Skip to content

OMS har avlyst alle arrangement frem til og med 19. april. Generalforsamling gjennomføres 20. eller 27. april hvis mulig.

Foredrag i Oslo Militære Samfund
mandag 20. oktober 2014

Generalmajor Tor Rune Raabye
generalinspektør for Heimevernet:

HEIMEVERNETS FREMTID OG ROLLE.

Plansjer/presentasjon (PDF):

2014-10-20-GIHV

0. Innledning

Takk for invitasjonen! (Plansje NR 1)

Det er hyggelig å få lov til å stå her som representant for 11 lokale grunneiere. Det er nemlig slik at våre 11 distrikter er tildelt det lokale territorielle ansvaret. Det er de som har kontroll på all militær virksomhet i sine teiger. HVs organisasjon er designet for å ivareta denne oppgaven.

Jeg erfarer at de fleste i det norske samfunnet ikke kjenner Heimevernet av i dag godt nok. Etter at jeg overtok som GIHV må jeg innrømme at det er mye også jeg ikke visste om Heimevernet. Dette er mitt utgangspunkt for denne orienteringen.
Innhold (Plansje 2)
Først må jeg orientere om hvilke tanker som ligger bak etableringen av Heimevernet. Historien er et grunnleggende element som er viktig for å forstå Heimevernet. Dernest må jeg si litt om statusen til dagens heimevern, før jeg avslutter med hvordan jeg kan tenke meg å utvikle Heimevernet inn i framtiden.
Jeg tar utgangspunkt i store og alvorlige sikkerhetspolitiske endringer i våre omgivelser. Det gjelder både Russlands ulovlige annektering av Krim og intervensjonen i Ukraina samt fremveksten av nye ekstreme terrororganisasjoner. Disse endringene har ført til at større oppmerksomhet må rettes mot Forsvarets beredskap og reaksjonsevne.

Jeg kommer tilbake til HVs rolle i forhold til den nye situasjonen. Men kort fortalt: FMR etterspør en terskel, en reaksjonsevne og utholdenhet. Mange steder i landet er Heimevernet det eneste svaret.

1. Historien
Etableringen (Plansje NR 3)
Da Regjeringen skulle gjenreise Forsvaret etter andre verdenskrig var Heimevernet en av grunnpilarene. I St.meld. nr. 32 (1945-46) heter det: «… Heimevernet skal ved plutselig overfall være på plass på et minimum av tid og søke å hindre fiendtlig framrykning gjennom eget område og naboområdene….». Motstandsbevegelsen hadde etablert et landsdekkende nettverk med forsvarsgrupper og det var viktig for regjeringen å bygge Heimevernet med utgangspunkt i de samme verdier og den frivillighet som allerede var der.
Rådsstrukturen
Rådsstrukturen ble etablert ett år før HV ble opprettet. Det skulle være et rådgivende og kontrollerende organ som også skal sikre kontakt og samarbeid med det sivile samfunnet. Rådet skulle forsterke den demokratiske kontrollen med HV, samt styrke forankringen til folket. Landsrådet er koblet til min stab med en egen generalsekretær som til daglig jobber i staben. Dagens leder av landsrådet er Are Tomasgard fra LO. Det finnes egne distriktsråd som samarbeider med distriktene og alle områder har et eget områdeutvalg. Rådsstrukturen er sammensatt av de viktigste organisasjonene i Norge med blant andre Landsorganisasjonen og Næringslivets Hovedorganisasjon. De representerer ca 5 millioner medlemskap i dag. Jeg har plikt til å orienteres rådsstrukturen om større endringer i Heimevernet. Deres stemme er viktig og har stor betydning i det norske samfunnet.

Felles historie med Forsvarets spesialkommando. (Plansje NR 5)
Heimevernet tok med seg erfaringene fra krigen og utnyttet kompetansen til personellet. HV-skolen på Dombås bidro til dette blant annet med geriljakurs på 50- og 60-tallet. Egne spesialavdelinger ble etablert og de skulle være i stand til å: «Utføre spesialoppdrag som er særlig krevende så vel fysisk som psykisk».

Dokumenter fra 1963 forteller at HVs spesialavdelinger var fallskjermhoppere som skulle drive oppklaring, observasjon, overfall, sprengning, samband, sanitet, gerilja, kringkasting, ledelse av og forbindelse med HV-styrker. Utbyttet av slike operasjoner kunne økes ved god planlegging og forhåndsplanlagte depoter i operasjonsområdet.

Hærens Fallskjermjegerskole fikk i oppdrag å starte forsøksutdannelse av fallskjermjegeravdeling i 1965.

I 1957 sa Gunnar Sønsteby til HV-bladet: «For meg stiller det seg (derfor) slik at tradisjonen og stoltheten som vi eide i Kompani Linge må føres videre til disse nye avdelingene. Det ville være tragisk om de erfaringene vi høstet så bittert ikke skal bli tatt vare på og komme det norske forsvaret til gode. Derfor mener vi det er riktig og viktig at en tar sikte på å føre Linge-tradisjonene videre til nye og yngre karer, som har viljen og evnen til å ta opp det samme arbeidet.»

HV bærer SOE-navnene videre (Plansje nr 6 – 7)
Lingeklubben bestemte at Heimevernet skulle videreføre SOEs operasjonsnavn fra krigen.
Heimevernets frivillige innsatsstyrker bærer i dag navnene med stolthet og prøver å leve opp til de verdier og egenskaper som preget operasjonene. La meg gi to eksempler:

Operasjon «Derby» var en propagandaoperasjon rettet mot okkupasjonstroppene. Max Manus og Gregers Gram ledet denne og bygde opp en organisasjon på 490 mann, hovedsakelig i Oslo. Et av resultatene var at tyskernes frykt for en alliert landgang i Norge ble holdt ved like, noe som bandt store troppestyrker her til lands. Gregers Gram ble drept i forbindelse med sitt arbeid med operasjon «Derby». I et utdrag fra rundskrivet «Vi vil oss et land» står det i julehilsenen: «…Til hverandre her hjemme sender vi julehilsen med et løfte om å holde ut til seieren er vunnet. Det primære for oss er å vinne Norge tilbake, alt annet må vike for dette ene. Norges frihet skal gjenreises, det er vår faste beslutning. Ingen naziterror skal kunne knekke oss, vi skal stå fast. Det er med HÅPET om et FRITT NORGE for øie at vi i år ønsker hverandre «God jul»».

Operasjon «Bundle». Sabotasje mot de tyske forbindelseslinjene mellom Norge og kontinentet var en høyt prioritert oppgave i motstandskampen. Dette ble ekstra viktig i krigens andre halvdel. De store troppestyrker tyskerne holdt i Norge pga invasjonsfrykten, kunne ved overføring til andre frontavsnitt gjort den allierte oppgave betydelig tyngre på kontinentet. Særlig i krigens sluttfase, da overføringene startet, gav skipssabotasjen blant annet gjennom operasjon «Bundle», sammen med jernbanesabotasjen, et viktig bidrag til sluttseieren.

HV-historien i fem faser (Plansje nr 8)

Kort historisk gjennomgang av HV fra 6. desember 1946 og frem til i dag i 5 hovedfaser:

  • I perioden 1946 – 1970 opererte HV i små forband, uten særlig tilgang til støttevåpen med hovedoppgave å beskytte lokale krigsviktige objekter. HV-skolen på Dombås ble etablert i 1947. De videreførte den taktiske arven fra Milorg og gjennomførte geriljakurs.
  • I perioden 1970 – 1984 etablerte HV stridsgrupper som kunne sammenlignes med, og gjerne opererte som infanteribataljoner. Enkelte av stridsgruppene hadde sågar egne luftstyrker og panservåpen. I denne perioden tok HV form av en reservehær som ofte trente på forsvar av objekter mot regulære mekaniserte styrker, og SHV bemannet 27. MTB-skvadron med 6 fartøy. Blant annet på grunn av den sovjetiske doktrinelle endringen på 70 tallet, med større fokus på operasjoner på dypet med spesialstyrker (SPETSNAS) ble HVs fokus endret midt på 80-tallet.
  • I perioden 1984 – 1992 gikk HV tilbake til «røttene» med fokus på sikring av viktige objekter, men denne gangen med et tydeligere fokus på at trusselen var godt trente spesialstyrker. Denne utviklingen fortsatte også etter 1992. Objektsikring ble mer og mer fremtredende i HVs taktikk, teknikk og prosedyrer.
  • I perioden 1992 – 2000 gjennomførte Forsvaret store omstillinger og Hæren ble redusert. Selv om HVs primæroppgave hadde vært å sikre Hærens mobilisering, førte ikke reduksjonen av mobiliseringshæren til en tilsvarende reduksjon av HV. HVs fokus ble imidlertid på nytt endret. Fra et ensidig fokus på operasjoner for å sikre mobilisering og sikring av viktige objekter i krig, til et fokus som i stor grad også omfattet oppgaver i fred (bistand til politiet).
  • 2000-tallet ble preget av kvalitetsreformen.

Kvalitetsreformen (Plansje nr 9)

Kvalitetsreformen ble iverksatt i 2004 og innebar en særdeles viktig utvikling for Heimevernet:

  • Strukturen ble redusert fra 85 000 til 50 000.
  • Antall distrikter gikk fra 18 til 13 i 2004.
  • Formålet med omstillingen var å etablere et styrkevolum som kunne vedlikeholdes over tid. Frigjorte midler skulle brukes til følgende formål:
    • etablering av innsatsstyrker med høyt treningsnivå 25/30 dager årlig
    • årlig kvalitetstrening av områdestrukturen
    • kompetanseheving av spesialister og befal
    • materiellfornyelse av strukturen

Dette var en meget god plan, men manglende finansiering medførte at områdestrukturen ikke fikk tilstrekkelig trening. I 2009 var det bare ett HV-område som trente. Strukturen ble derfor redusert til 45 000 soldater og 11 distrikter i 2009. Innsatsstyrkene måtte redusere treningstiden med 10 dager fra 2010. Materielloppfyllingen varierte sterkt i områdestrukturen og lå i snitt på cirka 40 prosent.

 

Sjøheimevernets historie (Plansje nr 10)

Sjøheimevernet (SHV) ble formelt opprettet i 1951 som følge av at Sjef Sjøforsvaret mente at de stående maritime ressursene ikke strakk til langs hele kysten. Det var derfor et operativt behov for overvåkning og kontroll av kystfarvannene, og andre støtteoppdrag overfor Marinen. Fartøys-kapasiteten ble basert på forhåndsrekvirerte sivile fartøyer og fartøyer fra SHV-støtteforeninger langs kysten. Fullt mobilisert var SHV på 32 SHV-områder, ca 5 500 soldater og 400 fartøyer.

I 1956 ble kystfarvannet delt opp i 5 SHV-kretser.

I 1962 ble SHV omorganisert til 5 SHV-avsnitt som fulgte Sjøforsvarsdistriktenes ansvarsområder. SHV-avsnittene hadde operativt ansvaret for sin region/landsdel. SHV-personellet var underlagt HV-distriktene, men ved beredskap/mobilisering ble SHV-områdene kommandomessig underlagt Sjøforsvarsdistriktene. Fortsatt var SHV-oppgavene fokusert mot rene maritime oppgaver som overvåkning/kontroll og støtteoppdrag overfor Marinen.

I 1994 ble operativ kontroll av SHV overført fra Sjøforsvarsdistriktene til Sjøkommandørene, samtidig som antallet SHV-avsnitt økte til 10 og antallet SHV-områder ble justert ned til 31. Rundt århundreskiftet kom objektsikring inn som et støtteoppdrag til Landheimevernet.

I 2005 ble SHV-kommandoene etablert fordelt på 4 landsdeler. Disse SHV-kommandoene ble i 2008 slått sammen til en sentral SHV-kommando på Haakonsvern med 2 SHV-grupper som dekket henholdsvis Sør-Norge og Nord-Norge. 2013 ble SHV-kommandoen omgjort til et SHV utdannings- og kompetansesenter og de operative SHV-avdelingene ble overført til HV-distriktene.

2. Status i Heimevernet (
Plansje nr 11)
La meg først ta noen tabloide og enkle fakta om Heimevernet.

  • Heimevernet er en landsdekkende militær organisasjon med 45 000 soldater.
  • 7 av 10 soldater av Forsvarets operative volum bærer HV-merke.
  • 99 % av soldatene i Heimevernet er sivile til daglig. Den sivile kompetansen er et viktig element i vår kompetansebrønn.
  • Heimevernet tildeles cirka 3 % av Forsvarets driftsbudsjett. Grunnutdannelsen til soldatene er gjennomført for grenenes regning.

Sitat: (Trykk fram) “I don’t know what effect these men will have upon the enemy, but, by God, they terrify me.” The Duke of Wellington.

Lokal territoriell sjef (Plansje nr 12 – 13)
Lokalt territorielt ansvar er og blir en sentral rolle for Heimevernet. I dette ligger ansvaret for å planlegge, og legge til rette for militære operasjoner i distriktene. Mottak av forsterkninger enten det gjelder egne forsvarsgrener eller NATO er og blir svært sentralt.

Funksjonen som lokal territoriell sjef innbefatter blant annet følgende funksjoner:

  • Overvåkning og kontroll av kystsonen, veisystemer og akser for å skape situasjonsforståelse. Herunder etablering av lokalt situasjonsbilde som grunnlag for innsetting av militære styrker.
  • Sikring av mennesker og viktig samfunnsinstallasjoner. Objektsikring av sentrale objekter bidrar til at Forsvaret og samfunnet kan virke i krise og krig. 90 prosent av den norske befolkningen bor langs kysten og hovedtyngden av alle varer kommer sjøveien.
  • Bekjempe eller hindre fiendtlige enheter.
  • Sivilt – militært samarbeid skal skape god kommunikasjon mellom lokale etater, bidra til god ressursutnyttelse og god lokal situasjonsforståelse. Det er Heimevernet som legger til rette for god samhandling med samtlige kommuner og fylkesmenn. Heimevernet gir anbefalinger til politiet og fylkesmenn. Heimevernet skal også legge til rette for å ta imot støtte fra det sivile samfunnet i krig.

For å løse disse oppgavene har distriktene verktøy og innebygde egenskaper:

  • Lokale kjentmann som kan gi gode råd om geografi og muligheter i terrenget
  • Militærgeografisk celle som har digitale kart og opplysninger om veier, bruer og annen relevant geografisk informasjon
  • Kontaktnett ut mot det sivile
  • Høy reaksjonsevne
  • En god blanding av sivil og militær kompetanse med en mengde fagfolk som gir mulighet for å tenke utenfor boksen.

Dagens organisasjonsskisse

Landets territorium er delt inn i 11 distrikter. Distriktene har minst en innsatsstyrke og flere områder. Totalt sett har vi 241 HV-områder og 15 innsatsstyrker.

Min stab befinner seg på Terningmoen i Elverum. Heimevernets skole og kompetansesenter er lokalisert til Dombås og min befalsskole finner vi i Porsanger. Sjøheimevernets kompetansesenter ligger i Bergen.

Totalt 45 000 soldater og ca 522 fast ansatte.

Positivt (Plansje nr 14)

Innsatsstyrkene er fullt oppsatt med 3000 frivillige soldater som normalt trener mellom 15-20 dager årlig. Utvalgte tropper trener 25-30 dager årlig. Denne styrken er godt oppsatt med avdelingsmateriell og representerer en meget god reaksjonsevne.

62 % av områdestrukturen trener årlig. Jeg endrer treningsmodellen slik at det blir to års trening av områdestrukturen etterfulgt av ett år med befalstrening. Dette skaper grunnlag for å vedlikeholde og til en viss grad utvikle operativ evne i områdestrukturen gitt dagens ressursnivå. Stortinget tar høyde for inntil 6 dager årlig tjenesteplikt for mannskaper og 9 dager årlig tjenesteplikt for befal.

På materiellsiden opplever vi en positiv trend. Komplett operativ organisasjonsplaner er revidert og materiell fordeles gradvis ut til lokale lagre i områdene. Dette bedrer reaksjonsevnen til hele strukturen.

HV samarbeider meget godt med politiet/justissektoren. Sikring i forbindelse med terrortrussel er en viktig oppgave som vi i økende grad trener på sammen med politiet.

Problemområder (Plansje nr 15)

Håndvåpen lagres hjemme i dag – riktignok uten tennstempel og sluttstykke. Dette har vært et godt prinsipp som har fungert bra i mange år, men nå ser jeg at jeg på grunn av forvaltningsmessige og sikkerhetsmessige årsaker må endre dette. Jeg har besluttet at komplette håndvåpen skal lagres på oppsetningsstedet. Dette bidrar både til bedre sikkerhet og bedre reaksjonsevne. Samtidig sørger vi for å merke våpen med navn, slik at våpenet fortsatt er personlig, innskutt og klart ved behov.

Eiendom, bygg og anlegg er en kostbar innsatsfaktor som Forsvaret ønsker å redusere fra ca 15 % ned til 10 % av driftsbudsjettet. Mitt problem er at jeg må reetablere sikre våpenlagre og materielldepoter lokalt for å øke reaksjonsevnen. Dette er kostbart, men helt nødvendig. Jeg er som generalinspektør ikke villig til å gå på akkord med sikkerheten og reaksjonsevnen er særdeles viktig for meg.

Omvæpning av områdestrukturen fra AG-3 til HK-416 har startet i år. Ambisjonen er at HK-416 blir enhetsvåpenet for hele HV. Problemet er at vi ikke har tilstrekkelig antall våpen i landet og produksjonen er i ferd med å stoppe opp. Det vil være svært krevende for meg å ha både AG-3 og HK-416 i områdestrukturen. Det krever to logistikklinjer og våpnene har forskjellige kalibre, hvilket innebærer et mer komplisert ammunisjonsopplegg. Dersom jeg ikke får flere HK-416 må jeg omskolere HK-416-skyttere til AG-3. Det er tidkrevende og lite fornuftig. Omskolering fra AG-3 til HK-416 er derimot helt uproblematisk da HK-416 har moderne siktemidler og liten rekyl.

Mobilitet Plansje nr 16
På mobilitetssiden har vi to hovedproblemer:

  • Sjøheimevernet har gamle fartøy som må skiftes ut på grunn av høye vedlikeholdskostnader. 6 flerbruksfartøy er i prosess og skal anskaffes til innsatsstyrkene. Jeg trenger 12. I tillegg trenger jeg 42 småbåter for å kunne operere i nærheten av objekter med sjøside. Her har jeg ikke et godkjent prosjekt, men behovet er åpenbart og skrikende.
  • Innsatsstyrkene nytter hovedsakelig Mercedes feltvogn som lagskjøretøy. Dette er gamle biler som er dyre å vedlikeholde. Derfor er jeg glad for at vi om ikke lenge kan erstatte disse med en moderne standard og rimelig transportkapasitet – stort sett uten militære spesifikasjoner.

Personlig bekledning og utrustning (Plansje nr 17)

HV-soldaten vil med stor sannsynlighet møte en militær trussel først. Samfunnet velger å kle opp sivile borgere i uniform, gi dem et våpen og opplæring før de skal ut og møte en motstander ansikt til ansikt. Da må samfunnet stille med det beste som finnes av personlig beskyttelse. Samtlige må ha skuddsikre vester og moderne hjelmer. Jeg som GIHV må kreve det på vegne av mitt personell. Dette handler om HMS i fredstid når vi skal gi bistand til politiet. I krise og krig handler det om forskjellen mellom liv og død.

Personell (Plansje nr 18

Personelloppfyllingen er god i HV i dag, men urbanisering og fraflytting spesielt fra Troms og Finnmark kan på sikt skape utfordringer med å skaffe nok kvalifiserte soldater.

Ny befalsordning er på trappene, men den skaper ikke nødvendig tilgang på kvalifiserte sjefer til HV. Jeg må i dag gi kurs til utvalgte soldater, slik at de kan fungere som sjefer. Mange av dem gjør en kjempejobb, men man kan ikke forvente optimal militær lederkompetanse hos en som bare har gått en kort kursrekke i HV. Med unntak av de 80 elevene som utdannes på GP driver vi kun kursing av befal i HV.

Oppgaveporteføljen til HV-distriktene er svært stor og stabene er meget små og sårbare. Når vi tar nye beredskapsmessige grep med lokale lagre og lokale treninger tror jeg at «fellen» ikke strekker til. Stabene må styrkes for å hente ut den operative effekten som potensielt ligger i strukturen.

3. Utvikling (Plansje nr 19 – 22)

Trusselen

Når Forsvarssjefen utarbeider et nytt fagmilitært råd, tar han utgangspunkt i en moderne trussel som blant annet kan inneholde følgende elementer:

  • Langtrekkende konvensjonelle missiler
  • Infiltratører som utfordrer mulige smutthull mellom Forsvarets og politiets samfunnsansvar
  • Offensive informasjonsoperasjoner som bidrar til kaos
  • Internasjonale terrororganisasjoner som ønsker svake stater der de fritt kan drive sin ulovlige virksomhet
  • Digitale angrep mot våre datasystemer og ledelsessystemer
  • Alt dette og mer til kan inntreffe samtidig.

Hvordan kan HV bidra i dette bildet?

NATO-medlemskapet innebærer også at Forsvaret må være forberedt til å delta i en artikkel V-operasjon i Europa. Internasjonale terrororganisasjoner må også i framtiden bekjempes der de har sine baser. HV som organisasjon skal fortsatt verne om hjemtrakten, men mange av mine kompetente HV-soldater skal fortsatt kunne delta i internasjonale operasjoner slik de gjorde i Libanon, Bosnia, Somalia, Sudan og Afghanistan, for å nevne noen. De tilfører oss en skarp operativ erfaring som vi ikke kan skape hjemme. Derfor ønsker jeg meg også enda flere veteraner inn i HV. Jeg kan tilby interessante oppgaver til Forsvarets veteraner.

Jeg vil benytte anledningen til å gratulere med FN-dagen som kommer og samtidig nevne at jeg deltar sammen med et knippe engasjerte HV-soldater på årets veterankonferanse som starter i Tromsø i morgen. Mange viktige tema skal diskuteres der.

Bistand til politiet.

Det er som kjent sivile myndigheter som har ansvaret for å håndtere krisesituasjoner. Terrorbekjempelse er og blir politiets oppgave. Tilsvarende vil en flom eller andre kriser som utløses av naturkreftene håndteres av ordførere og fylkesmenn. Dersom vi antar at et framtidig scenario utvikles fra fred via en uoversiktlig krisesituasjon, må vi sørge for at Forsvaret generelt og Heimevernet spesielt er god til å yte bistand til politiet. Forsvaret skal først og fremst trene for det vanskeligste oppdraget, som er krig. Men det er også slik at dersom man kan håndtere en væpnet konklikt, kan man også yte bistand til politiet og for øvrig gjennomføre leteaksjon etter savnet person, eller bidra i å beskytte bygda ved flom. Heimevernet øver mye sammen med politiet i dag og vi skal fortsette med det. Under sommerens terrorberedskap utvekslet vi liaisonoffiserer og gjorde enkle forberedelser for å øke reaksjonsevnen.

HVs bidrag

HV skal fortsatt bidra til en nasjonal krigsforebyggende terskel med vår lokale tilstedeværelse. Denne terskelen må være så sterk at motstanderen avstår fra å operere på norsk jord.

Det er åpenbart at reaksjonsevnen vår er viktigere enn noen sinne. Reaksjonsevnen til HV er og blir grunnleggende. Den må utvikles i tråd med trusselen, slik at vi er klare til strid i tide. Gode prosedyrer, framskutte lagre og sikre varslingssystemer skal til for å skape rask reaksjon.

Historien har lært oss at det usannsynlige fort kan bli det mest sannsynlige, derfor må vi ha en robusthet innebygget i strukturen for å kunne håndtere det uventede. Heimevernet må ha en evne til å hurtig etablere en terskel. Vi bør finne lokale tilpasninger av strukturen slik at vi får maksimal effekt av våre gode soldater. Dette kan for eksempel være å sette opp egne overvåkningsenheter på snøscootere i Finnmark, kameralag oppsatt med enkle gjerne kommersielle UAVer og videoutstyr, forhåndsdefinerte ildplaner for bruk av langtrekkende tung ild osv.

Utholdenhet er også en egenskap som er og blir viktig. De lokale HV-styrkene må holde ut til andre egne styrker kan settes inn. Dette kan være egne landstridskrefter, luftstyrker eller sjøstyrker. Alliert mottak er og blir også en svært sentral funksjon for HV i framtiden. Vi må bidra til at NATO står som et troverdig forsterkningsalternativ. Heimevernet støttet USMC i Trøndelag i sommer og støttet opp under alliert mottak på Brevik havn under øvelse Noble Ledger i september. Styrkebeskyttelse, sikring av havner og framføringsakser for allierte er noen av våre oppgaver i denne sammenheng.

Verneplikt (Plansje 23)

Vårt langstrakte land krever et volum av soldater som bare kan hentes inn ved hjelp av verneplikten. Maksimal utnyttelse av 19 måneders vernepliktstid er effektivt. Samtidig må jeg erkjenne at vi kanskje kan se på andre modeller der soldatene til HV får en kortere førstegangstjeneste. Et eksempel kan være at HV ivaretar all grunnleggende soldatopplæring på 3 til 6 måneder til alle landstyrker. Jeg ser også fram til at vi nå iverksetter allmenn verneplikt. Med de utfordringene vi står ovenfor trenger Forsvaret åpenbart å rekruttere fra hele årskullene av ungdommer. Vi skal ta vare på jentene i Heimevernet. Innsatsstyrkesjefen i GREBE på Terningmoen er forøvrig jente.

Enkelhet

HV må fortsatt bygge på prinsippet om enkelhet. Stort volum innebærer at vi må velge enkle og kosteffektive løsninger. Eksempelvis kan lagene våre settes opp med jaktradio som koster noen hundrelapper, i stedet for høyteknologisk militært utstyr til titallstusen kroner.

Relevante kapasiteter (Plansje 24)

Heimevernet må besitte relevante kapasiteter. Heimevernet skal utnytte vernepliktens restverdi og tilby kapasiteter som er så gode at en motstander ikke lar seg friste til å utføre militære operasjoner mot oss. La meg dele noen tanker om hva dette kan være:

  • En god situasjonsforståelse er en forutsetning for å sette inn HV-styrker i distriktene. Dette krever kommunikasjonssystemer som kan motta høyere nivås situasjonsbilde og som samtidig muliggjør sending av rapporter fra lokale HV-soldater til høyere nivå.
  • Alle må være i stand til å dokumentere hva som skjer i en kaotisk situasjon. Kamerateam kan være avgjørende for oss.
  • Kommunikasjonsødeleggelser som kan sinke en framrykning langs veier. Herunder sprengning av bruer og bruk av kjøretøyminer.
  • Panserbekjempelseskapasitet må knyttes opp til minefelter og kommunikasjonsødeleggelser.
  • Tilrettelegging for langtrekkende tung ild vil også være vesentlig. Her tenker jeg på ildstøtte fra land-, sjø- og luftstridskrefter.
  • Evne til å samvirke med egne spesialstyrker.
  • Evne til å drive trafikkontroll for å støtte logistikken.

Som tidligere nevnt: HV-soldaten må få god utrustning med et moderne personlig våpen, skuddsikker vest og moderne hjelm. Våre vernepliktige som skal gå i kamp med HV-merket på skulderen vil med stor sannsynlighet gå i strid først og de fortjener det beste utstyret. Dette handler om respekt og anerkjennelse fra samfunnets side for den som velger å risikere eget liv.

Trening (Plansje 25)

HV-avdelinger må få tilstrekkelig trening. HV bygger på de beste soldatene som har gjennomført førstegangstjenesten i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret eller fellesinstitusjoner. Da kan vi ikke la denne kompetansen forvitre. Innsatsstyrkene må få anledning til å trene 25-30 dager årlig, og områdestrukturen må som et minimum trene 5 dager to år på rad for deretter å trene befalet år tre. Dette gir dem en god mulighet til å være operative. Ideelt sett hadde jeg ønsker å gi hver soldat seks dager årlig trening iht Stortingets rammer.

Sitat: Trykk fram “Anyone who thinks that future battlefields will not contain Infantrymen knows nothing about war.” Unknown US Marine

Lokal tilstedeværelse (Plansje nr 26)

Sist, men ikke minst skal HV som lokal grunneier legge til rette for mottak av andre egne styrker og allierte forsterkninger. Den territorielle oppgaven er viktig. Samarbeidet med sivile myndigheter og lokal kjennskap gir HV mulighet til å legge til rette for effektiv innsetting av andre egne styrker.

HV er til stede i hver bygd hvert sekund, minutt, time og dag, året rundt. (Trykk neste)
Skal landsdekkende beredskap og utholdenhet forbedres, vil det kun være HV som kan etablere dette innen rimelig tidshorisont og kostnad.

Avslutning (Plansje nr 27 – 28)

Heimevernets rolle er viktigere enn noensinne og danner en initial terskel i vårt forsvar.

Framtidens Heimevern må være territorielt, rettidig og relevant:

  • Heimevernet skal fortsatt være territorielt. Våre elleve lokale territorielle grunneiere må kunne etablere et godt situasjonsbilde, sivilt som militært. Et godt sivilt – militært samarbeid er et viktig element i dette.
  • Heimevernet må kunne reagere rettidig. Vi skal ta opp kampen mot en væpnet motstander i tide. Vår gode reaksjonsevne er en innebygd egenskap i Heimevernet. Dette er vår viktigste egenskap som må pleies og verdsettes også i framtiden. Med 45 000 soldater har vi også et volum som også gir nødvendig utholdenhet i framtiden. Volum er også en moderne kvalitet i seg selv.
  • Heimevernets styrker må være relevant. Vi må kunne møte en motstander som består av regulære landstridskrefter, eller som består av en blanding av sivile og militært personell, en såkalte hybridmotstander. Dette krever robuste avdelinger som inneholder alt fra objektsikringsavdelinger i områdene til offensive kapasiteter i innsatsstyrkene.

Mine vernepliktige HV-soldater må trolig gå i strid først. Da fortjener de den beste soldatutrustningen og kvalitetstrening.

Det er bare Heimevernet som kan etablere en militær landsdekkende beredskap og utholdenhet innen rimelig tidshorisont og kostnad.

 

 

La meg avslutte med et sitat fra Dave Grossmann som er en pensjonert oberstløytnant med 23 års erfaring fra US Army. Han har utviklet sitt eget fagfelt «killology» og er opptatt av trening og forberedelse til strid:
(Plansje Sitat)
«You never rise to the occasion in battle, you sink to the level of your training»

Foredrag i Oslo Militære Samfund
mandag 13. oktober 2014

Orlogskaptein Frode Voll Mjelde, SKSK

Military team performance in virtual and live exercises
Norsk tittel: «Ytelsesmåling av militære team i simulator-, og felt-øvelser»

Foredraget er basert på avhandlingen jeg gjorde som mastergradstudent ved U.S. Naval Postgraduate School (2011-2013), med tittel «Performance assessment of military teams in simulator and live exercises».

Hensikten med avhandlingen er å oppnå økt innsikt i hvordan simulatorøvelser kan kombineres med feltøvelser for å måle team-ytelse, og hvorledes slik kunnskap kan anvendes for å øke effektiviteten til militære team. Militær trening på lagsnivå gjennomføres vanligvis som feltøvelser for å oppnå tilstrekkelige realistiske forhold – noe som krever økonomiske og tidsmessige ressurser. Feltøvelser er samtidig en krevende arena for ytre observasjon og evaluering av samspillet innad i et team. Det kan således være vanskelig å bedømme i hvilken grad gode eller dårlige vurderinger og utførelser var påvirket av (1) teamets interpersonlige evner (teamwork), (2) teamets militære ferdigheter (taskwork), eller (3) en kombinasjon av disse.

Hypotesene fremsatt i avhandlingen handlet om å finne svar på følgende spørsmål:

  1. Kan ett enkelt observasjonsverktøy benyttes til pålitelig måling av ytelse og prestasjoner hos militære team både i simulator-, og feltøvelser?
  2. Vil teamets målte ytelse i simulatorøvelser kunne predikere ytelsesnivå i en påfølgende feltøvelse?
  3. Vil likhet og gjenspeiling av stressfaktorer i begge øvingsdomener forbedre evnen til å predikere ytelse?

Avhandlingen er støttet av Sjøkrigsskolen (SKSK) som har et mål å styrke kadettenes evne til effektiv utførelse av oppdrag i komplekse militære miljøer. Denne interessen har ledet frem til utvikling av et observasjonsverktøy for å vurdere den totale ytelsen til militære lag i komplekse militære øvelser.

Observasjonsverktøyet benyttet i avhandlingen omfatter 12 parametere for å vurdere teamwork (åtte) og taskwork (fire) egenskaper. Teamwork er prosesser som omfatter interaksjoner gruppemedlemmer må utvikle og utføre for å fungere effektivt som et team: Team orientering, støttende atferd, gjensidig resultatoppfølging (inkluderer gjensidig tillit), lukket-sløyfe kommunikasjon, team ledelse, felles mentale modeller, omstillingsevne og fleksibilitet. Taskwork prosesser refererer til atferd knyttet til den operative virksomheten i et komplekst og stressende miljø: Kreativ handling, hurtighet, grundighet og gjennomføringsevne. De fire taskwork parameterne i denne studien ble spesielt valgt for å evaluere adferd knyttet til robusthet. Parameteren gjennomføringsevne gir samtidig et mål på sluttresultat av oppdraget siden evalueringen også baserer seg på fra utfallet teamets handlinger, både individuelle og kollektive.

Norske offiserer brukte verktøyet til å vurdere og rangere adferden til åtte kadettlag ved to separate 4-timers simulatorøvelser og én 48-timers feltøvelse. Hvert lag ble rangert på en skala fra én til syv for hver av de 12 parameterne. Hvert kadettlag hadde åtte-ni gruppemedlemmer, jevnt fordelt i forhold til alder, kjønn, bakgrunn og bransje, med 1-4 års tidligere tjeneste i det norske Forsvaret.

Simulatorøvelsene besto av realistiske og utfordrende scenarier, representative for militære operasjoner, og som krevde demonstrasjon av teamarbeid og taskwork kompetanse i henhold til SKSK læringsmål. Feltøvelsen ble gjennomført som en deløvelse til Sjøkrigsskolens avsluttende lederskapsøvelse, Telemakos, som er en meget krevende militær feltøvelse.

Alle åtte lagene gjennomførte de samme øvelsene i et gjentatt forsøksdesign. Rangering av ytelse ble analysert for å fastslå; (1) i hvilken grad teamets ytelse i en serie av simulatorøvelser kan forutsi deres ytelse i en feltøvelse, og (2) om læringsmålene for en feltøvelse realistisk og effektivt kan oppnås gjennom scenario-baserte simulator øvelser. Positiv korrelering mellom ytelse i simulatorøvelse og feltøvelse var sterkest når krav til stressmestring og robusthet som finnes i det reelle miljøet var gjenskapt i simulatormiljøet, og svakest der simulatorøvelsen ikke gjenspeilte de samme ytelseskravene.

Studien fant støtte for alle hypoteser og viste at observasjonsverktøyet kan (1) måle teamets prestasjoner i simulatorøvelser, og forutsi hvilke lag som vil prestere godt (eller dårlig) i en påfølgende feltøvelse, og (2) at Scenario-baserte simulatorøvelser kan gjenskape de samme krav til ytelse hos militære team som finnes i feltøvelser når det er en tilstrekkelig likhet mellom stressfaktorer og krav til robust adferd i begge øvingsdomener.

Observasjonsverktøyet viste seg å være et effektivt hjelpemiddel for å forutsi lagenes rangering ved vurdering av teamwork og taskwork adferd i både simulerte og reelle miljøer. Men, inspeksjon av de karakterene observatørene satte avslørte begrensning i utvalg. Flertallet av observatørene utnyttet ikke den tilgjengelige 7-punkts skalaen til sitt fulle omfang, noe som gjør det vanskelig å identifisere hvilke av de 12 parameterne som har størst eller minst betydning for teamets ytelse. Denne begrensningen, samt tilbakemeldinger fra observatørene, har ført til forbedringer på prosedyrene for gjennomføring av videre studier og til endringer i selve verktøyet. Funnene fra studien benyttes nå for et pågående forskningsprogram der SKSK bruker det reviderte verktøyet i en longitudinell studie for å vurdere prestasjoner hos kadettlag i simulatorøvelser og feltøvelser i perioden fra 2014 til 2017.

Konklusjon
Kravene til operasjonell effektivitet og konkurransefortrinn på slagmarken skaper behov for effektiv team trening og verktøy for analyse av prestasjoner. Verktøyet benyttet av SKSK satte militære observatører i stand til å vurdere kadettlagenes ytelse i to simulatorøvelser og i en feltøvelse. Verktøyet viste seg å være enkelt å implementere innenfor en kort tidsramme, og gav en meningsfull predikering av lagenes fremtidige prestasjoner. Godt konstruerte scenario-baserte simulatorøvelser sammen med et effektivt observasjonsverktøy kan således representere en kostnadseffektiv løsning for konstruktiv vurdering av militære teams ytelse.

Foredrag i Oslo Militære Samfund
mandag 6. oktober 2014

Utenriksminister Børge Brende

Utfordringer i norsk utenrikspolitikk

Sjekkes mot fremføringen

Hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk ligger fast. Men verden ligger ikke fast.

Dramatiske hendelser i våre østlige og sørlige nærområder forsterker en utvikling hvor stadig mer av utenrikspolitikken blir innenrikspolitikk.

Stadig mer av utenrikspolitikken blir også sikkerhetspolitikk.

Våre verdier og interesser er de samme. De ligger fast. I en tid hvor grunnprinsipper i vår verdensorden utfordres, er det avgjørende at vi hegner om det som har brakt oss fremgang, velstand og sikkerhet.

Derfor holder vi fast ved våre venner og allierte og fortsetter å engasjere nye aktører. Vi setter vår frihet og sikkerhet høyt, og vårt ståsted er FN, NATO og Europa.

Historien har vist nødvendigheten av å forsvare våre verdier når andre truer dem.

***

Verden rykker stadig nærmere, på godt og vondt.

Truslene mot vår sikkerhet blir flere og mindre oversiktlige.

-Hvem hadde trodd at grenser i Europa skulle flyttes med våpenmakt i 2014?

-Hvem hadde sett for seg at ekstremister skulle dominere deler av et territorium som strekker seg fra Aleppo i det nordvestlige Syria til landsbyer en time unna Bagdad?

-Hvem hadde forestilt seg at seksti nordmenn skulle reise til Syria for å kjempe med de samme ekstremistene?

-Hvor mange hadde forutsett at konflikten i Syria ville utløse forhøyet terrorberedskap midt i den norske fellesferien?

-Hvem trodde at FNs sikkerhetsråd skulle samles til krisemøte om helse?

Ebolautbruddet i Vest-Afrika har så dramatiske helsemessige og økonomiske følger at det også kan få sikkerhetspolitiske konsekvenser – i og utenfor regionen.

Det trengs en rask økning den internasjonale innsatsen om utbruddet skal stanses. Det er derfor jeg sammen med helseministeren og forsvarsministeren i dag har varslet en dobling av Norges innsats.

***

Å utforme norsk utenrikspolitikk krever at vi analyserer endringer som er raskere og mer omfattende enn tidligere, og omsetter analysen i handling.

Endringene i det økonomiske bildet er stort sett velkjente. Men ingen forutså egentlig det totale sammenbruddet som kunne ha rammet den globale økonomien i 2008, med basis i de store ubalansene som hadde fått bygge seg opp over tid.

Lærdommen er at det er vanskelig å forutsi hendelser.

Den beste måten å være forberedt på det ukjente på er gjennom en forutsigbar politikk, og ikke minst, å ha grunnplankene i orden:

Balanse i økonomien, en politikk som fremmer vekstkraft og inkludering, en sikkerhetspolitikk basert på at vi vet hvem som er våre venner, samt et forsvar og et suverenitetsvern som ikke bare er bygd for godværsdager.

I tillegg til disse grunnplankene, må vårt svar på de nye utfordringene være å spisse analyseverktøyene.

Vi må styrke vår evne til å håndtere det uforutsette, enten det gjelder konvensjonelle eller asymmetriske utfordringer, hybrid krigføring, cybertrusler, sjørøveri, organisert kriminalitet eller fremveksten av ekstremisme og terrorisme.

Derfor vil regjeringen styrke NATO-samarbeidet og vårt nasjonale forsvar, og vi har innledet en omfattende analyse av hvordan vi skal møte de globale, transnasjonale truslene.

***

Uforutsette hendelser har også tidligere endret historiens gang.

De færreste forutså Murens fall før den raste sammen. Men i ettertid har det ikke manglet på analyser av hvordan Sovjetunionen gravde sin egen grav gjennom flere tiår, politisk som økonomisk.

Andre utviklingstrekk med betydning for vår velferd og sikkerhet er mer langsiktige – og lettere å få øye på.

Vi vet at økonomisk og politisk makt flyttes østover og sørover, men har vi skaffet oss full oversikt over hva dette innebærer for norske interesser?

Kinas økonomi har vokst 10 prosent årlig siden 80-tallet, og med 60 prosent bare siden 2008. I samme seksårsperiode har euroområdet stått på stedet hvil.

Vi må vite hvilken tid vi lever i: Tiden etter den kalde krigen er over.

I 2014 går vi ubønnhørlig inn i tiden etter tiden etter den kalde krigen.

Noen mener den kalde krigen er tilbake.

Men verden er ny:

Da må skaffe oss nye briller å betrakte verden med og løsrive oss fra gamle begreper.

Russland er ikke Sovjetunionen.

Etter andre verdenskrig hadde Moskva en økonomisk og militær tyngde som gjorde det mulig å være en av to supermakter, med støttespillere i nær sagt alle verdensdeler.

Det var når den økonomiske styrken forsvant at makten forduftet.

Russisk økonomi utgjør i dag mindre enn 3 prosent av verdensøkonomien.

I dag er det ikke Russland som kan konkurrere med USA om global innflytelse.

Det er Kina.

Forholdet mellom Kina og USA er et helt annet enn det var mellom Moskva og Washington.

USA og Kina er konkurrenter med mange motstridende interesser, men de er også gjensidig avhengige og bundet sammen i et skjebnefellesskap, ikke minst økonomisk.
Kina er avhengig av vestlige eksportmarkeder for å kunne fortsette sitt økonomiske mirakel, mens det var avgjørende for USA og Europa at Kina holdt hjulene i gang under finanskrisen.

Også andre aktører er kommet til.

Verdens fem største økonomier er i dag USA, Kina, Japan, Tyskland og Frankrike. Innen ti år vil India og Brasil trolig gå forbi Tyskland og Frankrike. Sju av de ti raskest voksende økonomiene i fjor var afrikanske.

Den globale maktforskyvningen bekrefter at den økonomiske utviklingen påvirker hvem som øker sin politiske innflytelse – og hvem det er som sakker akterut.

Veien til økt politisk makt går gjennom en sterk økonomi – ikke gjennom å flytte grenser ved hjelp av våpenmakt.

***

Europa og Nord-Amerikas relative tyngde reduseres i forhold til aktører i øst og sør.

Dette betyr ikke at vi får en ny verdensorden, eller at verdiene som har ligget til grunn for denne ordenen svekkes.

Verden endrer seg – men den snus ikke på hodet.

Vi må fortsette å hegne om en multilateral verdensorden der vi forfølger våre interesser ved å overholde anerkjente rettsregler.

Vi må knytte bånd til nye aktører og bidra til å bygge opp regionale insitusjoner hvor disse er i emning – som i Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Vi må sørge for at nye aktører finner sin plass innenfor den eksisterende verdensordenen, snarere enn at de etablerer en ny.

Vår verdensorden har ikke bare vært holdt oppe av FN og forpliktende rettsregler, men også av et USA som har hatt en økonomisk, politisk og militær tyngde uten sidestykke i historien.

USA vil forbli verdens mest innflytelsesrike stat i lang tid fremover.

Ikke bare fordi landet har 25 prosent av verdensøkonomien, men kanskje først og fremst fordi amerikanerne besitter et nettverk av allierte og partnere – vevd sammen av verdier og historie.

For Norge vil det være avgjørende å opprettholde et tett forhold til USA, og fordype vårt samarbeid.

Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, for på den måten å sikre at USA forblir engasjert i NATO, Europa og verden. På sikt er det ikke bærekraftig at USA bærer 70 prosent av de samlede forsvarsutgiftene i Alliansen.

***

Den mest akutte trusselen mot internasjonal sikkerhet står i øyeblikket et par kilometer fra NATOs grense.

Den brutale terrororganisasjonen ISIL omringer byen Kobani i det nordlige Syria, ikke langt fra Tyrkia.

Igjen tvinges lokalbefolkningen på flukt. Vi opplever scener som ligner bildene vi har sett altfor mange av de siste månedene.

Jeg vil aldri glemme barna jeg nylig møtte i flyktningleirene i Erbil, eller deres historier om flukten fra Mosul og de hjerteskjærende opplevelsene.

ISILs herjinger er en trussel mot Syria, Irak, Midtøsten og oss alle.

Dette er en global utfordring som krever et raskt, globalt svar.

Kampen må føres med et bredt sett av virkemidler – kortsiktige som langsiktige.

Også Norge må bidra.

 

Kampen må føres militært, politisk, ideologisk og humanitært. Strømmen av fremmedkrigere og finansiell støtte må stanses.

Norge bidrar på alle disse områdene.

Norge er blant de største humanitære bidragsyterne knyttet til konflikten i Syria.

 

I 2014 har vi bidratt med om lag en milliard kroner til å hjelpe befolkningen i Syria og Irak.

 

Dette inkluderer Forsvarets effektive innsats for å fjerne deklarerte kjemiske våpen fra syrisk jord. Vi har forsikret oss om at disse våpnene ikke kan brukes mot det syriske folket en gang til.

 

Vi støtter tiltak mot finansiering av terrorisme, og regjeringen vil fremme et konkret lovforslag rettet mot fremmedkrigere.
Vi har lagt fram en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme her hjemme.

Vi skal bidra til å avkle argumentasjonen til dem som har fyret opp under etniske og religiøse motsetninger – eller skapt dem.

 

***

 

Skal kampen mot ISIL lykkes, kreves det en bred, inkluderende innsats fra landene i regionen og fra verdenssamfunnet. Like viktig er det med en bred, inkluderende regjering i Bagdad.

Tidligere statsminister Malikis styre er et skoleeksempel på hvordan kortsiktig favorisering av egen gruppe har påført den samme gruppen en katastrofe på lengre sikt.

Al-Abadis nye regjering må føre en politikk som inkluderer sunnibefolkningen, kurdere, kristne og andre grupper.

 

Makten må deles.

 

Folk i de konfliktrammede områdene må få ta del i styret av eget land – og oppleve på kroppen at det er skjedd et maktskifte i Bagdad.

 

Folket må tilbys håp og muligheter.

 

***

Militære midler er ikke tilstrekkelig, men i tilfellet ISIL nødvendig.

For oss er det viktig at deltakelsen har god dekning i folkeretten. Irak har anmodet om militær støtte i kampen mot ISIL.

Norge har sendt stabsoffiserer som skal være med å planlegge og lede den internasjonale innsatsen mot ISIL i Irak.

Etter anmodning fra den irakiske regjeringen har USA inntatt en ledende rolle i den internasjonale militære innsatsen mot ISIL. En rekke nasjoner deltar, ikke minst arabiske land.

Dette er ikke et slag mellom Vesten og islam.

Dette er verdens oppgjør med ISIL.

Regjeringen vurderer ytterligere militære bidrag.

***

ISILs middelalderske brutalitet er blandet med en beherskelse av sosiale medier som hører hjemme i det 21. århundre.

Den samme teknologiske utviklingen som har gitt oss så mye velferd og sikkerhet vendes mot oss.

Også truslene mot vår sikkerhet globaliseres. Flyktningestrømmer, ekstremisme, terrorisme og cybertrusler tar ikke hensyn til landegrenser.

Dette er vårt nye trusselbilde.

En rekke steder i Nord-Afrika og Midtøsten ser vi fremveksten av grupperinger som kombinerer kriminell virksomhet, forretninger og terrorisme.

Angrepet på In Amenas-anlegget i Algerie var en tragisk påminnelse om dette.

Regjeringen har derfor satt i gang et omfattende arbeid for å skaffe bedre oversikt over de transnasjonale truslene, og vil legge frem en stortingsmelding om dette til våren.

Avskrekking virker fortsatt – men ikke like effektivt mot asymmetriske trusler.

***

Det sikkerhetspolitiske landskapet har endret seg i sør, og det har endret seg i øst.

Midt i hjertet av Europa.

Russlands folkerettsstridige anneksjon av Krim og uansvarlige destabilisering av Øst-Ukraina har utfordret arkitekturen som har sikret et stabilt Europa siden den kalde krigens slutt.

Dette handler overhodet ikke om historiske rettigheter eller behovet for å beskytte russiskspråklige utenfor landets grenser.

Dette handler om brudd på det fundamentale folkerettslige forbudet mot å intervenere overfor andre stater med væpnet makt, gjennom tvang og annen utilbørlig innblanding, enten de gjør det selv eller gjennom støtte til lokale aktører.

Frem til anneksjonen av Krim bestred Moskva aldri grensene mellom Ukraina og Russland.

I Budapest-memorandumet av 1994 bekreftet derimot Russland sin respekt for Ukrainas territorielle integritet. Utgangspunktet var blant annet Kievs frivillige oppgivelse av verdens tredje største kjernevåpenarsenal.

***

Vi har ikke hatt noe annet valg enn å forsvare spillereglene som har trygget norsk velferd.

NATO har svart med de tiltakene det er naturlig for NATO å iverksette. Disse har bidratt til avskrekking overfor Russland og beroligelse overfor allierte som opplever en direkte trussel.

Alliansen har opptrådt samlet og med fasthet, og på en måte som ikke bidrar til eskalering.

Den samlede reaksjonen fra NATO, EU, Europarådet, OSSE og andre toneangivende aktører har gjort det mulig å gi Russland et klart svar om at slike handlinger ikke lønner seg.

Sanksjonene rammer russisk økonomi.

***

Enkelte kritiske røster har den senere tid hevdet at det såkalte “Vesten” kan klandres for Russlands opptreden – ved å opptre naivt og å overse Russlands strategiske interesser. Ved å glemme realpolitikkens imperativer.

Det er vanskelig å dele et slikt syn.

Kritikerne overser for det første at Ukraina ikke er en bonde på et sjakkbrett – men en nasjon med mer enn førti millioner mennesker som har en opplagt rett til å velge sin egen fremtid.

Dessuten er kritikken basert på en gammeldags oppfatning av nasjonale interesser –og på en utdatert definisjon av realisme.

På samme måte som verden har endret seg, har også kriteriene for hvordan vi fastsetter og forfølger nasjonale interesser endret seg.

I en globalisert verden, hvor verdien av verdenshandelen er åttedoblet siden 1970, er den gjensidige avhengigheten og skjebnefellesskapet mellom nasjonene større enn noen gang.

I en slik verden ivaretas nasjonale interesser best i samarbeid med andre. La det gjerne være konkurranse, men ikke konfrontasjon eller konflikt.

En realist er en aktør som innser sine interesser – og handler deretter.

Asias vekst viser at velstand og innflytelse oppnås ved å handle med dine naboer – ikke ved å invadere dem.

Men skal vi styrke vår evne til å forutse det uforutsette, må vi ta inn over oss at ikke alle aktører tenker som oss.

Det finnes fortsatt aktører som handler i strid med egne interesser.

Mens stadig flere stater inntar et vinn-vinn-perspektiv og innser at økt handel og velstand gagner alle, synes Russland dessverre å henge fast i sitt syn på internasjonal politikk som et nullsumspill.

Det er ikke dette Russland trenger for å sikre egne borgeres velferd.

Russland trenger sårt diversifisering av en oljeavhengig økonomi og korrupsjonsbekjempelse, og må ikke minst legge til rette for en livlig handel.

Dette krever harmoniske og forutsigbare forhold landene imellom, ikke bruk av militær makt.

Et Ukraina som handler med EU, utelukker ikke et Ukraina som handler med Russland. Et Ukraina som handler med EU, vil kunne øke sin velstand og dermed også etterspørre flere russiske varer.

Tidligere finansminister Kudrin har spådd fem prosent nedgang i russisk økonomi.

Å skape uorden i Ukraina, og utløse sanksjoner fra handelspartnerne, fjerner Moskvas fokus fra Russlands virkelige utfordringer.

Vi vet fra Midtøsten og Afrika hvordan svake statsdannelser fører til lovløshet og konflikt som sprer seg over landegrenser.

Det kan umulig være i russisk interesse å skape lovløshet hos naboen.

Den meningsløse nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet over Ukraina kan kanskje ha vært utilsiktet.

Men den var resultatet av et tilsiktet forsøk på å skape lovløshet på den andre siden av grensen.

Dette er farlig – og høyst uansvarlig.

Fordekt militær maktbruk av den typen vi opplever i Øst-Ukraina er et klart brudd på folkeretten – på samme måte som enhver annen form for ulovlig bruk av militær makt.

Ulovlig maktbruk blir ikke lovlig bare fordi man fjerner flagg og merker fra uniformene.

Bruk av fordekte metoder – og krigføring gjennom stedfortredere – er noe vi må være bedre forberedt på i fremtiden – også andre steder.

***

Under toppmøtet i Wales i september kom NATOs ledere med et tydelig svar på de nye utfordringene vi ser i sør og øst.

Da datoen for møtet ble fastsatt i fjor høst, var det flere som stilte spørsmål ved om den potensielle dagsordenen i det hele tatt var «summit worthy».

Den bekymringen forsvant med Russlands folkerettsbrudd på senvinteren. Dessverre

Russlands opptreden har utløst et forsterket fokus på forsvarsevne og kollektiv sikkerhet i Alliansen.

NATOs største suksess var å vinne den kalde krigen – uten krig. Siden har alliansen vist en unik evne til å tilpasse seg skiftende sikkerhetspolitiske landskap.

NATOs tyngde ligger i solidariteten og det demokratiske verdifellesskapet som binder Europa og Nord-Amerika sammen, og som er med på å støtte opp om en internasjonal rettsorden ledet av FN.

Alliansens politiske tyngde avhenger av en troverdig forsvarsevne.

Fred og trygge grenser er forutsetninger for vekst og velferd. Derfor vil regjeringen styrke det norske forsvaret og spille en aktiv rolle i styrkingen av NATOs politiske og militære evne.

I nord har Norge erfart hvordan NATO-medlemskapet og et robust nasjonalt forsvar har opphevet mye av asymmetrien i forhold til en større nabo, og gitt oss styrke til å inngå dialog og samarbeid med Russland.

Dette viser at det ikke er noen motsetning mellom et robust forsvar og et bredere sett av sikkerhetspolitiske virkemidler som handel, samarbeid og tillitsbyggende tiltak over landegrensene. Tvert imot.

Under toppmøtet ble det vedtatt en handlingsplan for å forbedre det kollektive forsvaret. Reaksjonsevnen skal styrkes.

NATO skal settes i stand til å svare på et bredere spekter av trusler.

Det blir økt vekt på nærområdene, flere øvelser med vekt på kollektivt forsvar og økt satsning på etterretning. Det er også enighet om å snu trenden med fallende forsvarsinvesteringer.

Flernasjonalt samarbeid i NATO styrkes gjennom flere initiativ. Norge, Storbritannia og fem andre land skal samarbeide om en hurtigreaksjonsstyrke som kan stille på kort varsel.

Norge vil fortsatt være en pådriver for å videreutvikle NATO som det sikkerhetspolitiske førstevalget. Da må vi også ta ansvar, fremstå som en troverdig alliert og bidra konkret til å styrke forsvarsevnen.

Når våre allierte ber om det for sin egen sikkerhet, er det i tråd med våre solidariske forpliktelser å stille opp.

Vi ville ha forventet det samme hvis vi følte vår sikkerhet truet.

Derfor har vi allerede sendt en mekanisert kompanistridsgruppe til Latvia.

Norske fly skal også delta i NATOs overvåkning av luftrommet i Baltikum.

***

For to uker siden var stats- og regjeringssjefer samlet i New York for å åpne FNs generalforsamling.

Sammen drøftet de hvordan vi sammen skal møte de enorme utfordringene i Syria og Irak, ebolaepidemien i Vest-Afrika og faren for en ny sultkatastrofe i Somalia.

Et samlet sikkerhetsråd vedtok en bindende resolusjon der alle land pålegges å innføre tiltak mot fremmedkrigere. Dette er FN på sitt beste, i sentrum av global politikk og diplomati.

Samtidig må vi erkjenne at vår verdensorden ikke er perfekt.

Humanitære kriser, konflikter, ekstremisme og den manglende evnen til å bygge opp helseberedskap i Vest-Afrika viser at det internasjonale systemet ikke alltid evner å holde tritt med globaliseringens utfordringer.

Men vi må forbedre og oppdatere den verdensordenen som har sikret oss så mye fred og velstand, ikke forkaste den, eller la andre rive den ned.

 

Vi må styrke systemets evne til å håndtere det uforutsette og uforutsigbare – og samtidig unngå at de mest aktuelle krisene fjerner fokus fra store globale utfordringer som bekjempelsen av fattigdom og klimatrusselen.

 

Det handler om vår velferd – og vår sikkerhet.

 

Det er ingen motsetning mellom å forfølge norske interesser og å samarbeide med andre – disse to henger nøye sammen.

Vi forsvarer våre interesser ved å stå opp for våre verdier.

 

Takk for oppmerksomheten.