Skip to content

OMS har avlyst alle arrangement frem til sommerferien. Generalforsamling vil bli gjennomført på www.oslomilsamfund.no

Roar J. Haugen
Generalinspektør Hæren

Formann – Ærede forsamling!

Onsdag 19 juni 2002 fikk vi resultatet av St.prp.nr.55. Det ble et budsjettforlik for første gang i historien, noe vi har all grunn til å være fornøyd med. Hensikten med omstillingen av Forsvaret i perioden 02-05 er å rette opp den doble ubalansen, dvs ubalansen mellom investeringer og drift og ubalansen mellom struktur og oppgaver. For Hæren innebærer beslutningene at det bringes bedre balanse mellom investeringer og drift, men at ubalansen mellom struktur og oppgaver vil kunne forsterkes.

Gjennom budsjettprosessen tildeles Hæren hvert år ca 6 milliarder kroner for å gjennomføre pålagte oppdrag. Det utgjør ca 18% av forsvarsbudsjettet.

Tildelingen til drift og investering utgjorde i 2002 henholdsvis 4,6 og 1,3 mrd. En balanse mellom disse to kostnadsdelene er avgjørende for helheten, men samtidig er det viktig å fokusere på en størst mulig andel til investering, fordi investeringsmidlene retter seg direkte mot anskaffelse av materiell til Hærens strukturelementer. Fordelingen mellom investering og drift varierer imidlertid sterkt fra år til år, avhengig av FSJs prioriteringer. I planrammene for denne fireårsperioden ligger Hærens materiellinvesteringer på mellom 1,3-1,7 mrd, tilstrekkelig til å komme godt i gang med å realisere gjeldende strukturmålsetting.

Med bakgrunn i St.prp.nr.55 kommer første del av foredraget til å omhandle Hærens nye krigsstruktur, ny fredsstruktur inkl status i omstillingen, internasjonale operasjoner, personell og kompetanse ift ny struktur og intops, samt materiellinvesteringer til krigsstrukturen. I siste del vil jeg ta for meg det arbeidet som pågår i MFU, spesielt fokusert på Hærens innspill.

Krigsstrukturen

Oppgavene til Hæren er som kjent å bidra til forsvar av Norges territorium, ha en landsdekkende territoriell tilstedeværelse, delta i internasjonale operasjoner i rammen av NATO og FN samt yte støtte til det sivile samfunn. For å løse de forskjellige oppgavene har jeg pålegg om å produsere den krigsorganisasjonen som ble vedtatt i St.prp.nr.55, for øvrig gjort gjeldende i troppelistene 1 januar i år. Det er i tillegg etablert en støttestruktur som i krise og krig også avgis til sjef FOHK for å støtte den mobile Hærens operasjoner.

Den mobile krigsstrukturen som ble besluttet er på ca 15 000 mann. Med støttestrukturen til LDK’ene og FLO teller Hæren totalt ca 28 500, noe som er en reduksjon av mobhærens volum på ca 90% ila 10 år. Den mobile strukturen inneholder nå 6. divisjonskommando med divisjonstropper og Brigade 5 og N, samt Brigade 12 inkl Forsvarets Innsatsstyrke-Hær (FIST-H).

I tillegg til disse har Hæren som kjent fredsoperative avdelinger. Disse overvåker grensen mot Russland som er ytre grense for Schengen-området, beskytter Kongehuset og sist men ikke minst har en beredskap for å møte trusler som kan oppstå i forbindelse med terroraksjoner. Oppgavene er viktige samfunnsoppgaver som i dag løses ved hjelp av Grensevakten, Hans Majestet Kongens Garde og Hærens Jegerkommando.

Dette er alle avdelinger som i hovedsak nyttes til å håndtere kriser nasjonalt. Hærens Jegerkommando har også vært brukt i Afghanistan i forbindelse med Operation Enduring Freedom (OEF), og høstet stor anerkjennelse.

Brigade 12 med FIST-H

Innsatsstyrken er en nyskapning. For å skape en ramme rundt FIST-H ble det fra fagmilitært hold anbefalt at den i nasjonal sammenheng skulle inngå i Brigade 12. De to mekaniserte brigadene, Brig 12 og Brig N er like i struktur for å muliggjøre en kosteffektiv styrkeproduksjon med felles produksjonslinje både for FIST-H og den øvrige mobiliseringshæren. Dette er en forutsetning for å kunne holde driftskostnadene innenfor de vedtatte rammer. Imidlertid er Innsatsstyrken i seg selv ingen balansert operativ enhet, og de enkelte elementene forutsettes å inngå i høyere forband ved deltagelse i operasjoner utenlands. Det er selvfølgelig like viktig ved operasjoner i Norge.

FIST-H består av en Hurtig Reaksjonsstyrke (HRS), en Reaksjons- og Oppfølgingsstyrke (R&O), en Forsterkningsstyrke (FS) og Ledelses- og støtteavdelinger – eller Theatre Enabling Forces (TEF).
R&O-styrken er i grovt organisert som en mekanisert infanteribataljon, og løser for tiden oppdrag i Kosovo.

Slik jeg ser det er strukturen, slik den fremstår i dag, et resultat av et langsiktig arbeid med opprinnelse i St meld nr 38 (98-99). FIST-Hs nåværende organisasjon og inndeling er i samsvar med NATOs nye styrkestruktur slik den har blitt fra sommeren 2002. Med bakgrunn i begrensede ressurser har jeg valgt en produksjonsmodell hvor styrker som skal nyttes utenfor Norge er et produkt av en helhetlig nasjonal Hær, og ikke omvendt. Tiden hvor vi kunne produsere avdelinger eksklusivt for operasjoner utenfor landet bør være forbi. Å produsere fleksible styrker som kan brukes både hjemme og ute er et prinsipp som må videreføres i fremtiden.

Fredsorganisasjonen

FSJ har slått fast at Hæren skal ned til ca 3200 ÅV når tiltakene som er beskrevet i hans gjennomføringsdirektiv er implementert. Dette er en meget stor utfordring. Min konklusjon er at 3200 ÅV er under et kritisk minimum i forhold til de oppgaver og funksjoner som er pålagt Hæren, noe som er synliggjort i en egen konsekvensbeskrivelse. Med nåværende oppdragsportefølje trenger jeg nærmere 3700 ÅV. Hæren vil derfor, parallelt med pågående MFU-prosess, gjennomføre en utredning for å identifisere og terminere virksomhet i fredsstrukturen som ikke er en naturlig del av Hærens kjernevirksomhet. Kjernevirksomheten er å stille avdelinger KLAR, samt å opprettholde nødvendig hærkompetanse. Med bakgrunn i utredningen vil Hærens avdelinger få justert sine fremtidige rammer, herunder ambisjon, økonomi og årsverk.

Hovedprinsipper for utdanning

For å kunne utnytte ressursene i fredsorganisasjonen på en best mulig måte har jeg lagt en del føringer for produksjonen/utdanningen. Disse er:

· Avdelingsutdanningen skal i hovedsak foregå i Nord-Norge.

· Utdannings- og kompetansesentraene skal være i Sør-Norge.

· Misjonsspesifikk utdanning til intops skal foregå innenfor rammen av FIST-H i Sør-Norge.

· De fredsoperative avdelingene (grensevakt, HMKG og HJK) utdannes på sine respektive steder.

· Hæren skal ha livskraftige fagmiljøer, og avdelingene skal være til gjensidig støtte for hverandre slik at Hæren når målsettingen om å skape komplementære, kosteffektive miljøer.

Status omstilling
2002 har vært et krevende år for Hæren, og det året hvor hovedtyngden av omstruktureringene er blitt gjennomført. Betydelige personellmessige og strukturelle endringer er gjort i fredsorganisasjonen:

De fjorten territorielle regimentene er nedlagt, og et begrenset operativt ansvar er overført til Heimevernet.
Ni våpeninspektorater er slått sammen til tre UKSer.
Stab 6. divisjon er omorganisert til en funksjons- og prosjektorganisert stab.
Mindre omorganiseringer er gjort ved GSV, GP, HJK, KS og HMKG.
Distriktskommandoene er nedlagt, og i dag styrer jeg direkte på ti nivå 3-avdelinger (inkl DSA/GP).
Befalsskolene er slått sammen til 3; BS for Hærens Kampvåpen, BS for Hærens Logistikkvåpen og BS for Hærens Samband, men fremdeles foregår noe av utdanningen desentralisert i påvente av at infrastrukturen skal ferdigstilles på Terningmoen, Sessvollmoen og i Rena leir.
Festningsverkene Fredriksten i Halden, Gamlebyen i Fredrikstad, Bergenhus i Bergen og Kristiansten i Trondheim er overført til Forsvarsbygg sammen med leirene Evjemoen og Lahaugmoen. Heistadmoen er overført til HV-03.

Omstillingen i Hæren har så langt vært gjennomført på en svært tilfredsstillende måte, og det må kunne fastslås at Hærens avdelinger og staber har gjort en formidabel innsats i prosessen hittil.

Økonomi

For inneværende år er den økonomiske situasjonen stram mht Hærens driftsmidler, og det blir vanskelig å løse alle oppdrag Hæren er gitt. Bakgrunnen for dette er flere:

· Oppgaver og oppdrag er ikke redusert vesentlig som følge av de siste års omlegging, samtidig som det har foregått en kraftig reduksjon av antall årsverk.

· Kostnadsberegningene som er gjort av den nye hærstrukturen de siste årene, og som hittil har vært grunnlaget for de årlige tildelingene, er etter mitt syn undervurdert. Særlig gjelder dette for materiell i drift og ammunisjonsforbruk i styrkeproduksjonen. Dette er delvis tatt hensyn til i St.prp.nr.55, men fremdeles er kostnadsberegningene av Hæren for lave.

· Full kostnadsdekkende husleie gir større utgifter til eiendom, bygg og anlegg enn tidligere år, samtidig som situasjonen gjøres ytterligere usikker i forbindelse med årets innføring av full horisontal samhandel for varer og tjenester FLO/Land utfører for Hæren.

Planrammene for årene 2004-06 gir i øyeblikket klart lavere driftsrammer enn behovene tilsier og gir derfor grunnlag for stor bekymring. Det forsterkes av at all utdanning for internasjonale operasjoner nå tas innenfor driftsrammen, at det i årene som kommer ikke vil være samme mulighet til å tære på lagrene, og at full effekt av omstillingen i Hæren ikke vil være nådd før i 2005. Lavere tildeling enn behov forutsetter at avviket kan tas ut gjennom ytterligere effektivisering, endring i organisasjonen eller reduksjon i oppdrag og oppgaver Hæren skal løse, men muligheten for å lykkes med det blir etter hvert mindre.

Utfordringer omstilling 2003-2005

Organisasjonsmessige endringer i Hæren fremover:

Den resterende del av de ca 120 midlertidige stillingene i termineringsgruppene vil bli borte ila 1 kvartal 2003.
Forsvarets Hundeskole flytter fra Seiersten fort til Hauerseter til sommeren.
Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge nedlegges til sommeren, og virksomheten overføres til BS Kamp på Terningmoen/Rena (lett miljø på Terningmoen og tungt miljø på Rena).
Telemark Bataljon skal være etablert på beredskap pr 1 juli.
Dagens OPL/F’er skal reduseres med ytterligere 250-300 stillinger innen 2005.
BS-ingeniørlinje på Hvalsmoen og artillerilinjen på Haslemoen flytter til Rena, og teknisk utdanning fra Helgelandsmoen til Sessvoll ila 2004.
HIS/BA er integrert i Krigsskolen fra 1/1-03.
Innen utgangen av 2004 skal LOGUKS og KAMPUKS være fullt operative på hhv Sessvollmoen/Hauerseter og på Rena/Terningmoen.
Idrettskompaniet Kolsås overføres HV innen 1 august 2005.

· HV skal etter planen starte mannskapsutdanning ved Garnisonen i Porsanger (GP) innen 1 aug 2005, og det vil bli endelig avklart om Hæren eller HV skal ha ansvaret for driften.

Internasjonale operasjoner

I dag inngår hoveddelen av de norske KFOR-styrkene i den britisk ledede multinasjonale brigaden, med ansvarsområde rundt hovedstaden Pristina. I tillegg til NORBN har vi viktige bidrag innenfor militærpoliti, transport og stabsoffiserer i brigaden og KFORs hovedkvarter. Disse bidragene vil vi opprettholde også i år. Imidlertid vil kontingenten vi sender til Kosovo i juni/juli reduseres med 150 mann, og det norske bidraget vil muligens bli ytterligere redusert i tiden som kommer. Det er min holdning at Hæren ikke tilføres ny kompetanse dersom det samme oppdraget, med en forholdsvis identisk organisasjon, skal vedlikeholdes over mange kontingenter. I likhet med Forsvarssjefen og sjef FOHK, har jeg påpekt behovet for stadig å vurdere pågående operasjoner opp mot hvilken kompetanse som tilbakeføres til Hæren og Forsvaret. Den generelle samfunnssituasjonen i Kosovo har også blitt mer og mer stabil og normaliseres gradvis. Tung og statisk militær tilstedeværelse er derfor ikke lenger like nødvendig.

Nytt operasjonskonsept for KFOR legger opp til mer fleksible og mobile styrker enn tidligere, med en utstrakt bruk av reservestyrker på bataljons størrelse både på strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. Med bakgrunn i dette har Norge meldt NORBN VIII inn som en av fire COMKFORs Force Troop Manoeuvre Battalions (FTMB). Selv om bataljonen er innmeldt som en operasjonell reserve, vil den fortsatt opprettholde et territorielt ansvar. NORBN vil bli en del av den kommende multinasjonale nordisk/tsjekkiske brigaden, som innledningsvis vil ha finsk ledelse.

I tillegg til styrkene i Kosovo har Hæren nettopp sendt et CIMIC-bidrag på 16 mann til Afghanistan for å bidra til å effektivisere det sivil-militære samarbeidet. Enheten inngår i ISAF-styrken, der ledelsen nå vil bli overtatt av det tysk-nederlandske korpset. Dette er også en viktig funksjon i forhold til å gjenskape stabilitet og normale samfunnsstrukturer i et krigsherjet land.

FIST-styrkene må ses på som et styrkeregister med fastsatte kapasiteter. Dersom det oppstår en situasjon der norske styrker skal delta internasjonalt, vil vi kunne trekke ut de kapasitetene som det er behov for i det enkelte tilfellet. Basert på de erfaringene som Forsvaret gjorde i forbindelse med styrkegenerering til Afghanistan, ser vi nå på mulighetene for å etablere noen felles FIST-kapasiteter for hele Forsvaret. Dette dreier seg i første rekke om ledelse, strategisk samband og etablerings- og etterforsyningsressurser. Så langt ser FIST-konseptet ut til å fungere i henhold til Forsvarssjefens intensjon.
Personell

Ny krigs- og fredsstruktur med færre stillinger i staber og kommandoapparat krever en annen sammensetning av befalskorpset. Hæren satser i første omgang på å nedbemanne i gradssjiktet fra major og oppover på alderstrinnene fra 45 år. Samtidig må vi utdanne så mange som mulig ved befalsskoler og Krigsskolen for å fylle det underskuddet vi har av yrkesbefal på troppsnivå i både krigs- og fredsstrukturen.

En stor produksjon fra Krigsskolen kan imidlertid medføre at det pga ”rett og plikt til yrkestilsetting” skapes et nytt befalsoverskudd. Når det gjelder nedbemanning og tilpasning av befalskorpset imøteser jeg derfor resultatet av en ny eller justert befalsordning hvor virkemidlene for å få til en slik tilpasning er et viktig element.

Rekruttering av befal og vervede til reaksjonsstyrken i FIST-H har så langt vært en suksess. Det har vært stor interesse, og stillingene er 99% fylt opp.

FIST-H vil fortsatt ha høyeste prioritet. Vi går nå inn i den viktige fasen med å rekruttere personell på kontrakt til de øvrige FIST-H-avdelingene.

Hæren har etter hvert utviklet kompetanse som det er stor etterspørsel etter internasjonalt. Mineryddere, EOD-personell og spesialstyrker er kapasiteter som har gjort seg bemerket i flere operasjoner, nå senest i Afghanistan. Vi får ofte forespørsler om å stille slike kapasiteter i pågående operasjoner verden over. På personellsiden blir utfordringen for oss å balansere bidragene ute i forhold til nyrekruttering og kompetansebygging hjemme. Vi har allerede sett hvor sårbare disse kompetansemiljøene er i forhold til operasjoner som strekker seg ut over 3-6 måneder.

En viktig faktor som påvirker rekruttering er kontraktsbetingelsene. I løpet av det siste året har vi nok en gang sett hvordan endringer av økonomiske betingelser underveis i en kontingent påvirker motivasjon og nyrekruttering i negativ retning. Dersom vi ikke håndterer disse sakene på en riktig måte i fremtiden vil vi kunne få problemer med å rekruttere nok personell til våre internasjonale forpliktelser.

En av hovedutfordringene på personellsiden vil bli implementering av strategisk personalledelse. Langsiktige personellplaner vil være sentrale virkemidler for å beholde og utvikle motiverte offiserer, samt bidra til forutsigbarhet og trygghet for den enkelte. I 2003 vil vi sette i gang arbeidet med å lage disse langsiktige planene. Vår nye organisasjon, herunder lokalisering av avdelingene, og vårt store bidrag til internasjonale operasjoner har skapt nye utfordringer. Arbeidet med familiepolitiske tiltak er derfor av stor betydning for Hæren og Forsvaret. Vi skal ha profesjonelle offiserer og soldater som kan delta i operasjoner i inn- og utland, samtidig som at familien ivaretas. Vi vil også vektlegge å videreutvikle det sivile personellet som skal tjenestegjøre i Hæren i fremtiden. Det er ofte ansatte med lang erfaring og god kontinuitet og vil derfor kunne spille en viktig rolle i utviklingen av organisasjonen. Det vil bli stilt krav til mobilitet, og nye krav til den enkeltes kompetanse. Medarbeidersamtaler med fokus på utvikling av egen arbeidsplass, herunder kompetanse, skal derfor gjennomføres for sivilt personell.
Kompetanse

Retningslinjene for MFU innebærer at Hæren også i fremtiden vil ha et behov for å sende offiserer og avdelinger ut i internasjonal tjeneste. Denne aktiviteten er, og vil fortsatt være, en av Hærens viktigste oppgaver. Behovet for å ha oppdatert og riktig kompetanse tilgjengelig vil derfor være en forutsetning for å kunne videreutvikle Hæren i riktig retning.

Hæren benytter i dag simulatorer i utdanning av avdelinger og staber. Jeg vil fremheve Hærens Taktiske Treningssenter (HTTS) og Hærens Stabs- og Ledertrener (HSLT) som to utmerkede systemer. Begge er lokalisert i Rena leir. HTTS gir stridsteknikk –og taktikktrening opp til og med kompanistridsgruppe, og HSLT trener staber fra bataljonsnivå til og med divisjonsnivå. Hæren har dermed etablert et simulatorhierarki som kan tørrtrene alle nivåer i organisasjonen under tilnærmet realistiske og krevende forhold. Det viser seg at systemet gir en meget høy motivasjon hos soldater og offiserer. Realismen i konseptet gjør at avdelinger som gjennomfører en normal 5-dagers syklus, forbedrer sin stridsteknikk og taktikk betydelig, og det er et utmerket system for å trene lederskap og samvirke. HTTS vil også drifte en betydelig mengde simulatorer etter et såkalt ”hjemmebasekonsept.” Det betyr at avdelinger på Setermoen, Skjold og i Porsanger vil ha tilgang på samme type simulatorer som finnes på Rena for sin daglige trening på de grunnleggende nivåer. HTTS er delvis operativt i dag. Installeringen av systemet vil fortsette i 1. halvår 2003. Deretter vil det bli testet og benyttet frem til det skal være fullt ut operativt i august 2004.

Under alle operasjoner vi deltar i blir vi mer og mer avhengig av riktig og oppdatert informasjon på taktisk nivå. Dette vil kreve ny kompetanse. En nyskapning i denne sammenheng er Etterretning & Sikkerhetseskadronen i NORBN i Kosovo og i FIST-H. Her har vi opprettet en kapasitet som vil gi bataljonssjefen tilgang på tidsriktig informasjon innenfor sitt ansvarsområde.

De senere års operasjoner i utlandet har krevd større kapasitet på kryptert strategisk og taktisk samband. Overalt hvor vi har avdelinger er det behov for direkte samband tilbake til Norge. Hæren har derfor investert mye i materiell og kompetanse for å dekke dette behovet. Utfordringen innenfor dette fagområdet er ikke først og fremst tilgangen på riktig mengde materiell, men heller tilstrekkelig tilgang på riktig kompetanse. I denne sammenheng har Sambandsinspektøren tatt et godt initiativ overfor hele Forsvaret for å bygge opp en tilstrekkelig stor kompetansebrønn.

Materiellinvesteringer

Materiellinvesteringer til Hæren er en utfordring. Hæravdelinger kjennetegnes ved at de består av mange materiellsystemer innenfor hovedkategoriene ildkraft, mobilitet, kommando og kontroll, beskyttelse og utholdenhet.

Hærens perspektivplan for materiellanskaffelser prioriterer funksjoner og systemer som skal muliggjøre realisering av et manøverorientert operasjonskonsept iht FFOD, og samtidig sikre at våre avdelinger kan anvendes på en effektiv måte. Dette forutsetter innføring av både et moderne og interoperabelt K2IS fra divisjonsnivå og ned til lagsnivå for utvalgte enheter, og materiell som kan muliggjøre realisering av et nytt feltetterretningskonsept. Videre er det avgjørende at Hæren anskaffer materiell som er tilpasset den trusselen våre styrker kan stå overfor både nasjonalt og internasjonalt.

Ildkraft vil alltid være viktig for enhver militær organisasjon. Det er derfor avsatt betydelige midler også til ildkraft, selv om denne funksjonen ikke er gitt samme prioritet.

Perspektivplanen bygger på forutsetningen om at strukturmålene i St Prp 45 skal etableres innen 2005 og opprettholdes til 2010. Gjeldende plan forutsetter videre at Hæren får ca 1,5 Mrd kr i årlige investeringsmidler. Med en slik investeringstakt tar det ca 40 år å fornye Hæren fullstendig materiellmessig. En rask omstilling mot en helt annen hær enn den vi har i dag, vil kreve betydelig større investeringsmidler over kort tid enn det vi ser realistisk. Hæren vil derfor alltid ha et stort innslag av materiellarv.

Løpende prosjekter som leverer materiell til avdelingene i år er blant annet Leopard 2, pansrede spesialkjøretøy av M113-familien, Multirolle Radio (MRR), Lett Felt Radio (LFR), K2IS blokk 1 og 2 og taktisk treningssenter på Rena.

Av nye prosjekter vil jeg nevne:

ABC søke- og påvisningspanservogner, som er en etterspurt kapasitet i internasjonale operasjoner og i antiterrorsammenheng. Prosjektet er nettopp godkjent i FD.

· Nye håndvåpen. Dette er et fellesprosjekt for alle forsvarsgrener med GIH som ansvarlig inspektør. Vi hadde håpet å få prosjektet godkjent i vårpropen i år, men rekker det ikke før i prp 1 til høsten.

Nye artilleriskyts. Prosjektet er i definisjonsfasen og målsettingen er å få beslutningsgrunnlaget på plass i løpet av året for godkjenning i Stortinget tidlig neste år. Lykkes vi med det, vil artilleriet kunne få nye skyts fra ca 07/08.

Militærfaglig Utredning (MFU)

Som nevnt innledningsvis brukes ca. 6 milliarder kroner årlig på Hæren. Enkelte stiller spørsmål til om dette er for mye, ja sogar om vi i det hele tatt har behov for en Hær. Før jeg går over på MFU, vil jeg forsøke å forklare hvorfor Norge trenger en landmilitær kapasitet.

Norske landstyrker befinner seg i mer komplekse geostrategiske landskaper enn noen gang. Som operasjonene i Bosnia, Kosovo og Afghanistan viser er det ikke nok å vinne krigen, men vi må i høyeste grad også kunne vinne freden. Vår alliansetilknytning innebærer at norske styrker må være forberedt på å gjennomføre alt fra stabilitetsoperasjoner, katastrofehjelp og evakuering av sivile fra truede områder til fullskala krigsoperasjoner mot en hel rekke ulike typer motstandere. Disse operasjonene vil også kunne foregå i mange typer terreng, hvor tett bebyggede områder sannsynligvis vil være den største utfordringen for oss.

Det er i økende grad forestillinger om at kriger og konflikter kan vinnes på en armlengdes avstand. Langtrekkende, presisjonslevert ild tilbyr tilsynelatende en attraktiv mulighet for å vinne uten å bringe egne tropper i umiddelbar nærhet av motstanderens styrker. Det er imidlertid mange grunner til å tro at dette er en grov overforenkling av et så komplekst fenomen som det en konflikt mellom tenkende, tilpasningsdyktige motstandere er.

§ For det første gir ikke en motstander opp på grunn av hva som har skjedd, men på grunn av hva som vil kunne skje dersom han ikke gir seg. Selv om den mentale effekt av ildkraft kan være stor, er den forbigående, og dermed vesensforskjellig fra effekten av kontinuerlig tilstedeværende landstyrker. Ildkraft alene gir ikke varige mentale effekter, bare fysiske. Ensidig bruk av langtrekkende, presisjonslevert ild betyr metodisk og systematisk ødeleggelse av motstanderens evne. Dette står følgelig i direkte motsetning til et manøverorientert konsept, der motstanderens vilje – ikke hans evne – er det sentrale påvirkningspunkt.

§ For det andre presenterer ensidig bruk av langtrekkende, presisjonslevert ild motstanderen for en endimensjonal trussel. Det gjør det betydelig enklere for motstanderen. Langtrekkende, presisjonslevert ild stiller dermed motstanderen overfor et problem, men ikke i et uløselig dilemma.

§ For det tredje vil bebygde områder, tett skog, tilstedeværelse av et stort antall sivile og mange andre forhold innebære betydelige, i mange tilfeller endog uoverkommelige, problemer mht lokalisering, identifisering, følging og bekjemping av mål med langtrekkende, presisjonslevert ild. Kostnadene ved å kunne dekke også slike områder vil være så betydelige at det vil være mye mer kosteffektivt å bruke konvensjonell landmakt.

§ For det fjerde er langtrekkende, presisjonslevert ild en kapasitet som kun er relevant i konflikter der fiendtligheter allerede pågår. Konvensjonelle landmilitære kapasiteter er imidlertid helt vesentlige bidragsytere både for å forhindre at konflikt bryter ut, og for å sikre overgang fra krig til stabil fred i områder der vitale samfunnsfunksjoner er ødelagt av krigen. Her er det svært viktig at vi ikke blir sittende igjen med en landmilitær organisasjon bestående av lett utrustede styrker som blir henvist til å være hjelpeløse vitner til grove overgrep, som nederlenderne ble i Screbreniza.

Selve rasjonalet for moderne landmilitære styrker er evne til kontroll med og beskyttelse av territorium, infrastruktur og befolkning – ute som hjemme. Dette innebærer blant annet evne til å operere på kort hold – så kort at vi kan skille sivile fra væpnede, og legitime militære mål fra ikke-legitime mål. Dette vil alltid være risikabelt, men uten slik evne er ikke landmakten lenger relevant.

Hæren er inne i en brytningstid hvor det i økende grad dreies fra nasjonal fokus til en større vektlegging av det internasjonale engasjementet. I tidsperspektivet til MFU og LTD er dette trolig en riktig dreining. Imidlertid er det etter min oppfatning viktig å gjennomføre endringene i et tempo, og på en slik måte, at vi unngår at Hæren nok en gang mister operativ evne i det korte tidsperspektivet. Endringer basert på foreløpige anbefalinger i MFU og LTD må gjennomføres til riktig tid. Med andre ord er tidspunktet for dreining fra nåværende politisk vedtatt struktur til ambisjonene i MFU/LTD av vital betydning.

Jeg er personlig for meningsbrytninger og offentlige diskusjoner. Imidlertid bør alle være seg bevisst i hvilket tidsperspektiv man fører disse diskusjonene. Politiske og militært besluttede strukturer bør ikke være gjenstand for diskusjoner. I beste fall vil intern uenighet føre til misforståelser og forsinkelser i Hærens investeringer. I verste fall vil det få uheldige konsekvenser for Hærens operative evne i det korte og midlere perspektivet. Hæren har vært i kontinuerlig omstilling siden 1993, og det er nå på tide å få etablert en struktur før vi på nytt kastes inn i en omorganisering som følge av neste langtidsdokument. Etter min oppfatning er det nå helt avgjørende å få på plass en stabil strukturbasis, da det ser ut som om neste dreining blir både omfattende og komplisert.

Brigadesystem kontra nisjekapasiteter

Med bakgrunn i Forsvarsministerens rammer for MFU-03 fremstår én dreining som meget klar, nemlig økt grad av alliansetilpassing. Forsvarsministeren signaliserer at aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer og potensielle trusler må møtes på andre måter enn gjennom tradisjonelt militært nærvær i Norge. Den selvstendige nasjonale ambisjonen om forsvar av Norge er endret til å være en oppgave vi kun skal kunne gjøre sammen med allierte, et meget viktig og alvorlig signal. Det er blant annet med disse sentrale føringene Hæren nå jobber med en anbefaling for fremtidig hærstruktur.

For meg er balansen, og ikke minst prioriteringen, mellom strukturvolum, -bredde, og -kvalitet en av de sentrale faktorer som må drøftes. Majoriteten av de som bidrar inn i MFU-arbeidet er enig i at volum må vike til fordel for kvalitet. Spørsmålet er hvor lavt Hærens volum kan bli for i det hele tatt å kunne ta vare på egen kompetanse. Imidlertid er det trolig strukturbredden som volder størst bekymring. Forsvarsministerens føringer tilsier en økt satsning på et bredt spekter av nisjekapasiteter for å ivareta alliansens behov. Trekkes dette for langt, kan det fort bli styrkeprodusentens mareritt. For det første vil mange kompetansemiljøer virke svært fordyrende på fredsproduksjonen. For det andre er det krevende å oppebære kompetanse i mange små miljøer. Sist, men ikke minst, er det svært vanskelig å få en helhetlig operativ krigsstruktur med basis i stor strukturbredde, basert på nisjekapasiteter spesielt.

Hærens anbefaling til FSJ vil trolig bli at Hæren må reduseres noe i volum i forhold til i dag. Behovet for 4 brigader er ikke lenger tilstede, da vårt nasjonale ambisjonsnivå er redusert fra FS 2000 med terskelforsvar til det alliansetilpassede forsvar som skisseres i de politiske føringer gitt ifm MFU-03. Samtidig er jeg opptatt av å videreføre Hæren som system, hvor alle våpen- og troppearter spiller viktige roller for sluttproduktet, nemlig vår operative evne og mulighet til å løse oppdrag både hjemme og ute. Dette vil for det første innebære at belastningen spres på helheten av Hærens personell. For det andre vil det bidra til en størst mulig fleksibilitet for internasjonale operasjoner. For det tredje vil det bidra til kompetansebygging i hele Hæren, ikke bare for utvalgte funksjoner.

Når det gjelder økende evne til å delta internasjonalt, er det derfor min klare oppfatning at vi ikke utelukkende bør fokusere på nisjekapasiteter som sådan, men derimot på et helhetlig Hærsystem hvor ulike nisjer inngår og kan trekkes ut og brukes etter behov. Sagt med andre ord – Hæren bør i fremtiden ta sikte på å kunne stille med en komplett brigade for internasjonale operasjoner.

Brigadesystemet er et ”tverrsnitt” av Hærens kapasiteter. En brigade vil i tillegg til å kunne gjennomføre operasjoner i Norge også kunne stille i operasjoner utenfor Norge, som del av en divisjon eller et korps eller som enkeltstående avdelinger hvis det er behov for såkalte nisjekapasiteter.
Ambisjonen om å stille en brigade til internasjonale operasjoner kan løses på flere måter. Det ene ytterpunktet representeres av en 100% vervet struktur, hvor verneplikten ikke har noen plass utover å rekruttere til HV. Det andre ytterpunktet innebærer en betydelig økning av antall vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste, godt over 50% av årskullet, som inngår i stående brigader etter forutgående frivillighet. Dette krever nye økonomiske- og andre kompensasjonsordninger, men vil kunne være gjennomførbart. I en slik modell vil det fortsatt være behov for en profesjonell kjerne av befal og vervede i brigadene. Vi arbeider også med andre modeller mellom disse ytterpunktene.

Nettverksbasert Forsvar (NbF)

I de siste Forsvarsstudier har det vært lansert nye begreper og konsepter som har til hensikt å styrke Forsvarets slagkraft. I FS 2000 ble manøverkrigføring lansert som et viktig konsept. I MFU-03 er det Nettverksbasert Forsvar, eller Network Centric Warfare, som fremstår som et sentralt tema. I og med at dette er et relativt nytt begrep, også utenfor Norge, finnes det ingen anerkjent oppskrift for et slikt konsept. Det er derfor et kontroversielt tema. Som nevnt tidligere mener flere av aktørene at landmilitære styrker ikke skal avgjøre striden i det nære operasjonsområde, men i stedet skape avgjørelse med langtrekkende ildkraft på dypet. I mange sammenhenger settes det likhetstegn mellom langtrekkende ødeleggelse på dypet og NbF. Etter min oppfatning er dette en meget alvorlig feilslutning. Hovedideen bak NbF er å integrere våpensystemer (effektor), innhentingsorganer (sensor) og ledelsesnivå (beslutter) i et tettere og mer fleksibelt system. Hensikten blir således å utnytte de totale ressurser bedre gjennom endret ledelsesfilosofi og økt situasjonsforståelse. Jeg vil våge den påstand at hovedutfordringene i et nettverksbasert forsvar bare i begrenset grad handler om ny teknologi. Derimot handler det mer om organisasjonsfilosofi, operasjonskonsepter og mental endring. Praktiske eksempler fra virkelighetens verden, også utenfor militære kretser, synes å bekrefte dette.

Arkitekten bak det amerikanske Air Land Battle-konseptet (1982), BG Huba Wass de Czege, sier det samme[1]. Han advarer sterkt mot en overfokusering på langtrekkende kapasiteter. Han gjør derimot et poeng av å beholde balanserte kampenheter (combined arms) for å skape en kombinasjon av trusler for motstanderen og således skape et grunnlag for avgjørelse i det nære operasjonsområdet, riktignok støttet og eller forsterket av langtrekkende ild. Ny teknologi vil endre våre nåværende operasjonskonsepter, metoder, taktikk og organisasjon. Men ny teknologi er ikke selve svaret.

Avslutning

Jeg vil avslutningsvis understreke noen viktige sammenhenger:

· Hæren er nå i ferd med å etablere krigs- og fredsstrukturen som ble besluttet sist sommer. Det er av avgjørende betydning at vi får denne på plass før vi på nytt omorganiserer. Når vi så starter neste omorganisering et sted etter 05 har vi et solid fundament, og omstillingen til en mer alliansetilpasset og nettverksbasert Hær skal ha som mål å skape høyere kvalitet på Hæren på bekostning av noe volum og bredde, men med best mulig operativ fleksibilitet.

· Kompetanse har høyeste prioritet i Hæren. Alt står og faller på at et tilstrekkelig antall befal, spesialister og øvrige mannskaper besitter god nok kompetanse. Det er en nøkkelfaktor at kompetanse tar lang tid å opparbeide, mye lengre tid enn vi har til rådighet dersom en alvorlig krise skulle inntreffe. Videre prioriterer jeg en organisasjon som er så veltilpasset og effektiv som mulig, med det materiell og utstyr som oppdrag og ambisjoner til enhver tid forutsetter. Jeg prioriterer også meget høyt at Hæren alltid skal være en god og utfordrende arbeidsplass for samtlige ansatte.

Lykkes vi med disse ambisjonene, vil Norge også i fremtiden ha et tidsmessig og kompetent Landforsvar.

Takk for oppmerksomheten!

Foto: Forsvaret

Foredrag i Oslo Militære Samfund
23. april 2001

«Status i Hæren»

Generalmajor Roar J. Haugen
Generalinspektøren for Hæren

Formann – Ærede forsamling!

1. Innledning
For to år siden, ved starten av inneværende langtidsperiode, uttalte jeg fra denne talerstolen at «Hæren er i ferd med å bli noe annet enn det siste Forsvars-kommisjon forutsatte».
Det har siden vist seg å holde stikk.
Gjennom hele etterkrigstiden har Norge hatt en mobiliseringshær av betydelig omfang, som del av et nasjonalt invasjonsforsvar.

Med de budsjettrammer som ligger til grunn for St prp nr 45 er ambisjonen om et invasjonsforsvar i realiteten forlatt.
Konsekvensen for Hæren er at den raskt er i ferd med å bli redusert til noe som best kan karakteriseres som en kompetanseorganisasjon. Den vil nå bli mindre i volum og den vil få en lavere operativ evne enn noen gang etter krigen. Samtidig er Hæren, gjennom intensjonene i St M nr 38 og påfølgende direktiver, gitt i oppdrag å forberede kapasitet for internasjonal militær innsats av et omfang som krever store ressurser fra vårt nasjonale produksjonsapparat.

Dette til tross sies det i ulike sammenhenger at «Forsvaret blir bedre».
En del av min fokus i kveld vil dreie seg om denne tilsynelatende selvmotsigelsen.

Utsagnet kan faktisk karakteriseres som riktig – i den forstand at «både kvalitet og reaksjonsevne på de styrkene som blir igjen blir meget god – kanskje bedre enn noensinne hvis man lykkes med å skape forutsigbarhet og stabile rammer». Men det vi ikke må glemme, er at den Hæren som blir igjen blir for liten til å møte et angrep mot Norge av noe omfang, den vil ha en meget lav stridsutholdenhet, samt at kapasiteten ikke vil være stor nok til å kunne møte et angrep mot geografisk adskilte områder samtidig.

Jeg har registrert innvendinger som at «Hæren ville vært for liten for den ambisjonen uansett», eller at «det er uansett ikke mulig for Norge å holde seg med en Hær stor nok til at et angrep kan stanses eller slås tilbake.»

Det er åpenbart riktig at Norge ikke har økonomisk mulighet til å opprettholde et Forsvar som i lengden ville kunne holde stand alene. Men dette er en erkjennelse som kan trekkes for langt – og da kan man ende med å trekke konklusjoner som blir feilaktige – ja endog innebærer en betydelig risiko.
Det har aldri, i etterkrigstiden vært tale om et rent nasjonalt invasjonsforsvar, utenom Allianserammen. Det er derfor det blir så feilaktig å bruke vår manglende evne til å kunne stoppe en militær aggresjon alene, som et argument mot en troverdig Terskelforsvarskapasitet. Heller ikke en slik ambisjon synes lenger realistisk med den struktur som de foreslåtte ressursrammene vil gjøre det mulig. Konsekvensen av en slik «slutning» er at Norge forlater ambisjonen om et Forsvar sterkt nok til å yte så effektiv motstand at våre allierte kunne være sikret nødvendig tid til å komme oss til unnsetning.
Dette er et meget langt – og potensielt farlig – steg.

Det er denne ambisjonen som Norge nå kan være i ferd med å forlate. Hæren, som en viktig del av fellesforsvaret blir etter St prp nr 45s forslag for liten til at stridsutholdenheten kan sikre alliert hjelp med landstyrker. Dette skjer samtidig som vi, på grunn av våre omfattende styrkereduksjoner, blir mer avhengig av alliert hjelp enn noensinne.
At også de øvrige NATO-landene reduserer sine styrker gjør selvsagt ikke situasjonen noe bedre. Ved fremtidige kriser betyr det økt konkurranse om de gjenværende allierte styrker som gradvis kan bli marginalt i stand til å takle flere konflikter samtidig.

Dermed blir ikke Norges samlede forsvarsevne bedre – noe det er riktig å presisere når man skal beskrive den nye Hæren.
Jeg skal i dette foredraget ta utgangspunkt i de føringer som er gitt i FS 2000 og St prp nr 45, og deretter beskrive de forslag til ny freds- og krigsorganisasjon som Hæren har utarbeidet på bakgrunn av disse føringene.
Spesielt vil jeg ta for meg vårt forslag til organisering av innsatsstyrken for internasjonale oppdrag, populært kalt FIST/H, før jeg avslutningsvis fremlegger en oppdatert personellstatus for Hæren etter at de avgangsstimulerende tiltakene nå har fått virke en tid.

2. Den nye Hæren – med utgangspunkt i St prp nr 45:
Jeg finner grunn til å understreke at Forsvarssjefens innstilling, i likhet med den foreliggende St prp nr 45 ikke er noen fagmilitær anbefaling om hvilket militært Forsvar Norge bør ha. Begge er økonomisk motiverte forslag til hvordan vi bør innrette vår militære struktur, gitt et flatt Forsvarsbudsjett på 25 mrd indeksregulerte kroner årlig i 20-årsperspektivet.
Bakgrunnen for Stortingsproposisjonen er at Forvaret er i en sterk ubalanse og dyp strukturell krise. Om det hersker det ingen uenighet, og med de reduserte økonomiske rammene har det vært omfattende og vanskelige avveininger, mellom mange ulike hensyn og mangeartede behov.

  • Samtlige Forsvarsgrener, samt HV må reduseres. Hærens mobiliseringsstyrke vil trolig bli redusert fra dagens 89 000 til under 30 000 soldater. I dagens tall (89 000) inngår imidlertid også ca 2500 i verksted-/lagersektoren som vil bli overført til Forsvarets logistikkorganisasjon.

Som kjent vil det bli store endringer også i kommandostrukturen. Denne oversikten viser de ledd som tilhører Hæren, eller hvor Hæren vil være tungt representert.

Hærens 4 Distriktskommandoer skal nedlegges, det samme skal de14 Territorielle Regimentene.
Hæren vil isteden være tungt representert ved de 2 nye LDKene – (markert med blått) – og de 8 FDIene (markert med gult).

 

  • De nye LDKene og FDIene har rent operative funksjoner. Det vil i praksis si at Hæren fjerner ett kommandonivå fra styrkeproduksjonslinjen.

Ved siden av fredsorganisasjonen er selvsagt styrkestrukturen det som fanger størst interesse.
Dette er en beskrivelse av den mobile delen av strukturen med markering av de hovedelementer som er utledet av proposisjonen.

En mobil divisjonskommando (6. DivKdo) bestående av to brigader og divisjonstropper – inklusive blant annet divisjonsartilleri, sambands- oppklarings- og jegeravdelinger. En av brigadene vil være en utdannings-brigade, mens den andre vil være en taktisk mobiliseringsbrigade. Disse styrkene skal være utgangsdisponert i Indre Troms.
Videre, Hærens bidrag til Forsvarets Innsatsstyrke, som skal være organisert innenfor en brigaderamme (FIST/H). Styrken skal også være ansvarlig for den administrative oppfølgingen av styrker, observatører og stabspersonell som er deployert. Det er det samme ansvar som DKØ ivaretar i dag.
I tillegg kommer våre fredsoperative avdelinger som Hans Majestet Kongens Garde, Grensevakten i Sør-Varanger, Hærens Jegerkommando, videre – inntil 20 selvstendige mobile feltkompanier til Territorialforsvaret samt nasjonale støtteelementer og avdelinger for støtte til allierte forsterkninger, dvs Host nation support.

Langtidsproposisjonens innhold samt budsjettforutsetningene er lagt til grunn for HSTs foreløpige arbeid inntil de endelige beslutningene foreligger. Den konkrete innretningen er Hæren gitt handlefrihet til selv å utforme. Jeg vil komme tilbake til hvordan Hæren har foreslått å organisere seg i detalj, men først en kommentar til de forslag som St prp nr 45 gir vedrørende styrkeproduksjonen.

Hærens fredsvirksomhet er i prinsippet fordelt mellom Nord- og Sør-Norge i to geografisk konsentrerte områder:

Det innebærer at avdelingsutdannelsen skjer i brigade- og divisjonsrammen i Indre Troms. Fagutdannelsen og sluttforberedelsen for avdelinger som skal ut i internasjonale operasjoner i hovedsak skjer ved Hærens utdannings- og kompetansesentra lokalisert til det sentrale Østlandsområdet.
Denne konsentrasjonen av virksomhet er et av de viktigste virkemidler vi har for å omstille fredsdriften til realistiske rammer. I mange år har det vært overskudds-kapasitet i infrastrukturen. Den radikale reduksjonen og konsentrasjonen som nå er foreslått anses derfor helt nødvendig for å kunne lykkes med omstillingen.
En annen viktig faktor er at synergieffekten av de integrerte fagmiljøene som f eks Kampinspektoratet forventes å bli betydelig. Dette gjelder ikke bare ut fra rent økonomiske kriterier, men også når det gjelder tekniske og operative kvaliteter.

Viktigst i dette bildet er Østerdalen Garnison, bestående av leirer i samme geografiske nærhet, samt Regionfelt Østlandet som vil bli helt avgjørende for Hærens trenings- og øvingsvirksomhet i kjerneområdet på Østlandet. Rena leir er allerede i dag ett av verdens mest moderne militære treningsanlegg. Når Hærens Taktiske Treningssenter står ferdig til bruk om 2-3 år vil Hæren disponere et meget tidsmessig simulator treningsanlegg. Dette anlegget er dog avhengig av RØ’s målbaner og øvingsfelter i umiddelbar nærhet av garnisonen for å kunne videreføre treningen i fullt avdelingsforband med skarp ammunisjon. Ikke minst vil dette være avgjørende viktig for avdelingene som forberedes for internasjonal innsats.

St prp nr 45 fastslår at Avdelingsutdanningen i Nord-Norge skal skje etter følgende modell:

6. divisjon skal ha koordineringsansvar for utdanning, trening og øving av Hær-avdelinger i Troms, herunder Utdanningsbrigaden i Indre Troms og jegerutdanningen ved GP.
Produksjon av oppfølgingsstyrkene til FIST/H skal også skje i Nord-Norge.
Ett LVbtt utdannes i Heggelia under faglig styring av Luftforsvaret (GIL), i tråd med tidligere beslutning om et samordnet luftvern.
Grunnutdanning til tjenesten ved den Norsk-Russiske grensen lokaliseres fortsatt til Garnisonen i Syd-Varanger på Høybuktmoen.

Også i Sør-Norge legges det opp til betydelige endringer og sammenslåinger. Hærens tidligere inndeling i 9 inspektorater forlates, og slås sammen til 3 større inspektorater.

  • Hærens Kampinspektorat vil bestå av det tidligere Infanteri-, kavaleri-, artilleri- og ingeniørinspektoratet. Kampinspektoratet skal etter planen fordeles på Rena leir og Terningmoen, i det som allerede omtales som Østerdalen Garnison. Inspektoratet skal være etablert innen 2005. Dette er i korthet hva St prp 45 sier om fremtidig Kamp-UKS.
    Hærstaben nedsatte høsten 2000 en arbeidsgruppe ledet av Kavaleriinspektøren, med det mandat å utarbeide et forslag til organisasjon for Kampinspektoratet.
  • Et K2IS-Inspektorat er foreslått lokalisert til Jørstadmoen, og slik det ser ut pr dd vil dette i all hovedsak bli en videreføring av hovedtrekkene i dagens organisasjon.
  • Et Logistikk-inspektorat er foreslått lagt til Sessvollmoen. Hoveddelen av dette inspektoratet vil utgjøres av dagens Tren-inspektorat, sammen med de våpentekniske tjenester som foreslås overført fra Helgelandsmoen. Her er det også foreslått å gjennomføre fellesutdanning så som Forsvarets MP-skole og en felles vognførerutdanning.
    En egen gruppe, under ledelse av Treninspektøren arbeider med detaljeringen.

Når det gjelder sanitetssektoren, har FSJ iverksatt en prosess med sikte på samordning av Forsvarets sanitetsfaglige ressurser i et MUKS på Sessvollmoen.

Det som da gjenstår av Hærens fredsproduksjon er Hans Majestet Kongens Garde og Grensevakten. For HMKG er det anbefalt å innføre gjennomgående tjeneste. Dette innebærer at Agder regiment/Utdanningsavdelingen på Evjemoen kan nedlegges.

Hærens skoler vil også gjennomgå betydelige endringer. Krigsskolen vil forbli i Oslo, mens Befalsskolene skal lokaliseres til de 3 UKSene. Utdanningen av utskrevet befal er dels foreslått lagt til de samme UKSene, dels til andre garnisoner avhengig av kapasitet og personellressurser. Her gjenstår flere avklaringer, men det går i retning av en felles, grunnleggende basisutdannelse, deretter linjedeling.

HFS nedlegges, men ved skolens lokaler på Fredriksten Festning i Halden legges det opp til fortsatt virksomhet som en avdeling under den nye Forsvarets forvaltningsskole som en del av Forsvarets skolesenter Akershus festning (FFS/FSAF).

3. Den nye Hæren – Hærstabens arbeide i forlengelsen av St prp nr 45:
Forsvarets behov for en omfattende, målrettet og snarlig omorganisering er, som allerede påpekt, prekært! Vi må bare erkjenne at forrige større runde med omstilling av Forsvaret ikke var udelt vellykket. Ambisiøse, og egentlig gode planer for omstillingen ble utarbeidet – men kombinert med stadige endringer i oppgavespekteret og ressurssvikt ble ubalansen i stedet forsterket og omstillingen skadelidende .

Erfaringene fra 90-tallet taler sitt tydelige språk: Forsvaret makter ikke en så stor omstilling uten:

  1. En sterk, koordinert og målrettet ledelse fra topp til bunn i organisasjonen – gjennom hele prosessen,
  2. En dedikert gruppe av offiserer som gjennom et eget prosjekt har som hovedoppgave å holde tak i omstillingsprosessen,
  3. Styrket evne og handlingsrom til å omsette gode planer i praksis,
  4. En sterk vilje hos alle sjefer i organisasjonen til å fokusere på omstillingen, fremfor å forsøke å opprettholde virksomheten etter et «business-as-usual»-prinsipp.
  5. Ekstra ressurser til omstilling, dersom den skal skje parallelt med prioritert ordinær virksomhet, om enn tilpasset.
  6. Oppgavene må reduseres. Nye, og kostnadsdrivende oppgaver må unngås i den mest kritiske fasen. Dette har vist seg meget vanskelig å oppnå, men anses helt nødvendig !

Jeg nedsatte ved årsskiftet en egen prosjektgruppe med bred forankring i Hæren som fikk i oppdrag å lede arbeidet med å utvikle et planleggingsgrunnlag for Hærens omstilling i perioden 2001-2005.
Dette har vist seg å være svært formålstjenlig for å kunne være på forskudd i planleggingen, samt for å forberede hele organisasjonen på de omfattende omstillingsoppgavene som ligger foran oss.

Arbeidet er nøye koordinert med ARGUSs arbeide til støtte for Forsvarssjefen i omstillingsprosessen. En effektiv omstilling i perioden 2002-2005 innebærer at mye planarbeid og forberedelser må gjøres i løpet av 2001. Dette inkluderer også krigsorganisasjonen, herunder arbeidet med KOPer. Milepælsplanen foreligger i utkasts form og vil bli et vesentlig element i Planleggingsgrunnlaget. Det legges opp til et omfattende parallelt arbeid på sentralt, regionalt og lokalt nivå.

Prinsippet som skal følges fremgår av denne skissen:

Alternativet til en parallell prosess er en seriell planlegging. Det vil imidlertid ta alt for lang tid og gjøre det vanskelig, for ikke å si umulig, å nå Forsvarssjefens ambisjon om en hurtig og kraftfull omstilling.
Denne omstillingstakten står jeg fast ved. Det er uakseptabelt å planlegge med å være i bakkant av de ambisjoner som er gitt! Jeg forutsetter at samtlige av Hærens sjefer gjør sitt til at omstillingen av Hæren skjer så raskt og dynamisk som intensjonen tilsier.

4. Den nye Hæren: Hær 2010, samt Forsvarets Innsatsstyrke/Hær.
FS 2000 ga, som jeg har vært inne på, Hæren handlefrihet til selv å utforme et forslag til ny struktur. Senere har St prp nr 45 gitt føringer på et overordnet nivå for hvordan den Nye Hæren skal utformes.

Prosjekt «Hær 2010» ble nedsatt høsten 2000. Prosjektet tok utgangspunkt i Forsvarsstudien 2000 (FS2000), Forsvarspolitisk Utvalg (FPU), Stortingsmelding 38, samt Forsvarets Fellesoperative doktrine (FFOD).

Arbeidet har vært ledet av en egen prosjektorganisasjon, med representanter fra de to Forsvarskommandoer, Forsvarets stabsskole, 6. Divisjon, Hærens våpeninspektører og Forsvarets Forskningsinstitutt. Prosjekt Hær 2010 har arbeidet gjennom en kombinasjon av en konseptgruppe og egne undergrupper innenfor:

– feltetterretning og operasjoner på dypet (FE & OPD),
– logistikk,
– internasjonal virksomhet,
– materiell og
– økonomi.

Målsettingen har vært å komme frem til en optimal krigsorganisasjon basert på de økonomiske rammene for investeringer og drift i hh t FS 2000, samt produksjon til internasjonale operasjoner. Det avgjørende har vært å bevare kompetanse innen de forskjellige nivåene i organisasjonen.

Prosjektets vurdering av oppgaver og ambisjoner i styringsgrunnlaget:
Grunnlagsdokumentene har til dels ulike ambisjoner og føringer. Dette leder etter prosjektets syn til en entydig konklusjon:

Selv med de begrensede ambisjoner som legges til grunn for Hærens fremtidige struktur og oppgaver, er det ikke samsvar mellom disse og de økonomiske rammer.

I erkjennelsen av at Hæren ikke ser mulighet for å videreføre en struktur med tilstrekkelig operativ utholdenhet og kapasitet, utarbeidet prosjektet en prioritetsrekkefølge som grunnlag:

1) Kompetanse. Som uansett utvikling vil være en avgjørende faktor
2) Internasjonale forpliktelser, dvs oppfølging av intensjonene knyttet til Stm 38.
3) Strukturbalanse. Som igjen er en forutsetning for kompetanseutviklingen.
4) Operativ evne, dvs i praksis volum og utholdenhet.

Når kompetanse er gitt høyeste prioritet, skyldes dette at uten kompetanse er alt annet enten umulig eller av underordnet betydning. Våpen og materiell blir irrelevant uten kompetanse på å bruke det, og trening og utdanning er kun mulig gjennom et kompetent korps av befal og spesialister. Å erverve kompetanse tar også desidert lengst tid, og er umulig uten et «øvingsapparat» i form av adekvate avdelinger.

Prosjektet anbefalte derfor følgende organisering av Hærens mobile struktur for perioden frem til 2005:
Ut fra denne plansjen vil altså den mobile felthæren i fremtiden bestå av:

en mobil divisjonskommando med tilhørende ledelseselementer (en sambandsbataljon og ett MP-kompani),
EN selvstendig, mekanisert- og EN taktisk infanteribrigade, samt:
FIST/H i en mekanisert brigaderamme,
ett artilleriregiment og ett jegerregiment med kapasiteter for innhenting av informasjon, teknisk etterretning og strid på dypet,
en luftvernbataljon,
en ingeniørbataljon,
en logistikkbataljon og
en sanitetsbataljon,

De to mekaniserte brigadene foreslås i prinsippet å være likt organisert, og teller i underkant av 4.000 mann. Det er lagt vekt på flere og mindre kampenheter, for å sikre høyt tempo og fleksibilitet.

Det vil være en struktur som gir maksimal ildkraft og beskyttelse, noe som har sammenheng med behovet både i den nasjonale strukturen og innsatsstyrken til internasjonale operasjoner.

Oppsummering – Hær 2010:
Det ligger i sakens natur at utformingen av den fremtidige Hæren engasjerer mange, noe jeg ser på som positivt så lenge dette er diskusjoner som føres underveis i prosessen. Det har da også vært ført mange og grundige diskusjoner underveis, og når Hærens anbefalte struktur nå foreligger, er jeg rimelig komfortabel med forankringen i organisasjonen.

Jeg skal oppsummere min gjennomgang ved å fremheve 7 grunner til at vi, inntil videre bør holde fast ved dette forslaget:

1) det er en helhetlig og gjennomarbeidet struktur.
2) det er en fremtidsrettet løsning, som gir stor handlefrihet
3) forankringen i organisasjonen er tilstrekkelig.
4) strukturen er operativt anvendelig.
5) den er økonomisk realiserbar.
6) den er praktisk gjennomførbar og
7) den sikrer, etter mitt syn den beste utnyttelsen av kvaliteten i arven.

5. Forsvarets Innsatsstyrke – Hær:
Så vil jeg gå over til Forsvarets Innsatsstyrke/Hær – FIST/H. Jeg innledet med å betone den betydelige vekt som legges på internasjonale oppgaver fremover. St prp nr 45 sier følgende om hvilke komponenter denne skal bestå av:

  • En Hurtig reaksjonsstyrke: Delvis vervet, mekanisert og robust utrykningsstyrke (operativ fra sommeren 2003). Styrken skal ivareta høy beredskap på en fullgod måte, og tilfredsstille NATOs krav til hurtige reaksjonsstyrker.
  • En Forsterkningsstyrke: I St prp 45 beskrevet som «robuste styrker på beredskap» for å forsterke forannevnte styrker. (Operativ fra senest 2005).
  • En Reaksjons- og oppfølgningsstyrke: Denne skal ikke ha beredskap eller reaksjonsevne når vi deltar i et løpende engasjement. Styrken skal normalt ivareta Hærens forpliktelser under en pågående operasjon. Normalt vil kontingentstiden bli på 12 måneder, men med muligheter til andre inndelinger dersom spesielle forhold gjør det nødvendig. (f eks. 6 + 6).
    (Styrken er planlagt operativ fra sommeren 2002).

Hærstaben startet høsten 2000 arbeidet med å komme frem til den best egnede strukturen ut fra disse føringene. Underveis har våpeninspektørene deltatt i arbeidet.

Totalt omfatter FIST/H en styrkestruktur på inntil 2200 personer, dvs i antall hoder en forholdsvis liten del av den samlede struktur som blir i underkant av 30 000.

Ledelseselementet, samt støtteelementene har begge inntil 30 dagers reaksjons-tid. Disse består av henholdsvis:

– Norsk kontingentsjef med stab
– Sambandskompani
– Etterretning og Sikkerhetseskadron
– Militærpolititropp
– Transportkontrollgruppe

Den Hurtige Reaksjonsstyrken er en delvis stående styrke med et kampelement som skal videreføre navnet «Telemark Bataljon». Den skal ha inntil 10 dagers reaksjonstid og er planlagt å skulle bestå av ca 175 befal og 300 vervede – til sammen ca 475. Denne styrken består av:

– Bataljonsstab
– Pansret oppklaringstropp
– Mekanisert infanterikompani
– Stridsvogneskadron
– Pansret Ingeniørkompani
– Stabs-/Støttekompani med sanitets- og BK-tropp.

Om denne styrken kan det videre sies at den er liten, men blir kvalitativt meget bra. Styrken er sammensatt på denne måten for å kunne delta i hele oppgavespekteret. Den er derfor utstyrt med vårt mest moderne pansrede materiell: LEO 2A4,som nylig er besluttet anskaffet samt SPV CV 9030 som allerede er levert.
Forsterkningsstyrken, har inntil 30 dagers reaksjonstid og består av inntil 400 befal og mannskaper. I tillegg kommer Reaksjons- og Oppfølgingsstyrken på inntil 1100, disse har 90 dagers reaksjonstid når vi ikke har styrker deployert:

Oppsummering – status:
Status er at kadreorganisasjonen er tilsatt, og skal være på plass pr 1 august i år, i første omgang ved staben i DKØ på Aker gård og senere i Rena leir. Hæren er i rute med forberedelsene til denne styrkeetableringen.
Min oppsummering er at dette kommer til å bli styrker med meget høy kvalitet, med høy reaksjonsevne for innsats både hjemme og ute. Dette er styrker som vil by på en svært utfordrende og givende tjeneste og ha stor betydning for Hæren og Forsvaret.

6. Personellsituasjonen i Hæren i lys av avgangsstimulerende tiltak:
Så til personellsituasjonen. Det er enighet om at Forsvaret etter hvert er blitt topptungt, og at vi har utviklet oss i retning av en skjev fordeling mellom det antall som bedriver troppeutdannelse og det antallet som jobber i staber og administrative funksjoner. En total nedskjæring i størrelsesorden 5 000 årsverk ble ansett som nødvendig for å nå målet om 2 milliarder innspart i årlige driftskostnader.
En så omfattende personellreduksjon er ikke mulig uten økonomiske incentiver. En rekke ulike avgangsstimulerende tiltak er tilbudt, og disse har vist seg å være effektive selv om vi ennå ikke er i mål.
Status pr dd i Hæren er som følger:
Vi ser at pr 27 mars har totalt 801 befal søkt om tiltak. Av disse er i alt 622 innvilget. Hærens andel av sivile er 244. Til sammen utgjør dette 866 ansatte som i henhold til allerede inngåtte avtaler vil avslutte sitt ansettelsesforhold i løpet av det nærmeste året.
Her vil jeg dog presisere at dette kommer på toppen av de nesten 2 000 stillinger som Hæren har redusert organisasjonen med siden 1992.

Om vi tar et blikk på aldersfordelingen på yrkesbefal, ser vi at:

-den ser bra ut, med en stor overvekt i aldersgruppen over 53 år. Dette er en relativt gunstig fordeling.
Vi kan også se på status for den enkelte troppeart:

Vi ser da at avgangen ikke viser dramatikk for noen enkelt troppeart. Søknaden og avgangen er rimelig jevnt fordelt.

Oppsummering:
Som en foreløpig oppsummering på dette feltet, ser det ut til at Hæren kan nå målsettingen i volum. Aldersstrukturen ser bra ut, det samme til en viss grad for gradsstrukturen.
To forhold gir grunn til bekymring:

  • For det første mister Hæren, i likhet med de andre Forsvarsgrenene, flere av våre kvinnelige kolleger enn jeg liker. Det er nok flere og ulike grunner til dette, og dette vil vi følge opp i tiden som kommer ved bl a å henvende oss til dem som har takket ja til tiltakene.
  • For det andre mister vi en god del personell som kommer inn under kategorien kritisk kompetanse, selv om vi avslår søknadene om økonomisk kompensasjon. Når et fagmiljø kun består av et par, eller en håndfull, offiserer sier det seg selv at man er meget utsatt. Typisk oppstår dette når et UKS foreslås flyttet til et annet geografisk område.

Men i sum kan jeg vanskelig se at vi kunne gjort dette særlig annerledes: Hæren MÅ, i likhet med Forsvaret for øvrig få vesentlig færre ansatte, og har derfor valgt å være relativt liberale med å innvilge søknader om å slutte mot vederlag – selv der vi helst skulle sett at søkeren ble med oss videre.

Den store utfordringen som vi ser allerede i dag, er at selve omstillingsarbeidet er meget arbeidskrevende! Det krever mange årsverk, og alt dette «ekstra» personellet har vi selvsagt ikke: alt arbeidet må gjøres av de samme staber og av de samme avdelinger. Merarbeid er også et spørsmål om ressurser, foruten at omstilling krever ekstra ressurser til infrastrukturtilpasning og selve omrokkeringen. Forutsetningsvis blir det en betydelig mer rasjonell og økonomisk struktur å gå videre med når omstillingen er gjennomført – men de ekstra omstillingsmidlene som trengs for å komme frem til en slik struktur har vi ikke i pr i dag!

7. Oppsummering
Norge har forlatt ambisjonen om et invasjonsforsvar. Jeg innledet med å bruke uttrykket «kompetanseorganisasjon» om den Hærstruktur som blir igjen.
Dette begrepet henspeiler på fire forhold:

  • For det første at den gjenværende krigsstrukturen blir for liten til å takle en større eller flere begrensede utfordringer samtidig.
  • For det andre at den gjenværende krigsstrukturen er for liten til at Norge vil ha tilstrekkelig margin av Hærkapasitet til nasjonalt bruk, dersom vi deltar i et større engasjement internasjonalt og vi samtidig utsettes for militært press nasjonalt uten at uteengasjementet kan avbrytes i tide.
  • For det tredje at den gjenværende fredsstrukturen er tilstrekkelig til å motta og å trene et visst volum av mannskaper årlig,
  • For det fjerde at den gjenværende fredsstrukturen i Hæren blir i stand til å produsere avdelingskompetanse opp til og med divisjonsnivå for et begrenset antall befal og spesialister, men uten at Norge dermed kan sies å ha en operativ Hær på det samme nivået (divisjon).

Det er tidvis rettet kritikk mot Forsvaret for at vi etter sigende ikke har klargjort hva slags Forsvar Norge bør ha, og konsekvensene av St prp 45s forslag.
Det har hele tiden vært oppfatningen i Forsvarets ledelse at dette er forhold vi har besvart. For enkelthets skyld har vi ofte vist til St Meld nr 22, som de facto beskriver det militære Forsvar som Norge bør ha – gitt et akseptabelt Terskelforsvarsnivå. Samtidig er det fra Forsvarsledelsen erkjent at en anti-invasjonsambisjon er det formålsløst å dvele mer ved: dette ville avkrevet ressurser hinsides det oppnåelige.

Om vi tar et tilbakeblikk på de diskusjonene som har vært ført siden murens fall for drøyt ti år siden, er bildet etter min mening klart. For Hærens del har budskapet gjennom hele 90-tallet vært konsistent:

6 brigader, hvorav tre organisert i en operativ divisjon, ville utgjort en Hær med et volum og med en kapasitet og kvalitet som hadde sikret Norge en god terskel mot et eventuelt angrep. Dette selvsagt som et ledd i et nasjonalt, balansert Forsvar med begrenset invasjonsforsvar som ambisjon.

Vi innser at dette ikke lenger er en realistisk ambisjon. Det neste, som derfor hele tiden har vært understreket fra Hærens side er at Det operative behovet for Hæren, med terskelforsvar som ambisjon, er på minimum 4 brigader. Dette gjelder spesielt hvis deler av styrken er bundet til et pågående engasjement i utlandet og ikke kan frigjøres.
Blir Hæren mindre enn dette, blir manøverevne, ildkraft og stridsutholdenhet marginal til å utføre de oppgaver som fagmilitært tilligger det mobile Landforsvaret.
En struktur lavere enn 4 brigader medfører også at manglende volum i seg selv skaper store problemer. Eksempelvis får Hæren vanskeligheter med å sikre sin egen manøver, den vil også få problemer med å forhindre at den blir omgått.

Tiden tillater ikke å gå nærmere inn på detaljer i det resonnementet som er ført i forbindelse med det såkalte knekkpunktet på 4 brigader, men det har vært en del av underlaget til FD og har også blitt gjort tilgjengelig for Forsvarskomiteen på anmodning.

Realitetene i St prp nr 45 er imidlertid et forslag på 2-3 brigader innenfor en stipulert investeringsramme på 22 mrd kr i 20-årsperspektivet. Det ligger da også som nevnt til grunn for det strukturarbeidet som pågår, og Hæren vil lojalt forholde seg til dette inntil noe annet eventuelt er besluttet.

Prioriteringer ved eventuelle økninger av rammene har også vært et tema i det siste.
Forsvarssjefen presiserte i sin kronikk i Aftenposten onsdag 18 april at Forsvaret ikke må pålegges å utforme avdelinger eller anskaffe materiell som det ikke er økonomi til. Dette særdeles viktige prinsippet var også et gjennomgående budskap i foredraget holdt av Direktøren for FFI her i Oslo Militære Samfund den 2. april.
Hæren må derfor uten tvil prioritere å gjøre de gjenværende brigader operativt mer robuste. Dette er spesielt viktig, siden brigadene delvis er innrettet ut fra prioriteringen av kompetanseproduksjon og ikke utelukkende de operative behov.
Når alt dette er sagt, vil jeg bruke noen ord på å berømme samtlige av mine medarbeidere i Hæren. Vi har et svært dyktig, lojalt og motivert personellkorps, som har vært gjennom et turbulent tiår med mye usikkerhet, mye frustrasjon og mange skuffelser. Like fullt er gåpå-humøret intakt, og samtlige som blir med oss videre er drevet av ett ønske: en troverdig og omstrukturert organisasjon, realistiske oppdrag og tilstrekkelige ressurser for gjennomføringen av viktige oppgaver for landet hjemme som ute.

Fra Hærens side føler jeg at vi, i denne prosessen, har gjort jobben vår! Vi har gjennom grundig og omfattende stabsarbeid, og gjennom innsatsen i arbeidsgruppene utarbeidet realistiske forslag til løsninger, som alle er tilpasset de rammer vi ser ut til å få.

Jeg ønsker derfor å avslutte som jeg innledet: Vi må i omstillings-diskusjonene holde fast ved to tanker samtidig.

To tanker som kan synes paradoksale og selvmotsigende – men som ikke er det:

  • Jeg har som Generalinspektør for Hæren sterke innvendinger mot den Hærstrukturen som nå ser ut til å bli vedtatt. Den er for liten, og den har ikke ressurser til den væpning og den utrustning som jeg anser nødvendig. Jeg har derfor brukt en del tid her i kveld på å poengtere de begrensninger som ligger i en så liten struktur.
  • Samtidig har jeg understreket det jeg oppriktig mener: at for dem som blir igjen av befal og sivile medarbeidere vil Hæren også i årene som kommer være en god og utfordrende arbeidsplass. De soldater, befal og avdelinger vi utdanner vil derfor ha meget høy kvalitet.

 

  • Det avrunder denne gjennomgangen av status og utfordringer for Hæren.
  • Norge får det Forsvaret og den Hæren vi velger å sette av midler til – vår jobb er å gjøre det beste ut av de ressurser vi har og får.
  • Den jobben skal vi gjøre!
  • Takk for oppmerksomheten!