Vår historie

1. mars 1825

Stiftelse av Christiania Militære Samfund Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. Stifterne var kaptein Jacob Gerhard Meydell, som også var den første formann, kaptein Jens Christian Blich og premierløytnant Thomas Edvard von Westen Sylow. Ved stiftelsen var medlemstallet 58, herav 10 kapteiner og 48 løytnanter. I løpet av året kom det til 20 nye medlemmer, blant disse en løytnant fra Marinen. Stabsoffiserer ble innbudt som æresmedlemmer.

Samfundets hovedformål var todelt:

a. «Ved udarbeidelser over Gjenstande henhørende til Krigsvidenskaberne at bidrage til militair Videnskabelighed.

b. Anskaffelse av et militair Bibliothek.»

Møtested var hos tracteur Carstens som hadde sin kro på hjørnet av Kongensgt og Rådhusgt; Carstens var en av byens virkelig originale skikkelser, jovial og hyggelig på alle måter, men han holdt stive priser. Man flyttet derfor til madam Bergs gård. Inventarfortegnelsen for 1827 omfatter noen ganske få gjenstander hvorav 16 tobakkspiper. I 1833 var antall tobakkspiper økt til 44, disse var til utlån.

Den første kjente årsberetning gjelder året 1830, den nådde høyeste hold, nemlig kong Carl Johan.

I 1830 begynte Militairt Tidsskrift å komme ut i Christiania.

Etter 10 år var Samfundet tilsynelatende vel etablert, det ble holdt regelmessige møter, Tidsskriftet kom ut og biblioteket var vokst til 600 bind. Nå inntreffer imidlertid en nedgangstid som skulle vare i 15 år. I 1844 var medlemstallet kommet ned i 24. Ved 25-årsjubileet var man klar over at noe måtte gjøres, det ble tatt et krafttak og Samfundet fikk egne lokaler i Hotell Prins Carl i Skippergaten 21. Det var nå helt klart at Samfundet ville overleve og medlemstallet økte.

Ledende personer i direksjonen hadde gjennom mange år vært general Meydell, oberstene Vosgraff og Borkenstein. Det ble i 1850 besluttet at de skulle males i olje. Av Borkenstein som var død fantes det ikke noe bilde, det ble derfor isteden reist et minnesmerke på hans grav på Christ Kirkegård. De to andre ble malt og dette dannet den spede begynnelse til et portrettgalleri som nå omfatter mer enn 100 portretter. Meydell og Vosgraff ble i 1856 utnevnt til Samfundets første æresmedlemmer. Kongelige besøk Det første kongelige besøk fant sted i 1857, det var visekongen Carl. I midten av 1860-årene var medlemstallet kommet opp i 180 og tanken om eget hus meldte seg. Fra nå av inngår også foredrag og diskusjoner som en rutinemessig del av virksomheten, møtene fant sted på mandager. Dette ble senere endret til to møter i uken, nemlig onsdager og lørdager. Tidsskriftet førte en aktiv tilværelse. Fra 1861 ble de første prisoppgavene satt opp.

Ved 50 årsjubileet var man fortsatt husløse, men nå kommer det fart i husplanen og 4 oktober 1876 ble grunnstenen til bygningen nedlagt. Årsmiddagen i 1878 ble holdt i det nye uferdige huset som først ble innviet 12. november. Husets fremragende arkitekt var Wilhelm von Hanno. Husets kostnader ble kr 87.000,- med tillegg av kr 9.000,- for inventar. Biblioteket fikk en sentral plass i huset, men hadde forlengst utspilt sin rolle siden både generalstaben og admiralstaben hadde etablert sine biblioteker. Biblioteket er bevart og befinner seg nå på Forsvarsmuseet.

Interessen vokste, klubblivet blomstret. Kong Oscar sammen med kronprinsen var tilstede på stiftelsesdagen for første gang i 1880 og senere var kongen tilstede på stiftelsesdagen i årene 1885-1889. Mørke skyer 75-årsjubileet ble feiret i fremgangs tegn, men mørke skyer trakk opp i forholdet mellom Norge og Sverige. I begynnelsen av 1890 meldte det seg økonomiske vanskeligheter og det ble tale om å selge huset og kjøpe hus på Drammensveien hvor Nobelinstituttet nå holder til. Planen ble heldigvis skrinlagt.

1905 var et spesielt dramatisk år for våre medlemmer som da stort sett sto på grensevakt mot Sverige og landet befant seg på grensen av krig. Gleden var stor og oppriktig da man samlet seg til vinterhalvårets virke. Man hyldet vår nye konge ved kongeinntoget 25. november 1905.

H M Kong Haakon VII var tilstede første gang på møte 14. desember. Der ble han ønsket varmt og hjertelig velkommen. Han skulle vise seg å bli en av Samfundets aller mest trofaste medlemmer. Verdenskrigene Under den første verdenskrig fortsatte virksomheten på vanlig måte, foredragene ble preget av hendelsene under krigen og som nøytral nasjon fikk man informasjoner fra begge parter. HKH Kronprins Olav ble tatt opp som medlem 3 oktober 1924. I likhet med sin far skulle også han bli et av Samfundets mest trofaste medlemmer. Ved 100 årsjubileet var medlemstallet kommet opp i 450. Ved jubileet talte Fridtjof Nansen på vegne av gjestene. Talen ytret seg som en stor hyldest til offiserstanden. Umiddelbart etter 100 årsjubileet endret man navn fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund.

For offiserene ble mellomkrigstiden deprimerende med et Forsvar som ble sterkt redusert. For Samfundet ble det likevel en oppgangstid, offiserene fikk lite å bestille og ble tildels overtallige. De søkte da kompensasjon for sin virketrang gjennom Samfundet. Fra denne tiden bør nevnes oberst Ruges foredrag i 1937 «Vårt nøytralitetsvern under den nuværende situasjon» og fremfor alt kaptein Øyvinn Øis foredrag den 6. mars 1939 «Det strategiske overfall» som beskrev det som kom til å skje 9. april 1940, og hvilket han selv falt under, som en av de første nordmenn.

1940-45 betyr naturligvis en pause i virksomheten. Portrettsamlingen ble stuet bort i sølvgruvene på Kongsberg og aktiva realisert og skjult slik at de ikke kunne beslaglegges.

Samfundet tok opp igjen virksomheten 10. oktober 1945. Allerede fra nyttår 1946 tok man i bruk bygningen igjen. Den 30. september 1946 holdt HKH Kronprins Olav foredrag om «Den norske overkommandoen i London under krigen», han holdt også foredrag i 1951 om «Seilas og lystbåter». Fra 125-års jubileet til idag 125-års jubileet ble feiret under preg av fortsatt rasjonering og med elendig økonomi. Fra nå av blir det vanlig at Forsvarsministeren holder første foredrag i januar, senere blir det vanlig at utenriksministeren holder åpningsforedraget på høsten. Foredragene preges av vårt NATO-medlemskap og får et mer internasjonalt tilsnitt. Det legges også større vekt på totalforsvarskonseptet.

Kommandør Gade skjenket i 1951 en verdifull våpensamling. I 1955 ga han kr 100.000,- til et Kalkunfond som benyttes til gratis utlodding av 30 kalkuner ved juletider. Dette er normalt blant årets best besøkte møter.

I 1959 ble HKH Kronprins Harald tatt opp som æresmedlem. H K H Kronprinsesse Sonja ble tatt opp som æresmedlem 19. mars 1980.

I perioden fram til 150-årsjubileet forsvant klubblivet, det var for få som benyttet seg av adgangen til å besøke lokalene og kjelleretasjen som var avsatt som klubblokaler overgikk til Restauratøren for utleie på samme måte som lokalene forøvrig.

150-årsjubileet ble feiret i fremgang. De siste 25 år hadde vært preget av betydelig medlemsøkning fra 592 medlemmer i 1950 til mer enn 1000 medlemmer i 1975 og er nå kommet opp i 1600.

Etter 100-årsjubileet har virksomheten bestått i foredragsmøter hver mandag i tiden oktober-april, i alt ca 25 møter årlig med foredrag og diskusjonsaftener over varierende emner av militær betydning, samt sikkerhets- og utenrikspolitikk og generelle samfunnsspørsmål. I arkivene finnes det oversikter over ca 2.300 foredrag. Gjennom denne virksomheten er Samfundets talerstol blitt anerkjent og høyt respektert.

Årlig har også Oslo Militære Samfund en rekke arrangementer, blant annet nyttårsball, stiftelsesmiddag og høstsoiree/-fest. Lovens innhold er i ånd som i 1825: «Samfundets formål er å utdype interessen for kunnskap om totalforsvaret og de militære vitenskaper gjennom foredrag, diskusjoner og utgivelse av Norsk Militært Tidsskrift, samt fremme kameratskap mellom offiserer av alle forsvarsgrener gjennom selskapelig samvær».

Oslo Militære Samfund tar opp som medlemmer offiserer på krigsskole1-nivå med løytnants grad, eventuelt offiserer med major/orlogskapteins nivå eller høyere grad, samt norske sivile embets- og høyere tjenestemenn som er eller har vært fast knyttet til Forsvaret.

Siden H M Kong Haakon VII kom til landet i 1905 har han og hans etterkommere vært trofaste og interesserte medlemmer. H M Kong Haakon VII stilte seg som Samfundets høye beskytter. Det samme gjorde H M Kong Olav V da han ble konge i 1957. Da H M Kong Harald V, besteg tronen i 1991 fulgte han i sin farfars og fars fotspor som Samfundets høye beskytter. Dette kunngjorde han på den utsatte stiftelsesmiddagen 24. mai 1991. Middagen ble utsatt på grunn av H M Kong Olav V bortgang 17. januar samme år. H M Dronning Sonja har vært æresmedlem siden 19. mars 1980.

Statshoverhodenes deltakelse i Samfundets møter og arrangementer og deres interesse for foreningen har vært av uvurderlig betydning for Oslo Militære Samfund.