Samfundsbygningen
Christiania Militære Samfund ble stiftet i 1825, men de første 50 årene ble møtene holdt i ulike lokaler i byen. Tanken om å skaffe en egen bygning oppsto i 1863. Arkitekt Wilhelm von Hanno utarbeidet tegninger, og bygningen ble finansiert gjennom gaver og tegning av aksjer. Grunnsteinen ble nedlagt i 1876 og bygningen ble innviet 12. november 1878.
Oslo militære samfund er regnet som et av von Hannos hovedverk.
Bygningens historie
Ideen om å ha en egen Samfundsbygning oppsto i 1863. En nedsatt komité fremmet året etter en innstilling vedlagt en tegning laget av arkitekt Wilhelm von Hanno. Man skulle prøve å få fri tomt for bygningen og den burde ligge i nærheten av Akershus. Den 17. mars 1866 ble det vedtatt av Stortinget at Christiania Militaire Samfund skulle få den tomten bygningen nå står på, Myntgt 3. Det ble invitert til aksjetegning i huset. Man regnet med at bygningen ville komme på 15.000 spesidaler og den første del av aksjetegningen gikk lovende. Det ble tegnet 769 aksjer à 10 spesidaler.
Huset skulle, i tillegg til kravet til ordinære møter, også dekke behovet for arrangementer av festlige sammenkomster, således en sal på 250m² med plass til vel 100 personer til bords. Videre et par værelser i tilknytning til salen, billiardrom og bolig for vaktmester og restauratør. I tillegg kom en ungkarsleilighet for en husinspektør (intendant).
Se også foredraget fra høsten 2003 om Samfundsbygingen av tidligere Riksantikvar, Stephan Tschudi-Madsen:
Oslo Militære Samfunds bygning – og dets arkitekt
Det trakk ut med byggingen, og en rekke utkast, alle fra von Hanno, ble vurdert. Endelig, i januar 1876, ble det besluttet at bygningen skulle reises og grunnsteinen ble nedlagt 4. oktober 1876. Den 12 november 1878 ble bygningen innviet med stor middag og ball. Med sine beskjedne dimensjoner ble bygningen en liten perle av nyromantisk pussarkitektur, i sterk kontrast til mange av de tunge, strenge empirebygningene som omgir den nede på Akershus.
Under krigen 1940-45 ble bygningen først rekvirert som offiserskasino, deretter som innkvarteringssted for offiserer og fra slutten av 1941 og til krigens slutt ble den brukt som «Soldatenheim».
Oppussingsarbeider var nødvendig og takket være gaver var det mulig i 50-årene å gjennomføre et stort gjenreisningsarbeide. I 1955 kan man si at Samfundsbygningen var gjenoppstått. Imidlertid, utover i 60-70 årene oppsto endringer i grunnen og store sprekkdannelser begynte etter hvert å bli synlige, dører ble skjeve, bygningen sank og det var i det hele tatt tydelig at større reparasjoner var nødvendige.
En komité ble nedsatt i 1977 som skulle planlegge utbedringsarbeidene. Husets store betydning for Samfundets virksomhet gjorde at Direksjonen overfor Generalforsamlingen foreslo at Oslo Militære Samfunds Venner skulle opprettes.
Venneforeningen ble konstituert 4. oktober 1978, og samlet i løpet av sin virkeperiode inn ca 1.2 mill kroner. I tillegg bevilget Forsvarsdepartementet meget generøst ca 3 mill kroner, som gjorde at Direksjonen så seg i stand til å få bygningen fundamentert på fast fjell. Dette arbeidet ble fullført sommeren og høsten 1979. Den videre oppussing ble gjennomført sommeren og høsten 1980 og 1981, med full oppussing både inn- og utvendig. Samfundet ble tildelt Arkitekturvernprisen 1981 for dette arbeidet.