Skip to content

Podcast: FFIs fokus på Totalforsvar – et svar på grenseløse trusler

Janet Martha Blatnys foredrag i OMS 14 mars 2022  FFIs forskning på totalforsvar – et svar på grenseløse trusler   INGRESS:  Dagens totalforsvar er en god idé, men mangler strategisk styring og prioritering. Ansvaret er  fragmentert og fordelt på flere hundre aktører i ulike sektorer. Mange av dem er gode hver for seg,  og flere er […]

Janet Martha Blatnys foredrag i OMS 14 mars 2022 

FFIs forskning på totalforsvar – et svar på grenseløse trusler  

INGRESS: 

Dagens totalforsvar er en god idé, men mangler strategisk styring og prioritering. Ansvaret er  fragmentert og fordelt på flere hundre aktører i ulike sektorer. Mange av dem er gode hver for seg,  og flere er gode til å virke sammen. Men det mangler en helhetlig, strategisk utvikling av  totalforsvaret som et system som skal virke i hele krisespekteret. Det finnes heller ingen  helhetlig, nasjonal tilnærming til forskning og utvikling for å sikre en kunnskapsbasert og metodisk  oppbygning av totalforsvarets operative evne, slik det gjør for Forsvaret. Mye godt arbeid er gjort de  senere årene for å styrke totalforsvaret, men det videre arbeidet bør underlegges strategisk styring  med klare mål, ansvar, roller og myndighet. FFI har bidratt med forskning og konkrete løsninger for  totalforsvaret siden begynnelsen på 90-tallet, og står i en unik posisjon for å bistå i et slikt målrettet  arbeid for å videreutvikle totalforsvaret i en krevende tid.

Kjære alle, 

Takk for at dere har kommet hit i dag for å bidra til en viktig debatt om framtidens  totalforsvar.  

Mitt navn er Janet Blatny og jeg leder avdeling totalforsvar ved FFI. 

Jeg skal snakke om hvordan vi ser på totalforsvarets betydning og utfordringer, og foreslå  noen anbefalinger for hvordan vi skal styrke det.  

Jeg vil begynne med å si litt om hva totalforsvaret er og hvorfor det er viktig. Deretter vil jeg kort gå igjennom trusselbildet mot Norge i stort før vi dykker ned i noen av  de viktigste og konkrete truslene og utfordringene vi som samfunn må være forberedt på å  håndtere. 

Jeg kommer til å snakke spesielt om teknologiens betydning og hvordan FFIs forskning og  utvikling bidrar til å utvikle kunnskap og løsninger både for Forsvaret og sivilsamfunnet i  rammen av totalforsvaret. 

Til slutt vil jeg si litt om hvordan jeg mener det står til med totalforsvaret i dag og hva som  skal til for å styrke det i en usikker og uforutsigbar tid. 

Innledning

Totalforsvaret handler om at vi som nasjon skal være i stand til å ta i bruk alle samfunnets  ressurser for å forsvare landet. 

I samfunnssikkerhetsmeldingen og Forsvarets LTP defineres det som følgende: «Totalforsvarskonseptet omfatter gjensidig sivil-militær støtte og samarbeid i hele  krisespekteret, og handler om en best mulig utnyttelse av tilgjengelige men begrensende  ressurser» 

Totalforsvaret ble utviklet i perioden etter den andre verdenskrig i erkjennelsen av at  forsvaret av Norge må bygge på både et militært forsvar og en bred sivil beredskap som skal  virke sammen. 

Godt konsept er genialt, spesielt for et lite land som vårt, og samfunnsøkonomisk. 

Under den kalde krigen var totalforsvaret en avgjørende og stor del av vår nasjonale  beredskap. 

I årene etter Berlinmurens fall og Sovjetunionens oppløsning ble det i stor grad skjøvet til  side, erstattet av optimisme og en troen på at krig i Europa ikke lenger var sannsynlig.

I dag har pendelen snudd, og behovet for en robust totalforsvarsevne er tilbake med full  tyngde. 

Mens både trusselbildet og samfunnet har gjennomgått en rivende utvikling de siste 30  årene, spesielt drevet av teknologi, har totalforsvaret ikke hengt med.  

Jeg vil derfor åpne med: 

∙ Flere av virksomhetene og etatene i dagens totalforsvar er gode hver for seg – og  noen er også ganske gode sammen.  

∙ Øvelser som Trident Juncture 2018 har vist oss det. Og gitt oss læring. ∙ Covid-19-pandemien har vist at totalforsvarskonseptet er relevant også for  håndteringen av slike kriser. Også den ga oss noen svært viktige lærdommer. 

Selv om pandemi var vurdert som den mest sannsynlige krisen som vil ramme Norge, var  ikke myndighetene forberedt. 

Koronakommisjonen konkluderte med at «regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt  hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer».  

For det er jo nettopp sånn: Samfunnet består av et komplekst sett med funksjoner og  ansvarsområder som er avhengig av hverandre for å virke.  

Det gjør at en krise sjeldent berører én sektor – men mange.  

Som system er dagens totalforsvar ikke godt nok i dagens situasjon. 

∙ Dagens totalforsvar er en god idé men mangler overordnet, strategisk styring og  prioritering. 

∙ Ansvaret er fragmentert på en rekke aktører i ulike sektorer uten tilstrekkelig  samhandling. Over 500 ansvarlige aktører er involvert i Totalforsvaret. ∙ Det mangler en helhetlig, strategisk utvikling av totalforsvaret som helhet inkludert  og koordinering av planer, kapasiteter, beredskap, ressurser og innsats. ∙ Det finnes ingen helhetlig, nasjonal tilnærming til forskning og utvikling for å sikre en  kunnskapsbasert og metodisk oppbygning av totalforsvarets operative evne, slik det gjør for Forsvaret. 

Det samme ble sagt i 1998 i boken Totalforsvaret av Forsvarets overkommando og DSB. Flere kommisjoner og arbeidsgrupper etter det har også sagt tilsvarende Totalforsvaret må utvikles i takt med samfunnet, trusselbildet og den teknologiske  utviklingen. 

Det må gjøres med utgangspunkt i kunnskap. 

Det er mange historiske, geografiske og politiske forskjeller mellom Ukraina og Norge, og de  færreste tror i dag på at Putin vil angripe et Natoland som Norge.  

Hvis det er én ting som vises med all tydelighet i Ukraina, så er det at krise og krig rammer  hele samfunnet.  

∙ Forsvaret og sivilsamfunnet er gjensidig avhengig av hverandre.  

∙ Derfor må motstandskraft og forsvarsevne være en del av hele samfunnets  beredskap.  

∙ Beredskapen må være innrettet og dimensjonert for å kunne håndtere de mest  alvorlige, kjente truslene.  

∙ Og fleksibel nok til å kunne takle det uforutsette og ukjente, også i hverdagen 

Jeg vil derfor videre snakke om noen utviklingstrekk og utfordringsbilde vi står overfor. Deretter vil jeg si litt om hva FFI gjør for å styrke både Forsvarets og totalforsvarets  motstandsdyktighet mot dem. 

Trusselbildet 

Den 11. februar i år la E-tjenesten, PST og NSM fram sine ugraderte trusselvurderinger. Økende stormaktsrivalisering har de siste årene har skapt et sammensatt trusselbilde. Sammensatt, ikke bare fordi gamle og nye trusler smelter sammen og situasjonen er  kompleks og uforutsigbar. 

Men også på grunn av virkemidlene som brukes. Og som er sektor- og grenseoverskridende. 

Med «sammensatte virkemidler» menes bruk av ulike virkemidler i kombinasjon. Virkemidler som kan ramme hele samfunnet, på tvers av sektorer, i både fred, krise og krig.  

Iht LTP forsvarssektoren eksisterer det ingen ensartet definisjon på sammensatte trusler,  men fenomenet innebærer bruk av ulike virkemidler i kombinasjon for å påvirke en  motstander med størst mulig effekt. Samfunnssikkerhetsmeldingen eksemplifiserer dette  som desinformasjon, investeringer, korrupsjon, sjikanering, valgpåvirkning, utro tjenere og digitale angrep. 

Det rettes flere og flere cyberangrep mot våre virksomheter, fra sentralforvaltningen og  offentlige instanser i stat og kommune, til forsknings- og utdanningssektoren, helsesektoren,  forsvarssektoren, næringslivet og andre. 

∙ Påvirkningsoperasjoner skjer kontinuerlig, gjerne fordekt. 

∙ Narrativene må forstås.  

∙ Tilliten i samfunnet kan svekkes og demokratiet utfordres. 

∙ Pandemien har avdekket store sårbarheter og mangler i forsyning, logistikk,  beredskapslagre og planer, og utfordret internasjonale avtaler 

∙ Klimaendringene vil gi mer ekstremvær, stille høyere krav til beredskap og utvikling  av smarte løsninger, i tillegg til å skape nye trusler 

∙ I tillegg vedvarer terrortrusselen fra islamister og høyreekstreme.  

Nå er det en krig i Europa.  

Dette skaper dramatisk økt usikkerhet og høyere risiko for både tilsiktede og utilsiktede  handlinger som kan ramme hele den infrastrukturen vi er avhengig av for at samfunnet skal  fungere, og skade Norge og norske interesser i den fysiske, den virtuelle og den kognitive  dimensjon. 

Truslene 

Hva består de ulike truslene av, og hvordan skal vi best beskytte oss? 

Jeg vil beskrive noen utviklingstrekk som er drivere for samfunnets utvikling, og av betydning  for totalforsvaret. 

Jeg starter med teknologi, som er en av de viktigste driverne bak nye og sammensatte  trusler, og i kjernen av det vi driver med på FFI. 

Nasjonal vekst og sikkerhet bygger på kunnskap og evne til å benytte teknologi. Den  industrielle revolusjonen viser jo det.  

Dagens teknologiske trender kjennetegnes av at hastigheten på utviklingen og spredningen  av kunnskap går svært raskt, kanskje raskere enn noensinne.  

NATO har definert åtte fremvoksende teknologiske trender innen forsvar og sikkerhet:  stordata, kunstig intelligens, autonomi, kvanteteknologi, romteknologi, hypersonisk  teknologi, bioteknologi og menneskelig yteevne, og nye materialer. 

Dette er teknologiområder som FFI og andre nasjonale institutter og universiteter jobber  med.  

Det er viktig å ha kunnskap om de enkelte teknologiene, men man må også forstå samspillet  mellom dem og andre utviklingstrekk for å forstå betydningen for Forsvaret, nasjonal  sikkerhet og totalforsvaret.  

Utviklingen innen stordata og kunstig intelligens gir muligheter for å utvikle raskere og bedre  situasjonsforståelse, samhandling og autonome systemer. Kunstig intelligens kan også  brukes til å lage falske bilder og videoer, lydfiler og tekst. 

Autonome systemer gir oss selvkjørende biler, droner som overvåker eller leverer pakker og  roboter som overtar tunge, farlige eller kjedelige oppgaver.

Men de gir også mulighet til å utvikle våpen som kan forflytte seg og engasjere mål helt uten  menneskelig involvering – hvis man ønsker det.  

Alle nye muligheter gir også nye sårbarheter. 

Kina har som ambisjon om å være teknologisk ledende innen kunstig intelligens og  investerer mye på forskning og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I dag drives den teknologiske utviklingen sivilt vel så mye som militært.  

Svært mye av den er tilgjengelig for «alle», både statlige og ikke-statelige aktører.  Ikke-statlige aktører kan, med relativt tilgjengelig og billig teknologi, i dag påføre skade som  tidligere bare var mulig for stater. 

FFI forsker på autonomi, kunstig intelligens og maskinlæring for å møte Forsvarets behov.  Denne kunnskapen er ikke bare relevant for Forsvaret, men for hele samfunnet – spesielt  innen rammen av totalforsvaret.  

En teknologisk game-changer som tilrettelegger for de nye mulighetene innen stordata, kunstig intelligens og autonomi, er 5G-nettet. 

Tingenes internett, eller «IoT», gir oss mer avanserte tjenester via sammenkoblede  informasjons- og kommunikasjonsteknologier og tettere integrasjon mellom maskiner eller  mellom menneske og maskin på et helt annet nivå noen gang tidligere. 

Ifølge nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon er flere IoT-baserte tjenester viktig for å  møte utfordringene innen velferds-, transport-, miljø- og energi.  

Dette gir gode muligheter. Men når alt er koblet sammen med alt, er vi også svært sårbare  for sabotasje, infiltrasjon og manipulasjon av systemer.  

Sårbarhetene forsterkes av at 5G-nettverk er komplekst i seg selv, og krever kunstig  intelligens og stordata for drift og vedlikehold, med dertil mindre mulighet for menneskelig  kontroll og oversikt. Resiliens i systemene må defineres og inkluderes ved planlegging. 

Satellitteknologi benyttes for å løse en rekke sentrale samfunnsoppgaver som krever presis  og effektiv navigasjon, kommunikasjon og situasjonsforståelse. 

Situasjonsforståelse i verdensrommet er av tverrsektoriell betydning. 

Satellitter har stor betydning for både sivil og militær IKT-infrastruktur, situasjonsforståelse  og oppdragsløsning.  

Bortfall av satellitt-tjenester kan få store konsekvenser og sette nasjonale  sikkerhetsinteresser i fare.

Tilsiktede handlinger mot satellittbaserte systemer vil være en betydelig risiko for vår  totalforsvarsevne. 

FFI har forsket på satellitt-teknologi siden 1998, og vi skjøt opp vår første, egenproduserte  mikrosatellitt i 2010.  

Dataene fra våre satellitter brukes av Forsvaret, Kystverket, politiet, fiskeridirektoratet,  hovedredningssentralen og Toll. 

Dette er bare ett av mange eksempler på hvordan den samme teknologien kan dekke både  militære og sivile behov og slik bidra til å styrke hele samfunnet gjennom totalforsvaret. 

Klimaendringene medfører utfordringer tilknyttet ekstremvær, matvaresikkerhet,  stormaktrivalisering, kamp om ressurser, migrasjon uro og konflikter. Og et varmere Arktis,  som betyr mer transport, kanskje flere nukleærdrevne fartøyer, og press på norske  ressurser. Og som betyr større risiko for ulykker og økt behov for beredskap og  krisehåndteringsevne til havs.  

Dersom Norge skal oppfylle regjeringens må vi finne gode klimatilpasninger, smarte  løsninger – både for de sivile og de militære.  

Forsvarssektorens langtidsplan har satt bærekraft på dagsorden og det utarbeides en klima og miljøstrategi for sektoren. FFI støtter sektoren med kunnskap.  

Vi har jobbet med å redusere miljøavtrykk fra Forsvaret siden 90-tallet og utgir årlige  rapporter på Forsvarets utslipp som grunnlag for klimatiltak.  

Men klimatiltakene må ikke svekke Forsvarets operative evne. Også bidra til operative  fordeler. Dette har vi vist er mulig gjennom en av våre studier i fjor. 

Vi forsker på hvordan forsvarssektoren kan bidra til å nå bærekraftsmålene. 

I klimaplanen for 2021-2030 står det at for å nå klimamålene så kreves det en elektrifisering  av samfunnet.  

Samfunnets fokus på det grønne skiftet krever innføring av fornybare energikilder og et  digitalt og automatisert energisamfunn. Dette påvirker Forsvarets, samfunnets og  totalforsvarets utvikling pga. gjensidige avhengigheter. 

Elektrifiseringen og «smartsamfunnet» gir også sårbarheter i det digitale domenet. Og  påvirker transportevne.  

Mer digitalisering gjør at transportsektoren blir mer avhengig av andre kritiske  samfunnsfunksjoner som IKT-sikkerhet, ekom, satellittbaserte tjenester og kraftforsyning øke.

Tilgjengeligheten og forsyning av fossilt drivstoff til Forsvaret, politi, brann- og redning og  andre beredskapsaktører vil påvirkes. 

Vi må ha kunnskap om hvordan samfunnsmessige, miljømessige og markedsmessige forhold  påvirker energi- og transportsystemene, og sikkerheten i systemene i et  totalforsvarsperspektiv. 

Riksrevisjonens nylige rapport, som peker på behovet for bedre samordning mellom  departementene for å få på plass en oppdatert tverrsektoriell plan for arbeidet med  klimatilpasninger.  

Kriminalitet er gjerne ikke noe vi tenker på når vi snakker om sammensatte trusler. Men i dagens trusselbilde må vi det. 

FFI har nylig utført en studie på vegne av Justisdepartementet som kunnskapsgrunnlag for  en mulig langtidsplan for politi, PST og påtalemyndighet.  

Her ser vi blant annet på hvordan teknologiutviklingen kommer til å påvirke framtidens  kriminalitet. 

∙ De kriminelle er raske til å ta i bruk ny teknologi, og omfanget av kriminalitet i det  digitale rom har økt kraftig.  

∙ Derfor er det stort behov for mer kunnskap om hvilken kriminalitetsutvikling man kan  få framover, spesielt muliggjort av teknologi.  

∙ Dette er viktig for totalforsvaret, fordi økt og nye former for kriminalitet kan gi nye  sårbarheter og påvirke trusselbildet innenfor andre områder. 

En viktig og vedvarende trussel med betydning for totalforsvaret er CBRNECBRNE er en fellesbetegnelse på hendelser som omfatter kjemiske stoffer, biologiske agens,  radioaktive stoffer, nukleært materiale og eksplosiver med høyt farepotensiale. Slike hendelser eller tilsiktede handlinger kan forårsake tap av liv og/eller skade på helse,  miljø, materielle verdier og andre samfunnsinteresser i hele krisespekteret.  

CBRNE er del av det sammensatte trusselbildet og er i sin natur sektorovergripende.  ∙ Disse stoffene trenger ikke nødvendigvis å skape store masseødeleggelser.  ∙ De kan også skape mindre skade, men likevel påføre oss store samfunnsmessige og  økonomiske konsekvenser.

∙ Bare de siste årene har vi sett flere eksempler på bruk av CBRN-midler både av  statlige og ikke-statlige aktører. 

∙ I løpet av krigen i Syria er det flere ganger brukt sennepsstridsmiddel, klor og sarin  mot sivilbefolkningen.  

∙ Det blir også brukt direkte mot enkeltpersoner. 

∙ Bruk av VX nervegass i Malaysia i 2017  

∙ Bruk av nervegift mot den avgåtte spionen Skripal i Storbritannia i 2018 og mot opposisjonspolitikeren Navalny i 2020 

Russlands angrep ved og mot kjernekraftverk i Ukraina, og Putins beskjed om at han setter  sine kjernevåpen i økt beredskap, skaper utrygghet i hele Vesten. 

FFI forsker også på kjernevåpenteknologi, og nedrustning og ikke-spredningsproblematikk.  

Trusselen fra CBRNE er vedvarende og økende i takt med den teknologiske utviklingen og  den sikkerhetspolitiske usikkerheten. 

∙ Det må sees i sammenheng med den teknologiske utviklingen innen bioteknologi og  syntetisk biologi.  

o Den kan gi oss bedre medisiner og behandlingsformer. 

o Men den kan også skape nye smitte- og giftstoffer, som vi ikke har medisinsk  behandling mot. 

∙ Nye teknologiske leveringsmidler for å spre disse stoffene utvikles.  ∙ Kunnskapen om utvikling av nye giftige stoffer er mer tilgjengelig, med økt risiko for  oss alle.  

∙ Respekten for å følge internasjonale konvensjoner mot bruk av CBRN-midler er blitt  redusert. 

∙ Terskelen for bruk har er lavere, og har blitt krysset flere ganger de siste årene. 

Bruk av digitale plattformer, sosial medier, og som vist under covid-19 pandemien bidro til å  spre frykt og konspirasjonsteorier og under Ukraina krigen. Bare å true om bruk av disse  midlene skaper frykt.  

Dette har betydning for hvilke scenarioer totalforsvaret må være forberedt på å håndtere. 

På FFI forsker vi på CBRNE-trusler og beredskap, og vi har nylig ledet en stor Nato-studie  hvor vi belyser CBRNE-truslene fram mot 2030. 

Landets eneste laboratorium for å håndtere farlige CBRE-midler ligger også hos oss. Det står på døgnberedskap for totalforsvaret. 

Når noen finner eller mottar et mistenkelig stoff eller prøve, og det er behov for mer  detaljerte analyser er det vi som håndterer det.

FFIs CBRNE-ekspertise, opparbeidet for Forsvaret over flere år, gjorde at vi kunne støtte de  sivile helsemyndighetene under koronapandemien med analyser av virusspredning og  kvalitetssikring av smittevernsutstyr.  

Nasjonal beredskap som sikrer kontinuerlig tilgang til nødvendig kompetanse og viktige  testkapasiteter viste seg å være essensielt for et velfungerende totalforsvar i dette tilfellet.  

Vi styrker satsningen og infrastrukturen vår innen CBRNE på oppdrag fra FD og har fått  ekstrabevilgninger til dette slik at vi er i enda bedre stand til å støtte Forsvaret og inngå  avtaler med de sivile myndighetene. 

Det må komme totalforsvaret til gode. 

Et virkemiddel som har fått økt oppmerksomhet den siste tiden er påvirkningsoperasjoner som har til hensikt å påvirke vår virkelighetsoppfattelse, holdninger og handlinger. De kan ha som mål å legitimere ulovlige handlinger, som Putins krig mot Ukraina. 

∙ Og de kan ha som mål å svekke tilliten i demokratiske samfunn, øke polarisering eller  påvirke valg. 

∙ Det mest kjente eksempelet er Russlands forsøk på å påvirke det amerikanske  presidentvalget i 2016 ved hjelp av stjålet informasjon, falske kontoer,  desinformasjon og manipulasjonsteknikker på sosiale medier 

Påvirkning foregår hele tiden, og er ikke bare rettet mot valg.  

∙ Dette er en trussel mot demokratiet. 

∙ Ikke bare gjennom å øke konflikt, spre konspirasjonsteorier og svekke tillit i  samfunnet, men gjennom å stikke kjepper i hjulene for den åpne, kritiske debatten vi  trenger å ha om politiske saker i liberale demokratier. 

∙ Den er ikke lett å føre når den blir manipulert av aktører utenfra uten at vi er klar  over det. 

Påvirkning er ikke et nytt fenomen, men informasjons- og kommunikasjonsteknologi har gitt  det enormt mye større slagkraft gjennom datainnbrudd, sosiale medier og programvare som  kan manipulere og forfalske både innhold og spredning.  

∙ Spredning av desinformasjon kan gjøre en betydelig trussel mot myndighetenes  håndteringsevne i en nasjonal eller internasjonal krise. 

∙ Vi så det under pandemien og under Russlands pågående krig mot Ukraina.  

Det pågår en kamp om sannheten på sosiale medier, med utstrakt bruk av desinformasjon. Vi ser hvordan påvirkning brukes for å skape forvirring og svekke den andres kampmoral.

En viktig observasjon er ikke bare hvilken kraft som ligger i sosiale medier, men også  hvordan de bidrar til å fjerne avstanden. En enkelt video delt fra én soldat på bakken, kan i  prinsippet skape geopolitiske effekter i løpet av minutter 

Påvirkning brukes gjerne sammen med andre virkemidler innenfor cyberdomenet for å  berede grunnen for, eller forsterke, andre virkemidler og kompliserer et allerede  sammensatt trusselbilde. 

Cyberoperasjoner kan blottlegge våre sårbarheter gjennom datainnbrudd, sabotere  grunnleggende infrastruktur som strøm, vann og betalingstjenester og skape frykt og  usikkerhet i så vel befolkningen som hos myndighetene. 

Men sammen med andre virkemidler, som blant annet påvirkning på nett og sosiale medier,  kan virkningen være formidabel på hele samfunnet og vårt demokratiske styresett. Påvirkningsoperasjoner rettes mot våre sårbarheter og utøves innen hele krisespekteret. Det  er vanskelig å avdekke påvirkningsoperasjoner, hvem som utfører de og hvem de egentlig er  rettet mot. 

FFI forsker både på cybersikkerhet, cyberoperasjoner og påvirkningsoperasjoner. Vi har også utviklet et treningsverktøy for å trene og øve på å håndtere  påvirkningssoperasjoner.  

I tillegg til å bistå med å styrke Forsvaret på disse områdene, påtar vi oss oppdrag for  sivilsamfunnet der dette er relevant for totalforsvaret. 

For eksempel kartla vi i fjor, på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, om  stortingsvalget hadde blitt utsatt for utenlandske påvirkningsforsøk. 

∙ Vi fant ingen direkte forsøk rettet mot valget, men en rekke eksempler på at  utenlandske aktører aktivt forsøker å påvirke nordmenn gjennom desinformasjon og  manipulasjon på sosiale medier. 

∙ Det viste at vi trenger mer kunnskap om omfanget og betydningen av trusselen fra  påvirkning. 

Nato har tatt dette på alvor. 

FFI er aktivt involvert i forskningen på såkalt «cognitive warfare» og hvordan vi kan beskytte  oss mot effektene av den. Den teknologiske utviklingen gjør at informasjon når raskere ut og  til et bredere publikum enn før slik at denne form for krigføring treffer en bredere  målgruppe: både de sivile og militære. Dette er en utfordring totalforsvaret må håndtere.

Flere vestlige land, EU og NATO har etablert sentraliserte funksjoner for å kartlegge og  analysere påvirkning mot hele samfunnet og gi råd til myndighetene om forebygging og  håndtering. 

Sverige har etablert en ny myndighet om å styrke det psykologiske forsvaret som et ledd i å  videreutvikle sitt totalforsvar.  

Finland har etablert en overordnet nasjonal sikkerhetsstrategi. 

Både E-tjenesten og PST har redegjort for trusselen fra høyreekstreme grupper eller personer  med ekstrem islamistisk overbevisning. Den har vært høy i mange år, men har havnet litt i  bakgrunnen for andre trusler de siste par årene. Men terrortrusselen vedvarende og  terrorhandlinger utføres. 

På FFI har vi forsket på internasjonal terrorisme siden 1999.  

Vi følger med på denne utviklingen som er av betydning ikke bare for Forsvaret og Forsvarets  innsats i internasjonal operasjoner, men for nasjonal politikkutforming og sikkerhet.  

∙ På grunn av den teknologiske utviklingen og tilgjengeligheten, ser vi at terrorgrupper  dag bruker mange av de samme virkemidlene som stater – fra cyberoperasjoner og  påvirkning til bruk av CBRNE-midler. 

∙ Selv om det har vært en nedgang i terroraktiviteten fra IS og islamistisk ekstremisme  generelt i Europa så gjelder denne trusselen ennå. 

∙ Nedgangen skyldes ikke bare den internasjonale innsatsen mot islamistiske  terrorgrupper, men god etterretning, strengere kontraterrortiltak og flere terrorister  er i fengsel.  

Dette er ett av flere forhold som bidrar til at trusselbildet er svært komplekst. # 

Det finnes ingen komplett liste over hva som kan inngå i «sammensatte virkemidler». ∙ Vi må egentlig forstå dem som «alt som er mulig innenfor fantasiens og teknologiens  begrensninger». 

∙ I tillegg til de virkemidlene jeg har nevnt så langt, kan man legge til en økonomiske  virkemidler, sanksjoner eller incentiver, eller strategiske oppkjøp. 

For på samme måte som med teknologi, kan de fleste økonomiske og politiske virkemidlene  som brukes for å skape verdier, også brukes til det motsatte. 

De harde sanksjonene mot Russland er et eksempel på det. 

Derfor forsker vi også på russiske militære maktmidler, og økonomiske virkemidler.  

Og dette, som alle andre virkemidler, kan forsterkes ved hjelp av andre – som  cyberoperasjoner, påvirkningsoperasjoner og bruk av militær makt. 

Summen er, rett og slett, ganske sammensatt og berører hele samfunnet.  Derav sektoroverskridende og grenseoverskridende. 

Utfordringene 

Hvordan skal vi som samfunn møte denne komplekse virkeligheten og truslene fra  sammensatte virkemidler? 

Utfordringene og utviklingstrekkene blir ikke borte, dette er i tillegg til Ukraina krigen. 

∙ En av grunnene til det er at dagens kart ikke lenger passer så godt med terrenget.  ∙ Både statens organisering, ansvarsområder og vårt lovverk tar utgangspunkt i et skille  mellom statssikkerhet, nasjonal sikkerhet og samfunnssikkerhet.  

∙ Dette skillet er i stor grad irrelevant i møtet med sammensatte trusler.  ∙ Det samme er skillet mellom de ulike sektorene som vi har delt statsforvaltningen i. 

Regjeringen har det øverste ansvaret for den nasjonale beredskapen. 

Det er mange nasjonale aktører innen totalforsvaret: på myndighetsnivå, regionalt og lokalt  nivå, og frivillige organisasjoner, og private 

Det er omtrent 30 samarbeids- og beredskapsorganer innenfor totalforsvaret, private,  offentlige og det er flere beredskapslover.  

Sentralt totalforsvarsforum består av de sentrale lederne innenfor totalforsvaret, og er en  møteplass for orientering og koordinering. Ingen beslutningsmyndighet eller operative  funksjon 

Ansvar, oppgaver og ressurser i sivil beredskap er splittet mellom mange sektorer.  

Forsvaret må vite hva de kan forvente fra de sivile mht støtte og omvendt. Denne gjensidige  forståelsen må bli bedre

∙ Siden 2011 er det etablert nasjonale tverrsektorielle krisescenarier av DSB. Pandemi  var en av de. 

∙ DSB har definert 14 tverrsektorielle kritiske samfunnsfunksjoner. Disse  samfunnsfunksjonene eies av 9 departementer.

∙ «Våre viktigste nasjonale verdier må kartlegges« er uttalt i NSMs trusselvurdering  2022. Det er identifisert 42 grunnleggende nasjonale funksjoner av departementene.  ∙ Antallet og omfanget viser en kompleksitet.  

∙ Det er helt nødvendig å forstå hvordan disse funksjonene virker inn på hverandre.  Hvilke sårbarheter det er de enkelte systemene og sammen i et system. ∙ Alt henger sammen 

Har vi god nok situasjonsforståelse på tvers av sektorer, på tvers av alle de funksjonene med  ulike ansvarseiere, til å kunne vite når tersklene krysses og hvilke effekter en trusselaktør  forsøker å skape?  

Hendelser som tilsynelatende er rettet mot samfunnssikkerhetsmål, kan i realiteten være  konstruert for å ramme statssikkerheten og våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Skillet  mellom samfunnssikkerhet og statssikkerhet viskes ut. 

Og et angrep i eller mot en sektor kan ha som mål å skape effekt i en annen.  Eller på tilliten i samfunnet, som ikke ligger i noen sektor. 

Et annet eksempel på at vårt kart ikke lenger stemmer med terrenget, er den lineære  trappetrinnsmodellen vi bruker for å definere overgangene mellom fred, krise og krig. Den baserer seg på noen grunnleggende prinsipper som ikke lenger er like gyldige. 

Sammensatte virkemidler kan påføre stor skade under terskelen for krise. Og uten tilstrekkelig tverrsektoriell situasjonsforståelse er det heller ikke sikkert at vi vil  forstå at vi er på vei inn i en krise selv om vi er det. 

Eskalering skjer ikke samlet og gradvis, men fragmentert og dynamisk.  

Det kan være krevende å skille mellom legitime handlinger, utilsiktede effekter og en tilsiktet  ondsinnet handling.  

Kompleksiteten i trusselbildet krever at militære og sivile myndigheter samarbeider enda  tettere enn tidligere. 

∙ Beredskap må bygges på kunnskap og forståelse opparbeidet før krisen – i fredstid.  ∙ For vi vet ikke når krisene kommer eller hvilke sektorer krisene rammer. ∙ Vi vet imidlertid at neste krise blir ikke lik den forrige.  

∙ Og vi vet at vi må være forbered på å håndtere overraskelser, sjokk, krevende  situasjoner og usikkerhet.  

∙ Det er ikke sikkert at ressursene i den enkelte sektor vil være tilgjengelige når krisen  er der.

∙ Flere kriser kan oppstå samtidig og kreve støtte fra de samme beredskapsaktørene.  ∙ Derfor må vi forberede oss og planlegge. Dette krever ressurser og kunnskap. ∙ Det er behov for å ha en god balanse mellom det Forsvaret skal stille med og hva de  sivile skal stille med.  

∙ Vi må avklare forventninger og prioriteringer av ressurser. 

∙ Og vi må forstå risikoene og avklare hvilke – og hvor store – risikoer vi er villige til å  akseptere.  

∙ Samtidig ønsker vi kostnadseffektive løsninger. 

∙ For beredskap er dyrt, og må avveies mot andre behov. 

∙ Men beredskap er en investering for fremtiden. Og bygger befolkningens tillit til  myndighetene.  

Dette vil kreve en mye større grad av felles beredskapsplanlegging mellom de ulike  ansvarlige myndighetene og sektorene enn tidligere. 

∙ Og det vil kreve en større grad av samordning på tvers av sektorer, både hva angår  etablering av felles situasjonsforståelse og koordinering av ressurser og innsats.  ∙ Dette krever kunnskap om hvordan vi skal planlegge og hva vi skal planlegge for.  

Dette må til dersom vi skal skape et mer robust samfunn –og totalforsvar- som skal være i  stand til å håndtere både de daglige utfordringene og alvorlige hendelser i hele  krisespekteret 

Norges forsvarsevne baseres på Forsvarets egne evne, Natos kollektive forsvar og  forsterkninger fra nære allierte, understøttet av et moderne og forberedt totalforsvar.  

∙ Det er disse evnene som til sammen skal bidra til å avskrekke angrep på norsk  suverenitet og vårt demokratiske styresett og handlefrihet. 

∙ Og det er disse evnene som til sammen skal sette oss i stand til å håndtere de mest  alvorlige hendelsene til og med krig. 

Forsvaret skal først og fremst sikre landet mot militære trusler utenfra.  ∙ For å gjøre det, samarbeider Forsvaret med både offentlige og private sivile  virksomheter innen områder som IKT og logistikk, og øver med andre beredskaps  aktører.  

∙ Forsvaret skal også gi støtte til sivile myndigheter når dette trengs og det ikke går på  bekostning av Forsvarets egne oppgaveløsning.  

∙ Forsvarets bistand skjer etter anmodning når de sivile myndigheter, som har  primæransvaret for å ivareta samfunnssikkerheten, ikke har tilstrekkelige ressurser til  å håndtere situasjonen selv. 

∙ For å sikre god beredskap i Norge, holder det ikke at alle aktørene er kjempegode  hver for seg.  

∙ Beredskap er et system som krever samvirke på tvers, både horisontalt og vertikalt.  ∙ Innretningen på vår totalforsvarsevne må utvikles helhetlig og strategisk og i takt  med annen utvikling 

Den må evne å utnytte samfunnets samlede ressurser. 

Ved FFI forsøker vi å bidra til det. 

Vårt mål er å bidra til at Forsvarets operative evne, alliert samarbeid og totalforsvarsevnen er  styrket gjennom FoU og utnyttelse av den teknologiske utviklingen. Derfor må FFI også ha  kunnskap om den sivile beredskapen.  

∙ Vi kan binde sammen kunnskapen mellom de sivile og militære og være et bindeledd  mellom de sivile og militære for å bidra til å utvikle nasjonal totalforsvarsevne. Vårt prosjekt «Totalforsvaret mot 2040» mener vi er et viktig bidrag til å gi det nødvendige  kunnskapsgrunnlaget for en langsiktig utvikling av et fremtidig totalforsvar

Prosjektet er finansiert av Forsvarsdepartementet. 

Fordi at samfunnet er komplekst, at dagens totalforsvar er komplekst, og kompleksiteten  bare øker fremover, så er et av våre mål å utvikle metoder for å håndtere denne komplekse  situasjonen i beredskapen.  

∙ Vi skal utvikle metodikk for å analysere de mest kritiske avhengighetene og  sårbarhetene i sivile funksjoner som skal understøtte Forsvaret, og  

totalforsvarsevnen, i hele krisespekteret.  

∙ Og vi forsker på hvordan vi som samfunn, gjennom totalforsvaret, skal oppnå  tverrsektoriell situasjonsforståelse og møte de sammensatte truslene samtidig som vi  ivaretar vårt demokrati og befolkningens sikkerhet og rettigheter. 

Gjennom vår støtte til forsvarssektorens langtidsplanlegging, har vi utviklet egne metoder ikke bare for scenarioutvikling, men for å anbefale en innretning for Forsvarets utvikling med  balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. 

Lysbildet viser scenarier som representerer forskjellig sikkerhetspolitiske utfordringer for  Forsvaret.  

Flere av disse er sektoroverskridende og er avhengig av en god og robust totalforsvarsevne.  Metodikken og tilnærmingen vi bruker er overførbar til sivile beredskapsaktører og til  totalforsvaret i stort.

FFIs rolle 

Jeg vil avrunde mitt foredrag med å si litt mer om FFI og hvordan vi kan bidra – utover de  konkrete eksemplene jeg har gitt så langt. 

∙ FFI ble etablert i 1946 basert på dyrekjøpte erfaringer fra andre verdenskrig. ∙ Norge var ikke forberedt da krigen kom 9. april 1940. 

∙ Og gjennom krigen ble det tydelig hvilken rolle teknologi har for forsvarsevnen. ∙ FFI ble opprettet for å bidra til at Forsvaret og norske myndigheter skal forstå  trusselbildet og at Forsvaret henger med i den militærteknologiske utviklingen. 

I dag omsetter FFI FoU for 1 mrd i året og består av ca. 800 ansatte. 

FFI har en bred kompetanse innen flere fagfelt som spenner fra statsvitenskap,  samfunnsvitenskap og psykologi til avansert matematikk, fysikk, kjemi, biologi og  datavitenskap.  

I tillegg til å levere konkrete, kunnskapsbaserte løsninger, skal FFI gi den politiske og militære  ledelsen rettidige, forskningsbaserte og uavhengige råd til utvikling av forsvarspolitikk,  forsvarsplanlegging og forvaltning av sektoren. 

Veldig mye av kunnskapen vi har er direkte relevant for utviklingen av et helhetlig og robust  totalforsvar. 

FFIs vedtektsfestede mål er da også å bidra til at Forsvarets operative evne, alliert  samarbeid og totalforsvarsevnen er styrket gjennom FoU og utnyttelse av den  teknologiske utviklingen. 

Ordlyden har variert gjennom årene, men FFIs forskning på sivil beredskap gjennom  totalforsvaret har pågått siden 1994. 

Mesteparten av forskningen har vært tilknyttet prosjektprogrammet Beskyttelse av  samfunnet (BAS) som ble etablert på bakgrunn av flere stortingsmeldinger fra tidlig på 90- tallet. 

FFI har siden levert forskningsbasert kunnskap til myndighetene på områder knyttet til sivil  beredskap. 

Tidligere BAS-forskning så blant annet på telekommunikasjon, kraftforsyning, transport, IKT  og olje og drivstoff-forsyning. 

Siden 2007 har vi fokusert mest på sivilt-militært samarbeid og krisehåndtering, og i 2021  styrket vi satsningen ytterligere gjennom etableringen av prosjektet Totalforsvaret mot  2040

∙ Flere tidligere kommisjoner og arbeidsgrupper har vist behovet for å styrke  tverrsektoriell samordning og kunnskapsbasert støtte for å utvikle nasjonal  beredskap og samfunnssikkerhet 

∙ Ikke alle sektorer, slik som forsvarssektoren, har tradisjon for å avsette midler til  forskning og utvikling. 

Totalforsvarets videreutvikling må skje slik at man bygger på det gode arbeidet som er gjort.  Og samtidig ikke hindre annen samfunnsutvikling som å videreutvikle offentlig tjenester, ny  næringsvekst og innovasjon. 

∙ Totalforsvaret må virke i dybden og bredden. 

Gode strategier og planer er ikke tilstrekkelig hvis ikke ressursene, innsats og  finansiering følger med

Vi mener  

Totalforsvaret må utvikles i takt med samfunnsutviklingen.  

Myndighetene har behov for å løse tverrsektorielle problemstillinger som utfordrer  den nasjonale sikkerheten i lys av dagens og framtidens behov 

Det mangler en helhetlig nasjonal tilnærming til å utvikle og omsette kunnskap som  svarer til dette behovet.  

Vi mener at FFIs kompetanse kan utnyttes i mye større grad av sivile myndigheter for å  styrke vår nasjonale forsvarsevne gjennom et kunnskapsbasert, helhetlig og solid totalforsvar. Og dersom mekanismer tilrettelegges for dette, og hvis ønskelig. Dette som et ledd i å benytte «alle» samfunnets samlede ressurser for å utvikle en bedre  totalforsvarsevne.  

FD finansierer det meste av vår forskning, også den forskningen vi gjør for å utvikle  fremtidens totalforsvar.  

Men «totalforsvar» er sektoroverskridende.  

Kjære dere, 

Vi står i en svært alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. 

Men etter flere år med økt stormaktrivalisering og bruk av sammensatte virkemidler som  cyberangrep, spionasje, oppkjøp og påvirkning, har vi i tillegg fått en fullskala, konvensjonell  krig i Europa. 

Kina vurderes som en utfordring for vår nasjonale sikkerhet. Russland er den  dimensjonerende aktøren for norsk forsvarsplanlegging.  

I tillegg skillelinjene mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet er visket ut. 

Det er viktig at vi nå styrker vår forsvarsevne. 

Og derfor er det viktig at vi som samfunn for alvor tar innover oss at forsvarsevne ikke bare  betyr motstandskraft mot et militært angrep, men mot alle de former for trusler og  sammensatte virkemidler som kan ramme hele samfunnet, på tvers av sektorer, både i fred,  krise og krig. 

Det er det totalforsvaret handler om. 

Takk for oppmerksomheten. 

Vil du lese mer?

Bestill abonnement her.

Abonnement på Oslo Militære Tidsskrift

  • Digital tilgang på alle utgaver
  • 4 utgivelser hvert år
  • Historisk arkiv.

Allerede abonnent på Oslo Militære Tidsskrift? Da er digital tilgang inkludert i ditt abonnement. Aktiver tilgangen her eller logg inn.