Skip to content

OMS har avlyst alle arrangement frem til sommerferien. Generalforsamling vil bli gjennomført på www.oslomilsamfund.no

Foto: Forsvaret

Foredrag i Oslo Militære Samfund, mandag 10. mars 2014 med Kommandørkaptein Arnstein Lund, Musikkinspektøren i Forsvaret. Musikkinspektøren på talerstolen, musikkinnslag ved messingsekstett fra Kongelige norske marines musikkorps.

”Forsvarets musikk en anakronisme eller en tidsmessig ambassadør for Forsvaret”

II. Formann, mine damer og herrer.

Militærmusikk – det har i tidligere tider vært ensbetydende med ”krigsmusikk”. Helt siden antikkens dager har mange folkeslag brukt signalinstrumenter for flere formål: Til å formidle ordrer, til å oppildne egne soldater og for å skremme fienden.

Fra 1627 ble det i Norge opprettet tamburer ved festningene og videre i en bestemmelse fra 1767 er det at alle infanteriregimenter i tillegg til tamburer og pipere skulle ha ansatt seks ”hoboister”, dvs blåsere. Det var i forbindelse med en ny hærordning 1817-18 det ble opprettet fem brigademusikkorps i Norge. Kongelige norske marines musikkorps (KNMM) ble opprettet ved kongelig resolusjon i 1820.

Forsvarets musikk var på 1800 tallet en av de aller mest betydningsfulle kulturinstitusjonene i Norge.

  • Militærmusikkens musikkskoler var de eneste offentlige institusjoner som underviste i musikkfaget.
  • Militærmusikerne virket ikke bare for Forsvaret men også blant annet som komponister, kirkemusikere, organister, teatermusikere og musikklærere.
  • Militærkorpsene formidles datidens populærmusikk til allmenheten.
  • Militærmusikken var fremtredende i både samfunnslivet og samtidsdebatten.
  • Militærmusikken representerte Forsvaret i inn og utland, som en kuriositet kan nevnes at Marinemusikken spilte ved åpningen av Zueskanalen i Egypt i 1869.

Struktur endringer i militærmusikken i forhold til endrede behov i Forsvaret har vært en virkelighet fra militærkorpsenes opprinnelse. I 1887 kom de første forslag om nedleggelse. Den gang ble korpsene reddet av et veto av Kong Oscar II, etter at den legendariske musikkinspektøren, Major Ole Olsen, i audiens talte forsvarsmusikkens sak. I 1911 ble imidlertid 6. Brigades musikkorps opprettet i Harstad og ved overgang til ny hærordning i 1919, ble korpsene knyttet til divisjonene og kalt divisjonsmusikkorps.. Stortinget vedtok riktig nok på bakgrunn av økonomiske begrunnelser å nedlegge divisjonsmusikkorpsene både i 1927 og 1933, men måtte omgjøre vedtakene på grunn av stor motstand både fra militært og sivilt hold.

Etter krigsårene var militærkorpsene svært populære og ingen har vel spilt for et større og mer begeistret publikum enn da pensjonert Premierløytnant Johannes Hanssen, tidligere sjef for 2. Divisjons musikkorps i Oslo og «Valdresmarsjens far», ledet et sammensatt militærkorps opp Karl Johan 17. mai 1945.

Stortinget vedtok i 1953 etablering av Forsvarets stabsmusikkorps og videreføring av fem distriktsmusikkorps i tillegg til Marinemusikken.

En Norsk Offentlig Utredning fra 1978 fastslo at korpsene burde bestå men styrkes for å møte utfordringene i en ny tid. I 1988 fikk vi på ny en musikkutredning i Forsvaret som ledet til Stortings Proposisjon nr. 52 (1992 -93) og Stortingsmelding nr. 19 (1992-93) om Forsvarsmusikken. Resultatet ble at musikkorpsene i Forsvaret ble styrket og fikk tilført 49 nye stillinger som skulle fordeles på de syv musikkorpsene gjennom en gradvis opptrapping frem til år 2000.

Dette var et raskt tilbakeblikk i historien til militærmusikken før århundreskiftet.

Musikkinnslag Tamburer Forsvarets stabsmusikkorps

Forsvarets musikk har siden tidlig 2000-tallet på lik linje med det øvrige Forsvaret, vært gjenstand for en organisasjonsendring og tilpassing ift overgangen fra invasjonsforsvar til innsatsforsvar. Ved langtidsplanen for Forsvaret, St prp. 42 (2000 -2001), ble Forsvarets musikk organisert med fem musikkorps.

Forsvarets musikk ble opprettet som en egen avdeling, en ”fellesinstitusjon” i Forsvaret under Forsvarsstaben og korpsene ble dermed flyttet fra Generalinspektøren for Hæren og Generalinspektøren for Sjøforsvaret til musikkinspektøren. Musikkinspektøren fikk derved to hatter, både som faginspektør innen musikk for hele forsvaret og som Sjef for Forsvarets musikk, med kommandomyndighet over de fem profesjonelle korpsene. Administrasjonene både i musikkinspektoratet og i korpsene ble samtidig til sammen styrket med 12 stillinger innenfor rammen på 178 stillinger.

Utfasing av de to ”gamle distriktsmusikkorpsene” i Halden og Kristiansand i 31.12.2002 var starten på en reorganisering der Forsvarets musikk ved hjelp av strategi har strukturert driften og videreutviklet nye virkeområder innenfor militærmusikken.

Analysen av Forsvarets musikk virksomhet ble gjennomført tidlig i 2004. En nødvendig og viktig prosess med til dels store utfordringer internt i forhold hva den nye tilnærmingen til drift av virksomheten ville medføre.  Resultat ble en fullt utviklet strategi med god forankring i Forsvarsstaben, ved daværende avdeling for Produksjon, Operasjon og Drift. Virksomhetsgrunnlag og visjon var grunnleggende faktorer som tidlig måtte på plass sammen med et strategisk mål-bilde der de åpenbare hovedutfordringene ble identifisert.

Gjennom analyse av blant annet Forsvarets virksomhetsgrunnlag og andre styrende dokumenter kom strategigruppen frem til følgende virksomhetsgrunnlag:

  • Forsvarets musikk skal i kraft av sin posisjon som en landsdekkende kulturinstitusjon bidra til at Forsvarets omdømme styrkes.
  • Forsvarets musikk skal støtte opp om Forsvarets virksomhet nasjonalt og internasjonalt ved å utvikle og tilby et bredt spekter av militærmusikk som ivaretar publikums behov og interesser.

Visjonen ble gjenstand for en lang prosess med mange ulike utkast som til slutt ble omforent i en enkel setning; Forsvarets musikk skal være en verdifull ressurs for Forsvaret og en ledestjerne i norsk kulturliv. Målgruppen ble identifisert til å være virksomheten Forsvaret, det offentlige Norge og samfunnet for øvrig.

Strategien skulle således bygge opp om et hoved leveransemål: Styrke Forsvarets musikk som sentral aktør i militært og sivilt kulturliv. Målet er at Forsvarets musikk skal være et verktøy for å underbygge Forsvarets profesjonskultur og identitet både internt og eksternt, den skal bidra til å skape samhold og motivasjon blant de ansatte, samt bidra til å styrke Forsvarets omdømme. Dette skal oppnås ved å prioritere seremoniell virksomhet samt tilby Forsvaret og det sivile samfunn et bredt spekter av arrangementer som gjenspeiler det moderne Forsvaret – stikkord er; allsidighet, kvalitet og presisjon. Forsvarets musikk rolle som en sentral tradisjons- og kulturbærer skal videreutvikles og styrkes til Forsvarets beste.

Gjennom strategiprosessen ble en rekke mål identifisert, disse var knyttet til spesifikke kompetanse utfordringer innen økonomi, produksjon, kommunikasjon og markedsføring, samt administrasjon og ledelse. I tillegg ble også fokuset satt på å styrke utvikling av militærmusiker profesjonen og utdannelse av musikkoffiseren. Det er for øvrig viktig å tillegge at budsjettutviklingen i hele perioden har vært positiv. Fra 2005 fikk Forsvarets musikk et høynet inntektskrav fra Forsvarsdepartementet på bakgrunn av at man så mulighet for økte inntekter innenfor et sivilt/militært kultur samarbeid.

Øvrige milepæler i perioden:

  • To av de ”gamle” Hær korpsene ble flyttet over til annen forsvarsgren. Henholdsvis Forsvarets musikkorps Trøndelag  i Trondheim, til Luftforsvaret som Luftforsvarets musikkorps i 2006 og Forsvarets musikkorps Vestlandet i Bergen, til Sjøforsvaret i 2009, hvorpå korpset fikk sitt endelige navnebytte til Sjøforsvarets musikkorps i 2011.
  • I 2008 ble som et ledd i omorganiseringen av Forsvaret, Forsvarets Avdeling for Kultur og Tradisjoner (FAKT) opprettet. Militærkulturen skulle gjennom dette utnytte synergier av tettere samarbeide og et overordnet felles ledelsesnivå.
  • Forsvarets musikk Råd ble som et ledd i omorganiseringen besluttet opprettet.
  • I 2009 kom Stortingsmelding nr. 33 (2008 – 2009) ”Kultur å Forsvare” Om kulturvirksomheten i Forsvaret frem mot 2020. Stortingsmelding 33 tok for seg militærkulturen og dens særpreg, betydning og utviklingspotensial. For Forsvarets musikk pekte regjeringen på 4 fokusområder:

o   videre satsning på publikumsrettede aktiviteter

o   styrkning av korpsenes kunstneriske uttrykk og repertoar, herunder en gradvis, moderat opptrapping i de minste korpsenes besetning.

o   i større grad å ivareta Forsvarets egne behov i forhold til seremoniell aktiviteter.

o   Utvikle korpsenes samarbeidsnettverk med sivile aktører.

  • I tillegg la regjeringen opp til å videreføre korpsstrukturen med fem musikkorps og pekte på at det er et behov for å forbedre den administrative kapasiteten knyttet til de enkelte korpsene, slik at forsvarsmusikkens aktivitetspotensial kan utnyttes bedre.
  1. Analyse  påstand ”Anakronisme ” eller tidsmessig ambassadør for Forsvaret.

Er det da slik at dagens Forsvarets musikk fremstår som en type overlevning fra en svunnen tid, et innholdsløst uthult skall uten noen reel funksjon eller oppdrag, en kulturell dinosaur som skulle vært utdødd for lang tid siden? Forsvarets musikk er kanskje å sammenligne med andre typer av symbolske enheter som f.eks Yeomen of the Guard ved Tower of London, eller Sveitsergarden i Vatikanet i Roma.

Som Musikkinspektør i Forsvaret gjennom 10 år er mitt svar et ettertrykkelig NEI!

Dette kan klart relateres til en målbar endring i militærmusikkens leveranser og den utvikling som gjenspeiles i Forsvarets musikk av i dag. Utviklingen er markant både i forhold til de oppdrag og oppgaver korpsene løser internt for Forsvaret og de oppdrag som er rettet mot det sivile kulturlivet. Dagens militærmusikk har både en målrettet og tydelig funksjon i Forsvaret med klar referanse til innsatsforsvaret og dagens struktur, samtidig som korpsene er kulturelle kapasiteter med stor verdi i forhold til det sivil-militære samarbeidet.

Etterspørselen av militærmusikk er økende både i og utenfor Forsvaret. Internt er militærmusikken blitt en selvsagt bidragsyter under seremonier og aktiviteter av forskjellig format.  Behovet for en felles plattform gjennom symbolhandlinger og seremonier er tydeligere enn for bare noen år tilbake. Disse bygger profesjonsidentitet og samhold, skaper stolthet blant de ansatte og forankrer Forsvaret i samfunnet.

Militærmusikken løser fremdeles i dag mange av de samme oppdragene som opprinnelig var primærfunksjonen i tidlige tider. Dette danner et fundament for den rike tradisjon Forsvarets musikk forvalter uten at den fremstår som overlevning fra en svunnen tid. Norsk Militær Tattoo er et godt eksempel på dette hvor den mange hundreårige tradisjonen og rituelle seremonien med marsjering og avspilling av Tappenstrek signalet, det vil si å sette «tappen i øl-tønna», er utviklet til militærmusikkens fremste merkevare.

Forsvarets Musikk omfatter fem profesjonelle musikkorps i Forsvaret. Korpsene er lokalisert i Harstad, Trondheim, Bergen, Oslo og Horten. Norsk Militær Tattoo er også organisert som en avdeling av Forsvarets musikk og gjennomføres hvert annet år i Oslo Spektrum. I tillegg har Musikkinspektøren det musikkfaglige ansvaret for Hans Majestets Kongens Gardes musikkorps og Heimevernets fire musikkorps.

Allsidigheten i militære oppdrag og konsertproduksjonen gjør at Forsvarets musikk utøver alt fra oppdrag for en enkelt musiker ved seremonier og solistoppdrag, seremonielle signal kvartetter, små og store grupper/ensembler samt storband, til fullt militærkorps. Det gjennomføres årlig i overkant av 500 oppdrag av ulik art. Balansen mellom militære oppdrag og oppdrag innen det militær/sivile kultursamarbeidet er i dag på 50/50. Militærkorpsene med sin regionale tilknytning, har som fortrinn at de i sum er landsdekkende. For Forsvaret betyr det synlighet og hørbarhet i alle landsdeler.

I økende grad inviterer Forsvarets avdelinger også et sivilt publikum til sine arrangementer. Eksempler på det er Sjøkrigsskolens dag i Bergen sentrum, ungdomskonserter i regi av Brigade Nord og åpningen av Kreftaksjonen i regi av Luftkrigsskolen.

Forsvarets musikk har utviklet en rekke kompetansefelter i perioden fra 2003. Det grunnleggende er selvsagt fremføring og utøvelse av musikk på et høyt profesjonelt nivå spesialisert innenfor feltet militærmusikk. Innunder dette kompetanseområdet ligger selvsagt parade og seremoni virksomhet, produksjon av Norsk Militær Tattoo og et vidt spekter av tilpassede produksjoner for Forsvaret, fra rekruttering og ”events” til jubileer og festforestillinger.

Forsvaret har i over 200 år hatt ansatt profesjonelle musikere, dirigenter, komponister og arrangører. Dagens militærmusikere skiller seg fra gårsdagens. De høye kravene til utdanning og nøye selektering gir Forsvarets musikk en personellressurs som kvalitativt er i verdensklasse. Dette fordrer oppgaver og faglige utfordringer på høyde med kompetansen og forventningene. Forsvarets musikks musikere er avgjørende for kvaliteten på militærkorpsene som kunstneriske virksomheter. Musikernes profesjonalitet og profesjonskultur er en viktig faktor i forhold til arbeidet med å styrke Forsvarets omdømme.

I tråd med denne kompetansebrønnen innen musikkfaget benytter Forsvarets musikk et antall musikere i hvert korps i stilling som fagledere. Disse musikerne fungerer som Korpssjefenes fagrådgivere innenfor de ulike musikkfeltene. Kravet for ansettelse som musikkoffiser i Forsvaret er i dag 3 – 6 års musikkutdannelse(Bachelor/Master), prøvespill og intervju, oppfylle Forsvarets formelle helsekrav og gjennomføre en ettårig etatsutdanning som fører frem til yrkestilsetting som musikkløytnant.

Forsvarets musikk har de siste 10 årene knyttet til seg landets fremste dirigenter som kunstneriske ledere.  I 2013 ble stillingene som kunstneriske ledere i musikkorpsene formelt konvertert fra militær stilling  til sivile fagdirektører på åremål.  Dette ble gjort i den hensikt å styrke kunstnerisk utvikling og møte kravene til kompetanseheving av militærmusikken. De kunstneriske lederne har en særskilt funksjon og kompetanse. Foruten å forberede og gjennomføre større, sentrale produksjoner med det enkelte korps, innehar de den kunstfaglige ledelsen i korpsene. Den kunstneriske lederen skal legge forholdene til rette for videre utvikling av militærmusikken, herunder konsertproduksjon og musikkformidling tilpasset både et militært og sivilt publikum.

Det er i tillegg en felles sentral kunstnerisk leder i Musikkinspektoratet som er arrangør/komponist/dirigent innenfor feltet rytmisk musikk, det vil Jazz og populærmusikk. Forsvarets musikk har også spesialkompetanse innenfor både seremoniell gjennomføring, tamburtjeneste (det vil si ledelse av musikkorps i marsj og parade), og militærmusikk eksersis.

Korpsenes ledelse består av Korpssjef og nestkommanderende og to produsenter. Sjef og nestkommanderende forestår den daglige drift innenfor feltene ledelse, økonomi, personell og forsvarlig forvaltning. Produsentene er ansvarlige for drift og koordinering av  musikkproduksjonene. Gjennom satsning på videreføring av det sivil-militære samarbeidet er det utviklet et vidt spekter av ulike konsepter for salgbare produksjoner. Dette innebærer også en bred kompetanse innenfor salg av kulturproduksjoner, kommunikasjon og markedsføring samt publikumsrelasjoner.

Musikkinnslag Messingkvintett fra Kongelige norske marines musikkorps

De siste årene har det blitt et særlig fokus på velferd og veteraner. Hovedmålet er å styrke tilhørigheten, skape gode møteplasser for ansatte og deres pårørende og bidra til stolthet av Forsvaret.

Målet er å utvikle og ivareta tradisjoner, styrke profesjonsidentiteten og bruke musikk som et virkemiddel for å bearbeide inntrykkene fra tjenesten.

Noen eksempler:

  • Hjemkomstparader og Medaljeparader for tjeneste i Internasjonale operasjoner
  • Minnehøytideligheter og gudstjenester.
  • Veterankonserter og veteranmarkering under Norsk Militær Tattoo
  • Gradueringer og avdelingsarrangement
  • Deltagelse ved militære oppvisninger.

Fra 2006 har Forsvarets musikk årlig vært på en ukes rundreise til norske og utenlandske styrker i Afghanistan. Samtlige profesjonelle korps har hatt ansvaret for prosjekt Jul i Afghanistan og har sendt ulike typer av besetningsgrupper sammen med en sangsolist. Gruppene har tilrettelagt og presentert både musikk til underholdningskonserter, seremonier og gudstjenester. Våre kollegaers tilbakemeldinger og reaksjoner under julehøytidlighetene vitner både om musikkens betydning og funksjon.

Forsvarets musikk samarbeider med både kulturinstitusjoner og kjente artister som supplerer og forsterker militærmusikkens tilbud og verdiskapning i samfunnet. Årlig vil dette si med over 70 ulike artister og musikere. Vi urfremfører en rekke nykomponerte musikkstykker, skaper musikalske møter med tusenvis av barn og unge, og produserer over 150 konserter innen konteksten sivil-militært samarbeid.

Forsvarets musikk har fra 2003 samarbeidet med alle de fremste norske kunstnerne innen musikkfeltet og bla Ole Edvard Antonsen og Ole Kristian Ruud har virket som kunstneriske ledere for henholdsvis Luftforsvarets Musikkorps og Forsvarets Stabsmusikkorps. Av solister er det en fantastisk lang liste fra populærkultur artister til klassiske musikere et utdrag: Elisabeth Nordberg Schultz, Solveig Kringlebotn, Truls Mørk, Arve Tellefsen, Tine Ting Helseth, Wenche Myhre, Sissel Kyrkjebø, Martin Fröst, Mari Eriksmoen, Bjarte Hjelmeland, Jørn Hoel, Ernst Simon Glaser, Eide, Henrik Engelsviken, Alexander Rybak, Didrik Solli-Tangen, Odd Rene Andersen, Terje Sporsem, Åsleik Engmark, Gunhild Carling, Randi Stene, Helene Bøksle, Trond Brænne, Mari Maurstad. I tillegg er det en rekke store internasjonale artister som har gjestet Forsvarets musikk det siste tiåret.

Verdien av dette er formidabel, og kvantitativt er denne kommunikasjonsflaten med etterlatt inntrykk en viktig faktor i omdømmeregnskapet til Forsvaret.

Listen over samarbeidspartnere innen kulturfeltet er lang, men noen bør kunne nevnes: Rikskonsertene, Norsk Rikskringkasting, Den Norske Opera, Trondheim Symfoniorkester, Nord Norsk Opera og Symfoniorkester, Norges Musikkhøgskole, Grieg akademiet, Musikkvitenskapelig institutt ved NTNU, Universitetet i Tromsø, Festspillene i Nord Norge, Harstad, Festspillene i Bergen, Olavsfestdagene i Trondheim, Festspillene i Vestfold, den kulturelle skolesekken, kulturhus over hele landet og til sist men ikke minst Norges Musikkorps Forbund. Samarbeidsnettverket er meget godt og understreker den annerkjennelsen Forsvarets musikk nyter i kulturlivet.

Forsvarets musikk drives på en kosteffektiv måte med liten administrasjon og en høy grad av mobilitet og reaksjonsevne. Av det totale driftsbudsjettet på 147 millioner utgjør midler til å produsere konserter og oppdrag ca. 15 %. Dette inkluderer den inntjeningen korpsene får gjennom billettsalg og andre inntekter. Lønn, husleie og faste driftsutgifter utgjør således om lag 85 % av budsjettet.

Forsvarets musikkorps har i overkant av 500 større og mindre oppdrag og produksjoner. Når en holder de faste utgiftene utenom, utgjør dette i snitt omlag kr. 30 000 pr. produksjon. Dette går med til blant annet transport, overtid, leie av konsertlokaler, dirigenter og annonser. Hvis man benchmarker dette i forhold til sivile kulturinstitusjoner vil man se at antall oppdragsløsninger og konserter pr. investert krone er opptil fire ganger så høy for Forsvarets musikk.

Publikumsutvikling har vokst seg frem som et nytt og sentralt begrep for å kunne konkurrere og bedre ivareta popularitet i befolkningen. Årlig opplever rundt 500 000 publikummere militærmusikkorpsene i Forsvarets musikk. Musikkorpsene skal ivareta all seremoniell og interne behov for musikk i Forsvaret samtidig som virksomheten også skal være en aktør i sivilt kulturliv. Publikum er derfor alt fra «det offentlige Norge», Forsvarets ansatte og «mannen i gata» til publikum som betaler for en konsertopplevelse. Publikumsutvikling handler om ulike aktiviteter som igangsettes for å møte behovet til eksisterende og nye publikumsgrupper. Eksempelvis er dette bruk av sosiale medier, produktutvikling, markedsføring, programmering, publikumspleie og distribusjon/formidling.

Verdimålingen av kultur har også et langsiktig perspektiv og må derfor vurderes gjennom et annerledes regnskap enn 
det tradisjonelle. Dette kalles omdømme- regnskap. Forsvarets musikk har gått fra å kun være militærkorps for seremoniell virksomhet i Forsvaret og med en beskjeden plass i kulturlivet, til å bli en tydelig aktør både i og utenfor Forsvaret. Dette skaper en ny type kapital. For Forsvaret gir det økte omdømmeverdier og militær profesjonsstolthet, for kulturlivet gode konsert- opplevelser, spennende arbeidsplasser og bedre kunstutvikling av militærmusikken. Forsvaret har Norges største arbeidsplass for musikere og er med sine 154 ansatte musikere en viktig verdikjede for blåsemusikere og kunstutvikling av fagfeltet i Norge.

Forsvarets musikk har gjennom de åtte siste årene gjennom kontinuerlige målinger fulgt utviklingen i kommunikasjon og markedsverdi. Forsvarets musikks verdi- skapning  er fulgt ved bruk av kvalitative og kvantitative målinger. Kvantitative tall refererer
til målbare verdier som blant annet økonomisk inntjening, antall konserter og publikumstall. Eksempler på kvalitative resultater er militærmusikkens utvikling, musikernes egenverdi og opplevd kvalitet hos publikum. Målingene viser en tydelig vekst og utviklingen peker entydig mot at Forsvarets musikk kaprer større markedsandeler i kulturmarkedet. Dette sammenfaller med utvikling og vekst internt og meget gode tilbakemeldinger fra avdelingene i Forsvaret.

Forsvaret gjennomfører årlig en innbyggerundersøkelse blant Norges befolkning. Her har musikken fått gode resultater og underbygger på en svært god måte den posisjonen Forsvarets musikk har pr i dag. Musikkinspektøren ser det som svært gledelig at 55 % har et meget eller ganske godt inntrykk av Forsvarets musikk og at nesten 80 % er på den positive siden av skalaen.

Forsvarets musikk har gjennom 20 år utviklet Norsk Militær tattoo som Forsvarets største satsning mot det sivile publikum. Arrangementet fremstår som et flaggskip som benytter militærmusikkens egenskaper i svært mange aspekter.

  • Ulike kommunikasjonsflater
  • Publikumsutvikling og relasjoner
  • Styrking av profesjonsidentitet
  • Internasjonale relasjoner
  • Kommunikasjonsplattformer – TV og DVD
  • Tradisjoner i tidsmessig kontekst

Norsk Militær Tattoo er landets største innendørs musikkarrangement med ca. 900 medvirkende artister og 20 000 tilskuer over fire dager med forestillinger. TV-produksjonen sees av 1,5 millioner seere og har en meget høy rating på seerlistene.

III.        Amatørmusikkorpsene i Forsvaret

HMKG musikkorps en viktig avdeling innen den norske militærmusikken. Korpset bemannes årlig med unge 19 -20 år gamle amatørmusikere som gjennomfører sin verneplikt. Korpset har fra 50 tallet først og fremt oppnådd sitt ry gjennom drill og marsjopptredener i inn og utland. Korpsets reisevirksomhet i inn og utland bidrar i stor grad til et styrket omdømme for Forsvaret.

Musikkfaglig har korpset dessverre falt noe i kvalitet de siste 15 – 20 årene og dette skyldes flere faktorer. Det er to hovedfaktorer som er rådende i forhold til denne utviklingen. Ved overgangen fra invasjonsforsvar til et innsatsforsvar er antall førstegangs tjenestegjørende blitt redusert samtidig som det har vært et fall i interessen for korpsmusikk i hele landet. Søknaden av kvalifisert ungdom til HMKG musikkorps har gått markant ned. Dette har blitt svært merkbart ved HMKG musikkorps, hvor de er avhengig av de beste unge musikerne i landet for å opprettholde et høyt faglig nivå.

Det er med bekymring jeg som musikkinspektør ser at denne realiteten og ønsker derved å sette inn tiltak som kan forsterke korpset inn i fremtiden. Det bør i samarbeide med utdannelse institusjonene innfor musikkfaget søkes å utvikle et undervisningsprogram som gir studiepoeng under tjenesten i HMKG musikkorps. Samtidig bør samarbeidet med Norges Musikkorps Forbund videreutvikles og forsterkes gjennom blant annet årlig kursvirksomhet, slik at rekrutteringsgrunnlaget utvides.

Et HMKG musikkorps med vernepliktig personell under et tilfredsstillende musikkfaglig minimumsnivå, vil ikke lenger kunne fungere i offisielle sammenhenger og heller ikke lenger ha nødvendig publikumsappell.

Dagens HV-korps er en ressurs som er lavt prioritert og gjenstand for ulik forvaltning ved de ulike heimevernsdistriktene de er tillagt. Driften i korpsene har variert de siste årene og musikkorpsene ved HV14 og HV16 har i stort kun løst enkelte signal og seremonioppdrag. HV01 musikkorps har noe større aktivitet med faste årlige konserter for distriktet samt noe seremoniell aktivitet. Korpset er av meget god faglig kvalitet innen amatørmusikkfeltet og hører hjemme i Norges Musikkorps Forbunds elitedivisjon.

Felles for disse 3 korpsene er at de er frivillige sivile musikkorps som virker for Forsvaret og Heimevernet. HV02 musikkorps i Oslo er velfungerende med et jevnt driftsmodus og er i motsetning til de tre andre korpsene basert på tjenestegjørende Heimevern soldater innenfor rammen av årlig tjenestegjørende dager. Korpset er av faglig god kvalitet innen amatørmusikkfeltet. Korpset representerer årlig Heimevernet ved seremonier og konserter og benyttes også til parader ved statsbesøk, Stortingets åpning og ulike representasjonsoppdrag.

Musikkinspektøren ønsker å videreutvikle HV-korpsene som positive bidragsytere i og utenfor Forsvaret. Til tross for de klare begrensinger amatørkorpsene i Heimevernet har er det bidraget de står for både verdifullt og svært positivt. Korpsene er svært rimelige kostnadsmessig i forhold til den musikkapasitet de representerer og gjennom en felles koordinert virksomhetsstyring med Forsvarets musikk, er de en ressurs verd å ivareta for fremtiden.

  1. Fremtidens Forsvarets musikk

Forsvarets musikk har det siste tiåret gjennomgått en endring som tydeligst gjenspeiles i driftsnivå og endrede leveranser.

Forsvarets musikk har forsterket sin rolle i Forsvaret og er en betydelig faktor i kulturlivet og samfunnet for øvrig. Forsvarets behov for et verdibasert kulturelt avtrykk i kommunikasjonen med samfunnet er samtidig blitt mer åpenbar enn tidligere.

Militærmusikken har alltid hatt en sentral rolle i seremoniell aktivitet ved nasjonens merkedager, som 8 og 17. Mai. Etterspørselen av militærmusikk er økende både i og utenfor Forsvaret og behovet for en felles plattform gjennom symbolhandlinger og seremonier er tydeligere enn for bare noen år tilbake. Disse bygger profesjonsidentitet og samhold, skaper stolthet blant de ansatte og forankrer Forsvaret i samfunnet. Dette er imidlertid ikke en påstand om at Forsvarets musikk i dag er en hundreprosent løsning, men peker snarer på at det åpenbart er et fortsatt behov for videreutvikling og samarbeide med Forsvarsgrenene og  avdelingene i Forsvaret. I dag løses alle innmeldte oppdrag fra Forsvaret og Forsvarets musikks fremstår som en velfungerende enhet med mulighet for bred variasjon med hensyn til ulike kapasiteter, det vil si et rikt spekter av besetninger og mindre grupper.

Kapasiteten innenfor de større formatene både den i tradisjonelle militærmusikken og symfonisk blåsermusikk begrenser seg derimot til enkelte årlige prosjekt samarbeider mellom korpsene. Dette er en åpenbar svakhet i Forsvarets musikk som er utredet og belyst ved flere anledninger, også i St meld 33 (2008 – 2009) ”Kultur å Forsvare”. Kvalitetsheving gjennom utvikling vil alltid være en sentral drivkraft i kunstproduksjon, og for Forsvarets musikk kan nettopp dette være en viktig faktor for å oppnå større verdi og økt synlighet for Forsvaret.

Som Musikkinspektør er det naturlig å peke på en utvikling som må gå i retning av en bedre utnyttelse av militærmusikken og de kommunikasjonsflater militærkulturen representerer. Det fremstår derfor også som en naturlig konsekvens å i de nærmeste årene se på en helhetlig prosess der både nye konsepter og kapasiteter, samt eventuelle strukturelle endringer har en naturlig plass.

Dagens militærmusikk har både en målrettet og tydelig funksjon i Forsvaret med klar referanse til dagens struktur og innsatsforsvaret, samtidig som korpsene er kulturelle kapasiteter med stor verdi i forhold til det militær/sivile samarbeidet. Forsvaret rår over en unik ressurs som gjennom sine leveranser har evne til både å bevege og begeistre.

Forsvaret er avhengig av Forsvarets musikk for å opprettholde en god kontaktflate og bred synlighet over hele landet. Den kommunikasjonsflaten Forsvarets musikk representerer ved sine 500 000 fysiske publikummere årlig og i tillegg et millionantall seere og lyttere gjennom TV, Radio og lydfiler på nettet, gir en meget høy positiv effekt og et stort avtrykk i samfunnet.

Dagens Forsvarets musikk og den øvrige militærmusikken i Forsvaret, HMKG musikkorps og Heimevernets musikkorps står foran et antall utfordringer. Det jeg som musikkinspektør kan si er at Forsvaret i fremtiden både vil ha behov for et bredt spekter av militærmusikk og kunne nyttiggjøre seg av den betydning musikk har som kommunikasjonsform internt og eksternt.

Musikkinnslag Messingkvintett fra Kongelige norske marines musikkorps

Arnstein Lund
Kommandørkaptein
Musikkinspektør i Forsvaret

 

Foredrag i Oslo Militære Samfund
30. april 2001

Oberstløytnant Christer Johannesen

Musikkinspektør i Forsvaret

”Medley i militærmusikk”

(Musikk: ”Gammel Jegermarsj”)

 

Herr formann, mine damer og herrer.

Innledning

Militærmusikk – det har i tidligere tider vært ensbetydende med ”krigsmusikk”. Helt siden antikkens dager har mange folkeslag brukt signalinstrumenter for flere formål: Til å formidle ordrer, til å oppildne egne soldater og for å skremme fienden. Vi vet ikke om våre egne vikinger brukte bronselurene ved sine krigsavdelinger, men vi har belegg for at vikingtidens hærer brukte signalinstrumenter i sambandets tjeneste. Og går vi over til de mer mytiske episodene fra en forgangen tid, så kan vi jo tenke på Jerikos murer, som falt da basunene flerret luften med sine vibrasjoner! Eller i nyere tid Prillar-Guri, som etter tradisjonen signaliserte starten på bøndenes bakholdsangrep mot skottetoget i Gudbrandsdalen i 1612.

Det var da krigen ikke lenger tillot musikken å følge de militære avdelingene i slaget at den fikk en annen rolle og karakter. I dag er det over hundre år siden musikkens funksjoner ble fjernet fra Arméens taktiske direktiver. Gradvis har forsvarsmusikken oppnådd sin berettigelse ved seremonielle anledninger, for underholdning og adspredelse innad i Forsvarets avdelinger og for representasjon innen- og utenlands: Musikken er på mange måter blitt Forsvarets ansikt utad mot det sivile samfunn.

(Musikk: ”Sommarsong”

La oss vise noen historiske glimt av militærmusikkens utvikling og nevne de skjellsettende årstallene som har fått betydning senere.

Det finnes en bestemmelse fra 1767 om at alle infanteriregimenter skulle ha ansatt seks ”hoboister”, dvs horn, klarinetter og fagotter. I den het det: ”den store hob, og navnlig er Nordmænderne sværne for Musik, og fordi det derved gaaes bedre i fodslag.”

Før 1820 kaller vi musikkutøvelsen i Forsvaret for ”signalmusikk”. I forkant av etableringen av de militære musikkorpsene hadde vi ”pibere, hornblæsere og tamburer”. De var viktige elementer for sambandsfunksjonene i det militære. Signalistene blåste mange slags ordrer utenom dagens revelje, matsignal og tappenstrek: De signaliserte ”til angrep” eller ”ild opphører”, de bar bud om marsj fremad eller retrett, de frembragte sorgtunge toner når de falne ble stedt til hvile, og de målbar bønnen mot det høye. Dessuten utviklet de enkelte avdelinger sine egne identitetssignaler slik at man visste forskjell på venn og fiende.

Etter 1820 beveger vi oss inn i romantikkens tidsalder, og instrumentariet utvikler seg med ekspressfart. Ventilsystemet blir oppfunnet, og komponistene kunne nå hive seg over den nye besetningen som besto av fløyter, oboer, klarinetter, trompeter, basuner og slagverkere. Det var nå de egentlige militærmusikkorpsene ble opprettet, – men som nevnt har det imidlertid eksistert militærmusikere ved våre avdelinger lenge før denne tid. På Fredriksten festning i Halden faktisk helt tilbake til 1734.

Det var i forbindelse med den nye hærordningen fra1817-18 at det ble opprettet fem brigademusikkorps i Norge. Marinemusikken, nå Kongelige norske marines musikkorps (KNMM) ble opprettet ved kongelig resolusjon i 1820.

Det vil si, – nå var det stasjonert militære musikkorps på følgende steder i Norge:

Fredrikshald, i Kristiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Marinemusikken, som nå er stasjonert i Horten, var fremdeles knyttet til Fredriksværn orlogstasjon i Stavern.

De militære musikkorpsene kom til å spille en demokratiserende rolle etter hvert som den nye kunstformen – korpsene og orkestrene – for alvor kom i siget. Årsaken var at for de fleste var musikk, utenom den tradisjonelle folkemusikken, et gode som stort sett var forbeholdt borgerskapet og de sosiale lag over dette. Men da militærmusikken ble etablert, ble det gitt anledning også for almuen å kunne lytte til, og oppleve, en kunstform som allerede var godt kjent ute i Europa. Det å kunne lytte til flere instrumentgrupper, å høre sammensetninger av harmonier og rytmer på én gang, var noe nytt. Og ikke minst det at musikerne kunne marsjere og spille samtidig ble oppfattet som både interessant og spennende.

(Musikk: ”Signalmarsj”)

Militærmusikkorpsene ble snart svært populære. Ved anledninger der Forsvaret viste seg frem, hadde musikken alltid en viktig rolle, både innad i organisasjonen og særlig der allmennheten kunne delta. Allerede i 1830- og 1840-årene var militærkorpsene oppsatt med den type besetning som ikke er helt ulik den vi fremdeles har. I 1880-årene var militærmusikken her i landet etablert med 130 stillinger fordelt på seks korps.

Forsvarets musikkorps har opplevd ikke så rent få kriser i sin mer enn tohundreårige historie: I 1887 kom de første forslag om nedleggelse. Den gang ble korpsene faktisk reddet av Kong Oscar II, etter at den legendariske ”Armeens musikkinspektør”, major Ole Olsen, møtte opp på Det kongelige slott for å tale forsvarsmusikkens sak. Det er samme musikkinspektør som står bak blant annet ”Solefaldsang”.

I årene som fulgte bølget spørsmålet om nedleggelse eller opprettholdelse av militærkorpsene frem og tilbake. Usikkerheten og frustrasjonen over aldri å vite om musikerne hadde et arbeid å gå til, førte til mange negative utslag både blant musikkpersonellet og deres militære overordnede.

Vi var inne på forsvarsmusikkens demokratiserende funksjon. Denne ble forsterket ved at korpsene var til stede over hele landet. Som relativt små enheter hadde de den fordelen at de kunne fraktes rundt uten store problemer, og kunne derved gi konserter på steder der det sjelden var anledning til å høre levende musikk. På denne måten ble Forsvarets musikk en av de aller mest betydningsfulle kulturinstitusjonene på den tiden. I Kristiania var militærmusikkens musikkskole den eneste institusjonen som underviste i musikkfaget – Musikkonservatoriet var ennå ikke etablert.

I Marinen måtte musikerne obligatorisk lære seg et strykeinstrument. Marinemusikken ble i sommerhalvåret delt opp i mindre ensembler og beordret på tokt til fjerne farvann der den svensk-norske marine viste flagget.

(Musikk: ”1. sats av ”Three Shanties”)

Fra den nyere tids historie kan nevnes at ved overgang til ny hærordning i 1919, ble korpsene knyttet til divisjonene og kalt divisjonsmusikkorps. Nå var også 6. brigades musikkorps blitt opprettet i Harstad (1909). Korpsene besto nå av 27 musikere med unntak av 2. divisjon, dvs. nåværende Forsvarets stabsmusikkorps, som besto av 38. Stortinget vedtok å nedlegge divisjonsmusikkorpsene både i 1927 og 1933, men måtte omgjøre vedtakene på grunn av stor motstand både fra militært og sivilt hold. I 1937 ble det besluttet å redusere korpsenes bemanning, de fikk nå bare 15 musikere hver, igjen med unntak av 2. divisjon.

Det er skrevet merkelig lite om den rolle musikken spilte i Den norske brigade i Storbritannia under krigen. Men et brigademusikkorps ble etablert, og dette korpset dannet bl a et jazzband som var meget populært, så populært at britiske og allierte avdelinger flere ganger søkte om å få låne det.

Etter den annen verdenskrig kom radioen sterkt inn i bildet også når det gjaldt spredning av musikkopplevelser. Faste direktesendte konserter med militærmusikken sto ukentlig på NRK`s program, og Forsvarets ansikt utad ble gjennom korpsene kanskje enda bedre profilert.

Musikken rettet seg i enda større grad mot det sivile samfunn, og korpsene ble Forsvarets ambassadører både mot barn og ungdom så vel som det øvrige publikum.

Fra tid til annen har spørsmålet om fremtiden for Forsvarets musikk igjen dukket opp. I 50-årene ble det ny uro, som endte med at Stortinget i 1953 vedtok den ordningen vi stort sett har hatt til denne dag, nemlig etablering av Forsvarets stabsmusikkorps, fem distriktsmusikkorps i tillegg til Marinemusikken. I 1964 fremmet Forsvarsdepartementet forslag om å redusere til tre korps, men dette ble ikke godtatt av Stortinget. Tidlig i 90-årene fikk en, en ny stor debatt med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 19 (1992-93). Utfallet ble en gledesmelding: Forsvarets musikk fikk tilført 18 nye stillinger, og målet var å styrke dem med i alt 49 stillinger innen år 2000. Denne målsetningen skulle ende opp i et samlet antall på 210 personer i organisasjonen: 28 stillinger ved distriktsmusikkorpsene, 36 ved Forsvarets stabsmusikkorps, to stillinger ved HM Kongens Gardes Musikkorps og tre stillinger hos Musikkinspektøren.

I en oppsummering av hva de militære korpsene våre er og gjør i dag, vil jeg først ta for meg primæroppgavene for Forsvarets interne behov etter lov og instruks: Musikken skal være en del av Forsvarets egne seremonier og utføre de tradisjonelle oppgavene for Kongehuset. Korpsene spiller for militært personell, som i stor utstrekning er lokalisert utenfor rekkevidde av de sentrale kulturinstitusjonene. De ivaretar seremonielle tradisjoner som vaktparader, oppstillinger, kirkeparader, avslutningshøytideligheter, åpen leir for publikum m.m. I tillegg har Regjering og Storting behov for seremonielle musikktjenester under statsbesøk, Stortingets åpning og avslutning.

Ved representasjon i utlandet er det også i visse tilfelle musikkdeltagelse ved Forsvarets musikk. Ved slike anledninger nyttes bl a Forsvarets representasjonsorkester som består av utvidede besetninger sammensatt av våre profesjonelle musikkorps. Forsvarets representasjonsorkester har gjennom årene representert Det norske forsvaret såvel i Europa som USA og Canada.

(Musikk: ”Morgenstemning”)

 

La meg for all del nevne at i tillegg til de profesjonelle korpsene har vi i Forsvaret flere musikkinstitusjoner på amatørnivå som er høyst oppegående og høyt profilerte utad: HM Kongens Gardes Musikkorps og drillkontingent er vel den avdelingen som gjennom de siste 40 årene har vist Forsvarets ansikt tydeligst utad. Gjennom sine utallige turnéer i inn- og utland har gardemusikken blitt en institusjon som snart hele det internasjonale underholdningsapparatet er blitt kjent med – gode ambassadører som de er for Kongeriket og for Forsvaret.

Forsvarets musikk har også innlemmet to Heimevernsmusikkorps som aktive aktører. Basert både på innrullerte HV-soldater og frivillighet har disse to korpsene – tilhørende HV01 og HV02 – bidratt til mange verdifulle innslag for Heimevernet. Jeg vil også fremheve HV-korpsenes mangeårige deltagelse i Nijmegen-marsjen i Nederland.

Ved de store nasjonale evenemanger stiller militærmusikken opp: Festspillene i Bergen, i Nord-Norge og i Vestfold. Musikken vår var et selvsagt innslag under frigjøringsjubleet i 1995 og under De olympiske vinterleker på Lillehammer året før. Sentralt må jeg fremheve Norsk Militær Tattoo: I løpet av tre dager opplever 20.000 publikummere Forsvaret og Forsvarets musikk. Dette arrangementet profilerer Forsvaret på en måte og i kretser som går langt utenfor både egne rekker, og blir dessuten kringkastet gjennom nasjonale TV-kanaler.

(VIDEO FRA NMT 2000 – FINALE)

I dag er våre profesjonelle musikere sterkt involvert i det sivile samfunn. Ved siden av alle de ulike oppdragene Forsvarets musikk utfører innad, møter militærmusikerne alle lokalsamfunnene våre nesten hver eneste virkedag, enten det er et konsertprosjekt i samarbeid med kommunale og fylkeskommunale myndigheter, besøk i barnehaver eller i form av skolekonserter. I samarbeid med kulturkontorene gis det offentlige konserter. En stor del av musikerne deltar aktivt i det lokale eller regionale musikkliv på sin fritid. Det kan dreie seg om dirigent- og instruktørvirksomhet i korps og kor, eller lærervirksomhet på ulike typer musikkutdannings-institusjoner, som kommunale musikkskoler og statlige konservatorier og høyskoler.

Forsvarsmusikerne deltar også i lokale amatørsymfoniorkestre og er deltids- eller ekstramusikere i profesjonelle orkestre.

Norsk militærmusikk har befestet sin faglige posisjon blant de ledende miljøer internasjonalt. Vi ser det de gangene vi har anledning til å turnere i utlandet eller ved besøk utenfra. Norges bakgrunn som ”et land av musikkorps” har gitt oss en arv som vi bokstavelig talt spiller på! Interessen for vår musikkform er stor og søkningen til høyskoler og konservatorier av unge musikanter gir militærkorpsene høyt kvalifiserte musikere.

De syv profesjonelle korpsene produserer ca 700 konserter og oppdrag hvert eneste år. Disse fordeler seg med ca 35 prosent på oppdrag direkte for Forsvaret, de øvrige retter seg mot det sivile samfunn.

Jeg skal ved denne anledning ikke komme særlig inn på dagens aktuelle debatt om militærmusikkens fremtid, nedleggelse av korps osv. Bare sitere fra den forrige stortingsmeldingen 1992-93: ”Forsvarets musikk er en viktig kulturfaktor som bidrar til å styrke Forsvarets posisjon og oppslutning i samfunnet. Vi må ikke gjøre oss fattigere enn vi er, og det er ingen tvil om at vi har råd til å føre videre denne viktige kulturinnsatsen”.

Avslutning:
MUSIKK: ”VALDRESMARSJ”