Skip to content

Mandag 19. mars 2018 gjestet generalmajor Torgeir Gråtrud Oslo Militære Samfund i egenskap av Sjef Spesialstyrkene. Generalen avleverte et dagsaktuelt foredrag om spesialstyrkene og deres utfordringer.

I lys av et skiftene sikkerhetspolitisk landskap, utvikler Forsvarets spesialstyrker seg for å imøtekomme de utfordringer som ligger til grunn. Sjef Forsvarets spesialstyrker, generalmajor Torgeir Gråtrud, vil under kveldens tale sette lys på den pågående utviklingen i spesialstyrkene gitt dagens og fremtidige trusler.

Merk at det ikke publiseres noe manus eller podcast fra dette foredraget.


Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her . Vår talerstol er kanskje en av de viktigste talerstolene i Norge. 

 

Foto: Forsvaret

Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Tor Rune Raabye gjestet Oslo Militære Samfund mandag 8. november 2016 med foredraget «Status og utfordringer i Heimevernet».

God ettermiddag og takk for invitasjonen.
1. november 2013 ble jeg i statsråd utnevnt til generalmajor og 14. november for nesten tre år siden tiltrådte jeg i stillingen.
Jeg må innrømme: «Lite visste jeg om alt som rører seg i denne organismen». De viktigste oppdagelsene skal jeg dele med dere.
På fredag skulle Stortingets utenriks- og forsvarskomité avgitt sin innstilling til Stortinget, men det var ikke mulig å komme fram til enighet. Akkurat nå pågår viktige forhandlinger på Stortinget mellom partilederne. De skal ta et veivalg for Norge som er både viktig og vanskelig.

I dag skal jeg forsøke å beskrive en status på hva dagens HV bidrar med til terskelforsvaret.
Underveis vil dere også få direkte rapporter fra noen av mine områdesjefer fra nord til sør og øst til vest. De skal med egne ord og bilder dele hva de tenker.
Mot slutten av mitt innlegg vil jeg trekke opp noen mulige utviklingslinjer som jeg mener HV bør ha.
Men aller først; la meg minne om hvilke oppdrag vi løser i dag:

Jeg må innledningsvis si litt om de overordnede sikkerhetsutfordringene og kikke litt rundt oss for å finne ut om hvilke trusler vi kan stå ovenfor.
Da ser vi flere negative utviklingstrekk:
• I Asia og Stillehavsregionen ser vi mange pågående og potensielle konflikter som bringer fokus bort fra Europa
• Konfliktnivået i Midtøsten er stigende, og flyktningestrømmene enorme.
• Russland har modernisert forsvaret og har vist vilje til å bruke militær styrke for å annektere landområder.

Hva betyr dette for oss, og når kan det usannsynlige bli sannsynlig?
Dersom jeg hadde svaret med to streker under, ville jeg vært synsk. Det er jeg ikke…
Men det er noen trender og erfaringer jeg vil trekke fram:

• Vi kommer til å bli overrasket – igjen.
• Hybride operasjoner i flere dimensjoner vil sannsynligvis være en del av et mulig angrep, og jeg tenker at det er svært sentralt for oss å hindre dette.
Vi bør gå ut ifra at grunnlaget for dette angrepet allerede er under utvikling. Jeg tror at nett-trollene jobber etter klare føringer fra Russlands ledelse.
• Et konvensjonelt angrep fra Russland, lite som stort, må vi også være forberedt på.

Jeg sier ikke med dette at krigen er i gang, men Russland må utvikle handlemåter og skaffe seg handlefrihet i fredstid. Alle stormakter gjør det.

Foto: OMS

Hvordan kan vi stå i mot denne trusselen, og hindre at alternativer blir utløst: Være til stede i aktuelle områder av landet med adekvat militær styrke.
Jeg kommer tilbake til dette mot slutten av innlegget.

Heimevernets overordnede oppdrag
Heimevernets distriktssjefer ivaretar det lokale territorielle ansvaret (LTA) på vegne av sjef Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Dette innebærer blant annet å:
• gjennomføre overvåkning og kontroll for å bygge et situasjonsbilde både på land og i kystsonen
• sikre framføringsakser, forsyningsakser, logistikkbaser
• beskytte egne eller allierte styrker
• etablere mottak av allierte styrker
I tillegg kan det være aktuelt å bidra til forsterket grensevakthold.

Mine distriktssjefer er altså territorielle sjefer for hver sin geografiske del av landet. Denne oppgaven overtok distriktene da de territorielle hærregimentene ble nedlagt i 2002. Mine «grunneiere» danner en landsdekkende og sammenhengende kjede av militære sjefer, og jeg tenker at denne oppgaven har vært lite synlig og lite verdsatt i en tid med stort fokus på internasjonale operasjoner. Men i dag er oppgavens størrelse og viktighet i ferd med å få sin rettmessige plass.
Vår landsdekkende militære kapasitet, og ikke minst reaksjonsevne bidrar til en viktig krigsforebyggende terskel. En motstander skal vite at det ikke er lett å slå ut HV som organisasjon.

Heimevernet har landsdekkende hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter. Her opplever vi en økende etterspørsel.
Heimevernet skal være lokalt forankret for å dekke disse oppgavene og skal være tilgjengelig på kort varsel, slik at enheter med god lokalkjennskap kan løse militære oppdrag og støtte det sivile samfunn ved ulykker og større hendelser. HV yter bistand til politiet og bidrar i krisehåndtering, slik vi gjorde i hovedstaden 22. juli. 2011.
Samarbeid med sivile myndigheter, som politi, fylker og kommuner er svært viktig, og jeg opplever at vi samarbeider godt med alle disse aktørene.

Organisering:
• Vi har 11 distriktsstaber som er modellert ut fra sjef FOH sitt behov. Våre operative staber har en normal G-struktur som samvirker med FOH sin stab. Våre staber er dimensjonert med arbeidskraft ut fra GIHV minimumsbehov for styrkeproduksjon. Ved krise tilføres et mobiliseringstillegg som ivaretar operativ planlegging og stridsledelse.
• Under distriktene finner vi 249 HV-områder med 42 000 soldater og 15 innsatsstyrker med 3 000 soldater. Til sammen 45 000 soldater. Alle stillingene er ikke fylt i dag fordi midler er prioritert til trening og materiell.
• Land: (226 områder) Sjø: (17 områder) Luft: (6 områder). Totalt 249 områder.
• Områdene trener om lag 4/6 dager årlig i to av tre år. Det tredje året trener befalet uten soldater.
• Vi har 11 innsatsstyrker på land og 4 innsatsstyrker på sjø. Dette er 3 000 semi-profesjonelle soldater som skriver kontrakt der de forplikter seg til å trene inntil 30 dager årlig.
• Legg merke til at vi bare har 505 fast ansatte for å drifte en struktur på 45 000 soldater.

La meg så gå inn på det aller viktigste: HV-soldaten: En kar i 40-åra eller ei jente i midten av 20-åra.
Alle HV-soldater har gjennomført 12 mnd førstegangstjeneste.
• CA 4 000 av dem har vært ute i internasjonale operasjoner
• HV-soldaten har lett utrustning
• HV-soldaten er lokalkjent
• HV-soldaten har livserfaring
• HV-soldaten har sivil kompetanse
• HV-soldaten må trene jevnlig med våpenet sitt
• HV-soldaten må ha god soldatutrustning inkludert beskyttelse
• HV-soldatene må ha god ledelse

Dette betyr at oppdraget løses av voksne, livserfarne soldater med ett års soldattjeneste som grunnmur. Vi vet at våre soldater er blant de beste i verden, så jeg tror det er smart å ta vare på den militære grunnkompetansen og utnytte maksimalt de andre egenskapene som følger gratis med i vår verneplikt.

Oppsummert med de enkle fakta om HV:

45 000 soldater (land, sjø, luft). De er produsert gjennom forsvarsgrenenes førstegangstjeneste.
Jeg vedlikeholder og utnytter denne soldatkompetansen.
Rent numerært, har Heimevernet om lag 67 % av Forsvarets operative strukturs soldater i krise og krig, og vi forbruker under 3 % av forsvarsbudsjettet.
Reaksjonstid fram til klar er svært god, og blant de beste i Forsvaret. Våre soldater er derfor «først på plass» og dette innebærer «høy risiko.»
HV ivaretar mesteparten av landterritoriet og strandsonen når vi opererer.

Treningsnivået for områdestrukturen har steget fra ingen trening i 2009 til om lag 67 % trening i år. Dette har vært en bevisst politisk prioritering i inneværende periode, men fire dagers trening i to av tre år gir et marginalt treningsnivå, og jeg føler meg moralsk forpliktet til å gi HV-soldaten (som til daglig er sivilister) enda mer trening for å utnytte det potensialet som ligger i strukturen.
Når det gjelder antall soldater i strukturen, så ser jeg for første gang at vi nå nærmer oss et kritisk minimumsnivå, men det gledelige er at vi har over 6 000 soldater som står klare for HV-tjeneste så snart midler for dette tildeles.
En av de viktigste forutsetningene for et velfungerende heimevern, er kompetente sjefer. I dag har vi et økende underskudd på kvalifiserte sjefer. Dette skyldes at våpengrenene produserer svært få befal og vi har ikke hatt de økonomiske ressursene som skal til for å intensivere kursingen av neste generasjon HV-sjefer.

På materiell siden har vi hatt en svært god utvikling det siste året. HV-lagrene er i ferd med å fylles opp. Det gjør at stadig flere områder er beredskapsklare.
Jeg ser altså at vi beveger oss totalt sett i riktig retning, og at de skavankene vi ser i dag kan rettes med små budsjettmessige økninger.
Som en del av statusen vil jeg også fortelle at staben min på Terningmoen forbereder seg på å bli en del av den nasjonale kommandostrukturen. Og dersom Stortinget vil, kan jeg i løpet av 2017 ha en initial kapasitet med en Nasjonal territoriell kommando som kan lede alle HV-styrkene både i fred, krise og krig. Dette vil være en god utvikling og forenkling av K2.

Jeg har 249 områdesjefer som samvirker med alle ordførere i hele landet. Hver områdesjef leder om lag 150 soldater. De tar på seg et verv og får en meget liten kompensasjon for jobben. Det er disse sjefene som skal stå ansikt til ansikt med trusselen først. Dette er de som leder mine soldater i strid.

«Det å kunne ødelegge motstanderens militære kapasiteter, er normalt nødvendig i en militær konflikt. Men det har vist seg at det å beherske terreng, er helt nødvendig for å kommunisere til omverdenen og motstanderen at man ikke er slått».
FFI-rapport 2010/00629 – Trender i militære operasjoner
Jeg tenker at dette er et viktig innspill til Landmaktstudien.

Det første jeg gjorde for knapt tre år siden var å ferdigstille en studie om «Fremtidens heimevern». Denne lå til grunn da vi gikk inn i FMR-prosessen.
Jeg tenker fortsatt at dagens oppgaver må videreføres.

• Mitt inntrykk er at antall viktige objekter har økt den senere tid, og at vi må prioritere prioriteringen dersom vi skal under 45 000 soldater.
Våre lokale styrker som forsvarer hjemtraktene er viktig for å kunne oppdage hybride trusler og angrep.
Videre gir den lokale tilstedeværelsen en svært god reaksjonsevne – GRATIS. Vi må selvsagt bygge opp lokale lagre, og det har en kostnad, men personellkostnadene er forsvinnende små.
• Differensiering er nødvendig når vi skal designe strukturen i forhold til lokale geografiske og klimatiske forhold. Ikke minst må vi forholde oss til en lokal trussel. Jeg vil utdype dette noe etterpå.
• Videre tenker jeg at vi må få lov til å ta i bruk enkel teknologi, slik som overvåkningskamera, jaktradioer, droner, osv. Jeg tror at med små hjelpemidler kan vi oppnå svært mye. Jeg ønsker å appellere til kreativitet og lokale initiativ.

Når sikkerheten til familien er truet, blir man ganske oppfinnsom med tanke på å beskytte dem. Mektige Sovjetunionen klarte ikke å overvinne Mujahedin. Noe av det samme har vi sett mellom NATO-styrker og Taliban. Vi kan få til noe av det samme med Heimevernet i Norge.

Sitatet kommer på neste trykk: Jeg tenker derfor at «Et modernisert HV med enkle og relevante kapasiteter utgjør en landsdekkende beredskap og er en meget sentral del av Norges krigsforebyggende terskel.»

Differensiering
Et landsdekkende Heimevern opptrer i forskjellig klima og topografi. I tillegg er det ingen entydig trussel over hele landet. Vi jobber nå med å bygge opp en basis kapasitet over hele landet. Det er vel og bra, særlig når vi skal møte det ukjente i en overraskende setting.
Men jeg ønsker å finjustere organisasjonen, for jeg tror at litt skreddersøm vil gi oss god uttelling.

Følgende kapasiteter må videreutvikles:
– Bekjempningskapasitet (Panser, fartøy i kystsonen (fra land) og indirekte ild)
– Kommunikasjons-ødeleggelser
– Oppklaring og overvåkning
– Taktisk mobilitet på og utenfor vei
La meg ta Finnmark som et eksempel:
Der har vi åpenbart behov for panserbekjempelseskapasitet. I dag har vi 12,7 mm MØR, Carl Gustav og M-72. HV-soldaten trenger kraftigere PV-våpen med lengre rekkevidde.
Luftlandsetting kan være et aktuelt scenario, og vi vet at det beste forsvaret mot en luftlandsetting er å ha styrker på bakken i aktuelle områder.
På luftvernsiden har vi 12,7 mm LV. Jeg mener at vi må innføre et bærbart luftvern som virker effektivt mot helikopter.
Vi må på nytt få muligheten til å drive aktive kommunikasjonsødeleggelser. Jeg tenker stridsvognsminer og andre hindringer.
Når det gjelde mobilitet, er det åpenbart behov for snøscootere og 6-hjulinger i Finnmark.
Hensikten i alt vi gjør i HV er i første omgang å øke terskelen for innsetting, og dernest løse oppdraget når det uventede skjer.

HV-soldaten bærer med seg et bredt spekter av kompetanse og kjenner alltid noen som kjenner noen…
Det betyr at de er i stand til å ta i bruk moderne teknologi. La meg ta noen enkle eksempler:

• Små og enkle droner kan effektiv brukes til overvåkning. De er billige i anskaffelse og krever ikke mer kunnskap enn det som allerede finnes i HV-strukturen.
• Viltkamera kan også nyttes i tilsvarende rolle.
• Enkle jaktradioer kan vi bruke på laveste nivå. Der trenger vi ikke å avanserte systemer med kryptering osv.
• Vi eksperimenterer i dag med kommersielle posisjonsprogram som kjøres på IPAD/tilsvarende
• En av de viktigste oppdagelser vi har gjort i det siste er at vi kan utnytte sivile leverandører til å løse oppgaver som tradisjonelt sett har vært militære oppgaver. Vår logistikk skal håndteres av sivile leverandører. Dette er samfunnsmessig svært rasjonelt og Forsvaret sparer store investerings- og driftsutgifter.
• Rekvisisjonslovene har ligget brakk i noen år, men vi har revitalisert systemet og ser at vi kan utnytte sivile fartøyer i Sjø-Heimevernet. Dagens sivile fartøystruktur har fantastiske sensorer, kommunikasjonsmidler og de har mannskaper som kan håndtere fartøyet trygt. Her ser jeg at vi kan ta i bruk moderne teknologi med en liten innsats. Billig og svært effektivt.
• HVs evne til samarbeid med andre militære styrker og sivile samvirkepartnere må videreutvikles gjennom bruk av sivilt tilgjengelig kommunikasjonsteknologi (f eks smarttelefoner og nettbrett) med tilrettelagt programvare som del av Forsvarets ledelsessystemer.
• Mulighetene er mange og Heimevernet ønsker å ta dem i bruk.

HV mot en hybrid mostander.

Hva kan HV gjøre mot en hybrid motstander?
Da må jeg starte med å definere hva en hybrid operasjon er:
• CYBER-angrep
• Informasjonsoperasjoner, der motstanderen forsøker å bryte ned motstand og spre usannheter om eksempelvis Norge og NATO
• Økonomiske sanksjoner/tiltak
• Støtte til lokale opprørsgrupper, gjerne ved å ha egne borgere bosatt i et annet land
• Irregulære styrker
• Ordinære styrker
• Spesialstyrker
• Diplomati

Når det er sagt, så tenker jeg at appliseringen vil overraske oss.
I tillegg vil jeg også hevde at Russland er i gang med påvirkningsoperasjoner på nettet. Vi ser blant annet at nett-tollene er svært aktive i sosiale medier.

Case (sak i Nettavisen):

Putin retter atomraketter mot Europa
Utplasseringen av Iskander-missiler ved Østersjøen sammenlignes med Cuba-krisen. nettavisen.no http://m.nettavisen.no/nyheter/utenriks/putin-retter-atomraketter-mot-europa/3423271726.html

Denne saken fra nettavisen fikk mye aktivitet i kommentarfeltet. Flere av disse er gjengangere med pro Putin budskap og anti NATO budskap. Deres innlegg viser typisk modus operandi:

• «TopperHarly» Frir til norske islamkritikere, med budskap om at Putin som den sterke mann har kontroll på sitt hus, og svake vestlige land som ikke har kontroll på muslimer/immigranter. Det virker som om de ofte frir til høyreekstreme krefter.
• «anders haver» Går direkte inn i debatten om etablering av rotasjonsstyrke på Værnes og leverer meget kritiske budskap til USA og NATO. De frir ofte åpenlyst til NATO/USA skeptikere.
• «Nancy Michaelsen» Forsvarer ofte Putin som sterk mann.
• «NataliaTrofimova». Leverer ofte litt mer moderate saker, med et norsk språl som bærer preg av Google translater.

Felles for alle er at de backer opp hverandre og totalt sett dominerer kommentarfeltet.

Forskjellige scenarier kan være:
Flyktningestrømmer gjennom Russland, ispedd irregulære styrker.
Klager fra en russisk minoritet i Finnmark.
Uenighet om tilstedeværelse på Svalbard.
Men, husk: Vi kommer til å bli overrasket.
Hva kan HV gjøre med dette?
HV-soldaten er til stede i hele landet og vet hva som er normalsituasjonen.
HV-soldaten kan bidra til situasjonsbevissthet ved å fange opp unormale aktiviteter.
I tillegg kan våre samfunnsengasjerte og sikkerhetsbevisste HV-soldater bidra til å avgrense, eller stanse irregulære styrker.
Jeg tenker at HV-soldatens totale kompetanse og erfaring er unik i denne sammenheng.
Hybride krigere er asymetriske motstandere sett i forhold til regulære styrker, og det er åpenbart umulig å bekjempe dem med fly og missiler.
På samme måte tenker jeg at HV-soldaten med sin lokalkunnskap og sin sivile forankring, vil være en asymetrisk trussel for en hybrid kriger, så vel som en konvensjonell motstander.

La meg avslutte:
Flere titalls tusen soldater som til daglig er integrert i samfunnet er en krigsforebyggende terskel. Disse HV-soldatene er klare til å forsvare familien, bygda eller byen sin.

Vi trenger en sterk landmakt med en slagkraftig brigade, men en småstat må også tenke asymmetrisk. HV-styrker kan på mange måter sammenlignes med irregulære styrker.
Når familien trues, øker forsvarsviljen og HV-kreativiteten i takt med trusselen.

Hærens brigade er liten og kan bare være på ett sted. Resten av landet forsvares av HV.
Jeg tar ingen omkamp på det som står i LTP, men jeg tror fortsatt at vi skal bygge videre på det Heimevernet vi har i dag. Bygge videre på et landsdekkende Heimevern.
Vi trenger et sterkt forsvar i dag med moderne kampfly, en sterk marine, og en tidsriktig landmakt. Et moderne heimevern er en naturlig og viktig del av dette.

Takk for oppmerksomheten!

 

Foto: Forsvaret

Mandag 14. mars 2016 gjestet den nye sjefen for Etterretningstjenesten, generalmajor Morten Haga Lunde (luft) Oslo Militære Samfund med sitt foredrag basert på tjenestens da ferske rapport Fokus 2016. Hans Majestet Kong Harald overvar foredraget.

«Etterretningstjenestens fokus 2016»
Generalløytnant Morten Haga Lunde
Sjef for Etterretningstjenesten

Deres Majestet, mine damer og herrer,
Jeg vil aller først få takke for invitasjonen til mitt første foredrag som etterretningssjef her i Oslo Militære Samfund.

For snart tre uker siden la jeg frem Etterretningstjenestens ugraderte vurdering, Fokus 2016. Hensikten med Fokus er å gi et bidrag til en informert offentlig debatt om utenrikssikkerhets og forsvarspolitiske forhold som etter vår vurdering kan ha størst påvirkning på Norge og norske interesser. Den offentlige debatten om disse forholdene viser i økende grad hvilken situasjon Norge står overfor i en globalisert verden, og understreker at fremtidens utfordringer og trusler vil være sammensatt og i mange sammenhenger uforutsigbare.

I Fokus 2016 pekte jeg på et krevende og utfordrende trusselbilde. Jeg vil i kveld benytte denne viktige talerstolen til å beskrive de tre forholdene som jeg mener kan ha størst påvirkning på norsk sikkerhet i tiden fremover. Hovedvekten av foredraget vil ligge på Russland, men aller først ønsker jeg å peke på terrortrusselen. Konfliktnivået i deler av Midtøsten og Afrika påvirker i dag norsk og europeisk sikkerhet direkte. I 2015 kom om lag 1 million migranter og asylsøkere til Europa. Krigen i Syria er den enkeltkonflikten som har drevet flest mennesker på flukt i nyere tid. Flyktning og migrasjonsstrømmen skaper press mot Europa, og utnyttes samtidig til å finansiere ulike terrorgruppers virksomhet. Det er betydelig bekymring knyttet til at terrororganisasjoner trolig bruker asylinstituttet som virkemiddel for å frakte sine operatører til Europa. Det er også registrert rekrutteringsaktivitet fra ulike militante islamistiske miljøer i Europa rettet mot mottaksleire i flere land. Denne utviklingen representerer en ny og alvorlig utvikling i et trusselbilde som over flere år er forverret som en følge av konfliktene i Syria og Irak. Antall planlagte og gjennomførte terrorangrep i Europa har som kjent også økt.

Etterretningstjenesten fortsetter arbeidet med å bidra til å forhindre terroranslag mot Norge og norske interesser. Trusselen mot vestlige interesser fra militante islamister er alvorlig og kompleks. I all hovedsak er det terrororganisasjonene Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) og alQaida som representerer den største trusselen. Norge er ikke et prioritert mål, men som et vestlig land som deltar i koalisjonen mot ISIL og alQaida er Norge en del av disse organisasjonenes fiendebilde. Norge anses derfor som et legitimt mål av terrororganisasjoner som deler ISIL og alQaidas ideologi. Analysen av terrortrusselen mot Norge og norske interesser må reflektere nasjonale forhold, og hvordan disse henger sammen med internasjonale utviklingstrekk. Etjenesten jobber derfor tett sammen med Politiets sikkerhetstjeneste for å sikre et så helhetlig bilde som mulig av terrortrusselen. Etterretningstjenesten anser at terrortrusselen mot norske mål og interesser i utlandet er reell. Terrortrusselen mot norske mål og interesser vil påvirkes negativt dersom noen av terrororganisasjonene spesifikt innlemmer Norge i sine erklæringer og oppfordringer. Så langt foreligger det ingen indikasjoner på dette. Det er også i Midtøsten, nærmere bestemt Syria, vi i det siste halvåret har sett at Russland har intervenert militært. Dette innebærer et linjeskifte i russisk utenrikspolitikk hvor regionale ambisjoner og viljen til å forfølge disse er mer fremtredende. Bekymringen tilknyttet uforutsigbarheten i russisk innen og utenrikspolitisk utvikling øker som følge av Russlands handlinger og retorikk.

Jeg vil likevel fremheve at Russlands strategiske målsettinger har ligget fast i flere år. Siden president Putin kom til makten har landet arbeidet konsekvent for å nå disse målene. Moskvas fremste utenrikspolitiske prioritet er å sikre landets innflytelse i tidligere hvorav de fleste inngår i «Samveldet av Uavhengige Stater»(SUS). Denne politikken har først og fremst til hensikt å hindre disse landene i å utvikle tette økonomiske og sikkerhetspolitiske bånd til Vesten. Det russiske lederskapet preges av en tankegang hvor tettere samarbeid mellom SUS land og vestlige stater innebærer tap av russisk innflytelse og kontroll. Dette synet på verden forklarer i stor grad Russlands aggressive atferd overfor Ukraina, men også overfor andre nabostater. En annen strategisk målsetting som ligger fast, er ønsket om å sikre en global utvikling som ivaretar russiske interesser. For Russland betyr dette en multipolar verdensorden. Russland har som ambisjon å spille en sentral rolle i håndteringen av internasjonale konfliktspørsmål på linje med andre stormakter. Dette er særlig tydelig når vi ser hvordan Russland har manøvrert seg inn i en sentral rolle i de diplomatiske prosessene knyttet til konflikten i Syria og Irans atomprogram.Russiske strategiske målsettinger er derfor i stor grad forutsigbare.

Russlands uforutsigbarheter knyttet til hvilke virkemidler de er villige til å benytte for å nå målsettingene.Det russiske regimet bruker et bredt spekter av utenrikspolitiske virkemidler. Disse spenner fra politisk og økonomisk støtte, via økonomisk press, til trusler om og bruk av militære virkemidler. Valg av virkemidler tilpasses situasjonen. Ofte, og særlig overfor tidligere sovjetstater,bruker Russland både pisk og gulrot for å påvirke disse landenes utenrikspolitikk.hente informasjon fra teleog datatrafikken inn og ut av Norge. Tilgangen er også omtalt som digitalt grenseforsvar. Digitalt grenseforsvar medfører ingen utvidelse av E tjenestens oppgaver, men innebærer at vi eventuelt får tilgang til en informasjonskilde som i dag er utilgjengelig for oss. Utvalgets arbeid vil inngå i regjeringens vurdering om E tjenesten skal få slik tilgang. Jeg mener at det er viktig med en grundig og åpen debatt rundt dette spørsmålet ikke inst fordi en eventuell tilgang reiser prinsipielle spørsmål knyttet til personvern og personlig frihet i det digitale rom. Dette er spørsmål som berører viktige demokratiske verdier i vårt samfunn.

Oppsummert vil jeg si litt om hvordan utviklingstrekkene jeg har snakket om påvirker E tjenestens arbeid de kommende årene. Den uforutsigbare sikkerhetspolitiske situasjonen stiller store krav til en etterretningstjeneste som vår som hele tiden skal tilstrebe å levere rettidig, pålitelig og relevant beslutningsgrunnlag til våre myndigheter.E tjenesten skal bidra med økt kunnskap og analyser for å forstå hvilke sikkerhetsutfordringer vi står overfor, og hvordan disse berører Norge og norske interesser.

Slik analyse må baseres på inngående kunnskap om truslenes årsaker, karakter og utvikling.

Noen av fremtidens utfordringer vil være de samme som i dag, men utfordringer og trusler mot Norge utvikles stadig. Å si noe om fremtiden er grunnleggende i all etterretningsvirksomhet. Vi skal ikke bare si noe om hva vi ser, men hvordan vi vurderer at situasjonen utvikler seg, både på kort og lang sikt. Det er derfor viktig at vi opprettholder og videreutvikler kompetansen vi innehar, og at vi også ligger i forkant på den teknologiske utviklingen. Digital og teknologisk utvikling påvirker de fleste domenene E-tjenesten arbeider og virker i.

Vi har tidligere vist evne til å tilpasse oss endringer i det sikkerhetspolitiske bildet, og dette er noe jeg som Sjef for Etterretningstjenesten vil ha et kontinuerlig fokus på.

For å møte morgendagens utfordringer skal Etterretningstjenesten fortsette å vise fleksibilitet, være fremtidsrettet, satse på kompetanse og satse videre på nye teknologiske løsninger.

Takk for oppmerksomheten!