Skip to content

Foredrag i Oslo Militære Samfund
11. oktober 2004

Ved Forsvarssjef general Sigurd Frisvold

 ”Utfordringer på veien mot fremtidens forsvar”

Innledning

Jeg vil starte dette foredraget med å se noen år tilbake, til tiden omkring Kosovo-krigen (i 1999), og kort beskrive noen av datidens operative utfordringer. Våre F-16 kampfly hadde ikke den etterspurte luft-til-bakke-kapasitet, og hadde operative begrensninger i mørke. Vår landmilitære innsatsstyrke hadde ikke nødvendig beskyttelse (mekanisering) eller reaksjonsevne, og vi maktet heller ikke å sende to mineryddere til internasjonale operasjoner i mangel av frivillig personell.

 

Dette var en del av bakgrunnen for FS-2000, som anbefalte en omstilling med tre prosesser :

  • En økonomisk drevet reduksjon av Forsvarets volum.
  • En sikkerhetspolitisk drevet endring av Forsvarets innhold.
  • En forbedret evne til raske operative leveranser.

 

Prioritet ble gitt til kvalitet foran kvantitet, samt til reaksjonsevne. I styrkestrukturen kom dette klart til uttrykk ved etablering av Forsvarets innsatsstyrker (FIST).

 

Status for de operative leveranser er at:

  • Reaksjonsevne, og dermed forutsigbarhet, er blitt forbedret i alle forsvarsgrener. De raskeste reaksjonstider har vært nede i 48 timer (ubåter), og beordringsplikten vil sikre ytterligere forutsigbarhet.
  • Kvalitet er jevnt over klart forbedret. Våre kampfly (F-16) har fått luft-til-bakke-kapasitet med bedre presisjon og virkning, samt kan operere i mørke. Hæren har fått beskyttelse, ildkraft og mobilitet ved etablering av mekaniserte avdelinger. I tillegg har vi videreutviklet en rekke høykvalitets felleskapasiteter som spesialstyrker, deployerbare kommunikasjonsmoduler, kirurgisk enhet, ”air controll unit” (ACU) og Forward Air Controller (FAC) for luft-til-bakke støtte.

Disse kapasiteter er også utprøvd (proven) i svært krevende operasjoner internasjonalt (Balkan, Afghanistan, Irak og Middelhavet). Uten unntak har avdelingene fått svært gode tilbakemeldinger fra allierte sjefer, og de utgjør i dag høyt etterspurte kapasiteter.

Det er også viktig å forstå den synergieffekten som avdelingene i internasjonale operasjoner overfører til resten av Forsvaret. Dette gir i sum et forsvar med avdelinger som har høyere operativitet og bedret evne til nasjonal krisehåndtering.

 

Så sier noen at vi bare driver med internasjonale operasjoner. Dette er oversikten over vår pågående deltakelse i internasjonale operasjoner. Totalt er ca 600 personer ute i aktiv tjeneste, i tillegg kommer de som inngår i ”NATO Response Force” som er på beredskap i Norge.

Vi har sannsynligvis i nyere tid ikke hatt lavere internasjonal deltakelse enn nå. Til sammenligning var over 2000 personell ute i internasjonale operasjoner for 10 år siden, og forbrukte ca 2 milliarder kroner (riktignok utenfor forsvarsbudsjettet) mot 700 millioner kroner (innenfor forsvarsbudsjett) som vi er tildelt i år.

 

Jeg vil også gi en kort status på deler av vår nasjonale struktur.

  • HMKG løser sine oppgaver med fokus på Kongehuset med samme høye kvalitet som tidligere, men har i tillegg spesialisert seg på bl a eskorte og strid i bebygd område. De rekrutterer også til internasjonal tjeneste.
  • Grensevakten har gjennom Schengen-avtalen fått en vitamininnsprøytning. Grensevakten har i dag bedre observasjonsutstyr, ulike sensorer, bedre personlig utrustning og ny infrastruktur som vakthytter/tårn. Mobiliteten til grensepatruljene er også forbedret gjennom anskaffelser av moderne terrengkjøretøy.
  • Kystvakten har fått, og vil fortsette å få, et løft gjennom nytt materiell. Mest imponerende må vel sies å være KV Svalbard, med (en viss) isbryterkapasitet. Fra januar 2005 vil også KV Harstad være klar for normale kystvaktoppdrag, samt at fartøyet vil utgjøre et viktig tilskudd til slepebåt- og oljevernberedskapen. I løpet av 2006 planlegges innføring av nye radarer for helikoptre, og Kystvakten får ved innføringen av 6 stk. NH90 maritime helikoptre en betydelig kapasitetsøkning. Vi er også i ferd med å inngå kontrakter for bygging og drift av et antall nye fartøyer for den indre Kystvakt.

 

  • Redningstjenesten er meget profesjonell og utfører sin tjeneste på en utmerket måte. 330 skvadron sliter med aldrende materiell, og det haster derfor med avgjørelse om nye redningshelikoptre.

 

  • Spesialstyrkene, i Sjøforsvaret og i Hæren, holder meget høyt nivå. Styrkene har økt i størrelse, og har prioritet på nye materiellanskaffelser.

 

  • Heimevernet har blitt tilført nytt utstyr og vektlegger kvalitet, spesialisering og reaksjonsevne. Kvalitetsreformen vil forsterke denne utviklingen. Det er en ny giv i Heimevernet som er gledelig og merkbar, ikke minst under øvelsene Nidaros og Kristiania.
  • De maritime patruljeflyene er fortsatt en kjernekapasitet for Forsvaret i nordområdene. Patruljeflyene er med sine evner til overvåkning av våre havområder, innsamling av etterretninger og en viss AGS-kapasitet, også en viktig multiplattform i et nettverksbasert system.
  • Vår nasjonale kommandostruktur er moderne og kompetent, tilpasset både de nasjonale oppgaver i fred, krise og krig, samt internasjonale operasjoner.

Oppsummert gir dette forbedring i kvalitet, reaksjonsevne og evne til krisehåndtering samt nasjonal tilstedeværelse og synbarhet i samsvar med de politiske føringer.

 

Videre er dette et godt utgangspunkt for å løse de forsvarspolitiske mål som styrer Forsvarets virksomhet, herunder ”sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte i henhold til våre allianseforpliktelser, og til om nødvendig å møte ulike typer anslag og angrep med tvangsmakt for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet”.
 

Status i omstillingen

 

For å oppnå de pålagte operative leveranser, er vi avhengige av å nå de konkrete virkemiddelmål for omstillingen av Forsvaret. Der er status som følger:

  • Alle organisasjonsendringer er gjennomført før tidsplanen.
  • Driftsutgiftene i 2003 ble redusert med omtrent 1 milliard kroner, og prognosene for 2004 er en reduksjon på vel 1,9 milliarder kroner. Målsettingen er en innsparing på 2 milliarder kroner årlig, i forhold til et driftsbudsjett uten omstilling, den såkalte referansebanen.
    For 2005 antyder prognosen et tall over målsettingen, kanskje opp mot 2,4 milliarder kroner.
  • Reduksjonen av Eiendom, Bygg og Anlegg (EBA) er under kontroll. Pr september har FMO avlevert til Forsvarsbygg i alt 1.816.000 m² EBA. Ved utgangen av 2005 skal FMO ha redusert sin EBA-masse med minimum 2 mill m², noe som anses klart oppnåelig.
  • Avhending av overskuddsmateriell ligger 150 % over målsettingen. Avhendingen fortsetter med full kraft, og vi er i ferd med å våre oppgradere våre målsettinger.
  • Personellreduksjoner
    FMO er pålagt en reduksjon på 4461 årsverk innen utgangen av 2005. Ved utgangen av september er årsverkreduksjonen (ÅV) på 3190. I perioden juni – september var reduksjonen på ca 400 ÅV, i en periode på året der Forsvaret normalt har hatt økninger i antall ansatte.
    Det må tilføyes at Forsvaret i inneværende omstillingsperiode har tilsatt vel 700 grenaderer (såkalte kombattante vernepliktige), som etter min oppfatning burde vært regnet i tillegg, hvilket bringer reell årsverkreduksjon opp til ca 3900.

    Av de gjenstående årsverkreduksjoner er det hardeste presset på Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). De øvrige reduksjoner er knyttet til nye dataløsninger, herunder innføringen av egenregistrering av arbeidstid og reiser, sentralisering av Forsvarets arkivtjeneste, samt videreutvikling av regionale støttefunksjoner (RSF). Det må også gjennomføres videre tilpasninger i forsvarsgrenene (Jupiter/Hær, Fønix/Luft, Neptun/Sjø, kvalitetsreform HV).

Vi står fast på at målsettingen for personellreduksjoner for Forsvarets militære organisasjon vil nås ved utgangen av år 2005.

 

Jeg vil også nevne et annet forhold som har vært fremme i debatten, nemlig de avgangsstimulerende (AST) tiltak. Disse har så langt har kostet Forsvaret omkring 3 milliarder kroner. Til sammenlikning, hvis dette personellet hadde fortsatt i tjenesten, ville kostnadene vært 3 til 4 ganger høyere. Dette illustrerer en betydelig innsparing ved bruk av AST. La meg også tilføye at omstillingen dekkes innenfor Forsvarets budsjett ved at vi tar ut innsparinger i forkant.

 

Som konklusjon kan vi si at FMO ved utgangen av nåværende langtidsperiode i 2005 vil levere i henhold til pålagte målsettinger og tildelte ressurser.

 

Hva angår tildelte ressurser så innebærer det fremlagte forslag til forsvarsbudsjett for 2005 at totalbudsjettet for inneværende 4-årsperiode ligger i størrelsesorden 4 milliarder kroner under ressursramme som ble lagt til grunn i Stortingsproposisjon nr 55.

For fullt ut å realisere de planlagte operative kapasiteter er Forsvaret avhengig av nødvendige materiellinvesteringer.

 

Analyser og tilbakemeldinger fra forsvarsgrenene er entydige og helt klare på at denne ressursmessige underdekning vil få negative konsekvenser for utviklingen av Forsvaret. La meg bruke ordene en generalinspektør brukte under vårt siste ledermøte : ”Jeg frykter dette vil forringe vår warfighting capability”.

Ressurstildelingen medfører at viktige materiellprosjekter reduseres i kvalitet og kvantitet, samt forskyves i tid, og noen utsettes som første ledd i en endelig kansellering.

Dette berører i ulike former blant annet prosjekter som krumbaneild (artilleri), tilleggsanskaffelse av kjøretøy, nye håndvåpen, materiell til fartøyer og kystjegerkommandoen, transportfly og helikoptre til spesialstyrker.

Denne situasjonen er bekymringsfull, og er et forhold som jeg ser på med stort alvor.

 

Ressursnivået gir også følbare konsekvenser for videreutviklingen av Forsvarets eiendom, bygg og anlegg, samt for en helhetlig drift av Forsvaret.

 

Året 2005 er også sentralt fordi det er overlappende, og markerer slutten på inneværende langtidsperiode og starten på neste. Dette medfører at problemer fra inneværende periode overføres, og til dels forsterkes, i neste periode, som har mer enn nok av utfordringer fra før.

Vi må huske at forsvarets struktur heller ikke er spesielt robust hva angår kvantitet eller oppgaveløsning. Det er derfor ingen overdrivelse å si at årene 2005-08 vil være svært krevende for Forsvaret og med svært liten handlefrihet.

 

 

 

Fremtiden

Med dette som bakteppe er det naturlig å skissere noen prinsipielle utfordringer knyttet til framtidig langtidsplanlegging.

 

En kritisk forutsetning for Forsvaret er forutsigbare og tilstrekkelige ressursrammer, inkludert hvordan Forsvaret skal møte kontinuerlige utfordringer med ukompensert driftsøkning (1-2 %) og teknologisk fordyrelse (3-5 %).

Den politiske beslutning må derfor ikke fastlegge en struktur som er større en den man er villig til å betale for. Dette er den grunnleggende forutsetning for realistisk forsvarsplanlegging, med balanse mellom ambisjonsnivå og ressurser, og mellom investering og drift – dvs en dobbelt balanse.

 

Hvis det igjen utvikler seg en form for ubalanse, så viser erfaringen at følgende tiltak er aktuelle og nødvendige:

  • Opprettholde en klar og felles situasjonsforståelse i nå-situasjon, og for en 10-20 års periode.
  • Langtidsplanlegging gjennomføres som en kontinuerlig prosess med nøye evaluering, inkludert nye beslutninger og hurtige retningsforandringer underveis når det er nødvendig.
  • Som del av strukturarbeidet etableres en kjernestruktur basert på operative prioriteter. Med kjernestrukturen som grunnlag, tas lavere prioriterte operative kapasiteter ut først. Slik tilpasses strukturen etter en helhetlig operativ vurdering, og ikke ut fra muligheter for forskyvning i materiellporteføljen eller ressursflyten.

 

En slik kjernestruktur, og viljen til å holde fast ved denne strukturen, innebærer også at infrastruktur som anses unødvendig utfases før de operative kapasiteter.

Som eksempel flyttes en operativ avdeling til en annen base, fremfor å opprettholde to baser. Alternativet er at både den ene basen og den tilhørende operative kapasitet forvitrer og til slutt nedlegges. Dette er fortsatt en aktuell problemstilling for alle forsvarsgrener og – sektorer. All erfaring viser også at nedleggelse av hele baser/avdelinger gir best innsparingseffekt.

 

Jeg tror også at det er en fornuftig tilnærming å planlegge for mer robuste multi-rolle kapasiteter, og en mer forsiktig tilnærming til såkalte nisjekapasiteter, dvs kapasiteter der vi har komparative fortrinn. Nisjene må springe ut fra en basis i et nasjonalt forsvar med tilstrekkelig bredde og dybde. Flere nisjekapasiteter vil i sum også kunne gi en mindre oppgaverobust struktur, både nasjonalt og internasjonalt.

 

Et eksempel på multi-rolle kapasitet er Hærens mekaniserte bataljoner (innenfor en brigaderamme) Ut fra situasjonen på stedet der avdelingen skal brukes, oppdragorganiseres avdelingen slik at den er best mulig rustet til å løse sine oppdrag.

Kreves rask innsetting og oppdraget kan løses med mindre ildkraft og beskyttelse, kan avdelingen la sitt tunge materiell stå igjen. Fot-infanteriet kan således lufttransporteres til operasjonsområdet, og være klar til innsats på kort tid.

Kreves en mer robust styrke for et mer krevende oppdrag, kan strids- og stormpanservognene f eks sjøtransporteres.

Bataljonen kan også i operasjonsområdet lufttransporteres (airmobile) eller sjøtransporteres (amfibie). Etter hvert som situasjonen på bakken endres kan avdelingens oppsetning endres tilsvarende.

 

Våre jagerfly, som nå er et av de mest avanserte F-16 som finnes, er et annet eksempel på en multi-rolle kapasitet. Ved godkjenning av M-3 oppdateringen har flyet fått forbedret luft-til-luft og luft-til-bakke kapasitet med høy presisjon og allværsevne, og er med flere svært avanserte sensorer meget vel tilpasset et nettverkssystem.

 

Fregattene av ”Fridtjof Nansen-klassen” vil også være en plattform med multi-rolle kapasitet. Fartøyet vil ha kapasitet til bekjemping av mål i luften, på overflaten og i anti-ubåtsrollen, samtidig som det også kan fungere som plattform for en maritim taktisk kommando.

 

Mobile logistikkenheter, eksplosivryddeteam, (EOD), Forward Air Controller (FAC), deployerbare kommunikasjonsmoduler (DCM), kirurgisk enhet og hundetjeneste er noen eksempler på kapasiteter til støtte for alle forsvarsgrener.
I tillegg til utfordringene knyttet til langtidsplanlegging har Forsvaret en betydelig utfordring i å framstille (eksistens) berettigelsen for et moderne forsvar, både i forhold til offentligheten, politikere, samt internt i Forsvaret.

Forsvaret er nå både et nasjonalt nødvergeinstrument og et sikkerhetspolitisk virkemiddel. Vi må klart få frem at vi løser begge oppdrag, jamfør vår visjon – Et tidsmessig forsvar for nasjonal sikkerhet og internasjonalt engasjement.

 

 

Den greske filosof, Demokrit (430 – 371 f Kr), har uttalt :
”Lykkelig er den som ikke sørger over hva han mangler, men gleder seg over det man har”.

 

Tilsvarende må Forsvaret på en troverdig måte, beskrive hvordan vi får mest mulig forsvarseffekt ut av hver tildelte krone. Samtidig er utfordringen å beskrive konsekvensene av manglende ressurser i forhold til oppdraget, uten å virke sutrete eller overspille det negative i forhold til det positive vi faktisk får til.

 

 

Så noen ord om utviklingen i NATO.

 

NATO-alliansen har opp gjennom tidene hatt en enestående evne til å tilpasse seg utviklingen, men er nok for tiden inne i en svært krevende periode.

Jeg vil ikke kommentere de mer overordnede og hovedsaklige politiske utfordringer som opprettholdelse av den transatlantiske link og forholdet til EU, men konstaterer at disse forhold klart merkes også i de mer fagmilitære prosesser.

 

Utviklingen i alliansen er en styreskinne for vårt forsvar med fokus på kvalitet, reaksjonsevne og deployerbarhet. Etter mitt syn har dette vært en nødvendig og positiv påvirkningsfaktor i moderniseringen av det norske forsvaret. Dette har gitt

Norge troverdighet i NATO og vi leverer operative kapasiteter til alliansen etter ”plug-and-play-prinsippet».

 

Selv om NATO har gjennomgått og fortsatt gjennomgår en betydelig modernisering, gjenstår en del viktige utfordringer og behov for :

  • helhetlig planlegging (comprehensive approach to planning), istedenfor flere sektorprosesser
  • tidsmessig eller ”actionable” etterretning til bruk i operasjoner
  • hurtigere prosessering av materiellprosjekter for innkjøp av hyllevarer
  • en viss ressurs tildeles de strategiske kommandoene for operativ virksomhet
  • mindre nasjonale begrensninger, eller såkalte ”caveates”, på tildelte avdelinger og stabspersonell. Som et eksempel på dette fra en NATO operasjon var ca 1/3 støtte/logistikkpersonell, 1/3 hadde skrevne og uskrevne begrensninger (caveates) mens bare 1/3 kunne nyttes fullt ut til å løse styrkens oppdrag. Jeg vil tilføye at Norge var i den siste kategorien.
  • større ”usability”, utholdenhet og forutsigbarhet for NATO operasjoner. Her kommer også Norge godt ut.
  • etableringen av flere kollektive kapasiteter eller ”collective assets” (f eks Air to Ground Surveillance AGS).
  • men det aller viktigste, er den nasjonale vilje og prioritering til å følge opp de politiske ambisjoner og beslutninger med nødvendige militære kapasiteter til de ulike operasjonsområder.

Kommandostrukturen i alliansen er nå etablert med en operativ og en funksjonell del.

Den operative strukturen ledes som kjent av Allied Command Operations (ACO) fra Mons i Belgia.

I denne linjen har man fjernet et nivå og teiggrensene har forsvunnet, noe som har gitt større operativ helhet og fleksibilitet.

Den funksjonelle delen ledes fra Norfolk i USA, hvor Allied Command Transformation (ACT) tilpassing av alliansen til fremtidige utfordringer. Sjefen for ACT er dobbelt-hattet, og er også sjef for den amerikanske transformasjonskommandoen (US Joint Forces Command), hvilket nok er en fordel. De ressurser som tildeles fra amerikansk side til egen nasjonal kommando for eksperimentering er imidlertid betydelig større enn hva NATO tildeler sin transformasjonskommando for tilsvarende virksomhet.

 

Under ACT ligger Joint Warfare Center (JWC), som nå i forrige uke fikk midlertidig innsatt alliert sjef. JWC på Jåtta har fått en fremtredende plass i de endringsprosesser som går i NATO, og betegnes av sjef ACT som ”the jewell of the crown”. Vi skal være godt fornøyde med at dette hovedkvarteret ligger på norsk jord, og jeg tror vi på sikt kan få mye ut av denne organisasjonen.

 

 

Da er det naturlig å gi noen prinsipielle betraktninger om den nasjonale kommandostrukturen.

 

Etter mitt syn er det et helt klart behov for et tett samarbeid og god kommunikasjon på politisk – militært nivå. Arbeidet med Militærfaglig Utredning (MFU), Stortingsproposisjonen 42, og det påfølgende Iverksettingsbrevet (IVB) har jeg opplevd som en god og konstruktiv strategisk prosess.

 

En kommandostruktur må være basert på klare ansvars- og myndighetsforhold, samt rolleavklaringer. Dette vil i samsvar med Stortingets retningslinjer gi god politisk styring, unngå unødig dobbeltarbeid og sikre den fagmilitære innflytelse.

Grundige prosessanalyser (vertikalt og horisontalt) må legges til grunn for den foreslåtte organisasjonsform og – størrelse, og strukturens forventede leveranser må beskrives og senere evalueres. Herunder må også sentrale begreper defineres som integrert (riktig person på riktig plass ihht kompetanse) og strategisk (overordnet, langsiktig, mindre).

Omorganiseringsprosessen og tidspunkt for implementering må videre tilpasses slik at kommandostrukturen opprettholder den nødvendig styringskraft.

Forsvarssjefen er etter mitt syn en synlig etatssjef med rådgiveransvar, og det er den militærfaglige plattformen som gir autoritet og legitimitet. Jeg vil også tilføye at tyngdepunktet hva angår militærfaglig kompetanse (styrkeproduksjon, operativ virksomhet, logistikk og annet) klart ligger i Forsvarssjefens ledergruppe i FMO. Dette inkluderer også strategisk fagmilitær kompetanse som er en viktig del av grunnlaget for FSJs rådgiverfunksjon.

 

Forsvarssjefen (FSJ) er i sin instruks og i henhold til Kongelig resolusjon, delegert alminnelig kommando over forsvarets militære virksomhet. Som en naturlig følge av dette må FSJ for ivaretakelse av dette ansvar med tilhørende myndighet, ha et dedikert stabsapparat av nødvendig størrelse og en tilsvarende kommandostruktur der prinsippet om ”unity of command” er lagt til grunn.

Ledelse i Forsvaret, betyr kommando og kontroll, og utøves fra sjef til sjef – det vil si fra foresatt til undergitt.

 

Det er sannsynlig at en nettverksorganisasjon vil påvirke fremtidig kommandostruktur, men å utvikle dette er en meget komplisert og krevende prosess som må skje basert på viten og erfaring – ut fra eksperimentering – og ikke på synsing.

Dagens nasjonale kommandostruktur er ikke spesiell robust, verken i utholdenhet eller kompetanse, men er moderne og fungerer rimelig godt.

Jeg tror også at det i framtiden kan være behov for fremskutt(e) regional(e) ledd for ivaretakelse av territorielle basisfunksjoner og totalforsvarssamarbeid, herunder spesielt samarbeid med politiet. Utviklingen understøtter ikke et tilsvarende behov for statiske desentraliserte ledd for krisehåndtering, snarere tvert i mot.

 

I den senere tid har det vært en del diskusjon om forholdet mellom politi og forsvar. Jeg vil derfor si følgende:

I prinsippet yter Forsvaret bistand etter anmodning fra politiet og etter politisk godkjenning. Vi har ingen ambisjon om å endre dette forhold.

Ved støtte til en anti-terroroperasjon mot en olje- og gassinstallasjon i Nordsjøen vil dette, på et gitt tidspunkt, bli ledet som en fellesoperasjon fra fellesoperativt hovedkvarter, og vil kunne omfatte:

  • Fly (jagerfly, elektronisk krigføring og transportfly)
  • helikoptre
  • fartøyer (overflate, undervannsbåter, kystvakt)
  • forsvarets Spesialkommando (FSK)
  • sanitet
  • elektronisk krigføring
  • heimevern (styrkebeskyttelse).

 

Det er vel ingen som vil hevde at dette er ressurser som politiet bør inneha?

Disse avdelingene har alle også nasjonale oppgaver fastsatt av Stortinget i fredstid, krise og krig, og for de fleste også internasjonale oppgaver. Bistand til politiet er derfor på ingen måte den dimensjonerende faktor for Forsvarets kapasiteter. Det viktigste er imidlertid at alle ressurser nyttes til felles beste for nasjonens sikkerhet, når det anses nødvendig.

Det må også tilføyes at ved en krise/krigssituasjon kan endring av ansvarsforholdene bli besluttet.

 

Så over til internasjonale operasjoner som fikk en helt annet fokus gjennom Stortingsmelding nr 38 (1999). Denne meldingen beskrev internasjonale operasjoner som en naturlig og integrert del av Forsvarets oppgaver. Før 1999 var nok vinklingen fra Forsvaret at dette var en tilleggsoppgave.

Selv om St melding 38 inneholdt en lite hensiktsmessig rekrutteringsmodell, var dette starten på en prosess som innebar nye realiteter for Forsvaret.

Jeg vil trekke frem noen viktige erfaringer fra internasjonale operasjoner til framtidig bruk.

  • Våre styrker har i krevende operasjoner vist sin kvalitet, herunder er troen på egen og avdelingens evne til å løse oppdrag styrket. Ikke minst ble dette demonstrert av Norwegian Task Force (NorTF) under opptøyene i Kosovo i mars 2004.
  • Militære basisferdigheter som skyting, fysisk fostring, og enkeltmannsdisipliner må beherskes av alt personell.

 

  • Forsvarsstrukturen størrelse innebærer en begrenset utholdenhet sammenlignet med tidligere. Dette gjelder spesielt for de såkalte nisjekapasiteter, på grunn av begrenset størrelse. Det samme gjelder for landstyrker på grunn av kontinuerlig og stor etterspørsel i de fleste operasjonsområder. Dette innebærer at vi må etablere fleksible, men forutsigbare rotasjonsordninger og nøye overvåke ”slitasje” på eget personell. Vi registrer i tillegg en betydelig etterspørsel av stabsoffiserer til observatør- og stabsstillinger i de aller fleste ansvarsområder, som utsetter både avdelinger og personell for ekstra belastninger.
  • I den initiale planleggingen av en operasjon må politiske målsetting og hensikt klarlegges, slik at denne kan legges til grunn for utvikling av blant annet sluttsituasjon, (end-state) engasjementsregler (ROE) og målutvelgelse (targeting).
  • Med de grunnleggende politiske målsettinger, samt ressursrammer på plass, vil Forsvarssjefen kunne beskrive mulige militære kapasiteter. Her vil vi alltid måtte vektlegge ”worst case scenario”. Det er derfor ikke å anbefale først å beskrive en økonomisk ramme og deretter hvilke militære kapasiteter som kan fremskaffes innenfor denne, noe som av enkelte betegnes som ”militærmakt i løs vekt”.
  • Militære styrker løser primært ikke de langsiktige problemer i et område, men kan legge forholdene til rette for en politisk løsning. En langsiktig positiv utvikling må fokusere på årsakene til problemene og krever politiske, økonomiske, diplomatiske, juridiske og andre virkemidler. Det er avgjørende at samordningen mellom disse virkemidlene er god, helhetlig og synkronisert. Vi skal også her være på vakt mot såkalt ”mission-creep” for militære styrker.
  • Deltakelse i ulike internasjonale operasjoner vil i mange tilfeller føre til politisk debatt i Norge. Vår innsats i Irak er et eksempel på dette. Jeg mener at det er viktig for Forsvaret å innta en profesjonell holdning til slike politiske debatter og fokusere på å løse oppdraget best mulig. Vi ser også at Rules of Engagement (ROE), som de berørte sjefer er komfortable med både for å løse oppdraget og ivareta sikkerheten, trekkes inn i en politisk rettet diskusjon.
  • Det er stor synergieffekt å trekke ut av deltakelse i internasjonale operasjoner, og den hever den hjemlige standard. Det løftet Hæren har fått gjennom deltakelse på Balkan har vært spesielt betydningsfull. Tilsvarende gjelder for de andre forsvarsgrenene.
  • Jeg anbefaler videre færre og større bidrag enn mange og små, som utgangspunkt bataljonsstørrelse for Hæren, og en tilsvarende hensiktsmessig størrelse i Luftforsvaret og i Sjøforsvaret. Dette gir våre styrker større sikkerhet, styrkene vil være mer oppdragsrobuste, og det gir en bedre balanse mellom primær- og sekundæroppgavene. Vi vil trolig også senke utgiftene noe, ved at vi stiller færre støtteavdelinger som Nasjonal Kontingent Sjef (NCC) / Nasjonalt Støtteelement (NSE). Større bidrag vil også gi oss bedre operativ verdiskapning, og større innflytelse, som i KFOR 4, hvor vi som kjent hadde styrkesjefen i Kosovo.
  • Deltakelse i internasjonale operasjoner gir oss også flere etiske   utfordringer. Oppslagene rundt den såkalte ”hundedrapsaken” i Kosovo er et eksempel på dette. Internasjonalt fokuseres på behandlingen av krigsfanger. Forsvaret må her på bred front gjennom vårt verdigrunnlag og holdninger, opplæring og øvelser samt klare retningslinjer, sikre at vårt personell står best mulig rustet til å møte denne type utfordringer i meget krevende situasjoner.
  • Utviklingen vil også medføre et visst fokus mot samarbeidsløsninger eller ”force-pooling” ved oppsetting av styrkebidrag til intops innenfor fagfelt som militærpoliti, CIMIC og logistikk. Denne utviklingen vil nok fortsette, og omhandle mer kamprelaterte avdelinger som vårt samarbeid med Danmark og Nederland med C-130 og F-16 under til ”Operation Enduring Freedom”. Samtidig må forsvarlig stridsevne være den avgjørende faktoren, og vi bør heller ikke undervurdere de underliggende politiske dimensjoner ved et slikt samarbeid.

 

  • Når jeg så nevner ”Operasjon Enduring Freedom” og vårt F-16- bidrag, la meg også kort kommentere det såkalte ”red-card-holder” systemet. Her synes jeg vi har funnet frem til et konsept som fungerer godt. Lokal norsk styrkesjef, operativ avdelingssjef eller en dedikert stabsoffiser tildeles med dette en mulighet til å reservere styrkebidraget mot oppdrag som ligger utenfor vårt mandat. Dette koblet sammen med fornuftige og robuste ROE utgjør således en pakke som sjefer og operativt personell kan nytte og være komfortable med.

 

  • Erfaringene viser også at for å lykkes i internasjonale operasjoner er vi avhengige av tidsmessig etterretning. Dette får konsekvenser også for vår egen styrkesammensetning, planlegging og ledelse av operasjoner.

 

  • Det er også viktig vi ikke pålegger våre styrkebidrag unødige operative begrensninger (caveates) som vil redusere styrkens effektivitet og handlingsrom. Det er faktisk bedre med en mindre tallmessig styrke med få ”caveates” enn en større styrke med flere ”caveates”. Dette forholdet er håndtert på en pragmatisk og ryddig måte fra vår side, med fokus på løsning av oppdraget, samtidig som vi opprettholder forsvarlig nasjonal kontroll.

 

 

Så over til den viktigste faktoren for en vellykket drift og omstilling av Forsvaret – nemlig vårt personell.

Jeg er stolt av Forsvarets personell, de vernepliktige, befal som sivile, kvinner som menn. Den innsatsen som vises og den kompetanse personellet besitter slutter ikke å imponere meg.

 

Stortinget vedtok i juni i år en rekke tiltak innenfor personellsektoren som jeg vil kommentere. Beordringsplikten for yrkesbefal til internasjonale operasoner er en av disse. Jeg har i 5 tilsvarende foredrag i OMS begrunnet hvorfor dette var nødvendig, og at dagens system ikke fungerte tilfredsstillende. Nå er det tid for å se framover.

 

La meg derfor forsikre om at beordringsplikten skal praktiseres med sunn fornuft. Herunder vil det bli etablert systemer som sikrer både Forsvaret og den enkelte forutsigbarhet, for når man kan bli beordret til internasjonal tjeneste, og ikke minst når man skal være hjemme. Vi må også videreutvikle gode hjemmestøtteordninger, og oppfølging under og etter endt tjeneste. Vi er tilsvarende i ferd med å utvikle løsninger for frivillig beordring til internasjonale operasjoner for sivilt personell.

 

Stortinget vedtok også å etablere en ny befalskategori, nevnt avdelingsbefal. Dette vil bedre kontinuitet, erfaring og operativ kompetanse på grunnplanet. Jeg tror avdelingsbefalet vil løfte nivået i våre avdelinger ytterligere. Avdelingsbefalet vil få grad etter stilling, og kontrakt frem til de er rundt 35 år og en utdanningskompensasjon.

 

Det gjøres også endringer i befalsutdanningen der siktemålet er en gjennomgående rød tråd gjennom hele utdanningssystemet. Dette ivaretas av Forsvarets skolesenter.

 

Grunnleggende befalsutdanning innebærer et befalskurs hvor fagopplæring gjennomføres ute ved avdelingene som del av førstegangstjenesten, mens fag som pedagogikk, treningslære og lederskap gjennomføres som et eget 3 måneders kurs.
Erfaringene frem til nå er meget gode.
Jeg registrer også en gledelig stor rekruttering av kvinner til grunnleggende utdanning. Dette gjelder ikke minst den direkte modell som er mer lik den tidligere befalsskole og kurs for utskrevede befalselever. Den andre utfordringen er å bli bedre til å beholde de kvinner vi rekrutterer.
I tillegg til 3 årig Krigsskole som vil gi militær Bachelor degree og felles stabsskole (1-2 år) som gir militær Masters degree, vil vi også utvikle funksjonsrettede kurser etter behov.

 

Vi vil videre søke sivil vekttallgodkjenning for alle typer av Forsvarets utdanning der det er mulig, fra verneplikt til videregående offisersutdanning.

Stortinget fjernet på forsommeren det særskilte stillingsvernet for yrkesoffiserene. Dette var ikke et forslag fra den militærfaglige utredningen. Vår vinkling var at ved innføringen av en beordringsplikt til internasjonale operasjoner, så var en samtidig fjerningen av stillingsvernet uheldig. Det er ikke til å stikke under stol at dette vedtaket har ført til betydelig (og beklagelig) uro i Forsvaret. Resultatet av det pågående arbeidet med utviklingen av forskrifter imøtesees derfor med stor spenning.

 

Det er i linjeorganisasjonen omstillingen av Forsvaret gjennomføres, og vi er helt avhengige av at den stå-på vilje og formidable innsats som legges for dagen av Forsvarets personell videreføres.

Vi må her ikke glemme de sivilt ansatte som utgjør en viktig kompetanse og kontinuitet for Forsvaret.

Det er over tid et betydelig press og slitasje på personell ved å legge ned avdelinger – opprette nye – og samtidig drive ”business as usual” – men, med høyere krav til ytelse enn tidligere. For å lyktes i den videre omorganiseringen av Forsvaret er vi nødt til å ha spesiell fokus på dette forhold. Dette bør derfor innebære en bredere ressursrelatert tilnærming og ikke kun fokus på reduksjon av årsverk. Videre må vi vektlegge de operative leveranser og tilsvarende beskrive en forsvarlig standard på de forventede logistikk- og støttetjenester. Vi må også sikre at grunnleggende rutiner som sikkerhet, vedlikehold og forvaltning for å nevne noen ivaretas på en forsvarlig måte.

 

Arbeidstagerorganisasjonene har vært sentrale og betydningsfulle deltagere i den pågående omstillingsprosessen. Jeg vil fortsatt vektlegge en god dialog og samarbeid med arbeidstagerorganisasjonene i utformingen av det fremtidige forsvar.

 

De vernepliktige er også en viktig kategori personell i Forsvaret, og satt litt på spissen er min klare mening : De vernepliktige er ikke som før – de er bedre ! Dette er en unison tilbakemelding fra vårt befal, og også mitt inntrykk fra Forsvarets avdelinger.

Prinsippet om at det er Forsvarets behov som må være styrende for antall vernepliktige, beregnet til 9500 årlig, er nå vedtatt i Stortinget. Dette innebærer at vi kan bruke mer penger på den enkelte vernepliktige, i form av bedre utrustning, trening og øving, samt lederskap.

Jeg ønsker også en statusheving for de vernepliktige, herunder en betydelig økning av dimisjonsgodtgjørelsen. Første skritt er foreslått i Forsvarsbudsjettet med økning fra vel 8.900 kr til 15.000 kr.

Men like viktig tror jeg det er å se på hva som må gjøres for å få vekttallsgodkjente studiepoeng på opplæringen i Forsvaret. All utdanning må tilrettelegges mot Forsvarets behov og krav, men der disse sammenfaller med det sivile utdanningssystem skal kursene kvalitetssikres slik at de vernepliktige kan sikres vektallgodkjenning som en vanlig student ved en sivil utdanningsinstitusjon.
Når det gjelder de generelle soldatferdighetene så har vi nå til godkjenning ved Universitetet i Tromsø kurser i sikkerhet, i samfunn og kultur, samt etikk og folkerett. Alle kurs skal gi 5 studiepoeng og vi arbeider videre med godkjenning av idrettsfag, som forhåpentlig blir ferdig til jul. I inneværende år gjennomføres en forsøkordning med ulike kurs som gir 10 studiepoeng ved Sanitetsbataljonen i 6. Divisjon.

Det er også hyggelig å registrere i sommer at over 1000 ungdommer har tatt kontakt med Vernepliktsverket for å bli innkalt til førstegangstjeneste. Vi registrerer fortsatt en god rekruttering til internasjonale operasjoner både til det enkelte operasjonsområde og til profesjonelle avdelinger som Telemark bataljon.

Vår største rekruttskole KNM Harald Hårfagre har også registrert en positiv utvikling med mindre frafall blant både innkalt og frammøtt personell, samt oppnådd meget god fysisk standard blant de som fullfører rekruttskolen.

Avslutning

Moderniseringen av Forsvaret går i riktig retning, og vi fortsetter arbeidet med å etablere moderne operative kapasiteter som er ”relevante – gripbare – deployerbare” for ”Et tidsmessig forsvar for nasjonal sikkerhet og internasjonalt engasjement”.
Dette innebærer operative kapasiteter som, med få unntak, vil kun benyttes både hjemme og ute, avhengig av de politiske beslutninger.

Omstillingsmålene innen avhending av overskuddsmateriell, driftsbudsjett samt reduksjon av EBA og personell vil nås, noe som er en forutsetning for at Forsvaret ved utgangen av 2005 i hovedsak kan levere de operative leveranser som vi er pålagt.
Min største bekymring, og som jeg ser på med tilsvarende alvor, er den ressursmessig underdekning på 4 milliarder kroner i henhold til planrammen for inneværende periode. Dette medfører klare negative konsekvenser for nødvendige materiellinvesteringer, samt at problemene i inneværende langtidsperiode overføres og til dels forsterkes i neste periode.

Årene 2005 – 08 vil derfor bli svært utfordrende for Forsvaret.

 

Takk for oppmerksomheten!

Sigurd Frisvold
Forsvarssjef
Oslo Militære Samfund, Oslo
 
Foredraget omhandler også Forsvarssjefens Militærfaglige Utredning (MFU), som beskriver forsvarssjefen anbefaling om utforming av det fremtidige norske forsvar.
Foredrag: Status og utfordringer i Forsvaret

TRSP 0 Innledning

Omstillingen

Jeg vil starte dette foredraget med å gi en status i moderniseringen av Forsvaret under visjonen ”et tidsmessig forsvar for nasjonal sikkerhet og internasjonalt engasjement.”

Den pågående omstillingen består av tre parallelle prosesser. For det første:

TRSP 1 En økonomisk drevet reduksjon av volumet, hvor målsettingen er:

· Innsparing på 2 mrd kroner pr år på driftsbudsjettet i forhold til ”referansebanen”(som er de beregnede driftskostnadene videreført uten omlegging), I årets budsjett er målsettingen en innsparing på vel 1,2 mrd kroner. I budsjettet for neste år sikter vi mot en innsparing på 1,7 Mrd kroner.

· Reduksjon på 2 mill m2 av bygg og eiendomsmasse, der vi har utrangert 1,2 mill m2, og identifisert ytterligere ca 300.000m2 for avhending. Når vi regner med bygg som er under planlegging og oppføring står vi til rest med ca 800.000 m2 som må avhendes. Innføring av husleie i Forsvaret er en viktig påvirkningsfaktor i denne prosessen.

· Med grunnlag i de oppgaver Forsvaret skulle løse ved omstillingens start ble målet for personellreduksjon satt til 5000 årsverk inne utgangen av 2005. Netto har vi så langt redusert med ca 1750. I henhold til våre egne beregninger ligger vi ”i rute” med nedbemanningen pr. utgangen av 2003. Jeg regner også med at vi skal nå målsettingen ved utgangen av 2005, men jeg vil tilføye følgende:

Utviklingen med hensyn til årsverk var på senvinteren i år så bekymringsfull at jeg fant det nødvendig å gi pålegg om rekke tiltak for å påvirke prosessen i riktig retning. Dette skyldes i hovedsak overgangen til bruk av personell på kontrakter i innsatsstyrkene har gitt utslag på denne statistikken. I første omgang rammet dette Hæren, men vil også gi tilsvarende utslag for de andre forsvarsgrenene. Dette må vi finne en annen løsning på i forbindelse med MFU og neste LTP. Det pågående arbeidet med å gjøre oppsetningsplanene i fred lik årsverksrammen i 2005 er også et viktig virkemiddel i denne prosessen.

TRSP 2 Størst fokus i omstillingsarbeidet er nå rettet mot moderniseringen av Logistikkorganisasjonen (FLO). Store endringer er alt gjennomført, og FLO/Konsernstab er etablert med i alt 30 medarbeidere. Sj FLO er også Forsvarssjefens rådgiver innen logistikk.

Forøvrig avventer vi Stortingets beslutninger pr 16. desember om st. prp. Nr. 12/03. Proposisjonen innebærer at Forsvaret må” akselerere” organisasjonsendringene i FLO fase 3 med to år. Vedtaket innebærer at eksisterende Forvaltninger legges ned med virkning fra 31. Desember 03, og at FLO organiseres i én Forsvarets Driftsdivisjon og en Materielldivisjon fra 1. Januar 04. De fire tunge verksteder (4TV) og depoter legges under en felles ledelse. En egen, men redusert divisjon ivaretar Informasjons og kommunikasjonstjenester (FLO/IKT).

Fokusering på Kjernevirksomheter innen militær logistikk, forsynings- og vedlikeholdstjeneste, og et svært redusert ledelses- og stabsapparat skal gi en reduksjon på ca 1300 årsverk.

TRSP 3 Den andre delen av omstillingen er en sikkerhetspolitisk drevet endring av innholdet i Forsvaret. Forsvaret blir ikke lengre bare sett på som et nasjonalt nødvergeinstrument, men også som et sikkerhetspolitisk virkemiddel. Dette krever robuste og deployerbare militære kapasiteter med fleksibel evne til å løse et sett med oppgaver i og utenfor norske områder. Dette innebærer også prioritering av kvalitet framfor kvantitet. Vi har allerede kommet et stykke på vei i denne kvalitetsreformen.

Forutsetningen for fullt å oppnå målsettingen for de operative kapasiteter i denne langtidsperioden er imidlertid at vi tildeles de nødvendige ressurser. Jeg har uttrykt bekymring over utviklingen da forslaget til Forsvarsbudsjett for 2004 ble fremlagt, sitat:

”Det foreslåtte budsjettet gir ikke den tilstrekkelighet og forutsigbarhet i Forsvarets ressursramme som Stortingsproposisjon (St.prp.) nr. 55 la til grunn. Økte investeringer er et sentralt virkemiddel i omstillingen og moderniseringen av Forsvaret. Budsjettforslaget medfører imidlertid at Forsvaret må skyve en rekke investeringsprosjekter foran seg. Investeringer som samlet utgjør mer enn 1,1 milliarder kroner for 2004 og som er en nødvendig forutsetning for den pågående modernisering og utvikling av de fremtidige operative kapasiteter i Forsvaret.

Det er mest bekymringsfullt for Hæren hvor nytt materiell er helt nødvendig for å øke kvaliteten i en tallmessig redusert styrke.

Budsjettet vil påvirke den Militærfaglige utredning (MFU) som vektlegger fortsatt realistisk forsvarsplanlegging med balanse mellom ressurstilgang og oppgaver, samt mellom investeringer og drift. Budsjettforslaget forsterker behovet for ytterligere tilpasninger både i den operative og den ikke operative strukturen”. Sitat slutt.

TRSP 4 Den tredje prosessen innebærer en forbedring av å kunne levere gripbare operative kapasiteter i nåsituasjonen. Denne evnen er gradvis forbedret siden 1999, og er nå spesielt ivaretatt gjennom utviklingen av Forsvarets Innsatsstyrker (FIST). Innsatsstyrker fra alle forsvarsgrener er nå klare med en høy operativ evne, kvalitet og reaksjonstid.

TRSP 5 Flere av disse styrkene har vært eller er for tiden ute i internasjonale operasjoner. Vi har sammen med våre allierte bidratt med høyt kvalifiserte styrker de siste par årene. Vi har i 2003 på kort tid deployert Spesialstyrker (HJK og MJK), CIMIC personell og Kirurgisk enhet til Afghanistan. I tillegg MTB’er til Gibraltarstredet og ett pansret Ingeniørkompani til Irak, samt at vi nå sist stilte på kort varsel et kompani fra TmBn, til stabiliseringsstyrkene i Kabul. TmTf skal beskytte den nært forestående Loja Jirga-prosessen og også senere kunne være en mobil utrykningsstyrke i Kabul.

TRSP 6 Vår lange tradisjon med deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner opprettholdes. Imidlertid er innholdet i disse operasjonene endret i løpet av det siste tiåret ved at operasjonene har blitt ”skarpere”. Antallet personell som er ute i internasjonale operasjoner er redusert (fra ca 2000 på midten av 90-tallet, til ca 1000 nå), med et budsjett på ca 900 mill kr. mot ca 2 Mrd kr. tidligere. Felles for denne deltakelsen er at den har gitt oss en nasjonal synergieffekt med betydelig økning av kompetanse og erfaring. Det har også bidratt til at vi har opparbeidet solid anerkjennelse fra våre allierte og etablert nyttige samarbeidsrelasjoner.

Dette har gitt oss en bekreftelse på at våre kapasiteter og mannskaper holder meget høy standard.

TRSP 7 Jeg tror imidlertid at vi skal være nøkterne i forhold til å utvikle for mange såkalte nisjekapasiteter; dvs. områder hvor vi har komparative fordeler.

Vi må være klar over at nisjekapasitetene er avhengige av en basis i forsvarsgrenene og vanskelig kan eksistere uavhengig av denne.

Jeg ser også klare fordeler med større enheter innenfor følgende områder:

· Forholdet primær/støttefunksjoner, herunder sikkerhet og ledelse

· Innflytelse på høyere nivå (Eks KFOR IV)

Så over til

Utviklingen i NATO, der

Omstillingsprosessene også går med stor kraft. Jeg vil her kort beskrive de viktigste endringene den siste tiden.

TRSP 8

Alliansen implementerer en ny kommandostruktur. På strategisk nivå vil Europakommandoen ha fokus på planlegging og ledelse av operasjoner (ACO), og Atlanterhavskommandoen vil ha fokus på omstilling/transformasjon (ACT).

Den operative søylen under ACO

TRSP 9

På operativt nivå (Second level of Command) vil vi finne tre fellesoperative hovedkvarter (Brunssum, Napoli, Lisboa), hvorav det ene skal kunne generere en sjøbasert ”Commander Joint Task Force” (CJTF HQ) funksjon, og de to andre skal kunne deployere et landbasert CJTF hovedkvarter.

På det taktiske nivået (Third level of Command) vil de fellesoperative subregionale hovedkvarterene bli nedlagt.

Tilsvarende vil et antall såkalte CAOC’s (Luftoperasjonssentre) bli kraftig redusert. Det taktiske nivået vil være representert gjennom et sett med forsvarsgrensvise komponenthovedkvarter i Nord- og Sør-Regionen.

Så noen ord om

Transformasjonskommandoen

TRSP 10

Allied Command Transformation (ACT) har tre underkommandoer:

ACT Staff Element, lokalisert til Belgia. Hovedoppgaven er å Identifisere behov for,- og utvikle strategiske konsepter og policy.

Joint Warfare Centre, lokalisert til Stavanger. Hovedoppgaven er felles og kombinert konseptutvikling.

Undersea Research Centre, lokalisert til La Spezia.

I tillegg er NATO’s skoler samlet under ACT.

Vi har etter godt arbeid fra en samlet norsk politisk og militær ledelse fått beholde et Natohovedkvarter i Stavanger i den funksjonelle søylen.

TRSP 11 Rollen vi nå har fått, er som NATO’s ”Joint Warfare Centre”, hvor hovedoppgaven vil være å lede transformasjonen av NATO i Europa gjennom å forestå opplæring og trening av NATO-staber og hovedkvarter, utvikle fremtidige konsepter og doktriner, og bidra til økt interoperabilitet mellom styrkekomponenter og nasjoner. Slik dette ser ut til å utvikle seg betyr det en viktig og betydelig NATO-aktivitet i forbindelse med hovedkvarteret i Stavanger. Dette viser også at vår strategi med etableringen av FOHK på Jåtta også var riktig og fremtidsrettet.

TRSP 12 Et sentralt program for moderniseringen av NATO er Prague Capabilities Commitment (PCC)

Dette programmet fokuserer på å oppnå resultater innen fire områder (CBRN forsvar, Informasjonsoverlegenhet, Stridseffektivitet, Forflytningsevne og utholdenhet) hvor Alliansen ikke har fullgode kapasiteter og søker større forpliktelse om nasjonale og multinasjonale prosjekter.

TRSP 13 Norske innspill mot PCC går på å bidra til anskaffelse av følgende kapasiteter:

– Tankfly innen en flernasjonal ramme

– strategisk luft- og sjøtransport, hvor Norge har fått et spesielt ansvar innen leie av strategisk sjøtransport.

– Luft-til-bakke overvåking

Det er framgang i samarbeidet innefor flere av disse områdene.

Som en naturlig parallell til det arbeidet som foregår innen rammen av Prague Capabilities Committment (PCC), har Alliansen fokusert på relevante reaksjonsstyrker.

NATO Response Force

”NATO Response Force” (NRF), som raskt og effektivt kan håndtere det fulle spektrum av NATOs oppdrag er under etablering. Dette innebærer ytterligere fokus på stående, deployerbare, og robuste operative enheter. Styrken skal bestå av en Brigadeekvivalent, en hangarskipsstyrke eller NATO Task Force, og kunne levere 200 flysorties per døgn.

TRSP 15 Styrker på beredskap i NRF gjennomgår en ettårig opplærings- og utdanningsperiode med en påfølgende 6 mnd samøvingsperiode før de går over i en 6 mnd beredskapsperiode.

TRSP 16 Styrker til NRF bindes således opp for en periode på ett og et halvt år i forbindelse med en beredskapsperiode. Dette gir konsekvenser spesielt for små nasjoner med begrenset seighet i styrkestrukturen.

”Initiell operativ kapasitet” skal være klar innen okt 2004; Avdelingen skal være fullt operativ innen okt 2006.

Norges bidrag i NRF tar utgangspunkt i Forsvarets Innsatsstyrker (FIST).

TRSP 17 Trykket er stort fra operativ side i NATO for å komme i gang og få etablert en initiell kapasitet under NRF. Styrker for de fire første kontingenter av NRF er under sammensetning.

NRF er en nyskapning og en viktig kapasitet for NATO. NRF er også et viktig verktøy i transformasjonsprosessen og for å kunne stille fremtidsrettede operative kapasiteter.

Så over til den

Militærfaglig utredning (MFU), som ble overlevert FMIN i dag. MFU forutsetter at den pågående moderniseringsprosessen når sine målsettinger og viderefører moderniseringen i perioden 2005- 08.

TRSP 18 I ”Rammer for Forsvarssjefens militærfaglige utredning”, gitt av Forsvarsministeren 01 oktober 2002, framgår at Forsvaret må få en stadig mer moderne, oppgavetilpasset og alliansetilpasset struktur samtidig som det drives stadig mer kosteffektivt og med en økende del av ressursene kanalisert mot investeringer og operativ drift. I tillegg må innsatsen gå på tre hovedspor:

· Justering og modernisering av styrkestrukturen i forhold til både nasjonale utfordringer og NATOs kapasitetsbehov.

· Utvikling av nisjekapasiteter av høy kvalitet

· I større grad enn tidligere satse på moderne, fleksible, deployerbare kapasiteter. Disse bør anskaffes og opereres innenfor bi- og/eller multinasjonale samarbeidsrammer.

TRSPxx Nye sikkerhetspolitiske utfordringer har vokst frem. Dette krever ikke en mindre utgave av dagens forsvar, men et kvalitativt endret forsvar.

Forsvaret må være i stand til å operere effektivt sammen med allierte styrker hjemme og ute (interoperabilitet), og bidra til å løse hele spekteret av NATOs oppgaver.

TRSP xx Forsvarets oppgaver framgår av Transparenten

TRSP 19 På bakgrunn av de føringer som er gitt i rammeskrivets og i Forsvarets oppgaver, har det i MFU-prosessen vært gjennomførte delutredninger og operative spill basert på et utvalg scenarier (17). Dette har dannet grunnlaget for ulike strukturalternativer for den operative innsatsstrukturen. Den ikke-operative strukturen (støttestrukturen) har vært analysert og utredet parallelt på grunnlag av de operative strukturalternativene.

Prosessen har konvergert i en samlet anbefalt forsvarsstruktur for 2008 fra Forsvarssjefen. Denne strukturen er kostnadsberegnet med hensyn til de økonomiske rammer og kravet om langsiktig økonomisk balanse. Samtidig er også utviklet et målbilde for 2014 for å kunne se ut over nærtidsperspektivet.

TRSP 20 De økonomiske rammene for MFU er delt i tre nivå. Min anbefaling er basert på laveste nivå, som tilsvarer 2002-budsjettet (28,4 mrd 2002 kr.). Kostnadsberegningene i MFU er basert på en reallønnsvekst på 2%. En annen faktor med noe usikkerhet er den teknologiske fordyrelse, som er lagt inn med 1,3% i de beregninger som ligger til grunn for den anbefalte løsningen.

Dette er et bevisst optimistisk valg av beregningsfaktorer som vil være svært krevende å oppnå. Selv da ligger ressursbehovet i MFU 500 millioner kroner pr år over forsvarsbudsjettet for 2004.

TRSP 21 Litt populært beskrevet har MFU lagt vekt på å redusere ikke-operativ virksomhet og infrastruktur for å få mest mulig operativ kapasitet. Her har vi oppnådd klare forbedringer. Grovt regnet viser MFU’s beregninger en fordeling på anbefalt operativ virksomhet – ikke-operativ virksomhet på 60% – 40%, tidligere tall var 40% – 60%. Men for å oppnå dette må en rekke anbefalte innsparingstiltak gjennomføres:

– verneplikt (Forsvarets behov styrende)

– ny befalsordning

– ny befalsutdanning

– kvalitetsreform i heimevernet

– nytt og endret konsept for logistikk/støtte

– reduksjon av infrastruktur

– en rekke mindre driftsendringer og reduksjon av ikke-operativ struktur

TRSP 22 La meg gå nærmere inn på den operative strukturen som utredningen anbefaler. Med bakgrunn i de endrede sikkerhetspolitiske rammer beskriver MFU kapasiteter som er–”Relevante – Gripbare – deployerbare”. Disse kapasitetene, med få unntak, skal kunne benyttes både hjemme og ute, avhengig av de politiske beslutninger. Jeg vil først omtale de viktigste felleskapasitetene.

Nasjonal kommandostruktur

TRSP 23 Kommandostrukturen består nå av Fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger med to underlagte hovedkvarter, Landsdelskommando Nord-Norge i Bodø og Landsdelskommando Sør-Norge i Trondheim. Denne strukturen representerer en innsparing på 40% i forhold til tidligere kommandostruktur. Det anses nødvendig at Forsvaret gis tid til å implementere og høste erfaringer med nåværende kommandostruktur, og at denne evalueres til ultimo 2004.

Spesialstyrker

Norske spesialstyrker, som er en strategisk ressurs, anbefales organisert i ett felles spesialstyrkeforband, benevnt Forsvarets jegerkommando (FJK). Forbandet etableres med en felles ledelse og støttefunksjoner, i tillegg til Hærens Jegerkommando/Forsvarets Spesialkommando (HJK/FSK) og Marinejegerkommandoen (MJK). Spesialstyrker er avhengig av nasjonal støtte i form av transportfly og dedikerte helikopter. Jeg anbefaler derfor å etablere et luftelement som er en integrert del av spesialstyrkene, med utgangspunkt i ressurser fra dagens struktur.
Felles ISTAR bataljon
TRSP 25 ISTAR (Intelligence, Surveillance, Target Aqcuisition and Reconnaissance) er avgjørende og moderne militære kapasiteter. Kapasiteter for innsamling av informasjon, etterretninger, overvåkning og målutvelgelse eksisterer spredt i Forsvaret også i dag. Det er et behov for å samle kapasitetene for en bedre koordinering, muligheter for oppdragsorganisering og synergieffekt. I tillegg tilføres UAVer. (Unmanned Aerial Vehicles).

TRSP 26 Sambandssystemer og Informasjonsinfrastruktur

For å utvikle en tilpasset informasjonsinfrastruktur planlegger FSJ i 2004 å fremme et nettverksbasert investeringsprogram.
Målet er at det i 2008 er etablert en felles infrastruktur for kommunikasjon og informasjon for hele Forsvaret, og at felles og forsvarsgrenvise sensorer, effektorer og beslutningsstøttekomponenter i hovedsak støtter seg på denne infrastrukturen.

Felles KKIS-enhet

Det anbefales å etablere en modulbasert, gripbar operativ IKT-enhet. Enheten vil ha ansvar for å deployere, etablere og drifte informasjonsinfrastruktur og kommando- og kontrollstøtte for nasjonal kontingentsjef, samt hos deployerte enheter, nasjonalt og internasjonalt. I tillegg vil enheten ivareta ansvaret for defensive nettverks operasjoner (Computer Network operations)

Militære informasjonsoperasjoner

I hovedsak handler militære informasjonsoperasjoner om å ha evne til å kunne påvirke en motstanders militære kommunikasjons og informasjonssystemer samt å beskytte sine egne. I anbefalte styrkestruktur omfatter dette kapasitetene elektronisk krigføring, psykologiske operasjoner og Computer Network Operations (CNO). Felles for tilrådningene innenfor disse områdene er at det anbefales enkeltkapasiteter, men en størst mulig samling av kompetansemiljøene.

Overvåkingssatellitt

Fortsatt tilgang på informasjon fra radarsatellitter vil sikre Forsvaret en betydelig evne til å etablere og opprettholde situasjonsbilder og mulighet til å disponere og utnytte ressursene effektivt. Det anses at tilgang på relevant satellittinformasjon for militære formål best sikres gjennom fortsatt internasjonalt samarbeid i NATO-rammen.

TRSP 27 Forsvarets Sanitet

De mer avanserte sanitetssystemene organiseres av Forsvarets sanitet i kapasiteter som skal være fleksible og modulbaserte, og i tillegg til en landbasert mobil enhet bør enkeltmoduler kunne operere fra fartøy. Enkelte moduler bør kunne deployeres luftveien for å senke reaksjonstiden og for å skape handlefrihet.

For landstyrkene anbefales følgende

TRSP 28 Hærens strukturelementer skal evnen til å operere i høyintensitets konflikt som del av Divisjon/Korps. Hele strukturen, unntatt grensevakt og HMKG, skal være deployerbar nasjonalt og internasjonalt. Hærens hovedleveranse vil være brigaden.

Hærens strukturmål i 2008 er:

· En mekanisert brigade (Brig N) (ca 3000 personell)med hovedvekt på mekanisert infanteri som skal kunne deployeres til internasjonale operasjoner innen 180 dager.

· For å kunne gjennomføre utdanning, trening og vedlikehold, og dermed tilfredsstille kravene til reaksjonsevne for Hærens enheter, er det nødvendig med minst 2 brigadesett materiell. Sammen med utdannet personell utgjør det ekstra materiellsettet rammen for en mobiliseringsbrigade (Brigade 6).

· En mekanisert infanteribataljon (TMBN, ca 500 personell) med kort reaksjonstid. Bataljonen inngår som en enhet i den mekaniserte brigaden (Brig N), men skal også kunne operere som en del av alliert brigade/divisjon. Foruten offiserer og befal vil avdelingen i all hovedsak være satt opp med vervede mannskaper.

· En taktisk landkommando på divisjonsnivå. 6 divisjonskommandoen kan danne rammen for et flernasjonalt DivisionHQ/framework. Kommandoen er svært viktig for å opprettholde nødvendig landmilitær kompetanse og vil være kombinert med ledelse av Hærens styrker.

· Vakt for Kongehuset. HMKG dimensjoneres for de oppgaver de har for Kongehuset.

· Grensekompaniet. Militær grensevakt på grensen mot Russland opprettholdes med samme høye kvalitet som i dag.

· Transporthelikoptre (18 stk Bell 412) vil inngå som kapasitet i Hæren, driftet av Luftforsvaret.

· Et antall taktisk støtte- og logistikkapasiteter som mulige enkeltbidrag til allierte enheter eller til støtte for norske avdelinger.

(- 1 ARBC søke enhet (Atom, Radiologisk, Biologisk, Kjemisk)

– 1 ARBC rense kompani

– 1 Mobilt, kjemisk laboratorium

– 1 CIMIC kompani (Civil-Military Cooperation)

– 1 EOD kompani (Explosive Ordnance Disposal). Kompaniet vil også inneholde kapasiteter fra sjø- og luftforsvaret, med kjernen og ledelse fra Hæren.

– 3 Transportkontroll lag (Movecon)

– 1 Transportkompani

– 1 Drivstoffkompani

– 1 Maskin- og konstruksjonskompani

– 1 Bro- og oversetningskompani)

Brigadens hovedmateriell vil på kort sikt være Leopard 2 stridsvogner og CV 90/113 stormpanservogn. For å starte overgangen til et nytt moderne landstridssystem skal Hæren fortsette utvikling og trening for framtidige konsepter basert på en lettere og helhetlig struktur. Hæren må søkes prioritert med ressurser snarest og senest innen 2010.

En moderne hær, som er begrenset i volum, må være fleksibel og ha høy taktisk mobilitet for raskt å kunne settes inn. Moderne transporthelikoptre vil i fremtiden være viktig for å oppnå dette. Det vurderes anskaffet 12–15 moderne transporthelikoptre i perioden 2010–2015.

De maritime kapasiteter anbefales utviklet slik:

TRSP 29 Sjøforsvarets styrker skal ha evne til å operere til havs og i kystnære farvann nasjonalt og i en NATO-ramme, og skal i hovedsak ha høy reaksjonstid. Kapasitetene skal organiseres slik at moduler kan tilpasset de aktuell oppdrag. Hovedleveransen for Sjøforsvaret er Fregatter.

· Fem nye fregatter med NH90 helikopter. I 2008 vil fregattene fremdeles være under innføring i strukturen.

· Seks Skjold-klasse MTB’er. De første fartøyene vil bli levert i 2008.

· I denne sammenheng anbefales Hauk-klassen utfaset i takt med leveringen av Skjold-klassen, Og senest innen 2010.

· Seks mineryddere. Sjøforsvarets mineryddere videreføres i et antall av 4 minejaktfartøyer og 2 minesveipere. De to overskytende fartøyene utfases.

· Seks Ula-klasse undervannsbåter videreføres, som i dag. Alle båtene vil gjennomføre en begrenset oppdatering

· Kystvakt. Det anbefales at Kystvaktens videreføres med i hovedsak tilnærmet operative struktur. Det anbefales videre en vurdering av ambisjonsnivå og operasjonskonsept for Kystvakten.

· Logistikk- og støttefartøyer. Logistikkfartøyer representerer en vesentlig kapasitet for tilstrekkelig utholdenhet i maritime operasjoner nasjonalt og internasjonalt. I tillegg vil det være viktig for å redusere den landbaserte støttestrukturen.

Det anbefales anskaffet en logistikkfartøykapasitet for fregattoperasjoner før 2010.

· Stasjonært Kystartilleri. Det er i dag etablert langtidslagring (”møllposelagring”) av 9 artillerifort og 6 undervannsanlegg. Det anbefales å avvikle disse anleggene så snart det er praktisk gjennomførbart.

· Kystjegerkommando. Kystjegerkommandoen anbefales videreført som en mindre, maritim del av en felles, taktisk ISTAR enhet.

· Minedykkerkommando. Det anbefales at Minedykkerkommandoen videreføres i sin nåværende form. KNM Tyr ombygges/tilpasses til rollen som støttefartøy.

· Sjøheimevernet. Det er anskaffet moderne hurtiggående fartøyer til Sjøheimevernet for landsettings-, bording-, bevoktnings-, patrulje-, overvåkning og kontrolloperasjoner. Etter en evalueringsperiode vil ytterligere anskaffelser vurderes.

Luftforsvaret

TRSP 30 Luftforsvarets kapasiteter har fra svært kort til kort reaksjonstid og kan raskt deployere, både til andre stasjoner i Norge og til utlandet. Det satses på mobile, modul- og nettverksbaserte enheter for å gi fleksibilitet i forhold til tilpassing til det enkelte oppdrag og integrering med andre egne og allierte styrker. Luftforsvarets hovedoppgave er å stille kampfly og kompetanse til å lede allierte kampflyoperasjoner.

· 48 kampfly av typen F-16MLU videreføres i den operative strukturen. Anbefaling fra FS 2000 om gjenanskaffelse av 48 nye kampfly opprettholdes. F-16s levetid er beregnet til ca 2018 som betyr at nye kampfly må være operative på dette tidspunkt.

· 2 ARS (Air Control Center, Recognized Air Picture (RAP) production centre and Sensor Fusion Post) videreføres. Disse er i utgangspunktet statiske installasjoner, men er vitale ifh til sin rolle nasjonalt og for NATO.

· 1 Lufttanker (MultiRolle Transport- og Tankfly). Vurderes anskaffet. Dette vil representere en viktig nasjonal ressurs, og også et viktig bidrag til alliansen.

· 4 P-3C MPA (Maritime Patrol Aircraft) videreføres og oppgraderes med en forbedret sensorkapasitet, primært for maritim overvåkning. 2 P-3N videreføres og gis oppdatert sensorutrustning primært mot overflate/bakke. Dette vil i tillegg utgjøre en liten, men utnyttbar nasjonal evne til bakkeovervåkning (AGS).

· 3 EK-fly av typen DA-20 Jet Falcon anbefales videreført. Det ser ut til at flyene vil måtte skiftes rundt 2015, og det forutsettes at disse ses i sammenheng med P-3C’s erstatter

· Et antall transportfly, C-130 ekvivalent vurderes videreført slik at nasjonal tilgang på transportfly sikres.

· 14 NH-90 helikopter innfases i perioden. 6 som fregatthelikopter og 8 som kystvakthelikopter. Dette innebærer en betydelig kapasitetsøkning.

· NASAMS luftvern anbefales videreført, men redusert i volum, spisset teknologisk og fellesoperativt innrettet slik at kapasiteten er gripbar på kort varsel. For å sikre størst mulig grad av synergi anbefales all NASAMS aktivitet til kampflybase Ørland.
Heimevernet

TRSP 31 Endret trusselbilde kombinert med en reduksjon av mobiliseringsforsvaret i sin tradisjonelle form legges til grunn for dimensjonering av Heimevernets(HV) framtidige oppgaver, organisasjon og virksomhet. I tråd med Stortingets retningslinjer og rammeskrivets føringer foreslås det at HV gjennomfører en kvalitetsreform fokusert mot støtte i kampen mot terrorisme og andre asymmetriske trusler, samt bidra til å beskytte vitale samfunnsfunksjoner. Med styrke inntil 50000 personell anbefales at HV-strukturen inndeles i tre kategorier; innsatsstyrker, forsterkningsstyrker og oppfølgingsstyrker.

· Innsatsstyrker. Disse avdelingene gjennomfører inntil 15 dager årlig trening for å kunne løse alle typer HV oppdrag. Avdelingene har en meget kort reaksjonstid.

· Forsterknings- og oppfølgningsstyrkene er i hovedsak en videreføring av dagens HV, og som gjennomfører inntil 3+5 dager årlig trening

Dette innebærer også en anbefalt økning av materiellinvestering til Heimevernet.
Logistikk og støttekonsept

TRSP 32 Operativ virksomhet er Forsvarets kjernevirksomhet. For å tilpasse logistikk og støttevirksomheten til den operative struktur er det utviklet et nytt logistikk og støttekonsept.

Dette skal gi en modulbasert logistikk med høy fleksibilitet, samt ha Redusert adm og Forvaltningsapparat basert på Fellesløsninger.

Dette medfører en støtteorganisasjonen størst mulig lik i fred, krise og krig, nasjonalt og internasjonalt, og innebærer videre:

Konsentrasjon av Forsvarets virksomhet til færre områder
Utstrakt integrasjon på tvers av forsvarsgrenene
Etableringen av hovedbaser, filialer, deployerbare og mobile baser
FLO drifter baser, samordner logistikk og støttefunksjoner- i Norge og internasjonalt
Økende grad av alliert samvirke og sivilt-militært samarbeid

TRSP 33 Oppsummere kapasiteter som ikke har nådd opp og svakheter med operativ struktur

Selv om denne strukturen er den beste innenfor gitte ressursrammer, har den mangler og svakheter, spesielt gjelder det mangelen på bredde og seighet. I denne prosessen har vi også vurdert en rekke operative kapasiteter som ikke oppnås innenfor MFU’s ramme. Dersom ressurssrammen skulle økes vil jeg prioritere som følger:

Generelt gjøre strukturen mer robust og øke kapasiteter som NATO etterspør

Materiellinvestering til Hæren
Langtrekkende presisjonsvåpen (LRM), som er en fleksibel og fremtidsrettet operativ kapasitet
Transporthelikoptre.
Transportfly.
Områdeluftvern. Dette kan være både en bakke- og sjøbasert kapasitet.

TRSP 34 Verneplikten

Verneplikten anbefales videreført i et differensiert og fleksibelt system med førstegangstjeneste, lærlingordning, kontraktstjeneste og rekrutteringsordninger tilpasset Forsvarets oppgaver og organisasjon. Følgende elementer fremheves videre:

· Forsvarets behov må være styrende for antall vernepliktige

· Førstegangstjenesten må være meningsfull for den enkelte vernepliktige, og for Forsvaret.

· Sesjonen og rekruttering blir viktigere for riktig seleksjon

· Førstegangstjenesten for tjeneste i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret skal normalt være 12 mnd, 4-6 måneder for Heimevernet.

· En betydelig andel mannskaper bør være villig til å tegne kontrakt for internasjonale operasjoner.

· Førstegangstjenesten kan inngå som en del av en lærlingordning eller lengre tekniske fagskoler/tilsvarende hvor tjenestetiden er lenger enn 12 mnd.

· Statushevende tiltak skal være et viktig element i rekruttering og motivering for førstegangstjeneste. Det skal gis økonomisk kompenasjon for lang tjenestetid hvor kompensasjonen bør øke etter lengden på tjenestetiden. Denne anbefales økt betydelig.

· Under førstegangstjeneste skal Forsvaret aktivt rekruttere befal og vervede.
Det foreslås også sesjon for kvinner

TRSP 35 Befalsordning

Forsvaret har blitt mindre, omfang av mobiliseringsenheter er redusert og innslaget av gripbare avdelinger med høy reaksjonsevne har økt. Dette krever en noe annen sammensetning av befalsskorpset med et spesielt behov for et stort antall yngre, erfarne offiserer og befal på lavere nivå. Jeg anbefaler derfor en tilpasset befalsordning med spesielt en økning av erfaring og kontinuitet på lavere nivå (Troppsnivå). Dette innebærer flere befal på lengre kontrakt (inntil 35 år). Ved inngåelse av kontrakt vil en utdanningspakke kunne tilbys.

For å sikre Forsvaret tilgang på personell til internasjonal tjeneste, samt for å fordele denne oppgaven, og den kompetanseoppbyggingen dette gir i hele befalskorpset, anbefales å innføre beordringsplikt for alt stadig tjenestegjørende befal.

Videre anbefales en ny utdanningsordning iverksatt 1 januar 2005

TRSP 36 Hovedpunktene for den nye ordningen er:

· Forsvarets skolesenter og krigsskolene etableres som en helhetlig utdanningsinstitusjon. Det anbefales en 3-årig Krigsskole på Bachelor-nivå og 1-2 år Forsvarets Stabsskole (på Masternivå)

· Dagens befalsskoleordning avvikles og erstattes av en 2 årig grunnleggende befalsutdanning (GBU), som er et noe mer praktisk rettet utdanningsløp.

Som del av Grunnleggende befalsutdanning anbefales et grunnleggende befalskurs, GBK på 3 Mnd.

GBK kan gjennomføres gjennom førstegangstjenesten eller som lengre utdanningsløp for teknisk utdannelse, eller direkte fra videregående skole slik som i dag på de områder og bransjer hvor dette kan være hensiktsmessig.

Sammen med befalsordningen vil den foreslåtte befalsutdanningen på en fleksibel måte dekke Forsvarets behov for en kosteffektiv løsning med nødvendig erfaring og kontinuitet på riktig nivå i Forsvarets struktur.

Konsekvenser for fredsstrukturen/baser og stasjoner:

TRSP 37 Deler av den ikke-operative strukturen blir organisert som fellesløsninger. Base Romerike vil ivareta betydelige funksjoner innen logistikk spesielt gjennom opprettelsen av Forsvarets Kompetansesenter Logistikk. Forsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og informasjonssystemer etableres på Jørstadmoen.

TRSP 38 Hæren reduserer kontrollspennet i ledelsen ved at Hæren organiseres på to søyler: Hærens styrker og Hærens transformasjons- og doktrinekommando. Virksomheten konsentreres om Troms og base Østerdal. I tillegg videreføres HMKG på Huseby, base Sør-Varanger for Grensevakten og base Porsanger.

TRSP 39 Sjøforsvaret Et fartøysbasert logistikkonsept for Sjøforsvaret vil påvirke størrelse og innhold på de landbaserte baser. Åsegarden foreslås nedlagt som Alliert Treningssenter Nord og virksomheten anbefales å utnytte ledig kapasitet i eksisterende garnisoner i Troms og Finnmark. Dette vil også gi bedre tilbud på skytefelt og krysstrening mellom norske og allierte avdelinger.

Luftforsvaret Der det er hensiktsmessig samles en del utdanningsmiljø og tekniske miljø i fellesløsninger på tvers av forsvarsgren. Noen av de operative kapasiteter samles i sterkere kompetansemiljø, herunder foreslås Gardermoen nedlagt og 335 Skv flyttet til Rygge.. Evenes, Torp, Langnes, Flesland, og Værnes anbefales nedlagt som Mob-flyplasser.

TRSP 41 Heimevernet anbefales organisert i 12 distrikter som vist på transparent.

TRSP 42 Sammenfatning

· Den pågående moderniseringen i Forsvaret er avhengig av tilstrekkelige og forutsigbare rammevilkår. Det trenger Forsvaret fortsatt i oppfølgingen av MFU.

· MFU har lagt til grunn det laveste ressursnivå fra FMIN’s rammeskriv. Dette er allikevel 500 millioner kroner over forsvarsbudsjettet for 2004.

· MFU’s anbefaling legger til grunn tilpassninger og innsparinger hva angår:

– Verneplikt

– Befalsordning- og utdanning

– Logistikk og støttekonsept

– Infrastruktur

I tillegg har MFU lagt til grunn svært krevende og optimistiske beregningsfaktorer.

· Jeg er også spesielt fornøyd med at vi nå synes å dreie vårt årsverksforbruk fra logistikk- og støttefunksjoner og over i den operative søylen. Her forventer vi å oppnå klare forbedringer med fordeling på anbefalt operativ virksomhet – ikke-operativ virksomhet på 60% – 40%, tidligere tall var 40% – 60%.

· Med dette som grunnlag viderefører MFU moderniseringen av Forsvaret og vil kunne gi oss fremtidsrettede operative kapasiteter som er ”Relevante – Gripbare – deployerbare”. Dette innebærer operative kapasiteter som, med få unntak, vil benyttes både hjemme og ute, avhengig av de politiske beslutninger.

Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet

Sigurd Frisvold
Forsvarssjef

Innledning

I juni i år, etter 1 års politisk ekstraomgang, ble den finansielle ramme lagt for Forsvaret i fireårsperioden 2002-2005. Gjennomsnittlig pr år blir forsvarsbudsjettet på 29,5 mrd kroner, en klar økning i forhold til fjorårets budsjett og følgelig en positiv utvikling som er godt lagt merke til i NATO. Allikevel var dette under beregnet kostnad på den strukturen som ble besluttet av stortinget i juni 2001, og følgelig måtte også strukturen tilpasses i størrelse.

Dermed er rammen for Forsvarets videre utvikling trukket opp, med:

Fokus på realistisk forsvarsplanlegging med balanse mellom forsvarsstruktur og ressurser, samt erkjennelsen av at store fremtidige materiellanskaffelser innebærer utfordringer for denne balansen.
Forutsigbarhet som innebærer at vi allerede nå kan starte planlegging på forsvarsbudsjettet i 2004 og 2005, som er foreslått på henholdsvis 29,7 og 30,9 mrd. 2002- kroner.
Fortsatt modernisering av Forsvaret både ut fra NATOs utvikling og nasjonale behov.

Omstilling

Generelt

Den pågående omstillingen av Forsvaret har som kjent flere dimensjoner:

En økonomisk drevet reduksjon av volumet, og
En sikkerhetspolitisk og teknologisk drevet endring og modernisering av innholdet i Forsvaret.

Samtidig skal Forsvaret opprettholde et betydelig internasjonalt engasjement og i nåsituasjonen kunne reagere raskt, eksempelvis hjemme mot terror, eller deployere styrker, slik vi for eksempel har gjort i Afghanistan.

Omstillingen skal gi ‘et tidsmessig forsvar for nasjonal sikkerhet og internasjonalt engasjement.’

Dette innebærer å skape et moderne, fleksibelt forsvar som har robuste og deployerbare militære kapasiteter med evne til å løse et sett med oppgaver. Dette innebærer også prioritering av kvalitet framfor kvantitet.

Målsetting

Vi passerte ‘startlinjen’ for omstillingen 1 jan 2002, og har tilbakelagt vel 9 måneder av gjennomføringsfasen (2002-2003) hvor de store organisasjonsmessige endringer skjer på alle nivå i Forsvaret.

Målsettingen ligger fast:

Innsparing med 2 mrd kroner pr år på driftsbudsjettet i forhold til ‘referansebanen’ (som er de beregnede driftskostnadene videreført uten omlegging)
Reduksjon av 30% (2 mill m2) av bygg og eiendomsmasse, samt
Reduksjon av 5000 årsverk.

Hva er så status i omstillingen?

Først Hæren:

I omstillingsprosessen har det blitt lagt vekt på å skjerme ‘den spisse enden’, men jeg synes spesielt størrelsen og innholdet i Hærens operative kapasiteter er bekymringsfull .

Det må derfor være en prioritert oppgave å bedre denne situasjonen. Hærstrukturen har følgende hovedelementer:

-1 mobil Divisjonskommando (6. Divkdo) med divisjonstropper

-Tre Brigader(Brig N og Brig12-Mekinf. Brig 5-Taktisk Infbrig)

Av materiellprosjekter i Hæren vil jeg spesielt nevne:
Anskaffelsen av 52 Leopard 2A4 med utdanningsmateriell og logistikk. Overføringen av vogner til bruker starter i 2003.

Videre..

Ca 100 Panserbekjempelsessystem, middels rekkevidde som skal være effektive på hold fra 200 til 2000 meter. Forespørsel til industrien sendes ut nå i høst og det er planlagt kontraktsinngåelse i løpet av 2003 med serieleveransene i perioden 2003 til 2008.

Multi Role Radio (MRR)

7000 Multi rolle radio – MRR – er på vei inn i Forsvaret. Vi har innfaset i overkant av 200 av disse radiostasjonene for styrkene i Kosovo for bruk i Norbn’s kommandonett. Vi arbeider nå med å få systemet komplettert med en håndholdt radio som skal nyttes på lags- og troppsnivå i alle forsvarsgrener. Innføringen av disse systemene vil gi oss en moderne og nødvendig sambandskapasitet med kryptert radiosamband samt dataoverføring helt ned til laveste nivå.

Taktisk treningssenter

Hæren etablerer nå et taktisk treningssenter for realistisk trening opp til Kompani/Eskadronsnivå hvor våpeneffekt simuleres i stridsmiljø med automatisk tilbakemelding av hendelsesdata for etterfølgende analyser og læring. Det taktisk treningssentret vil sammen med et utbygd Regionfelt Østlandet komplettere Rena leir, og etablerer et høyverdig utdanningsmiljø.

Så Luftforsvaret:
Mid-life-update (MLU) på jagerflyene er i sluttfasen og har vært en suksess som har tilført F-16 flyene viktige operative kapasiteter som luft til bakke, en lenge etterlengtet kapasitet i det norske forsvar. Videre gir de såkalte NASAMS avdelingene oss en meget moderne luftvernkapasitet.

Av materiellprosjekter i Luftforsvaret vil jeg forøvrig nevne følgende:

Joint Strike Fighter, der Norge og Danmark har inngått en felles Memorandum of Understanding (MoU) med USA om deltagelse i utviklingsfasen av Joint Strike Fighter (JSF).

Avtalen har en total ramme på ca 120 millioner dollar, og en varighet på inntil 10 år (hele utviklingsfasen for JSF), men med mulighet til å trekke seg ut tidligere hvis det skulle være ønskelig.

Det er viktig at vi gjennom et nytt kampfly bedrer vår evne til samvirke med allierte nasjoner og videreutvikler vår kapasitet i luft-til-bakke rollen. Samtidig må vi opprettholde en troverdig kapasitet i den tradisjonelle luftforsvarsrollen (luft til luft).

En eventuell beslutning om kjøp av fly til erstatning for F-16 vil ikke bli fattet før omkring 2008, med en mulig leveransestart 2012.

Enhetshelikopter.

Norge inngikk 30 november 2001 kontrakt med NATO Helicopter Industries om levering av 14 nye maritime helikoptre av typen NH90, 6 til de nye Fregattene og 8 til kystvakten. Levering av første helikopter for kystvakten er oktober 2005 og for antiubåtrollen i november 2006. Kontrakten inneholder en opsjon for 10 helikoptre til redningstjeneste,

som eventuelt må utløses innen 1 mars 2004.

Transportfly
Våre C-130 fly drar på årene, og det pågår studier for vurdering av eventuell anskaffelse av nye transportfly og tankfly (AAR) før 2010. Dette kan også innebære nytenking i form av flernasjonale løsninger (force-pooling), leasing eventuelt en kombinasjon av dette.

Så Sjøforsvaret
I sjøforsvaret er en rekke nyanskaffelser på gang. K/V Svalbard, som er en formidabel kapasitet for Kystvakten var ute på sitt første operative tokt i august. Fartøyet ble forøvrig kåret til ‘Årets skip’ av magasinet ‘Skipsrevyen’ i samarbeid med verftsindustrien og Norges Rederiforbund.

Kystjegerkommandoen

Som er en avdeling som skal operere i strandsonen, på vann og på land, ble formelt opprettet 10 desember 2001 ved Trondenes i Harstad. Avdelingen planlegges opprustet i perioden 2003-2007.

Skjold-klassen

Forsvarets Logistikkorganisasjon forbereder for tiden kontraktforhandlingene for Skjold-serien. Levering er planlagt til 2007-2008.

Hauk-klassen

14 Hauk-klasse MTBer er under modernisering. Siste fartøy skal leveres medio 2004.

Nye Fregatter

Produksjon av fartøyene startet årsskiftet 01-02, og arbeidene er påbegynt på om lag halvparten av de totalt 30 seksjonene som de 5 nye fregattene består av. Fregattene gir oss en troverdig havgående kapasitet som Norge er avhengig av, både i nasjonale og internasjonale anliggende.

Nye fregatter er et stort prosjekt, og to år etter kontraktsinngåelse er prosjektet på plan både hva angår tid og økonomi.

Helikoptre

Som tidligere nevnt anskaffer vi 14 meget moderne helikoptre til Sjøforsvaret. Disse vil være svært viktige styrkemultiplikatorer for maritime operasjoner.

Sist, men ikke minst

Heimevernet, der det

styrkeproduseres 60.000 soldater av en oppsetning på 83.000. Kvalitetsheving og vektlegging av spesialisering vil være viktige faktorer når vi i Militærfaglig utredning (MFU) nå vil vurdere Heimevernets oppgaver, organisering og struktur. Dette vil kunne innebære en reduksjon og tilpassing av størrelsen på oppsetningene. De viktigste materiellprosjektene omhandler forbedring av personlig utrustning og sambandsutrustning.

Så over til

Nasjonal kommandostruktur

Omleggingen av den nasjonale kommandostrukturen skal gi en innsparing i antall ansatte på ca 40% i forhold til i dag, og vil være sluttført innen 1 jan 2003.

Hovedoppgaven til Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) på Jåtta i Stavanger er planlegging og ledelse av fellesoperasjoner med tildelte styrker fra alle tre forsvarsgrener og HV. Dette vil bli et meget moderne og velutrustet hovedkvarter godt skikket for sine oppgaver.
Landsdelskommandoene , LDKN på Reitan og LDKS i Trondheim, vil føre kommando over territorialforsvaret i sine respektive landsdeler, koordinere med det sivile samfunn og totalforsvaret, samt tilrettelegge for mottak og innsetting av allierte forsterkningsstyrker (HNS). Landsdelskommando Nord-Norge på Reitan skal også kunne virke som krisestyringskommando for nordområdene.
Heimevernet videreføres med en Avsnitts- og områdestruktur omtrent som nå. HV-distriktssjefene er tildelt såkalt ‘territorielt ansvar’. Dette innebærer å planlegge og lede heimevernets virksomhet innen eget distrikt.
Det innebærer ikke, som noen hevder, at Heimevernet har ansvaret for forsvaret av landterritoriet eller overtar Hærens oppgaver. HV-distriktene underlegges operativ ledelse fra de respektive landsdelskommandoer
I den nye situasjonen stilles det nye krav for at totalforsvarskonseptet skal være funksjonelt og troverdig. Totalforsvarets prinsipper ligger fortsatt fast, og totalforsvars- samarbeidet knyttes opp mot kommandostrukturen ved at det etableres en landsdekkende Totalforsvarsnemd ved FOHK og to regionale nemder, ved henholdsvis LDKN og LDKS.

Så over til

Endringer i fredsorganisasjon- og aktivitet:

Omstillingen er i rute hva angår tidsplan for nedleggelser, opprettelser og flytting av avdelinger. En del restvirksomhet og termineringsoppgaver pågår imidlertid fortsatt.

I gjennomføringsfasen har vi nå sterk fokus på gevinstrealisering, og ved utgangen av 2002 antas at kostnadene i driftsbudsjettet er redusert med ca 1 mrd i forhold til referansebanen (kostnadsbildet vi ville hatt uten omstilling). Innenfor eiendom, bygg og anlegg er identifisert over 1 mill m2 for avhending og vi har redusert med ca 2500 årsverk.

Selv om vi tar med planlagte, men ikke iverksatte omstillingstiltak, vil det være en stor utfordring å nå den totale målsetting for omstillingen

Arbeidet i Forsvarets omstillingsprogram Argus fokuserer derfor på nye tiltak for å få redusert antallet årsverk med ytterligere 2000 for å nå målet på 5000 årsverk. Disse tiltakene vil være klare før neste årsskifte, og det kan ikke utelukkes at dette vil medføre behov for ytterligere politiske beslutninger.

Det er også stort trykk i arbeidet som skal gi et felles integrert datasystem for forvaltningen i Forsvaret (Golf) og tilsvarende på utviklingen av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).

Hovedmålsetningen med gjennomføringen av Program Golf å forbedre ressursstyringen i Forsvaret, samtidig som programmet skal bidra til at vi kan spare inn betydelige ressurser innen forvaltningen av materiell, personell og økonomi.

Forsvarsdepartementet besluttet høsten 2001 at prosjekt Golf skulle gjøres om til et program. Dette endrer ikke målsetningen med Golf. Hovedpoenget var å redusere noe av usikkerheten knyttet til en så kompleks utfordring som Golf er.

Jeg er godt fornøyd med at det første prosjektet i Golf nå er i gang, med fokus på at Forsvaret skal tilfredsstille kravene i økonomiregelverket. Dette innebærer å få på plass et nytt felles lønnssystem og at vi skal skifte ut de regnskapssystemene som ikke tilfredsstiller kravene fra Finansdepartementet. I neste prosjekt vil vi fokusere på FLO og få på plass første del av systemstøtten i den nye logistikkorganisasjonen.

Jeg har også besluttet at vi skal nytte ‘balansert målstyring’ (BM) i Forsvarets militære organisasjon, og arbeidet i Golf er en forutsetning for at vi skal lykkes med å utvikle et slikt ledelses- og styringssystem.

BM er et ledelses- og styringssystem som gjennom helhetlig styring skal sørge for å styre ‘energistrålen’ fra ledelsen nedover i organisasjonen slik at vi skal nå våre fastsatte mål. Som hjelpemiddel vil det bli utviklet en ‘cockpitløsning’ som med farvekoder (grønt, gult, rødt) viser status på de enkelte resultatmål. Luftforsvaret er her foregangsforsvarsgren, men også på mine sjefsmøter brukes modellen for månedlig resultatkontroll.

Så over til

Forsvarets Logistikkorganisasjon- FLO

Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) ble formelt opprettet 1 januar 2002.

Målsettingen er å ha FLO etablert som en divisjonalisert organisasjon. Divisjonene skal være selvstendige og ha egne budsjetter og resultatansvar.

Innenfor FLO er det nå etablert Forsvarets Transporttjenester, Forsvarets Intendanturforvaltning, Forsvarets Ammunisjonsforvaltning, og Forsvarets Investerings- og Utviklingsorganisasjon.
Logistikkorganisasjonen skal kundefinansieres. Målsettingen er derfor at alle varer og tjenester som Forsvarets Logistikkorganisasjon leverer til operativ virksomhet eller til styrkeprodusenter skal konkurranseutsettes (Outsourcing) for å forbedre pris, kvalitet og leveringsdyktighet. Målet er å konsentrere mest mulig av logistikktjenester mot sluttproduktet, kun beholde kjernevirksomhet som er nødvendig for beredskap og operativ stridsevne.

Målsettingen med FLO er videre å samordne, samlokalisere og effektivisere logistikktjenesten i Forsvaret slik at personelloppsetninger, eiendommer, bygg og anlegg reduseres med mellom 20% og 30%. Driftskostnadene skal reduseres med 1 milliard kroner fra 2000 nivå innen utgangen av 2005.

Andre prosjekter som er under gjennomføring i FLO jeg vil nevne:

Prosjekt lagersamordning har som målsetting å redusere lagerbehov i Forsvaret vesentlig og-
Prosjekt Avhending, som er et svært viktig prosjekt både med hensyn til å redusere driftskostnader og lagerarealer.

Forsvarsbygg

Måten vi forvalter eiendommer, bygg og anlegg på er også i stor endring. Forsvarsbygg ble etablert pr 1 januar 2002, og består av alle ledd i den militære organisasjon som var involvert i eiendomsdriften og Forsvarets bygningstjeneste. Den nye organisasjonen har nå ansvaret for helhetlig forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av Forsvarets samlede bygningsmasse.

Forsvarsbygg skal finansieres gjennom kostnadsbasert utleie av eiendommer, bygg og anlegg, samt salg av rådgivingstjenester.

Noen andre utfordringer:

I forbindelse med omstillingen er det verdt å gjenta noen generelle utfordringer:

Tempo i omstillingen er viktig for å unngå tretthet i organisasjonen, og for raskest mulig å få ny organisasjon, nye kapasiteter og en effektiv drift til å virke i Forsvaret
Disiplin i forhold til gevinstrealisering er en spesiell utfordring. Det er linjen som skal realisere gevinsten, men man må ikke bli fristet til å bruke frigjorte midler på å forlenge/omfordele årsverk (etter at oppgavene er fjernet). Argus fører Forsvarets gevinstregnskap og følger opp at gevinst reelt tas ut.
Vi må i langt større grad fokusere på oppgaver som kan fjernes.
Samtidig som personellantallet går ned, skal også samtlige konsulentavtaler revideres med tanke på en nødvendig reduksjon i bruken av konsulenter.
Omstillingen berører oss alle i Forsvaret. For å lykkes kreves det stor innsats, endringsvilje og evne, fra alle ansatte og et konstruktivt samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. Et særlig ansvar påhviler sjefer og ledere på de ulike nivå å informere og involvere sine medarbeidere og tillitsvalgte i omstillingsprosessen. Jeg har derfor nå sendt ut informasjonsvideo nr. 5 som omhandler omstillingen: ‘Underveis mot et tidsmessig forsvar’. Jeg registrerer også med tilfredshet at det nå er stor aktivitet og pågangsmot for å få omsatt beslutningene som er tatt til konkrete resultater. Her har program Argus en uhyre viktig oppgave som katalysator og koordinator, og har utført jobben på en utmerket måte.

Så over til

Integrert Strategisk Ledelse (ISL)

Stortinget har vedtatt at det skal etableres et integrert departement lokalisert til festningsområdet på Akershus. Det skal videre opprettes en forsvarsstab samlokalisert med det integrerte departement. Denne skal støtte Forsvarssjefen i hans rolle som etatssjef; dvs i styringen av Forsvarets militære organisasjon.

Nå som avgjørelsen er fattet er det viktig å gjennomføre ISL-prosessen med grundighet og nødvendig momentum. Samtidig bør som et utgangspunkt begrepet strategisk ledelse defineres.

Jeg tror det er viktig at alle har som grunnleggende innstilling at det skal skapes en helt ny organisasjon til å ivareta den strategiske ledelse av fremtidens forsvar. Det bør som prinsipp innebære full-integrerte sivil-militære avdelinger. I den forbindelse bør det også være tilnærmet like mange sivile og militære ledere.

Videre har Stortinget bestemt at Forsvarets overkommando skal nedlegges.

Selv om mye av oppmerksomheten er på det nye integrerte departementet, er fortsatt Forsvarssjefens ansvar som etatsjef meget krevende. Det er derfor av den største betydning at Forsvarsstaben får et innhold og størrelse som gjør utøvelse av alminnelig kommando av Forsvarets virksomhet mulig på en betryggende måte.

Men med det grunnlag og de prinsipper som er lagt for det felles arbeidet departementet og overkommandoen har satt i gang, skulle forutsetningene ligge godt til rette for at disse sentrale forhold blir ivaretatt på en god måte.

La meg så kommentere noen forhold omkring Utviklingen i NATO,
som også er preget av omfattende og kraftfulle omstillingsprosesser.

Først,…

Forholdet til Russland

Et nytt og styrket samarbeid mellom Alliansen og Russland ble formalisert gjennom vedtaket på toppmøtet i mai i år, om å opprette NATO-Russland-rådet. Rådet er et samarbeidsforum mellom de 19 NATO-nasjonene og Russland for å utvikle samarbeid innen en rekke områder. De første møter har allerede funnet sted i en positiv atmosfære, og denne prosessen vil også ha ringvirkninger for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Så det nye

Kapasitetsinitiativ

Defence capabilities initiative (DCI) ble lansert i forbindelse med NATO’s toppmøte i 1999, og beskrev en rekke områder Alliansen mente medlemmene burde prioritere. Om lag 30% av prosjektene som gikk inn i DCI var av konseptuell art og nasjonene har heller ikke i tilstrekkelig grad greid å følge opp med ressurser. Vi ser også et økende og bekymringsfullt gap i teknologi og innen militære kapasiteter mellom USA og resten av NATO. Et nytt initiativ er nå på trappene ‘Prague Capabilities Committments’ (PCC). PCC – gir signaler om ytterligere spesialisering, og forpliktende samarbeid mellom nasjonene for å gå sammen om å anskaffe kritiske kapasiteter innen Alliansen. Kapasitetene kan stilles til disposisjon for alliansen ved at medlemmene på flernasjonal basis går sammen om å anskaffe kapasiteter, gjennom spesialisering, eller at man fellesfinansierer kapasiteter slik man for eksempel har gjort med AWACS- prosjektet (Radar overvåkingsfly). Initiativet fokuserer spesielt på realistiske og håndfaste kapasiteter Alliansen trenger i nåtid.

Når man ser på det nye kapasitetsinitiativet og dets eventuelle konsekvenser for Norge, kommer jeg ikke unna å nevne hvor framtidsrettet Forsvarsstudien 2000 har vært.

En såkalt ‘NATO Response Force’ (NRF) som raskt og effektivt kan håndtere det fulle spektrum av NATOs oppdrag er også foreslått fra amerikansk side. NRF bør hente sin styrke (ca 20000) fra en styrkebrønn fra ‘High Readiness Forces’ og innebærer ytterligere fokus på stående, deployerbare, og robuste operative enheter.

Nasjonalt har vi som del av kapasitetsinitiativene lagt økende vekt på eksperimentering, ikke minst under store feltøvelser. Den teknologiske utviklingen, og spesielt utviklingen innen informasjonsteknologi gjør at vi kontinuerlig må vurdere hvordan vi skal løse oppgavene. Mengden og kvaliteten på tilgjengelig informasjon, sammen med hastigheten i innhenting, bearbeiding og formidling gjør at vi ser på nye måter å koble sammen sensorer, beslutningstakere og våpenplattformer i et nettverk. Vi har en liten, men eksklusiv organisasjon i Bodø , NOBLE, som driver eksperimentering for å finne gode kosteffektive løsninger ved å utnytte ny og kommersiell teknologi til bestående våpensystemer, til å effektivisere beslutningsapparat og til å effektivisere utdanning, trening og øving. Av prosjekter denne gruppen nå arbeider med vil jeg nevne:

utvikling av informasjonssystemer til beslutningsstøtte. Konfigurering og presentasjonsformer av felles situasjonsbilde ved å koble informasjon fra tilgjengelige luft og bakkebaserte kilder.
revitalisering av eldre våpensystemer ved å nytte disse i nye roller og ved kobling til ny teknologi og nettverksløsninger
bruk av ‘bemannet UAV (ubemannet luftfarkost)’ til øving og trening. Saab Safari brukes til å simulere UAV og fremskaffer informasjon til beslutningssyklusen. UAV’er er svært dyre i drift (opp til 40.000,-pr time), og det er dessuten meget sterke restriksjoner på å fly ubemannede fly i Europa.

Så over til
Nato Command Arrangements

Hensikten med gjennomgangen av NATO kommandoarrangement, er å få en fullstendig vurdering av Alliansen overordnede kommando- og kontroll (K2) behov.
På militær side innen Alliansen har det pågått et arbeid for å definere minimumsbehovet for kommandostrukturen. Dette arbeidet har endt opp i et militærfaglig råd fra Militærkomiteen, såkalt Minimum Military Requirement (MMR).

På politisk side har man etablert en Senior Officials Group (SOG) med en representant fra hver nasjon som vil ha ansvaret for det videre arbeidet opp mot NATO toppmøtet i Praha i november, og frem til en endelig beslutning i NATO-rådet i juni 03.

Utgangspunktet er at Alliansen skal kunne løse hele spektret av oppgaver den er pålagt, fra rene Artikkel 5 operasjoner til ikke-artikkel 5 operasjoner utenfor medlemslandenes territorium over en definert varighet.

Visse trekk i nytt kommandoarrangement begynner nå å ta form:
På strategisk nivå (First level of Command) foreslår man fortsatt to Strategiske kommandoer (Scer), hvorav ett såkalt operativt strategisk hovedkvarter i Europa. Fokus skal være planlegging og gjennomføring av operasjoner. I tillegg foreslå et såkalt funksjonelt, strategisk HQ som skal fokusere på transformasjon av NATO, samt være ‘NATO’s footprint’ i Norfolk, USA. Den endelige ansvars- og oppgavefordelingen er fortsatt under utredning.

På operativt nivå (Second level of Command) defineres et lite antall ‘Joint Force Commander’ (JFC) hovedkvarter, hvorav det ene skal kunne generere en sjøbasert ‘Commander Joint Task Force’ (CJTF HQ) funksjon. Alle hovedkvarterne på dette nivået skal være robust bemannet for operasjoner over tid.

På det taktiske nivået (Third level of Command) finnes det flere muligheter i mangfoldet av både fellesoperative hovedkvarter og forsvarsgrensvise komponenthovedkvarter, som i dag ligger i strukturen på subregionalt nivå.

I tillegg kommer mobile reaksjonshovedkvarter i styrkestrukturen som kan påta seg ‘Component Commander’ funksjon.

Fra norsk militær og politisk toppledelse har vi meget sterkt og klart framhevet at en desentralisert tilnærming bør vurderes, spesielt for å gi bedre utholdenhet i strukturen. Dette vil gi synbarhet og tilstedeværelse i medlemslandene. En slik løsning vil også være mer kosteffektiv og fremmer samholdet i NATO, samtidig som den vil motvirke en eventuell renasjonalisering av kommandostruktur.

Vi påpeker at også de ikke-operative og funksjonelle oppgaver må kunne løses som Partnerskap for fred (PfP), trening og øvelser samt NATO utvidelsen.

Så litt om

NATO styrkestruktur
Alliansen må inneha nødvendig operative kapasiteter til rett-tidig å kunne deployere robuste militære styrker. Dette krever en styrkebrønn med hovedkvarter og avdelinger (Reaksjonsstyrker) med stor fleksibilitet som raskt kan settes inn både i tradisjonelle Artikkel 5 operasjoner og i krisehåndtering som ikke faller inn under Artikkel 5 (CRO).

Styrkestrukturen representerer et fleksibelt system, hvor styrker og ledelsesapparat settes sammen i henhold til de situasjoner som måtte oppstå, og derved skreddersys til oppdraget (For eksempel Initiell innsatskapasitet).

For oss ligger det selvfølgelig en utfordring i å kunne bidra med operative kapasiteter inn i dette systemet. Samtidig er det viktig for oss å sørge for at det er tilstrekkelige styrker tilgjengelige i NATO-styrkeregistret med nødvendig treningsstandard, utrustning og kompetanse til å gjennomføre operasjoner i det spesielle stridsmiljø operasjoner i våre områder krever.

Dette gjør vi både gjennom utviklingen av Forsvarets Innsatsstyrker, og ved å tilrettelegge for alliert trening og øvelser i Norge. Her merker vi en økt interesse fra flere allierte land for øvelser i Norge. Jeg nevner spesielt NATO Air Meet på Ørlandet som har vært svært vellykket. Til kommende vinter har vi i Norge stor alliert treningsaktivitet med flere utenlandske avdelinger, der FOHK leder koordinering og tilrettelegging.
Mulige ‘pakker’ av styrkesammensetninger for aktuelle situasjoner er skissert, slik at styrker kan samøves i fredstid. For oss er det naturlig å se våre styrkebidrag i sammenheng med kapasiteter som dannes gjennom den transatlantiske link og ‘Nordsjø-nasjonene’. Ikke minst interessant er forholdet til 1. Tysk/Nederlandske Korps, der har vi i øyeblikket 8 stabsoffiserer. Denne avdelingen er forøvrig aktuell som en mulig kandidat til å overta ledelsen av Den internasjonale sikkerhetsstyrken i Afghanistan, ISAF III.

Så en annen utfordring

Utviklingen av operative kapasiteter, og levere styrker i nåsituasjonen

Utviklingen av Forsvarets innsatsstyrker pågår for fullt. Konseptet med innsatsstyrker er utviklet for innsats både for nasjonal og internasjonal krisehåndtering, og vil gi oss kampklare kapasiteter som kan settes inn på kort varsel.

For Hæren vil en Hurtig Reaksjonsstyrke bestående av en Mekanisert bataljon (TMbn) være operative som reaksjonsstyrke 1 juli 2003. TMbn deltar nå på en PfP-øvelse I Ukraina.
En forsterkningsstyrke bestående av ytterligere mekaniserte enheter, artilleri og ingeniørstøtte skal utdannes i 6. Divisjon i løpet av 2003 og 2004.
En reaksjons- og oppfølgingsstyrke, som er ment å kunne avløse TMbn ved lengre operasjoner utdannes i 6. Divisjon, og første kontingent av denne styrken tjenestegjør nå i Kosovo.

Sjøforsvaret har stort sett fartøyer av alle sine fartøystyper øremerket for hurtig innsetting. Noen av disse inngår for øvrig også fast eller på rotasjonsbasis i NATO’s stående flåtestyrker, som fregatten KNM Trondheim i NATO’s Stående atlanterhavsstyrke (Stanavforlant) og minerydderen KNM Hinnøy som i går (13/10) sluttet seg til NATO’s stående minerydderstyrke (MCM Force North). Ubåten KNM Uthaug seilte I perioden februar til juni sammen med både den stående Atlanterhavsflåten (Stanavforlant) og den stående Middelhavsflåten (Stanavformed) I Middelhavet, som del av operasjon Active Endevour.

Hovedbidraget til Luftforsvaret består av en skvadron kampfly. 6 av disse opererer nå ut fra Manas, Kirgisistan. Forøvrig har Luftforsvaret både transportfly, maritime overvåkingsfly, helikoptre og en luftvernavdeling under klargjøring som innsatsstyrke. Modulbaserte basesett (Ett lett og ett tungt) er under utvikling, og vil være operative i løpet av 2003.

Av andre innsatsstyrker som har vært nyttet i løpet av siste år nevnes spesialstyrker, mineryddere, og minedykkere.

Kampen mot terror

Generelt

Kampen mot terror fortsetter med full kraft og er en av drivkreftene for modernisering av NATO’s militære kapasiteter.

Den 13 sep i fjor hadde vi det første møtet i Forsvaret, for å identifisere kapasiteter som kunne være aktuelle å bidra med i kampen mot terror, både internasjonalt og nasjonalt. Hoveddelen av de aktuelle kapasitetene ble naturlig nok identifisert fra listen over forsvarets innsatsstyrker. Da forespørselen om å stille styrker kom, var vi langt bedre rustet til å respondere og raskt sende styrker til operasjonsområdet enn vi var ved oppstart av operasjonene på Balkan. Dette viser at Forsvarets utvikling var riktig innrettet. De nisjekapasiteter som vi bevisst hadde satset på å bygge opp etter 1999(spesialstyrker, mineryddere etc.) har gitt oss høy troverdighet internasjonalt. Samtidig må vi ikke glemme å opprettholde en helt nødvendig og solid grunnmur i Forsvaret; bestående av fly, fartøyer og hæravdelinger.

Forsvaret må være relevant og forutsigbart, og jeg gjentar igjen behovet for beordringsplikt for yrkesbefalet.

Det er prinsipielt riktig i forhold til ansvarsforhold at de politiske myndigheter tar beslutning om deltakelse i internasjonale operasjoner og at ikke dette skyves over på den enkelte offiser. Samtidig vil et slikt system gi en bedre fordeling av både byrde og erfaringer fra internasjonale operasjoner samt bedre forutsigbarhet for alle parter.

Vårt internasjonale engasjement har også i betydelig grad bidratt til å videreutvikle nasjonal kompetanse og interoperabilitet. Etter min vurdering må Forsvarets aktivitet – hjemme og internasjonalt, sees i en sammenheng som gir stor operativ synergieffekt, og som dessuten forsterker vår nasjonale sikkerhet ved å styrke allierte nasjoners vilje til å bistå Norge i en krisesituasjon.

Så noen betraktninger om vår deltakelse i

Operasjon Enduring Freedom og den internasjonale sikkerhetsstyrken i Afghanistan (ISAF)

Alle forsvarsgrener har deltatt i deler av operasjon ‘Enduring Freedom’ og i ISAF på en utmerket måte.

I øyeblikket deltar vi i ISAF med eksplosivrydde-eksperter og stabsoffiserer i hovedkvarteret. Fra Manas i Kirgisistan opererer 6 F-16 til støtte for bakkestyrkene i Afghanistan og disse flyene har fram til i dag fløyet 165 timer fordelt på 30 tokt. I dag har 4 fly vært på vingene.

Våpenlast er ikke sluppet foreløpig, men vi vurderer operasjonen som vellykket, da vår tilstedeværelse har redusert fiendtlige operasjoner på bakken. Eller som den Kinesiske militærstrateg Sun Zu sier: Den beste hærfører er den som oppnår sine mål uten bruk av makt.

Erfaringene med deltakelsen har vært gjennomgående meget gode.

Operasjonene har vært gjennomført som en koalisjonsoperasjon samt vært kjennetegnet ved moderne teknologi og fleksible kapasiteter. Avgjørende for vår deltakelse har vært det grunnlag som over år er lagt gjennom alliansesamarbeidet i NATO. Sammenfallende doktriner, innsyn og innflytelse på operasjonelt nivå har muliggjort gjennomføringen av fellesoperasjoner, interoperabilitet og integrasjon på taktisk nivå.

Vår evne til interoperabilitet (i dataverdenen omtalt som ‘plug & play’), er avgjørende for om vi kan delta i Allianse og koalisjonsoperasjoner. Denne evnen omfatter kompetanse, doktrine, prosedyrer og teknologi.
Av trekk som er spesielt verdt å merke seg fra denne operasjonen vil jeg nevne:

viktigheten og nødvendigheten av informasjonsbehandlingssystemer for å gi et kontinuerlig oppdatert situasjonsbilde til beslutningstakerne. Moderne systemer består av et nettverk av systemer som blant annet utgjøres av ubemannede luftfarkoster (UAV’er), AWACS og mobile sensorer på bakken.
operasjon EF har representert et gjennombrudd for bruken av UAV’er til å bringe sanntidsbilder fra den taktiske situasjonen på bakken. Når vi samtidig vet at arbeidet med å utstyre UAV’er med luft-til-bakke missiler er langt framskredet, ser vi at dette etter hvert kan gi en kapasitet med meget kort målangivelsesprossess- fra et mål identifisere til det blir beskutt.
Avhengigheten av strategisk løftekapasitet for å få styrkene raskt på plass, og for deretter å kunne yte nødvendig etterforsyning.
Ildkraft for bekjemping av mål er levert fra fly, og ledes inn på målet av små styrker på bakken (FAC/SOF). Utviklingen av ny presisjonsammunisjon og systemer til å lede ilden til målet er her sentralt.

Vi ser også betydningen av spesialstyrker. Fra Norge har spesialstyrkene fra Hæren og Sjøforsvaret (som er de eneste spesialstyrkene vi har) utført vel 30 oppdrag. De har fått følgende beskrivelse av allierte: ‘De norske operatørene er i svært god fysisk form og de utmerker seg på de mest krevende oppdrag i stor høyde, ekstrem varme og kulde, og lang varighet’. ‘Kombinert med deres utmerkede evne og vilje til å løse de mest kompliserte oppdrag, har dette gjort NORSOF til en meget effektiv og godt respektert styrke i Afghanistan.’

Vi vil fortsette å øke størrelsen på våre spesialstyrker, men hele tiden med fokus på kvalitet. Siden 1996 har vi økt spesialstyrken betydelig, samtidig som de har fått topp prioritet på våpen og øvrig utrustning.

Vi vil i tillegg videreutvikle vårt nasjonale ledelseskonsept på spesialstyrkeoperasjoner, ikke minst med tanke på deltakelse i en funksjonell spesialstyrkekommando. Videre må vi se på ytterligere spesialisering av støttekapasitetene til spesialstyrkene, for eksempel helikoptre.

Så avslutningsvis noen ord om

Militærfaglig utredning (MFU)

Parallelt med utviklingen av Forsvaret fram til 2005, pågår et arbeid som ser på behovet for fremtidige operative kapasiteter og strukturutvkling etter 2005-den såkalte Forsvarssjefens Militærfaglige utredning.

Konklusjon og anbefaling fra studien skal være ferdig utarbeidet av Forsvarets militære organisasjon innen sommeren 03 som innspill til Forsvarsministeren for bruk i langtidsdokument 04. Arbeidet med utredningen foregår i nært samarbeid med Forsvarsdepartementet. Debatten omkring Forsvaret og hva Forsvaret skal brukes til i fremtiden er viktig. Innspill i denne diskusjonen bør komme nå når prosessen er i gang, slik at de kan bli vurdert og eventuelt tatt hensyn til.

I ‘Rammer for Forsvarssjefens militærfaglige utredning’ framgår at Forsvaret må få en stadig mer moderne, oppgavetilpasset og alliansetilpasset struktur samtidig som det drives stadig mer kosteffektivt og med en økende del av ressursene kanalisert mot investeringer og operativ drift. I tillegg må innsatsen gå på tre hovedspor

Justering og modernisering av styrkestrukturen i forhold til både nasjonale utfordringer og NATOs kapasitetsbehov.
Utvikling av nisjekapasiteter av høy kvalitet
I større grad enn tidligere satse på moderne, fleksible, deployerbare kapasiteter. Disse bør anskaffes og opereres innenfor bi- og/eller multinasjonale samarbeidsrammer.

Det langtidsplanarbeidet som nå gjennomføres gjennom MFU favner mye videre enn tidligere, og både befalsordning, vernepliktssystemet og støttestrukturen settes under lupen.

Det er gitt tre alternative økonomiske rammer og innefor et 20 års perspektiv, noe som vil være klart styrende for utredningen.

Avslutning

Omstillingen i Forsvaret er en nødvendighet under tidspress, og er i rute for å oppnå ‘et tidsmessig forsvar for nasjonal sikkerhet og internasjonalt engasjement’. Fokus må være på gevinstrealisering og måloppnåelse. Vi er imidlertid helt klart på riktig spor, og forsvarets personell har deltatt på en imponerende måte. Omfattende omstilingsprosesser i NATO vil kreve ytterligere prioritering av kvalitet, reaksjonsevne og deployeringsevne. Dette betinger imidlertid:

Fokus på realistisk forsvarsplanlegging med balanse mellom forsvarsstruktur og ressurser
Forutsigbarhet i ressursrammene som muliggjør fornuftig og langsiktig planlegging.

Foredrag i Oslo Militære Samfund
15. oktober 2001


ved

 

Forsvarssjef

General Sigurd Frisvold

 

OMSTILLINGEN AV FORSVARET

 

Innledning

Etter å ha mottatt iverksettingsbrevet fra Forsvarsministeren har Forsvaret hatt et usedvanlig trykk og momentum i omstillingen. Vår visjon er ”et tidsmessig forsvar for nasjonal sikkerhet og internasjonalt engasjement”.

Omstillingen, som er en nødvendighet under tidspress, er vår høyest prioriterte oppgave og er todelt:

  • en økonomisk drevet reduksjon av volumet
  • en sikkerhetspolitisk endring og modernisering av Forsvarets innhold.

Det er min vurdering at det nok er den siste – en modernisering av forsvaret – som er den mest nødvendige og krevende delen. NATO’s oppfølging av hendelsene 11 september viser også med all ønskelig tydelighet hvor grunnleggende og styrende artikkel 5 forpliktelsene og utviklingen innen NATO vil være for medlemslandene. La meg derfor starte med å beskrive den omfattende omstillingsprosessen som allerede er i gang.

 

NATO

NATO er nå i full prosess med å implementere de militære utfordringer som det strategiske konsept som ble vedtatt våren 1999 på toppmøtet i Washington D.C, medfører. Konseptet peker på at et tradisjonelt invasjonsforsvar alene ikke lenger er et tilstrekkelig svar på dagens sikkerhetspolitiske behov. Videre knyttes ”morgendagens” trusler til etniske og religiøse motsetninger, nød og sosial uro samt globale trusler som masseødeleggelsesvåpen og terrorisme. Etter terrorangrepene i USA påvirkes nok NATO ytterligere for å møte de trusler som det nye strategiske konseptet beskriver, en utvikling som også vi er en del av. Moderniseringen av militære kapasiteter for å møte flere av de trusler det utvidede sikkerhetsbegrepet og endrede nasjonale sikkerhetsbehov innebærer, ble grundig behandlet i FS 2000. Konklusjonen var at Forsvaret må utvikle moderne militære kapasiteter som kan dekke et bredere spektrum av oppgaver med fokus på kvalitet, fleksibilitet, forflytningsevne og reaksjonsevne. Som generelt prinsipp ble lagt til grunn at kvalitet skal ha prioritet foran kvantitet og at et høyt ambisjonsnivå på få områder skal ha prioritet foran et lavt ambisjonsnivå på mange områder.
Defence Capabilities Initiative (DCI), som er den fagmilitære prosess for å oppnå de målene som det strategiske konseptet forutsetter, fokuserer på NATO’s evne til samvirke (interoperabilitet), og identifiserer fem kjernekapasiteter:

 

  • Evne til deployering og mobilitet
  • Utholdenhet og logistikk
  • Effektivt engasjement i strid
  • Overlevelsesevne og infrastruktur
  • Konsultasjon, kommando og kontroll

 

Til sammen teller listen 58 tiltak innenfor disse områdene. For en mindre nasjon som Norge er det svært krevende å imøtekomme alle disse og alliansen oppfordrer nasjonene til samarbeid. Flernasjonale løsninger må derfor i økende grad søkes etablert. Som det heter i St.prp. 45: ”I mange sammenhenger vil flernasjonalt samarbeid være eneste mulighet til å få tilgang til disse kapasiteter”.

Jeg vil understreke at hensikten med flernasjonalt samarbeid ”force pooling” nettopp er å gi oss tilgang til kapasiteter som vi ellers ikke vil ha tilgang til. La meg nevne AWACS (Overvåkningsfly) som et eksempel. Et annet viktig framtidig prosjekt, som vil få ytterligere aktualitet etter 11 sep, er en tilsvarende luft til bakke overvåkning, Air to Ground Surveillance.

 

Så noen ord om

 

NATO’s kommando og styrkestruktur

NATO’s kommandostruktur skal være fullt operativ ved utgangen av 2003, samtidig som den mobile delen av NATO’s øvrige kommando-og kontrollarrangement blir videre utviklet. Combined Joint Task Force konseptet (som er et fellesoperativt reaksjonshovedkvarter) videreføres med et redusert ambisjonsnivå i forhold til tidligere, ett landbasert og ett sjøbasert hovedkvarter. Størst oppmerksomhet i øyeblikket har imidlertid etableringen av et antall mobile reaksjonshovedkvarter som del av NATO’s styrkestruktur. Disse er meget ressurskrevende og medfører tilsvarende forpliktelser for medlemslandene. Det er- også i NATO- meget vanskelig å forbedre kvaliteten på styrkene uten en betydelig reduksjon i kvantitet når forsvarsbudsjettene minsker. Et nytt strategisk miljø krever i tillegg en bedre balanse mellom de behov Artikkel 5 og ikke-artikkel 5 (Crisis Response Operations) stiller. Det er spesielt på hær- og delvis på luftsiden utfordringene ligger. I tillegg er det totale personellbehovet en bekymring for medlemslandene.
Utviklingen av NATO’s styrkestruktur vil også være mer styrende for vår egen omstilling og stiller oss overfor krevende utfordringer. Men samtidig vil moderniseringen innen NATO gi Norge flere militære kapasiteter som også passer godt inn nasjonalt. For å sitere FS 2000-”Dermed oppstår det en konvergens mellom de tradisjonelle og de nye sikkerhetspolitiske interessene m.h.t hva slags styrker de skaper behov for”. Jeg må imidlertid understreke at moderniseringsbehovet gjelder for hele vår styrkestruktur, også de såkalte ”in-place” styrkene fra alle forsvarsgrenene og for heimevernet. Det nye Forsvaret vil på denne måten bli bedre rustet til krisehåndtering, samt evner å håndtere et bredere sett med oppgaver. Som et eksempel har vi i den senere tid vært lead-nation i Kosovo, deltatt i en avvæpningsoperasjon i Makedonia, deltatt i NATO’s stående flåtestyrker, etablert anti-terrorberedskap Alfa/Bravo, øket jagerflyberedskap (QRA) samt forberedt eventuelle bidrag i samsvar med våre art. 5- forpliktelser.

 

Norske bidrag

På denne bakgrunn er derfor etableringen av reaksjonsstyrker fra alle forsvarsgrener en høyt prioritert oppgave. Situasjon etter 11 september har bekrefter nødvendigheten av denne type styrker, både for nasjonal og internasjonal krisehåndtering.

 

Hærens bidrag inn i Forsvarets innsatsstyrke FIST/H består av styrker med differensiert reaksjonstid. Telemark bataljon (mekanisert infanteribataljon), som nå er i Kosovo, omorganiseres til en hurtig reaksjonsstyrke på inntil 700 personer. Den lokaliseres til Rena i nærhet til Regionfelt Østland og Hærens Taktiske Treningssenter. Den består av vervede og mannskaper på beredskapskontrakt. Styrken skal være etablert 1 juli 2003 med en reaksjonstid på 3-7 dager. Vi etablerer videre en forsterkningsstyrke på inntil 400 mann. Denne består av oppklaring, artilleri og ytterligere mekanisert infanteri, og etableres innen 1. juli 2005. Styrken planlegges med en beredskap på 30 dager. I tillegg etableres en forsterket mekanisert infanteribataljon som oppfølgingsstyrke på inntil 1100 mann, med en beredskap på 90 dager. Oppfølgingsstyrken skal være klar innen 1 juli 2002. Forsterkningsstyrken og oppfølgingsstyrken bemannes med bruk av beredskapskontrakter. Avdelingene i FIST/H søkes satt opp i en brigaderamme.

 

Sjøforsvarets bidrag, FIST/S består av

  • En minerydder .Vi har til enhver tid 1 minerydder i MCMFORCENORTH, KNM Hinnøy er for tiden del av styrken, som nå er på øvelse i Baltikum.
  • Ett minedykkerelement/MDK med sjømobilt konsept (Alta-kl)
  • En Oslo-kl fregatt. Vi deltar pr i dag 4 mnd pr år med 1 fregatt i STANAVFORLANT, KNM Narvik er for tiden del av styrken, som nå driver øvelser sør av UK
  • En Ula-kl undervannsbåt
  • Ett Kommando og støttefartøy

Alle disse styrkene hører inn under kategorien reaksjonsstyrker med reaksjonstid mindre enn 30 dager. I tillegg nevnes at sjøforsvaret etablerer en sjøgående taktisk stab (NoTG). Kjernen av denne staben nyttes i forbindelse med FIST/S, men staben forutsettes å nytte våre nye Fregatter som kommandoplattform for blant annet å kunne lede multinasjonale formasjoner. Dette kan skje fra 2006.

 

Luftforsvarets bidrag, FIST/L består av:

  • 1 skvadron kampfly. Kampflyene opererer i luft-til-luft rolle, og vil innen 2003 ha luft-til-bakke kapasitet.
  • 1 luftvernenhet (NASAMS)
  • 1 maritimt patruljefly (P3-C76)
  • 2 transportfly
  • 1 helikopterenhet bestående av 4 helikoptre

 

Som High Readiness Force har jagerflyskvadronen en beredskap på 5 døgn.For øvrig er beredskapen for alle disse styrkene mindre enn 30 dager. Luftforsvaret etablerer for øvrig 2 basesett som fra 2003 skal kunne brukes i nasjonale og internasjonale operasjoner. Basesettene er mobile støtteenheter som forestår administrative, tekniske og taktiske støttefunksjoner for luftforsvarets innsatsstyrker. Det ene basesettet settes opp med personell som er på beredskapskontrakt. Basesettene gjør at flyene fleksibelt kan operere fra kun en flystripe. QRA- beredskapen både på Sola og Rygge ble etablert meget raskt og problemfritt. Dette innebærer at vi kan gå videre i prosessen med å tilpasse antallet flystasjoner i den nasjonale strukturen.

 

I tillegg ønsker vi å etablere en beredskapspool med godt kvalifiserte stabsoffiserer og enkelte ”nisje kapasiteter” som

 

  • Spesialstyrker, der vi har øket vår kapasitet betydelig den senere tid både i Hæren og Sjøforsvaret
  • Etterretningskapasiteter
  • Mine-og eksplosivryddeavdelinger (EOD team)
  • Ildledere for flylevert ild (FAC)
  • Minedykkere
  • I forbindelse med vårt engasjement på Balkan har vi utviklet DCI relaterte containerbaserte kommunikasjonsløsninger som dekker hele avdelingenes behov for både intern og ekstern kryptert kommunikasjon.

 

Jeg har tidligere påpekt at forutsigbarhet i internasjonale operasjoner nødvendiggjør en beordringsplikt for yrkesbefalet. Dette vil være riktig både hva angår ansvarsforhold og for å legge forholdene til rette for en ”personellmessig grunnmur” som inkluderer en hjemmestøtteordning, rotasjonsordning, karriereplaner mv.

 

Ansvaret for støtte til og oppfølging av deployerte styrker fra FIST skal ligge hos det fremtidige FOHK, og ordningen ble implementerte fra 01 aug i år med nåværende Forsvarskommando Sør-Norge.

Dette forenkler og forbedrer planlegging, styring og oppfølging av vårt løpende internasjonale engasjement, samtidig som FO kan fokusere på de nasjonale, strategiske oppgaver.

 

”In-place forces
Som jeg påpekte innledningsvis må moderniseringen omfatte hele vår styrkestruktur, inkludert såkalte ”in-place forces”, med fokus på interoperabilitet, kvalitet og reaksjonsevne slik at de møter NATO’s standardkrav. Modernisering på de kapasitetsområder NATO beskriver er helt nødvendig, og må gis høyeste prioritet. For landstyrkene opprettholder vi Divisjonen i Troms. Hoveddelen av mannskaps og avdelingsutdannelsen i Hæren gjennomføres i Div 6’s ramme, inkludert oppfølgingsstyrker til internasjonale operasjoner. Ved å konsentrere utdanningen i Troms greier vi å opprettholde Divisjons- og Brigadestrukturen, noe jeg anser for å være avgjørende for å opprettholde kritisk kompetanse innenfor landstridskreftene.

 

Av avdelinger som representerer interessante og framtidsrettede kapasiteter vil jeg nevne Jegerkonseptet i Hæren og Kystjegerkonseptet i Sjøforsvaret.

Dette er begge kapasiteter som er tilpasset krevende geografiske og klimatiske forhold og utgjør ”nisjekapasiteter” med kapable, mobile enheter med stor operativ fleksibilitet. Hærens jegerkonsept er nå prøvd over noen år, og videreføres i Garnisonen i Porsanger, som en avdeling under Div 6. Kystjegerkommandoen, med en krigsoppsetning på bataljons størrelse planlegges operativ i 2005 på Trondenes.

For å kunne ivareta våre forpliktelser i hht. Schengenavtalen er vi i gang med å bedre mobiliteten og observasjonsevnen på grensekompaniet ved GSV, ved å tilføre terrengkjøretøyer, nye patruljebåter samt nytt observasjonsutstyr.

 

Gjennom en styrking av Kystvakten ved innføringen av KV Svalbard fra desember i år, en markant økning i antallet maritime helikoptre og de nye fregattene vil vår tilstedeværelse, synbarhet og evne til krisehåndtering i havområdene styrkes. Våre topp moderne Orion fly (P3C) er også viktige bidragsytere i denne sammenheng.

Teknologisk utvikling påvirker behovet for nye og endrede kapasiteter og muliggjør nye løsninger. Forsvarets stabsskole har i løpet av det siste året sett nærmere på ”Nettverksbasert Forsvar”. En av de sentrale konklusjoner er at utviklingen av nye teknologiske kapasiteter ikke kan skje uten en tilsvarende justering av operasjonskonsepter, doktriner, organisasjon og trening.

Vi er godt i gang innefor enkelte områder. Spesielt vil jeg trekke fram Luftforsvarets ”Norwegian Battle lab experiment” -NOBLE i Bodø. Ved å koble kreativitet, utnyttelse av komersiell teknologi og operativ innsikt, er vesentlige konseptforbedringer framkommet for luft til bakkelevert ild. I tillegg har vi høstet verdifulle erfaringer i bruken av ubemannede luftfartøy (UAV).

 

MATERIELLPROSJEKTER

For å oppnå nødvendig kvalitet og reaksjonsevne må nødvendige ressurser prioriteres til materiellinvesteringer. Jeg vil igjen minne om bekymringen fra FS 2000 der det framkom at en rekke DCI kapasiteter, som tankfly og langtrekkende missiler ble vurdert som ønskelige, men ikke kunne realiseres innenfor den politisk bestemte økonomiske ramme. Dagens situasjon viser at denne typen kapasiteter, som i NATO ofte karakteriseres som ”low density-high demand” kapasiteter er sterkt etterspurt. Ubemannede luftfartøy (UAV), som FS 2000 foreslo innført i perioden 2006-08, er ett eksempel på en slik etterspurt kapasitet som bør etableres så snart som mulig også i det norske forsvaret.

Noen få av de viktigste materiellprosjektene vi står overfor er

 

For luftforsvaret:

Nye kampfly

Våre nylig oppdaterte F-16 fly er blitt meget bra. Som delprosjekt inngår også nytt kortholds luft-til-luft rakettsystem og hjelmbaserte siktemidler som ytterligere forbedrer flyenes kapasitet. Men tidlig i perioden etter 2010 er det nødvendig å anskaffe en erstatning for våre F-16. Sikring av et jagerflykjøp er en forutsetning for å kunne løse helt sentrale nasjonale oppgaver. Et land uten jagerflyvåpen legger seg åpent for press og utfordringer over hele konfliktspekteret, fordi en motstander selvfølgelig vil tilpasse seg en så åpenbar mangel på vår side.

I tillegg vil mangelen på et eget kampflyvåpen gjøre alle de øvrige deler av Forsvaret så sårbare at det i gitte situasjoner kan bli uten betydning hva vi investerer i dem.

 

 

Transportfly

Våre militære transportfly, Hercules – C-130, er over 30 år gamle. Problemene vi har erfart den senere tid viser at de er så slitt at det er på høy tid med enten en stor oppdatering eller utskifting. Transportflyene er sentrale både i nasjonale og internasjonale operasjoner. Nye regler innen europeisk luftfart krever i tillegg annet og bedre utstyr i flyene enn det våre transportfly er utstyrt med. Vi er godt i prosess med en anbefaling om eventuelle nye transportfly og forventer å forelegge dette for Stortinget våren 2002.

 

 

For Sjøforsvaret

Maritime helikoptre

I samarbeide med Finland og Sverige vil vi anskaffe åtte maritime helikoptre til kystvakten og seks til de nye fregattene. I tillegg inngår også en opsjon på ti redningshelikoptre til erstatning for våre Sea King. Vi håper å inngå kontrakt med hovedleverandøren NH 90 denne måned. Tidsplanen, som er styrt av nødvendig erstatning for Lynx og tilgjengelige helikoptre ved ferdigstillelse av fregattene tilsier leveranser av helikoptre fra 2004-2005. Anskaffelseskostnaden for helikoptrene er estimert til mellom fire og fem milliarder kroner. Innføringen av 14 nye helikoptre med betydelig øket aksjonsradius representerer en klar kapasitetsøkning i forhold til dagens situasjon.

 

Fregatter

Gjennom det siste året er detaljert design for de 5 fregattene vi har i bestilling blitt utviklet og i løpet av det neste halve året vil produksjon starte på de fleste områder Innføringen av fregattene innebærer bedrede kapasiteter både for overflate- og undervannskrigføring gjennom bruk av ny teknologi og våpensystemer som for eksempel Norsk Sjømålsmissil (NSM).

 

For Hæren

Leopard II stridsvogner

Stortinget har vedtatt anskaffelse av 52 stk stridsvogn Leopard II fra Nederland. Stridsvognene leveres i 2002. Kontrakten inneholder også logistikk, utdanningsmateriell og ammunisjon. Totalprosjektet har en kostnadsramme på ca 1,5 mrd kr, og gir, sammen med de vel 100 meget moderne svenske stormpanservognene som nettopp er innført, Hæren betydelig styrket ildkraft og beskyttelse.

 

Middels PV

Anbefaling for kjøp av Panserbekjempelsesvåpen midlere hold (PBM) planlegges sendt fram til Stortinget for godkjenning snarest. Leveransen planlegges mellom 2003 – 07. Prosjektet har en kostnadsramme på ca 1,1 mrd og vil gi økt ildkraft ut over 2000 meter.

 

Soldat 2000

Med prosjektet Soldat 2000 moderniserer vi utrustningen til Hærens soldater. Dette er et prosjekt av stor moralsk betydning for våre styrker. Prosjektet har vært noe forsinket grunnet den økonomiske situasjonen i Hæren, men har nå fått topp prioritet. Prosjektet kommer til å anskaffe hovedtyngden av materiellet i 02-03 og skal være fullført i 2004.

 

Fellesprosjekter

MRR

MRR – multi rolle radio – er nå på vei inn i Forsvaret. Allerede i 2002 starter vi innfasingen av disse radiostasjonene for styrkene i KFOR. 7000 MRR radiosett til bruk i alle forsvarsgrener er under anskaffelse. Systemet vurderes komplettert med en håndholdt radio som skal nyttes på lags- og troppsnivå i alle forsvarsgrener fra 2003.

Gjennom TADKOM-systemet etableres det nå et gjennomgående robust og sikkert kryptert radiosamband samt dataoverføring helt ned til laveste nivå.

 

 

FIS basis

Modernisering av IT-infrastrukturen i Forsvaret er i full gang. Innføringen av FISBasis vil gi felles løsninger for drift, vedlikehold, sikkerhet, brukerstøtte og opplæring. Dette gjør det mulig å realisere betydelige effektiviserings- og rasjonaliseringsgevinster. Basiskonfigurasjonen skal være implementert innen utgangen av 2002 og omfatter utskifting av 8-10000 datamaskiner for alle forsvarsgrener. Så noen ord om

 

INTERNASJONALT ENGASJEMENT

Vårt internasjonale engasjement har også i betydelig grad bidratt til å videreutvikle faglig kompetanse og interoperabilitet, ikke minst har dette vært tilfelle for NATO operasjonene på Balkan.

Etter min vurdering må Forsvarets aktivitet – hjemme og internasjonalt, sees i en sammenheng som gir stor operativ synergieffekt, og som forsterker vår nasjonale sikkerhet ved å styrke allierte nasjoners vilje til å bistå Norge i en krisesituasjon

I øyeblikket har Norge et betydelig internasjonalt engasjement på ca 1500 personer. Jeg mottar ofte svært positive tilbakemeldinger fra allierte sjefer og samarbeidspartnere om vårt personell og våre avdelinger. Spesielt vil jeg framheve vår innsats i Kosovo der Genlt. T. Skiaker har gjort en fremragende jobb som sjef for KFOR. På en overbevisende måte har han demonstrert at vår operative kompetanse og ledelse holder meget høy kvalitet.

 

Så over til noen

ANDRE UTFORDRINGER

Terroraksjonene i USA er en påminnelse til oss alle om de trusler vårt samfunn kan stå overfor. Ved forsvarets avdelinger har vi derfor skjerpet anti-terrorberedskap samtidig som vi kontinuerlig følger nøye utviklingen innenlands og internasjonalt. Asymetrisk krigføring innebærer å måtte håndtere det uventede. Samtidig understrekes nødvendigheten av å fokusere mot hva vi skal forsvare, ikke bare hvem vi skal forsvare oss mot. Dette innebærer for forsvaret et bredere oppgavespekter. I tillegg blir det en utfordring for Forsvaret å bidra til trygghet og sikkerhet for befolkningen. Ikke minst gjelder dette de største befolkningskonsentrasjoner (som er i Sør-Norge).

FS 2000 lister som en av forsvarets fremtidige oppgaver: ”sikring av vitale samfunnsintallasjoner og -virksomhet mot terrorisme og sabotasje.” Moderniseringen av Forsvaret i retning av fleksible og robuste operative kapasiteter med god reaksjonsevne og mobilitet er godt tilpasset en slik oppgave. Forsvarets evne til operasjoner i byer må videreutvikles, samtidig som vi ser at flere spesialiserte kapasiteter som forsvaret innehar er kritiske som støtte for vitale samfunnsfunksjoner.
Det sivil-militære samarbeidet må revitaliseres gjennom øvelser og tilpassning til de nye utfordringer som foreligger. Det er også viktig at vi opprettholder og videreutvikler toppstyrte samarbeidsordninger med klare ansvars og myndighetsforhold innenfor det sivil- militære samarbeid. Vi må videre etablere helhetlige løsninger på tvers av funksjons- og ansvarsområder og ikke minst følge opp nødvendige tiltak fra sårbarhetsutvalget.

 

La meg knytte noen kommentarer til en spesiell utfordring, nemlig sikring av olje- og gass infrastrukturen, en oppgave som forsvaret har tatt meget alvorlig.

Her gjennomfører Forsvaret rutinemessig anti-terrorøvelser i samarbeid med Politiet og andre partnere. Sist en slik øvelse ble gjennomført var for vel 3 måneder siden.

I fredstid har Forsvaret som oppgave å støtte Politiet i håndteringen av denne type hendelser. Forsvarets spesialkommando (FSK) har kapasiteter som er aktuelle å bruke i slik sammenheng. Dette krever politisk godkjenning. Innsetting av spesialstyrker vil imidlertid innebære en betydelig fellesoperasjon ledet fra FOHK. En slik operasjon kan involvere:

  • overvåkingsfly, transportfly og helikoptre fra luftforsvaret
  • ubåter og overflatefartøyer fra sjøforsvaret
  • sanitet, samband, transport etc. fra hæren
  • Elektronisk krigføring
  • etterretningskapasitet
  • eksplosivryddegrupper (EOD).

Forsvaret har ved erklært beredskap, et punktforsvarsansvar for viktig infrastruktur. Videre deltar Forsvaret i områdeforsvaret, som er et NATO-ansvar, i en art. 5 situasjon.

Før jeg går videre på omstillingen av Forsvarets fredsorganisasjon og –aktivitet er det naturlig å kommentere ressurssituasjonen.

 

Ressursrammen

Utgangspunktet i St.prp 45 var ”at Forsvaret er i en dyp strukturell krise, ikke minst i en ubalanse mellom kostnader og bevilgninger”.

Målsettingen var gjennom en kraftfull og omfattende omstilling å fjerne den doble ubalansen mellom ambisjoner og ressurser samt mellom investering og drift.

Erfaringer fra 90-tallet viser også at forsøk på å opprettholde en større forsvarsstruktur enn det er økonomi til, heller vil akselerere den motsatte prosess, nemlig fortsatte og drastiske omstillingstiltak, både struktur- og aktivitetsmessig. Med dette som bakgrunn beskrev jeg i FSJ’s prinsippielle syn på det nye forsvaret tre viktige forutsetninger for at den foreslåtte strukturen i St.prp 45 skal kunne realiseres, nemlig:

 

  • forutsigbare og tilstrekkelige forsvarsbudsjetter
  • en omstilling som fører til driftsinnsparinger på minst 2 milliarder, og
  • at krigsorganisasjonen ikke tilføres materiell eller avdelinger som det i realiteten ikke er økonomisk dekning for.

Og jeg tilføyde at dersom disse forutsetningene ikke innfris vil det umiddelbart utløse behov for nye omstillingstiltak.

 

Som et svar på brev fra et flertall i forsvarskomiteen oversendte Forsvarsministeren 31 aug d.å. nye beregninger for kostnadene i perioden 2002-2005 for strukturen som ble vedtatt i Stortinget 13/14 juni i år. Disse beregningene viser et årlig gjennomsnitt på 30,4 MRD kroner. Full operativitet i Brig 12 og Brig 5 innebærer at totalsummen må heves med nærmere 1 MRD kroner årlig. I tillegg kommer kostnader for eventuelle nye transportfly, stipulert til ca 3,5MRD. Til sammenlikning gir årets budsjettforslag en ramme på 27,6 MRD kroner, og derfor følger en gjennomsnittlig ubalanse på ca 4 MRD (2002)kroner mellom vedtatt struktur og tildelte ressurser.

Med andre ord er dette en meget alvorlig og uholdbar situasjon som Forsvaret må ut av ved at det snarest bringes samsvar mellom de oppgaver som er bestemt av Stortinget og ressursene som tildeles. Alternativet er umiddelbare og alvorlige omstillingstiltak i den av Stortinget vedtatte struktur for forsvaret.

 

Så over til

OMSTILLING OG MODERNISERING

Generelt

Omstillingen av Forsvaret skal gjennomføres som en toppstyrt og ledelsesforankret prosess, hvor helhetlige løsninger på tvers av forsvarsgrener, resultatorientering og tempo er viktige prinsipper.

Målet for omstillingen er å redusere driftskostnadene med 2 mrd kr pr år. For å klare dette må vi redusere Forsvarets bemanning med 5000 årsverk, og bygningsmassen må ned med 2 mill m2. Rekkefølgen for omstillingstiltakene er i hovedsak styrt av hva som innenfor en helhetlig ramme gir best og raskest økonomisk gevinst. Omstillingen gjennomføres i 3 faser:

  • Forberedelsesfasen, som skal være sluttført innen utgangen av året.
  • Gjennomføringsfasen, vil gå i 2002 og 2003.
  • Oppfølgingsfasen i 2004 og 2005 omfatter relokalisering av gjenstående restvirksomhet, evaluering av omstillingsperioden og andre nødvendige etterarbeider.

 

ARGUS
Program ARGUS skal i samarbeid med Fellesstaben koordinere og synkronisere omstillingstiltakene. I tillegg skal programmet overvåke gjennomføringen og gevinstrealisering. Samtidig driver Argus kontinuerlig frem omstillingstiltak for raskt å overføre midler fra lavere til høyere prioritert virksomhet. Allerede i 2001 regner vi med innsparinger på 174 mill kr blant annet ved å innføre felles ammunisjonsforvaltning, omorganisering i FO, reduksjon i bruk av overtidsmidler, redusert reisevirksomhet til fordel for bruk av videokonferanser og bortsetting av aktivitet. De innsparte midler investeres blant annet i simulatoranlegg.

Så over til den framtidige

 

Forsvarets øverste ledelse
FO skal nedlegges og Forsvarsstaben (FST) opprettes og samlokaliseres med FD. Dette blir den nye samlokaliserte strategiske ledelse av Forsvaret. I Forsvarskomiteens merknader uttrykkes det at Forsvarssjefens evne til strategisk styring skal styrkes. Det forutsettes at FSJ blir en synlig leder av FMO, at han fører alminnelig kommando over landets militære forsvar og at FSJ’s instruks videreføres.

Utredningsarbeidet omkring den nye forsvarsstaben er i full gang. Vi ser også på stedsvalg for den nye staben. En vanskelig, men viktig avgjørelse som må tas er GI’enes plassering og rolle. Vi har flere modeller under vurdering. Målsettingen er å oversende en anbefaling til Stortinget innen 1 mars 02, og implementere Samlokalisert strategisk ledelse innen 31 des 02.

Jeg er imponert og fornøyd med signaleffekten ved at Forsvarets Overkommando har gått foran i omstillingsprosessen ved å ta store reduksjoner allerede.

FO har fram til september blitt redusert med 200 årsverk samtidig som vi har håndtert krevende krisehåndteringsoppgaver. I forhold til våren 2001 vil summen av reduksjonen i FO bli på over 50%,. Kjerneoppgavene for forsvarsstaben blir perspektiv- og produksjonsplanlegging, virksomhetsstyring og krisehåndtering, og vil også innebære en styrket evne til å tverrprioritere i forhold til helheten av oppgaver. På dette feltet har omstillingsprosessen identifisert et åpenbart og betydelig forbedringspotensiale i Forsvaret.

 

OPERATIV VIRKSOMHET

Kommandostruktur

I løpet av 2002 etableres en ny nasjonal kommandostruktur som er vel tilpasset utviklingen innen NATO’s kommando- og styrkestruktur. Omleggingen av den nasjonale kommandostrukturen skal gi en innsparing i antall ansatte på ca 40% i forhold til i dag. Hovedoppgaven til Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) på Jåtta i Stavanger er planlegging og ledelse fellesoperasjoner med tildelte styrker fra alle tre forsvarsgrener. Ved å legge dette fellesoperative hovedkvarteret sammen med NATO-hovedkvarteret på Jåtta vil vi bedre ivareta våre totale behov, nasjonalt og som tidligere nevnt for internasjonale operasjoner. Vi sikrer fortsatt en skjermet nasjonal ledelse av militære operasjoner i fred, krise og krig, noe som vi har fått testet på en utmerket måte etter 11 september, både i oppgavespekter og i geografisk spredning.

Landsdelskommandoene vil føre kommando over territorialforsvaret i sine respektive landsdeler, koordinere med det sivile samfunn og totalforsvaret, samt tilrettelegge for mottak og innsetting av allierte forsterkningsstyrker (HNS). Landsdelskommando Nord-Norge på Reitan skal også kunne virke som krisestyringskommando for nordområdene. Totalt skal disse tre hovedkvarterene til sammen ikke telle mer enn ca 500 hoder.

 

LOGISTIKK

Etableringen av FLO
Stortinget vedtok i november 2000 å samle alle enheter innen Forsvaret som steller med forvaltning av materiell ol. i én organisasjon: Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). FLO vil omfatte forsyningskommandoene til de tre forsvarsgrenene, Forsvarets tele- og datatjeneste, samt en rekke regionale og lokale forsynings- og vedlikeholdsledd. Som første ledd i etableringen av FLO ble Logistikkstaben operativ 1. september i år. Sjef FLO , som tiltrådte 1. okt, vil overta ansvaret for resten av organisasjonen ved kommende årsskifte. Hovedprinsippet for FLOs framtidige virksomhet vil være kundefinansiering gjennom samhandel.

 

 

STYRKEPRODUKSJON
Skoler

For Forsvaret er kompetanse er en kritisk suksessfaktor, og vi er en organisasjon som bruker svært mye ressurser på utdanning. Jeg er godt fornøyd med at vi nå får samlet stabs- og alle forvaltningsskolene på skolesentret på Akershus. Sjef skolesentret på Akershus skal koordinere all skolevirksomhet i forsvaret. Satsing på fjern og elektronisk undervisning samt vekttallsgodkjenning av vårt utdanningstilbud er også svært viktige tiltak.

 

På Forsvarets stabsskole tar vi nå i bruk de muligheter teknologisk utvikling gir. Det grunnleggende kurs i alle forsvarsgrener, stabsskole I, gjennomføres nå delvis som distribuert læring. Dette skjer i en kombinasjon av en kort samling og deretter interaktiv læring hvor elever og studieveiledere kommuniserer ved hjelp av moderne dataverktøy. Dette vil også være et viktig familiepolitisk virkemiddel.

 

Utdanning , trening og øving forutsettes å kunne økes i fremtiden for å oppnå nødvendig operativitet. For å kraftsamle og å oppnå synergieffekter samler vi nå utdannings og treningsaktiviteten rundt et mindre antall Utdannings og kompetansesentra, samt befalsskoler.

På Rena har Hæren etablert sitt topp moderne taktiske treningssenter til vel 500 mill kr. som gjør utstrakt bruk av simulatorer. Sjøforsvaret har tatt i bruk en avansert simulator for opplæring i navigasjon på Sksk. De oppdaterte F-16 simulatorene er nå koblet i nettverk slik at de nå også kan samøve med flykontrollørene ved våre kontroll og varslingsstasjoner.

På øvingssiden planlegges fortsatt øvelse Strong Resolve 2002 gjennomført i mars neste år. I likhet med forrige gang den ble gjennomført, i 1995, er øvelsen todelt. Den består av en NATO Art 5 operasjon i Midt-Norge sammen med ikke-Art 5 CRO i Polen. Den delen av øvelsen som gjennomføres i Norge ledes fra Jåtta, og COMJCNORTH, Gen. T.Skiaker.

 

Verneplikten

Fra 2002 er tallet på innkalte til førstegangstjeneste noe redusert. Innkallingsstyrken vil imidlertid sannsynligvis måtte økes noe igjen når vi kommer til 2005 for å fylle ny struktur. Også i vernepliktsutdanningen slår vi nå sammen utdanningsinstitusjoner på tvers av forsvarsgrener, jeg nevner sanitet, transport, militærpoliti, luftvern etc.

Verneplikten må være basert på Forsvarets behov. Fundamentet for en fortsatt verneplikt er at den oppleves som relevant og meningsfylt både for de vernepliktige og for Forsvaret. Den må derfor produserer de militære avdelinger og kapasiteter som et moderne forsvar krever. Målsettingen er at den enkelte skal ha tiltro til egen og avdelingens evne til å løse sitt oppdrag. Dette vil koste ressurser, men vi må forholde oss til at kvalitet koster.

 

Så noen ord om

EIENDOM, BYGG OG ANLEGG (EBA)

Forsvarsbygg

En helt avgjørende forutsetning for å lykkes i omstillingen og den videre utvikling av Forsvaret er å investere store beløp i ny infrastruktur.
Samtidig samles forvaltningen av Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg fra 1.1.02 i en ny organisasjon underlagt FD, med navnet Forsvarsbygg (FB).

Hensikten med denne omleggingen er å synliggjøre kostnadene knyttet til bruk av EBA, som utgjør en betydelig del av Forsvarets driftskostnader. Det skal skrives leieavtaler for hvert enkelt bygg og anlegg, og dette skjer første gang for året 2002. Den EBA vi ikke lenger ønsker å leie, vil Forsvarsbygg være pålagt å avhende så snart som mulig.

 

ANDRE PROSJEKTER

Så over til en del andre prosjekter som opptar krefter og tid for forsvarsledelsen.

Først

 

Prosjekt GOLF
Et fundamentalt element i Forsvarets omstilling er å effektivisere måten vi driver administrasjon og forvaltning. Prosjekt Golf skal gi oss et Felles Integrert Forvaltningssystem (FIF) som dekker økonomi, materiell og personell på tvers av forsvarsgrenene. Prosjekt skal etablere felles prosesser og IT-systemer.

På samme måte som Kommando og kontrollsystemer gir oss situasjonsoversikt og grunnlag for å treffe gode operative beslutninger i strid, skal FIF skaffe oss situasjonsoversikt og beslutningsgrunnlag i fredsdriften.

Et annet viktig virkemiddel i omstillingsprosessen er

 

Outsourcing, som vi i Forsvaret har valgt å benevne bortsetting av virksomhet. Hensikten er å konsentrere Forsvarets ressurser på det vi skal være best på (kjernevirksomheten) og vurdere bortsetting av deler av støttevirksomheten som det er et kommersielt marked for.

For å trekke erfaringer pågår det for tiden to prosjekter. Det er bortsetting av materielltransporter over 12 tonn og forvaltning av administrative kjøretøyer. For begge prosjektene har det vært gjennomført politiske avklaringer, økonomiske og beredskapsmessige vurderinger samt drøftinger med de ansatte. Dersom de første prosjektene blir vellykkede, vil konsept og metode bli innført i Forsvaret innen neste sommer.


PERSONELL
Personellreduksjonen-status
De avgangsstimulerende tiltak som har vært nyttet har så langt ført til at ca 3000 ansatte har søkt om avgang. Så langt er er vel 1500 søknader innvilget.

Av disse er litt i underkant av 500 sivilt tilsatte. Disse tiltakene har blitt håndhevet noe restriktivt de siste måneder. Når omstillingen nå føres videre basert på Stortingsbeslutningen forventer jeg at disse tiltakene igjen får virke.

Jeg er opptatt av at vi nå retter fokus mot de som fortsatt skal ha Forsvaret som arbeidsplass. Moderniseringen skal gi oss en moderne og fremtidsrettet organisasjon. Det blir ikke mindre interessant å jobbe i Forsvaret – utfordringene vi står overfor er komplekse, krevende og spennende.

Dagens befalsordning reflekterer den forsvarssruktur vi har besluttet å endre. Vi må derfor vurdere dagens befalsordning i forhold til behovene i det nye Forsvaret.

 

INFORMASJON

Informasjon er en kritisk suksessfaktor for Forsvaret.

Tidligere denne måneden åpnet vi Forsvarets mediesenter (FMS). Etableringen av FMS innebærer en styrket og mer målrettet satsning på informasjon og kommunikasjon. FMS er resultatet av en sammenslåing av Forsvarets rekrutterings- og mediesenter og produksjonselementene i det som tidligere het FO/P&I.

All produksjon av informasjon samles nå på ett sted, noe som skal gjøre den både mer målrettet og slagkraftig.

Det strategiske elementet vil fortsatt være FO’s informasjonsavdeling som med et strategisk plankontor utvikler og følger opp Forsvarets overordnede informasjonsstrategi.

 

AVSLUTNING
Avslutningsvis vil jeg si at omstillingen i Forsvaret har et usedvanlig trykk og momentum for å oppnå ”Et tidsmessig forsvar for nasjonal sikkerhet og internasjonalt engasjement.” Forsvaret må tilpasses to primærhensyn henholdsvis å møte direkte sikkerhetsutfordringer mot Norge og delta med synlige bidrag til internasjonale operasjoner. Moderniseringsprosessen i NATO vil både være meget krevende, men samtidig helt avgjørende også for Norge. Utviklingen etter 11 september bekrefter nødvendigheten av å modernisere,samt å utvikle moderne militære kapasiteter med kvalitet, fleksibilitet, forflytningsevne samt reaksjonsevne og som kan dekke et bredt spektrum av oppgaver.

Avstanden mellom foreslått budsjett og kostnadsberegninger for vedtatt struktur er meget bekymringsfull, og må snarest håndteres slik at Forsvaret får tilstrekkelige og forutsigbare rammevilkår. Alternativet er beklageligvis nye og meget alvorlige omstillingstiltak i den av Stortinget vedtatte forsvarsstruktur.

 

 

Takk for oppmerksomheten.

Foto: Bjørn Langsem, Dagbladet

Foredrag i Oslo Militære Samfund
9. oktober 2000.

DET NYE FORSVARET – STATUS OG UTFORDRINGER

ved Forsvarssjef General Sigurd Frisvold

Innledning

Da jeg for ett år siden sto på denne talerstolen, dreide mye av foredraget seg om den pågående Forsvarsstudie 2000, som ble lagt fram 22 juni i år. Årets foredrag vil dreie seg om oppfølgingen av Forsvarsstudien og hvilke forhold som blir avgjørende for å lykkes med den meget krevende omstillingen som Forsvaret må igjennom.

Jeg vil understreke at Forsvaret nå har et sterkt behov for forutsigbarhet hva angår den fremtidige ressurssituasjonen.

27 milliarder kroner er meget betydelige midler som vi skal oppnå mange og gode resultater med, men budsjettforslaget ligger allikevel klart under inneværende års budsjett og intensjonen for år 2001 i Langtidsmeldingen for perioden 1999 – 2002 (Stortingsmelding nr 22 (1997 – 98)), når tilleggsbevilgningene til fregattprosjektet, internasjonale operasjoner og lønnskompensasjon holdes utenfor.

Enda mer bekymringsfullt er det imidlertid at budsjettforslaget ligger nærmere 1,2 milliarder kroner, eller 5 %, under det årlige budsjettnivået på 25 milliarder kroner som er foreslått av Forsvarspolitisk Utvalg, og som også ligger til grunn for Forsvarsstudien 2000. Selv om disse studiene formelt sett dekker perioden fra 2002, er det lave budsjettnivået neste år et urovekkende signal med tanke på årene som kommer.

En reduksjon av forsvarsbudsjettet samtidig med nye driftsøkende forhold innenfor forsvarsrammen, skaper ikke den forutsetning og fleksibilitet vi trenger for et forsvar i omstilling.

De driftsmidler som foreslås for år 2001 vil gjøre det meget vanskelig å oppnå det nødvendige øvings- og treningsnivå. Investeringsbudsjettet gir lite rom til annet enn allerede inngåtte kontrakter. Dette forsterker ytterligere behovet for raske og omfattende omstillingstiltak.

 

Sammendrag av hovedpunktene i FS 2000

La meg , med dette som bakgrunn, gjenta noen hovedpunkter fra FS 2000.

Forsvarsstudien er, som vi er klar over, ressursdrevet – dvs den beskriver et mulig forsvar som landet kan få med et ressursnivå på 25 milliarder 2000 kroner i 20 år.

FS 2000 beskriver også de oppgaver som Forsvaret vil kunne bidra til å løse, men påpeker samtidig at Forsvaret ikke har kapasitet til å løse samtlige oppgaver like godt til enhver tid.

Jeg vil også understreke at vi i tillegg til økonomien har vektlagt andre utviklingstrekk som påvirker Forsvarets utforming, som den sikkerhetspolitiske, den teknologiske og samfunnsmessige utvikling.

Omstillingen som foreslås i FS 2000 har i realiteten to dimensjoner; en økonomisk drevet reduksjon av volumet og en sikkerhetspolitisk endring av innholdet.

Forsvaret må tilpasses to primærhensyn; det å møte sikkerhetsutfordringer direkte mot vår nasjon samt å delta med synlige bidrag i internasjonale operasjoner.

Med dette som bakgrunn har jeg funnet det riktig å foreslå en endret prioritering fra volum til kvalitet og reaksjonsevne, slik at vi både i nasjonalt og internasjonalt, kan reagere raskere med høyverdige styrker.

Jeg vil imidlertid understreke at det er det nasjonalt rettede alternativet (terskelforsvaret), som danner basis for den framlagte strukturen.

 

Strukturen som beskrives i FS 2000 representerer et kritisk minimum av de kapasitetene og den kompetansen som er avgjørende for et forsvar.

 

Antall enheter av de ulike typer er imidlertid skåret helt ned til det minimum vi må ha for å opprettholde kapasiteten på nasjonal basis over tid.

Den nye forsvarsstrukturen fremstår som en organisasjon der Hærens størrelsesmessige dominans er erstattet av en jevnere fordeling mellom

forsvarsgrenene. Denne fordelingen er ikke nødvendigvis den optimale i en situasjon der landet utsettes for et omfattende angrep.

I så fall ville balansen mellom forsvarsgrenene i større grad måtte ta hensyn til hvilken type allierte forsterkninger som raskest kunne tilføres.

Dette ville aktualisere spørsmålet om en ytterligere nedbygging eller avskaffelse av et nasjonalt kampflyvåpen, til fordel for en større hær.

 

Forutsetningen for å realisere selv denne meget nøkterne strukturen er imidlertid at de omfattende reduksjoner som er foreslått i fredsorganisasjonen faktisk gjennomføres.

Dersom fredsvirksomhet som ikke er helt nødvendig for krigsstrukturen opprettholdes, vil konsekvensen være at midler må overføres fra materiellinvestering til driftssiden, og dermed krymper strukturen ytterligere.

Vi må også være klar over at selv om omstillingen lykkes, er Forsvarets struktur meget utsatt på noe lenger sikt. Mest utsatt er kampflyvåpnet, der kostnadene ved en gjenanskaffelse av 48 kampfly etter 2010 er lavt estimert i utgangspunktet.

I FS 2000 er det også antydet hvor vi anbefaler å bruke ressurser hvis ressursrammen øker. Først vil jeg anbefale å bygge opp igjen de lagrene som vi har tært på i de senere år til et forsvarlig nivå . Deretter ville jeg prioritere andre kritiske kapasiteter, spesielt nye kampfly og kapasiteter som NATO etterspør.

 

I forbindelse med FS 2000 er det min bekymring at vi kan bli så marginale i forhold til å opprettholde en del kritisk viktige kjernekapasiteter at vi ikke makter å komplettere strukturen med noen av de nye og avanserte systemene som etter hvert blir tilgjengelige, og som våre allierte tar i bruk og forventer at vi skal gjøre.

Vi er under et stadig press fra den teknologiske utviklingen, ikke minst i forhold til våre allierte. Spesielt NATOs program Defence Capabilities Initiative (DCI) representerer en betydelig utfordring for å øke interoperabiliteten ved modernisering og harmonisering av materiell og prosedyrer i alliansen.

Her er vi også spesielt oppmerksomme på det økende teknologiske gapet mellom USA og de andre NATO-landene.

Det er en alvorlig utfordring for Norge å unngå å komme i en situasjon der vi ikke vil ha hverken kompetanse eller teknologi til å delta i – langt mindre lede og kontrollere – operasjoner, nasjonalt eller internasjonalt, der slik teknologi tas i bruk.

I tillegg kommer behovet for kapasiteter som kamphelikoptre, langtrekkende misliker og andre presisjonsstyrte våpen samt strategisk løftekapasitet.

La meg også i denne sammenheng for ordens skyld fastslå at FS 2000 aldri har nevnt eller tenkt på begrepet ”Star Wars”.

 

Jeg er godt fornøyd med sammenfall i synspunkter mellom Forsvarsstudien og Forsvarspolitisk utvalg, spesielt hva angår situasjonsforståelse og nødvendigheten av radikale omstillingstiltak. Jeg støtter også forslaget om et forsvarspolitisk forlik.

Jeg registrerer imidlertid at Forsvarspolitisk utvalg foreslår en større krigsstruktur enn Forsvarsstudien, men med samme økonomiske ramme.

Etter våre beregninger vil en slik strukturøkning medføre et behov på minst EN milliarder kroner ekstra til investeringer pr år, samt en økning av driftsbudsjettet.

Dette vil måtte innebære enda hardere kutt i fredsorganisasjonen enn foreslått i FS 2000.

 

Langsiktig perspektiv på utviklingen

Noen har reist problemstillingen om det blir noe igjen av vår moderniseringsprofil når behovet for å videreføre et minimum av tradisjonelle kjernekapasiteter er prioritert fremfor en del (DCI) kapasiteter.

Mitt hovedargument er at det beste bidrag vi som et lite land kan gi til vårt nasjonale forsvar og til NATO, er å sørge for at de styrkene vi har er moderne, velutrustede, veltrente og kvalitativt i stand til å løse aktuelle oppdrag.

Målsetningen må være at personellet og avdelingene har tro på egen evne til å løse sitt oppdrag, og er i stand til fellesoperasjoner innenfor en NATO-ramme. Jeg vil også understreke at det dreier seg om mer enn bare materiell, det handler også om ny kompetanse, kunnskap og nye måter å gjøre tingene på. Denne dimensjonen ivaretas av det som nevnes Concept, Development and Experimentation (CDE) der SACLANT (Joint Forces Command) i Norfolk er drivkraften.

Inspirert av SACLANT (JFC) har vi i Norge introdusert såkalte ”Battle labs” (stridslaboratorier), som en ny måte å drive operativ utvikling på innenfor CDE.

Ved jagerskvadronen i Bodø har vi nå etablert en ”Battle lab” som kombinerer kommersiell teknologi og operativ erfaring for å utvikle taktikk og prosedyrer for luft‑til‑bakke angrep innenfor DCl‑området Precision Engagement.

Utviklingen så langt er meget vellykket, og har pådratt seg interesse fra flere hold i alliansen.

Vi har stor tro på dette initiativet og vil derfor satse videre innenfor flere områder, til felles beste for Norge og alliansen.

 

La meg så si noen ord om

Forsvarets grunnleggende problem

Forsvarets grunnleggende problem er å vedlikeholde en gitt struktur innenfor rammen av et konstant budsjett, når både driftskostnader og materiell- kostnader fortsetter å øke. Det er kun en utgang på dette dilemmaet, nemlig at strukturen fortsetter å krympe.
Vi må derfor erkjenne at strukturproblemet ikke lenger skalerer, og at vi ikke kan gjenta en tilsvarende omstilling som beskrevet i FS 2000.

Dersom vi nå tvinges til nye reduksjoner, enten fordi budsjettene reduseres eller driftsutviklingen blir enda mer ugunstig enn antatt, vil hele sektorer måtte legges ned.

Forslag om nedleggelse av strukturelementer som MTB‑våpnet er det første varsel om denne utviklingen.

Dette forslaget er imidlertid bare begynnelsen, dersom de økonomiske forutsetningene på enten kostnads‑ eller budsjettsiden ikke endres.

Hvis ikke den nåværende trend brytes, vil vi derfor i løpet av de neste 5-10 år måtte ta en rekke tilsvarende valg.

 

Når vi skal videreføre vårt langsiktige analyse- og studiearbeid kan vi derfor bli tvunget til å se på det som i NATO kalles for «Force pooling» som innebærer å søke felles løsninger for militære kapasiteter som i dag er nasjonale kapasiteter.

Dette vil nødvendigvis redusere vår nasjonale handlefrihet, men i siste instans kan det bli et spørsmål om å disponere militær kapasiteter i et alliert fellesskap, eller ikke disponere disse i det hele tatt.

Et annet alternativ kan være å etablere et nisjeforsvar, der vi oppgir ønsket om en nasjonal balanse i strukturen og konsentrerer oss om noen få kapasiteter som vi kan opprettholde på nasjonal basis.

Til gjengjeld fører mangelen på balanse eller helhet til at disse sektorene i så fall bare vil fungere operativt som en del av en alliert felles styrkestruktur.

Begge alternativer, så vel «Force pooling»‑løsningen som nisjeforsvaret, representerer et konseptuelt avvik fra det forsvaret Norge har søkt å opprette i hele etterkrigstiden.

Ingen av delene fremstår i dag heller som ønskelig. Men skal en slik utvikling kunne unngås, må det imidlertid skje klare endringer på budsjettutviklingen.

Den løsningen som synes å kunne bidra til at Forsvaret kan komme ut av dette grunnleggende problemet, er at de fremtidige forsvarsbudsjett knyttes til en fast og tilstrekkelig prosentvis andel av BNP!

 

Prosessen frem mot ny langtidsproposision/melding

For å bistå Forsvarsdepartementet i utarbeidelsen av ny langtidsproposisjon pågår det nå et omfattende arbeid med en rekke detaljutredninger innenfor rammen av et felles omstillingsprosjekt mellom FD og FO. Fra Forsvarets militære organisasjon deltar ca 150 personer fra ordinær virksomhet i dette arbeidet.

Arbeidet er regulert i ”Utredningsdirektiv for omorganisering av Forsvaret på grunnlag av Forsvarsstudie 2000 og innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg”.

Etter som proposisjonen skal oversendes Stortinget umiddelbart over nyttår, skjer alt dette i meget høyt tempo og med stor ressursinnsats.

Jeg mener at dette er helt nødvendig, slik at vi får et godt beslutningsgrunnlag og kan komme i gang med de konkrete omstillingstiltak så fort som mulig.

Uten å forskuttere politiske vedtak, la meg kommentere noen forhold ved selve

Omstillingsprosessen. Størrelse og innhold på forslaget til ny fredsstruktur er nok tung å fordøye for mange.

Etter mitt syn har vi ingen valgsituasjon, men en nødvendighet under tidspress.

Hvis vi ikke klarer å foreta nødvendige driftsinnsparinger, vil det gå ut over den operative virksomheten. Gjør vi ikke de nødvendige håndgrepene nå, vil det bli enda verre ved neste korsvei. Det er derfor nødvendig at beslutninger tas raskt og at gjennomføringen foregår raskt, slik at avdelingene og personellet ikke utsettes for unødige langvarige prosesser.

Jeg har også registrert fra en stor del av Forsvarets personell, ikke minst de yngre, en klar forventning om at vi må komme oss ut av dagens situasjon, som oppleves som ganske uholdbar. Men; omstilling koster ressurser og krefter.

Det må derfor snarest skaffes nødvendig rom i de årlige budsjetter til en helhetlig omstillingspakke som inkluderer investeringer i nybygg, teknologi og personellmessige tiltak.

Vi har foreslått en betydelig årlig sum som avsettes til omstillingen, fortrinnsvis som en tilleggsfinansiering.

Dersom det lønner seg å legge ned avdelinger og stasjoner i en overskuelig fremtid, anbefaler jeg å gjøre det snarest.

Dette vil innebære at Forsvarets virksomhet samles på færre steder slik at de øvrige driftskostnadene kan reduseres.

I valget mellom flere avdelinger er det bedre å etablere bærekraftige forutsetninger for det minimum antall som trengs , f eks 3 flystasjoner i luftforsvaret, framfor å la alle, inkludert den tilhørende operative aktivitet forvitre over tid.

 

Målet er å iverksette omstillingstiltak for å oppnå årlige innsparinger på drift lik 2 milliarder kroner (minimum 4000 årsverk) innen 2004.

For å få til dette har vi gjennom kgl res av 7 juli i år fått aksept for å innføre visse personellpolitiske virkemidler ved omstillingen.

Disse omfatter tiltak som f eks sluttvederlag, begrenset arbeidsplikt, førtidspensjon, avgangskontrakt med studiestønad og ekstra vederlag ved rask fratredelse.

Forsvarets behov er til enhver tid styrende for hvem som kan få innvilget søknad. Bruk av virkemidler er derfor ikke en rettighet for personellet. Ved behov kan Forsvaret også foreslå bruk av virkemidler overfor medarbeidere, som selv ikke søker, for å få gjennomført omstillingsprosessen. Alle gradssjikt vil kunne bli berørt, og på nåværende tidspunkt har vi registret vel 200 interesserte søkere.

Det ligger en utfordring i å søke å beholde kritisk kompetanse og en balansert aldersstruktur, men framfor alt å oppnå momentum i prosessen som gir oss den ønskede årsverk-reduksjon så snart som mulig.

 

Prioriterte områder

Prinsipielt omstiller vi organisasjonen innenfor 3 prioriterte områder

  • Operativ virksomhet
  • Styrkeproduksjon
  • Logistikk virksomhet


Nasjonal kommandostruktur

Forsvarsministeren har 22 mai 00 godkjent vårt forslag til omorganisering av FO, som er den nasjonale, strategiske kommandoen.

Innsparingsmålet for FO er minst 200 årsverk innen 1. september 2001.

Dette vil kreve en radikal endring av arbeidsprosessene, mer «top ‑ down» fra FSJ, mindre dobbeltarbeid, større fleksibilitet og klarere skillelinjer mellom linje og stab.

FO fellesstab organiseres i tre avdelinger – en plan, – en operasjon/drift og – en analyse/kontroll avdeling med totalt ca 130 personer, i en fleksibel matriseorganisasjon.

Vi arbeider videre med å etablere en støttestab der jeg nettopp har tatt en beslutning om å etablere en felles personellforvaltning for alle forsvarsgrener.

Arbeidet med å etablere en Oslo Garnisonsforvaltning (OGF) som samordner de garnisonelle tjenester, er godt i gang. Her foreslås nåværende FO/Adm å inngå som en kjerne i OGF med ledelsen lokalisert på Akershus festning. Dette vil også være en modell for andre steder i landet der vi har som målsetning å redusere dagens vel 130 Selvstendig Administrative Enheter (SAE) drastisk til et mindre antall og større Driftsenheter i Forsvaret (DIF).

Ett forhold som diskuteres i forbindelse med omorganiseringen av FO, er Generalinspektørenes rolle og ansvar. Generalinspektørenes rolle som styrkeprodusent og rådgiver til FSJ samt behovet for helhetlig, strategisk planlegging og ledelse av Forsvaret tilsier etter mitt syn klart at Generalinspektørene må lokaliseres i FO.

Hvis man ønsker å vurdere en utflytting av Generalinspektørene må dette naturlig sees opp mot de forsvarsgrenenes sentra for styrkeproduksjon, og en eventuell utvikling i retning av forsvarsgrenvise (komponent) kommandoer.

 

Vi har i tillegg en ambisiøs målsetning om en betydelig reduksjon og innsparing i den

Nasjonale kommandostrukturen.

Dette innebærer også å forenkle samt overføre ressurser fra stabs/støttevirksomhet til høyere prioritert virksomhet.

Jeg tar sikte på å oversende en anbefaling for den nasjonale kommandostrukturen innen 1 november i år.

Vurderingen av nasjonal kommandostruktur, som er meget komplisert og krevende, inneholder flere faser:

 

  • En faktainnsamling som i hovedsak er gjennomført ved besøk til et utvalg avdelinger

 

  • En generell diskusjon om hvem som skal gjøre hva, på hvilket nivå og til hvilken tid, nasjonalt og i NATO.

Basert på dette vil vi forsøke å beskrive en generisk modell for kommandostrukturen. Vi er nå midt inne i denne diskusjonen.

  • Den siste fasen vil fokusere på lokaliseringsspørsmålet, basert på de to foregående faser.

 

Det foreslås å nedlegge de to nåværende forsvarskommandoer og å etablere ett fellesoperativt hovedkvarter.

I øyeblikket går diskusjonen om å etablere to såkalte landsdelskommandoer, med ansvar for territorielle funksjoner, og som samtidig er et framskutt ledd fra det fellesoperative hovedkvarteret.

Det foreslås å nedlegge alle HV distrikter og alle regimenter (til sammen 32 i tallet), som erstattes av opptil 14 territorielle distrikter. Disse lokaliseres fortrinnsvis til garnisoner som skal opprettholdes.

Det er naturlig i denne sammenheng å foreta noen betraktninger om hva som foregår i NATO på dette feltet.

 

NATO-utvikling

NATO er inne i en prosess som synes å inneholde to hovedelementer:

 

  • En sentralisering av kommando- og kontroll for fellesoperasjoner på regionalt nivå og med komponentkommandoer (CC) som utøvende operasjonelle hovedkvarter
  • En opprettelse av reaksjonshovedkvarter som en del av styrkestrukturen for å være i stand til å ”go to the cirisis».

 

Begge disse elementene peker i retning av at NATO muligens er i stand til å gjøre seg ganske uavhengig av nasjonale hovedkvarter.

Dette kan innebære at vårt fellesoperative hovedkvarteret i en artikkel 5 situasjon blir mindre vesentlig for NATO.

 

Arbeidet med revisjon av NATOs Styrkestruktur (NFS) startet i fjor høst, og i februar i år startet analysefasen. På Forsvarssjefsmøtet i mai i år ble det oppnådd enighet om en initiell rapport, som inneholder en skisse av fundamentale forhold i den nye styrkestrukturen.

Styrker og hovedkvarter vil bli organisert med utgangspunkt i deres tilgjengelighet, og på basis av beredskap og deployerbarhet.

Styrkene kan bli kategorisert etter beredskap; Styrker med høyere beredskap (HFR), Styrker med lavere beredskap (FLR) og Langtids oppbyggende styrker (LTBF). Videre skilles mellom deployerbare og tilstedeværende styrker (In place).

Størrelsen på Tilstedeværende styrker er under analyse, men presset på å redusere antall ikke-deployerbare styrker er stort.

Innenfor den nye kommandostrukturen anses behovet på luftsiden å være dekket med en Luft komponentkommando (ACC), (deployerbare) Combined Air Operations Centre (CAOC) og deployerbare Luftkontroll sentre (ARS).

På maritim side dekkes behovet for hovedkvarter i stor grad av den Maritime Komponentkommandoen (MCC) og såkalte Combat Task Group (CTG) på taktisk nivå.

På landsiden er situasjonen forskjellig og mer utfordrende da man ikke har en definert Landkomponent Kommando (LCC), men må spille på de subregionale Hovedkvarter samt korpsnivåhovedkvarter med høyere beredskap (HRF).

Etter mitt syn må vi vurdere hvordan vår nasjonale kommandostruktur kan knyttes til den pågående prosessen i NATO til gjensidig fordel, og som samtidig tar hensyn til vårt nasjonale behov ved krisehåndtering og begrensede angrep.

Dette kan skje gjennom å tenke koblinger, moduler eller forsterkningspersonell som vil gi kosteffektive og robuste løsninger både for Norge og NATO.

Jeg tror også at de vurderinger som vi nå gjør om kommandostrukturen, er starten på en prosess som kan medføre fortsatte endringer innenfor dette felt, både nasjonalt og i NATO.

 

Det bringer meg direkte over til en annen dimensjonerende faktor for Forsvaret

 

Internasjonale operasjoner

Det politiske ambisjonsnivået for Norges deltagelse i internasjonale operasjoner er definert i St meld nr 38 om «Tilpasning av Forsvaret til deltagelse i internasjonale operasjoner”.

Forsvarsstudiens tilnærming er primært å oppfylle meldingens overordnede ambisjoner, men indikerer at det bør vises større fleksibilitet med hensyn til virkemidler og konsekvenser.

De avdelinger og enheter som ligger inne i FS 2000 må være robuste for å delta i internasjonale oppdrag av alle typer.

Jeg er godt fornøyd med at vi nå er i god prosess med å få denne type robuste enheter på plass i ny struktur. De nye fregattene spesielt, men også u-båter og mineryddere vil utgjøre kjernen for Sjøforsvaret.

 

For Luftforsvaret er vi nå godt i gang med å etablere en begrenset luft til bakke kapasitet for våre oppdaterte F-16 fly innen 2003, som en første etappe mot full svingrollekapasitet innen 2008.

 

Det er satt av 400 mill kroner fram til 2003 til dette formålet, og 4,5 milliarder kroner totalt i FS 2000.

Luftforsvaret har anskaffet et antall (Paveway) – enheter som gjør flybombene (Mk-82) til laserstyrte presisjonsvåpen. Testing av ulike målbelysningsutstyr er i gang.

Dette vil gjøre det mulig å integrere norske flystyrker fullt ut i allierte operasjoner og samtidig gi en betydelig synergieffekt for Hæren.

 

For Hæren vil de nye pansrede personellkjøretøy (CV90) og stridsvogner Leo 2A4, som vi ønsker å kjøpe brukt, være viktige elementer i utformingen av moderne hæravdelinger, med større ildkraft, beskyttelse og mobilitet.

Jeg vil også understreke det potensiale som det nye taktiske treningssenteret som nå etableres på Rena innen 2003 (ca 500 mill kroner) vil få i utformingen av den framtidige Hæren.

En annen type avdelinger som har høy reaksjonsevne og kvalitet er spesialstyrker, som vi gir ytterligere prioritet og ressurser.

Alle disse kapasitetene vil også være avgjørende i vårt nasjonale forsvar, sammen med andre typer avdelinger fra forsvarsgrenene som jeg ikke spesielt har nevnt her (C- 130, ingeniør, etc).

 

Vi må samtidig erkjenne at utholdenhet utover 6 måneder (en kontingent) kan bli krevende for de fleste enheters vedkommende.

Det vil først og fremst være de nye fregattene, når de er på plass, og en mekanisert bataljon fra Hæren som vil kunne vedlikeholdes over tid.

Når det gjelder kampfly vil det være vanskelig å deployere en full skvadron over lengre tid. Alternativet er å deployere inntil 12 fly for et kortere tidsrom (4‑6 mnd), eller et mindre antall for et lengre tidsrom.

For at Forsvaret skal ha en forutsigbar reaksjonsevne, er det etter mitt syn nødvendig snarest å etablere en beordringsplikt for yrkesbefal til internasjonale operasjoner.

 

Det er viktig å forstå at internasjonale operasjoner gradvis i større og større grad vil legge både økonomiske og praktiske føringer på Forsvarets virksomhet, og at skillet mellom internasjonale og nasjonale operasjoner blir visket ut.

Et skritt i denne retning er at Forsvarskommando Sør-Norge har fått utvidet ansvar for avdelinger i internasjonale operasjoner. Vi arbeider også for å forenkle ansvarsforhold og redusere antall involverte stabsledd og avdelinger i denne virksomheten.

Vi ønsker å etablere en pool med stabsoffiserer (ca 100) for fremtidige kroneriser som krever hurtig norsk deltakelse. Her vil også reserve befal kunne inngå.

La meg berømme den innsatsen reservebefalet har gjort i Bosnia, Kosovo og andre innsatsområder. Jeg har god tro på reservebefalets rolle i det nye Forsvaret. Reservebefalet har et bredt kompetanse spekter, som er nyttig for Forsvaret og er også et viktig element i vårt folkeforsvar.

Det er også en stor glede her i kveld å kunne informere om at jeg ønsker å etablere en Forsvarets medalje til personell som har deltatt i internasjonale operasjoner.

Denne medaljen vil bli utdelt ved hjemkomst som en synlig belønning for tjenesten og understreker betydningen av deres innsats. Jeg har som målsetning at de første medaljer kan deles ut fra årsskiftet.

 

KFOR V

I august ble det klart at Norge ville få ansvaret som ledende nasjon i KFOR V. Dette er en tillitserklæring for Norge, og en anerkjennelse for den innsats vi har gjort først i SFOR og nå vår satsing i KFOR.

Likeså er dette en tillitserklæring og en stor utfordring for den framtidige KFOR-sjefen, generalløytnant Thorstein Skiaker, ikke minst med bakgrunn i de seneste dagers utvikling på Balkan. NATO hovedkvarteret i Stavanger (JHQ) vil sammen med JHNE i Karup være kjernen i KFOR (V) hovedkvarteret.

Ifm oppdraget som Lead Nation for KFOR (V) hovedkvarteret i seks måneder i 2001, planlegges det derfor med at vi stiller med personell og utstyr for ledelse, administrasjon og en rekke støttefunksjoner i hovedkvarteret.

Den generelt stramme budsjettsituasjonen vil imidlertid kunne få konsekvenser for størrelsen på Norges øvrige internasjonale innsats, herunder også KFOR – bidraget fra sommeren 2001. Det er samtidig en viktig målsetning å fortsatt opprettholde den meget høye kvaliteten på vårt internasjonale styrkebidrag.

 

Så over til

Logistikkvirksomheten

En Stortingsproposisjon nr 55 som foreslår å etablere en Forsvarets Logistikk (FLO) er nå til sluttbehandling i Stortinget.

 

FLO vil være underlagt Forsvarssjefen og vil, som paraply organisasjon inkludere alle forsyningskommandoene og Forsvarets tele‑ og datatjeneste.

Den nye forsvarsstrukturen skal ha materiell og infrastruktur tilpasset organisasjonens størrelse og oppgaver.

Det er derfor nødvendig bl.a. å:

  • Vurdere FLO’s regionale og lokale organisasjon, herunder detaljert lokalisering av verksteder og lagre
  • Foreta en umiddelbar gjennomgang av dagens prosjektportefølje for å terminere, justere eller videreføre foreslåtte, planlagte og pågående prosjekter
  • Fortsette en vurdering av aktuelle varer og tjenester for konkurranse bortsetting
  • Se nærmere på konsekvenser for sivil beredskap/totalforsvar som resultat av anbefalt struktur

FLO har et betydelig innsparingspotensiale (600 årsverk), men samtidig vil vi forenkle og forbedre sammenhengen mellom operativ virksomhet og logistikkstøtte, ikke minst i internasjonale operasjoner.

Målsetningen må være en betydelig redusert logistikk‑, forsyning‑ og verkstedorganisasjon på tvers av forsvarsgrenene.

 

Jeg synes også at det i denne sammenheng er viktig å si noen ord om

 

Totalforsvaret

Et mer sårbart samfunn og et mer komplekst risikobilde, vil endre forutsetningene for et sivilt‑militært samarbeide.

 

Det er imidlertid et behov for å tilpasse konseptet til en ny virkelighet med økende internasjonalisering, sentralisering, spesialisering, globalisering av produksjon og markedstilpasning av offentlig sektor.

Et mindre, men et kvalitativt bedre forsvar med høyere reaksjonsevne og mobilitet, vil stille andre kronerav til sivil støtte fra totalforsvaret.

Det er derfor et behov for å utvikle nye konsepter for sivil støtte ved nasjonal krisehåndtering og internasjonale operasjoner, der den norske beredskapslovgivning ikke kan benyttes.

Informasjonsoperasjoner er blitt fremhevet som mer viktig og aktuelt i et fremtidig risikobilde. Hvilket forsvar mot den type operasjoner kan være mer egnet enn nettopp vårt totalforsvarskonsept?

Et revitalisert sivilt‑militært samarbeid basert på totalforsvarskonseptet vil også i fremtiden etter mitt syn representere en effektiv utnyttelse av samfunnets samlede ressurser, også i fredstidskriser.

Et godt eksempel her er den tragiske U‑båt ulykken i Barentshavet, der Forsvaret samarbeidet med andre statlige offentlige etater og sivile selskaper med høy spesialkompetanse.

I tillegg til en omstilling, har forsvaret også behov for en

 

Modernisering/Rasjonaliseringsprosess

ARGUS

Vi etablerte program ARGUS for ca ett år siden for å sikre en best mulig helhetlig planlegging og gjennomføring av alle endrings- og omstillingsprosjekter innen Forsvarets freds- og støttevirksomhet.

Dette ble gjort i erkjennelsen av at implementeringsevnen ikke har vært like god som utredningsevnen i Forsvaret.

Totalt ligger det 17 forskjellige prosjekter i programmet.

Utfordringen blir å iverksette betydelige omstillingstiltak så raskt som mulig for å oppnå innsparingsgevinst, i praksis overføre ressurser fra lavere til høyere prioritert virksomhet.

Alle prosjektene tar sikte på innsparinger ved administrasjons-, støtte- og logistikkvirksomheten, og ikke aktiviteter i den operative virksomheten.

Så langt i år har ARGUS hentet 100 mill kroner ved å stoppe innkjøp av administrative kjøretøy, utnytte storkunde fordeler gjennom rammeavtaler og kutt i reisevirksomheten.

De innsparte gevinster er omfordele til blant annet å forsere anskaffelse av materiell til soldat 2000 (personlig utstyr), innkjøp av sambandsutstyr for HV samt etablering av et landsomfattende videokonferanse nett.

For neste år er målsetningen å overføre 400 mill kroner innenfor drift/støttevirksomhet til høyere prioritert aktivitet.

Jeg vil også peke på at ARGUS har en enormt krevende og viktig koordinerings ‑ og synkroniseringsfunksjon i forhold til øvrige omstillingsprosesser i Forsvaret.


GOLF

Vi har også erfart at vårt ledelsesverktøy for resursstyring og administrativ ledelsesinformasjon ikke er godt nok, både i forhold til økonomireglementet, og hva angår kobling mellom ressursbruk og resultatoppnåelse.

Prosjekt Golf skal utvikle og innføre et Felles Integrert Forvaltningssystem (FIF) slik at vi få et felles informasjonssystem for styring og kontroll av personell, materiell og økonomifunksjonene. Dette er et meget krevende og nødvendig omstillingsprosjekt som skal fokusere på effektivisering og forenkling av arbeidsprosessene i fredsforvaltningen, og etablere tekniske systemløsninger som gjør at vi på sikt kan styre mer av forsvarsbudsjettet mot de operative funksjonene.

Prosjekt Golf skal også bidra til å innføre en mer effektiv mål- og resultatstyring, og en mer reell bedriftsledelse med helhetlig styring av Forsvaret. Prosjektet er også helt sentralt for at Forsvaret skal kunne tilfredsstille Økonomireglementet i Staten innen tidsfristen ved utløpet av 2002.

Planen er at Forsvaret skal skrive kontrakt med en leverandør som fra juni 2001 skal bidra til å løse de meget krevende oppgavene prosjektet står foran.

En forutsetning for at et Felles Integrert Forvaltningssystem skal kunne innføres er at Forsvaret har fått på plass en felles moderne IT infrastruktur.

Dette er hovedformålet med FIS Basis, som skal få på plass en slik felles infrastruktur i Hæren og HV i første omgang. FIS Basis er i Stortingsprop   nr 1 foreslått tildelt ca 1 milliarder kroner.

 

Kompetansebehov

Kompetanse er en kritisk suksessfaktor for fremtidens forsvar. Den militærfaglige utdanningen blir derfor vurdert i lys av nye utfordringer, endret struktur og nye doktriner, men også for å sikre at vår utdanning generelt sett er i takt med utviklingen i samfunnet.

Vi snakker om en kommende utdanningsreform og Forsvarets skolesenter Akershus vil være en viktig pådriver i denne utviklingen.

Som et ledd i dette arbeidet har jeg foreslått å opprette en felles forvaltningsutdannelse som del av Forsvarets skolesenter. Dette tiltaket innebærer også at stabsskole – og forvaltningsskole utdanningen samordnes. Konsekvensen av dette er at de forsvarsgrenvise forvaltningsskolene foreslås lagt ned.

Dette må samtidig ses i sammenheng med godkjenning av KS 2 i forsvarsgrenene som FSTS I, samt bruk av Teknologibasert undervisning som muliggjør desentralisert undervisning med bruk av fjernundervisning (fra FFU), både for funksjonsrettet utdanning og deler av, eventuelt hele FSTS I.

Forsvaret må etablere seg som en foregangsetat på bruk av elektronisk utdanning, ikke minst vil det være et hensiktsmessig og fleksibelt verktøy for kompetanse utvikling for vårt reservebefal.

I tillegg er vår målsetning også å få høyere status for våre skoler ved å oppnå vekttall fra universitet og høyskoler.

 

Lederskap under omstillingen

Vi må også erkjenne at det ikke vil være mulig å opprettholde «Business as usual» i tillegg til den forestående omstilling, som vil være min prioritet 1 i tiden fremover. Dette vil nok innebære en nedprioritering av andre aktiviteter i tiden som kommer.
En god Informasjonsstrategi i denne prosessen er også meget viktig.

Vi arbeider nå for å etablere en strategisk informasjonsfunksjon, koordinere informasjonsvirksomheten på ulike nivåer og etablere hurtig elektronisk interninformasjon til Forsvarets ansatte.

Utfordringene vil være og bidra til å forankre det framtidige Forsvaret og forklare nødvendigheten av de foreslåtte endringer i fredsorganisasjonen, samt å fortelle hvilket forsvar vi får ut av de tildelte midler.

Lederskap vil være en helt avgjørende faktor for at omstillingen i Forsvaret skal lykkes.

Derfor har vi startet et program som vi kaller LEAD (som står for Ledelse Endring Ansvar Driv). Dette er et viktig verktøy i omstillingsprosessen, og fokuserer spesielt på endringsledelse.

Programmet har begynt i toppledelsen og rulles ut i hele organisasjonen i linjen ned til kontorsjef/gruppesjef/bataljonssjef nivået (ca 1000 personer) ved at lederene skal trene lederene.

Tjenestemannsorganisasjonene tilbys også å gjennomføre programmet.

Hensikten med programmet, som er tilpasset Forsvarets egenart, er å bidra til å utvikle en omstillingsdyktig og smidig organisasjon, samt å styre forsvarets ”energistråle” i riktig retning.

Programmet skal tilføre kompetanse i endringsledelse, utvikle lederegenskaper, takle endringer og ikke minst bidra til å skape motivasjon og entusiasme for fremtiden. Jeg har også lagt stor vekt på at dette skal være praktisk rettet, og ta så kort tid som mulig.

Gjennomføringen tar 1 år fram til august neste år med påfølgende evaluering.

 

Avslutningsvis

vil jeg si at jeg har det bestemte inntrykk at alvoret i situasjonen for Forsvaret er erkjent, og vi må prioritere de beslutninger og tiltak som kan føre Forsvaret ut av dagens situasjon.

Omstillingen i Forsvaret er en nødvendighet under tidspress for å tilpasse forsvaret til nye oppaver, muliggjøre framtidige investeringer og etablere et akseptabelt driftsnivå. Omstillingen må skje raskt, med klare målsetninger, tiltak og virkemidler. Dette vil redusere usikkerheten for berørt personell og identifisere mulig investeringsmessig handlefrihet. Omstillingen vil koste store summer. Imidlertid vil radikale omstillingstiltak satt inn tidlig for å få til blant annet en nedbemanning, betale seg i form av reduserte driftsutgifter i løpet av få år. Strategien innebærer også at materiell og enheter som ikke foreslås videreført, avvikles snarest.

 

Jeg vil understreke at den framlagte strukturen i FS 2000 står og faller med at vi får gjennomslag for omstillingstiltak i den størrelsesorden vi har anbefalt og mulighet til å gjennomføre omstillingstiltakene med stabile, tilstrekkelige og forutsigbare rammevilkår helst innenfor en periode på 3-5 år.

 

Takk for oppmerksomheten!