Skip to content

Foredrag i Oslo Militære Samfund
mandag 12. april 2010

Ved

Generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold
Sjef Forsvarets operative hovedkvarter

Forsvarets operative hovedkvarter –
konsentrasjon og fornyelse

 

Korrigeres mot framføring

 

Ærede forsamling,

 

Takk for sist.
Innledning

Det er utrolig spennende å være sjef FOH. Før påske var jeg i Afghanistan og i Tsjad, og nå er jeg nettopp kommet tilbake fra nytt besøk i Afghanistan. Våre tropper gjør en fantastisk jobb begge steder, og de utgjør en forskjell.

Det norske forsvaret er i endring, så også hovedkvarterstrukturen. Det er et privilegium for meg å få presentere for denne forsamling hvordan vi i snart trekvart år har arbeidet med å etablere og utvikle et nytt operasjonelt tyngdepunkt i forsvaret. Jeg vil konsentrere meg om den etableringen vi har gjort innefor rammen av Forsvarets operative hovedkvarter

(FOH) samt det vi først og fremst produserer – operasjoner. Men, som dere sikkert allerede skjønner, når man er det store vegkrysset mellom strategiske beslutninger og utøvende operasjoner så kommer man automatisk i berøring med store deler av forsvaret.
Forsvarets operative hovedkvarter

FOH ble besluttet opprettet gjennom behandlingen av Stortingsproposisjon nr. 48 (2007-2008)Vedtaket ble fattet på forsommeren 2008 og 1. august 2009 var FOH en realitet, og fullt operativt.

 

Det operative hovedkvartersnivået i Norge har vært i forandring i årevis. For de som måtte være særlig interesserte har Institutt for forsvarsstudier gitt ut en hel bok om dette temaet. Jeg har ikke til hensikt å verken fordype meg eller fortape meg i historien. FOH er et nyetablert hovedkvarter. Som sådan har det kort historie og forhåpentligvis en lysende og lang framtid, og derfor er jeg heller ikke i tvil om i hvilken retning jeg skal vende blikket. Fremover, men med respekt for det vi har bak oss. Vi har gjennom mange år opparbeidet oss en formidabel, nasjonal kompetanse på felles, operasjonelt nivå.

—–

Når vi nå har etablert ett operativt hovedkvarter i Norge så må det sees i sammenheng med endringer i hele forsvaret. De omfattende forandringene som har funnet sted antar jeg er vel kjent for denne forsamling. Mitt poeng er at det må være samsvar mellom størrelsen på det samlede forsvaret, den evne og vilje man har til å gjennomføre operasjoner ute og hjemme og kapasiteten til å styre og lede sistnevnte. Enkelt formulert må vi ha et hovedkvarter som står i forhold til faktisk aktivitet, å holde seg med overkapasitet er ikke effektiv ressursbruk.

Forsvarssjefen sa fra denne talerstol tidligere i år:

”Forsvaret befinner seg i et vekslingsfelt der omstilling er i ferd med å gå over i

fornyelse”

FOH er et ekte produkt av omstillingen, vi er på full fart ut av vekslingsfeltet og aksler nå fornyerens rolle.

 

Oppgaver

Kort fortalt er FOHs oppgave å lede Forsvarets operative styrker, fremme utvikling og kontinuerlig forbedring av operative kapabiliteter. Dette gjelder ikke minst eget hovedkvarter. Sjef FOH er også styrkeprodusent.

 

Sentrale stikkord som rammer inne hovedkvarterets virksomhet er:

  • Overordnet kommando og kontroll over fredsoperativ virksomhet,
  • Samarbeid med andre statlige myndigheter,
  • Nasjonal krisehåndtering og kollektivt forsvar, sammen med NATO

Og sist, men ikke minst

  • Sjef FOH er Forsvarssjefens fremste rådgiver innen operative spørsmål, inkludert bruk av militære styrker. Operativ fagmyndighet fikk jeg i januar.

Jeg skal straks gi dere noen konkrete eksempler på hva dette betyr i praksis, mens først noen ord om selve hovedkvarteret.
Etablering og utvikling

Kommando ble satt på Reitan utenfor Bodø den 1. august 2009. I vårt første driftsår har vi vært fysisk delt mellom Reitan og Jåttå, men pr. august i år vil alt personell være samlet på ett sted. 70 personer er fremdeles igjen. Vi er organisert på tradisjonelt vis med avdelinger inndelt i J-struktur. Dette er et bevisst valgt for hurtig å forsterke operasjonell kapasitet. Norges pågående operasjoner tar ikke pause fordi det etableres et nytt hovedkvarter. Derfor var det viktig å starte ut med kjent oppgavefordeling, slik at vi allerede fra første dag kunne styre og understøtte kjernevirksomheten. Tilgjengelig tid tillot ikke andre løsninger, dessuten var valget av kjent struktur det som best ivaretok personellet i selve overgangsfasen. Men, la det være sagt, dagens struktur er på ingen måte hugget i stein. Den tjente sin misjon der og da, det står ingen steder skrevet at det er slik vi skal være organisert i fremtiden.

—–

Parallelt med samling av alt personell bygger vi om fjellanlegget som skal huse

hovedkvarteret. Det vil vi holde på med fram til 2012 da alt personell vil være samlet i fjellanlegget. Dette er et omfattende prosjekt fordi vi både skal drive operasjoner, ivareta sikkerhetskrav og ha en funksjonell byggeplass på en og samme tid. Vi får det til, men det skal ikke underslås at dette skaper ekstrabelastninger både for stabsoffiserer og bygningsarbeidere. Det er særlig to forhold knyttet til ombyggingen jeg vil nevne i denne sammenheng. Det ene er at FOH er et fellesoperativt hovedkvarter. Det betyr langt mer enn at forsvarsgrenene skal husere under samme tak. De skal virke sammen mot felles

mål. De skal integreres både i planlegging og gjennomføring av øvelser og operasjoner.

Hvordan vi fysisk utformer hovedkvarteret har konsekvenser for hvordan vi kan arbeide sammen. Vi bygger den fellesoperative hensikten inn i vårt nye operasjonsrom og øvrige fasiliteter. Det er med andre ord alt annet enn tilfeldig hvor skilleveggene står.

Det nye felles operasjonsrommet vil stå klart i november i år. Dette blir teknologisk moderne og fleksibelt. Viktig her er at vi har mulighet til å tilpasse oss og ta i bruk nye konsepter for ledelse, kontroll, planlegging, informasjonsbehandling osv uten å måtte gjøre omfattende forandringer. På disse områdene kommer det til å skje en omfattende, internasjonal utvikling og FOH vil fremstå som kompetent bruker av nye løsninger.

Operasjonsrommet

blir arbeidsplass for hele 80 personer, og her er også de grenvise skillevegger fraværende.

Det andre jeg vil fremheve ved ombygging og modernisering er at FOH er et av Norges militære utstillingsvinduer. Vi er landets eneste fellesoperative hovedkvarter og Norge er den eneste av de arktiske stater som har et slikt hovedkvarter i nordområdene. Dette er i seg selv nok til å tiltrekke seg utenlandske gjester, noe vi har merket fra første dag. Det betyr at de som kommer på besøk ikke bare vil høre om våre operasjonskonsepter, de forventer også å se et moderne hovedkvarter. Utlendinger som kommer til FOH forventer

å få se Barentshavet og øvrige operasjonsområder på storskjerm og det skal vi vise dem på en korrekt og tidsriktig måte. Dette har også betydning for de ansattes identifikasjon med egen arbeidsplass. Det er noe allment over at vi blir stolte av å vise frem det som er skikkelig og vi blir tilsvarende brydd over å måtte vise frem noe som ikke er fult så bra.

FOH blir et hovedkvarter som de ansatte vil være stolte over å vise frem til besøkende. Veien dit går ikke gjennom påkostede løsninger og ekstravaganser. Nøkternhet og skikkelighet, fleksibilitet og funksjonalitet er begreper vi styrer etter.

FOH er en kompetansehub og det er vi som forvalter den militære situasjonsforståelse.
Operasjoner

Planlegging og gjennomføring av operasjoner er vår fremste leveranse. Alt annet vi foretar oss, det være seg kompetanseheving, øvelser, utenlandsk trening osv, har til syvende og sist samme siktemål: nasjonale og internasjonale operasjoner.
Pågående operasjoner er viktig, men for FOH er det like viktig å være rigget for de operasjoner som ennå ikke er besluttet. Det er disse som kommer til å prege vår hverdag de neste par år. Dette gjelder i alle stadier, fra den dypeste fred til høyintensitets konflikter og stabiliseringsoperasjoner.

Pågående operasjoner har lært oss betydningen av å ha en bred og sammensatt tilnærming (comprehensive approach) til oppgaven. Det gjelder både i Afghanistan, i Tsjad og i Barentshavet. Med dette mener jeg betydningen av å ikke kun fokusere på den nevre, militære oppgaven, men også arbeide med politiske, økonomiske og sosiale dimensjoner. Bred tilnærming til en militær operasjon er spesielt kunnskapskrevende og krever som oftest tett samarbeid med sivile etater. Dette erfarer vi nå til fulle i Afghanistand, men man behøver ikke å dra til eksotiske himmelstrøk for å få eksempler på hva slik tilnærming betyr i praksis. Prinsipielt er det samme tilnærming som ligger til grunn for vårt hjemlige samarbeid med mange etater. Våre bidrag til Kystverket, Politiet, redningstjenesten, Fylkesmennene, Sysselmannen på Svalbard, Statens strålevern, helsevesenet osv. setter de ulike etatene i stand til å løse sine respektive oppgaver, og det er i samsvar med FOHs fredstidsoperasjon.
At det er en hel del praktiske forskjeller er imidlertid åpenbart. Kunnskapsoperasjon er en dekkende betegnelse for mye av den virksomheten vi bedriver. For FOH er det ikke tilstrekkelig å monitorere operasjonsområdende og kunne produsere oppdaterte situasjonsbilder. Vi må også ha den nødvendige kunnskapen til å fortolke og forstå det som observeres og om nødvendig handle i forkant av hendelser. For å kunne utøve denne fortolkerkompetansen må vi ha inngående kjennskap til aktører og interesser i operasjonsområdene. Dette gjelder både i hjemlige farvann og under fjerne himmelstrøk. Vi må ha situasjonsforståelse for å kunne være forutseende og handle proaktivt.

 

Utenlandsoperasjoner

Vi har i dag 10 pågående utenlandsoperasjoner, med mellom 700 og 800 kvinner og menn utenlands. Jeg antar at ”etterspørselen” etter norske militære bidrag til utlandet vil øke. Det er mange områder som preges av ustabilitet, svake styresett og mangel på grunnleggende ressurser som mat og vann.

Analyser av klimautvikling peker på at land som i utgangspunktet er vanskeligstilt også er de som blir hardest rammet. Vi bør således ikke la oss overraske av flere regionale konflikter med høy kompleksitet. Med det mener jeg at konfliktene er sammensatt av enn rekke forhold, for eksempel hungersnød kombinert med flyktninger etnisitet, grensestrid, religion og væpnet kamp. Når alt dette løper sammen, gjerne godt hjulpet av internasjonal våpenhandel ser vi både en kompleks operasjon og et særdeles vanskelig operasjonsmiljø. Det er grunn til å anta at FN, NATO, EU osv vil etterspørre mer enn vi kan levere. Faktum er at i 2009 deltok Norge i internasjonale operasjoner ledet av EU, FN

og NATO på en og samme tid.
Hva som i fremtiden blir til oppdrag er det imidlertid Regjeringen som bestemmer. Mitt inntrykk er at Norge også i årene fremover vil engasjere seg i det internasjonale samfunn med militære kapasiteter der det er hensiktsmessig og nødvendig. Mitt inntrykk er også at man foretrekker avgrensede operasjoner som virkelig monner, hvor stafettpinnen sendes videre til neste bidragsland. Eksempel på slike operasjoner er Atalanta utenfor Somalia og Minurcat II i Tsjad, som hadde mellom 6 og 12 måneders varighet.

En helt annen type operasjon er Afghanistan, som nå har vart siden 2001. I den ni år lange perioden har vi vært tilstede i flere ulike områder og med mange forskjellige styrkebidrag. Partnering og mentoring er stikkord for gjeldende, omforente doktrine i Afghanistan. Kort fortalt betyr det å hjelpe Afghanerne til å ta hånd om sikkerheten i eget land, for på den måten å overflødiggjøre nærværet av internasjonale styrker. For oss er ikke dette banebrytende nytt. Partnering betyr i realiteten ikke annet enn samarbeid på like fot, en tilnærming som vi fra norsk side har fulgt i flere år.
Operasjon Norge

Utenlandsoperasjoner krever stor oppmerksomhet og de får også stor oppmerksomhet i det offentlige rom. Slik er det og dette krever ingen nærmere forklaring. Det vi imidlertid aldri må glemme er at forsvarets viktigste operasjon foregår i et område preget av ro, stabilitet og fred. Jeg sikter her til Operasjon Norge, som er navnet på vår løpende fredstidsoperasjon her hjemme. Forsvarets grunnleggende oppgave er å sikre nasjonens grenser, dens integritet og beslutningsfrihet. For FOH omfatter dette hele landet, inklusive øyer, havområder og luftrom. Vi styrer kongevakten i sør og grensevakten i nord, i tillegg til en rekke andre ressurser.

 

Av strategiske grunner har vi et særlig fokus på Nordområdene. Norge har en rekke strategiske interesser i nord, og Arktis tiltrekker stadig mer internasjonal oppmerksomhet. Forsvarets oppgave er å være synlig tilstede for å markere suverenitet og suverene rettigheter. Vi skal til enhver tid kunne besvare spørsmålet ”hva skjer i nord” og på den måten levere oppdatert beslutningsgrunnlag til politiske myndigheter. Operasjon Norge innebærer tett kontakt med en rekke andre myndighetsorganer, som vi jevnlig understøtter i deres respektive oppgaver. Det være seg forurensing, ressurskontroll, søk og redning osv. Ferske eksempler er vår bistand til Kystverket i forbindelse med havariet av Full City i Oslofjorden og bistand til politiet under nobelpristildelingen i 2009.
Forholdet til Russland er en del av vår operasjon. Det er et konstaterbart faktum at på andre siden av vår felles grense finner man store land-, sjø og luftmilitære baser. Området brukes også til utprøving av nye våpensystemer, noe halve Norge kunne iaktta ved selvsyn tidligere i år. Dette er en del av virkeligheten i nord, som vi holder oss orientert om, men som vi på ingen måte mister nattesøvnen av. Vi har et godt forhold til russiske militære sjefer og har etablert faste møter på ulike nivåer. Eksempelvis kan nevnes at mitt årlige møte med sjefen for Nordflåen planlegges i disse dager. Jeg har et klart inntrykk av at vårt forhold til russerne er langt mer velutviklet, innholdsrikt og avdramatisert enn hva som erfares i andre NATO land. For ca en måned siden gjennomførte vi en stor internasjonal øvelse i nord, Cold Response. I år var nestkommanderende i Nordflåten observatører, og deltok også på oppsummeringen. Dette ser jeg som nok et eksempel på tillitskapende arbeid.

– – –

Jeg startet dette foredraget med å snakke om FOH som organisasjon, før jeg tok dere med inn i operasjonenes sfære. La meg nå avslutningsvis vende tilbake til FOH og trekke noen linjer fremover i tid. En av hovedkvarterets styrker ligger i at det er nyetablert. Det betyr at så godt som ingenting er sementert. Struktur, organisering, forhold til andre forsvarsetater, sivile organer, doktriner, konsepter osv. osv er alt sammen ferskt og derfor er terskelen til endring lav. Sammenlignet med en gammel, veletablerte etat har vi få tradisjonsbundne stengsler som må overskrides for å få til fornyelse. Det høres kanskje paradoksalt ut at jeg bringer på bane temaet fornyelse i et organ som ennå har et stykke igjen til ett års dagen. Men, det er nå mulighetsrommet er størst, ikke om fem år. Det å være landets eneste fellesoperative hovedkvarter medfører et stort ansvar i det å lede an i utviklingsarbeidet for en effektiv utnyttelse av Forsvarets operative ressurser. FOH skal videreutvikles som en effektiv organisasjon som er i stand til å lede operasjoner gjennom utnyttelse av de mulighetene som ligger i konseptet for et Nettverkbasert Forsvar. I altfor lang tid har NbF vært diskutert og lite gjennomført i praksis. Jeg vil derfor utvikle et nytt ledelses- og kommando og kontroll konsept som vil være klart til høsten. Jeg ønsker å utvikle et konsept som skal danne et grunnlag for hvordan vi mer effektivt kan løse oppgavene med tilgjengelige kapabiliteter.
Morgendagens teknologi, selv om det er en del svakheter i dag, muliggjør en organisering av styrkene i et felleoperativt konsept på taktisk nivå gjennom utnyttelse av den tilgjengelige informasjonen som nettverkene som vil tilby. Dette vil antakelig medføre en

gjennomgang av ansvars- og rollefordeling mellom Sjef FOH og styrkeprodusentene, og det er naturlig når organisasjonen utvikler seg. For FOH betyr dette at vi må utvikle en organisasjon som kan lede denne type operasjoner. Vi kan ikke lenger tillate at vi innfører ny teknologi uten at dette medfører en effektivisering av prosessene. Samtidig må vi derfor se på hvordan vi organiserer oss slik at prosessene gir økt effektivitet i hvordan jobben utføres.

Det er min oppfatning at vi gjennom en kraftig reduksjon i antall øvelser over de siste årene har et stort potensial i å gjennomgå både prosesser og prosedyrer, både internt men også i samvirke med andre. Øvelser er kostnadsdrivende men det er min visjon at vi gjennom målrettet trening i etablerte stående nettverk med tilgjengelige kapabiliteter kan øve dette hyppig med minimale kostnader. Dette var bare eksempler på hvilke muligheter og utfordringer fremtidens nettverksløsninger gir, og hvordan vi tenker på og planlegger for fremtiden. Innføringen av et nettverksbasert forsvar har et langsiktig perspektiv og er omfattende og krevende. Fornyingen av FOH kan imidlertid ikke utføres i isolasjon. Jeg har allerede tatt flere initiativ overfor andre avdelinger i Forsvaret om hvordan vi gjennom etableringen av gjensidige kompetansenettverk best kan utnytte ressursene for felles kompetanseheving. Vi må også forholde til utviklingen i NATO og i andre nasjoner. Dessuten må vi også være i stand til å utnytte den kompetansen som norske offiserer har opparbeidet gjennom utenlandstjeneste.
Fornying langs konseptlinjene til Nettverksbasert forsvar er vår respons på forsvarssjefens strategiske plan. Jeg ønsker at FOH skal være i førersetet for denne utviklingen. Intet skal være hugget i stein, og det vil være tillatt med raske innspill fra alle nivåene i linjeorganisasjonen. Jeg er overbevist om at dette er forutsetninger for en vellykket prosess, og denne dynamikken vil gjøre FOH til en attraktiv arbeidsplass med nytenkning og kreativitet som grunnleggende elementer.
Jeg vil at FOH skal være en spennende arbeidsplass som stimulerer rekruttering av personell med høy kompetanse. Sentralt i dette er at vi utvikler relevante kompetanseplaner, gir personellet nødvendig utdanning, og at dette videreutvikles gjennom målrettet trening og øving. Trening, med målrettet evaluering for å utvikle prosesser og prosedyrer, er essensielt for å bli bedre på det vi gjør.

Kort sagt, fornyingen av Forsvarets operative hovedkvarter har startet.

 

Takk for oppmerksomheten

Foredrag i Oslo Militære Samfund

mandag 6. november 2006

ved

Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold
Generalinspektør for Heimevernet

 Status og utfordringer i dagens Heimevern

 

Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold. Foto: Stig Morten Karlsen Oslo Militære Samfund

Ærede forsamling. Det er en stor glede for meg å kunne komme hit til Oslo Militære Samfund (OMS) å fortelle om Heimevernet. En gladhistorie om status i omstillingen av Heimevernet – kjent som Heimevernets Kvalitetsreform.

Det er ganske nøyaktig ett år siden sist jeg stod her og fortalte om hvor langt vi var kommet i omstillingen av Heimevernet. Mye har skjedd på dette året, blant annet har vi markert at Heimvernet er 60 år i år. Den 26. oktober 2006 vil for alltid være en merkedag i Heimevernets historie. Da overleverte Hans Majestet Kongen de nye fanene til Heimevernet.

 

La meg ganske raskt gå igjennom hva mitt foredrag her i kveld skal ta for seg:

 

  • Politiske føringer som forteller hvilken retning Heimevernet skal utvikles i retning av.
  • Hvordan vi er organisert i fredsstrukturen og krigsstrukturen
  • En rask gjennomgang av hva Heimevernet har levert siden stortinget, 14. juni 2004, bestemte at Kvalitetsreformen skulle gjennomføres.
  • Det territorielle ansvaret.
  • Kulturreformen i Heimevernet.

Hva har Heimevernet levert?

I erkjennelsen av at det ikke vil komme mer penger, må Heimevernets Kvalitetsreform finansieres ved omstilling og reduksjoner i egen struktur. Dette gjør vi ved å gjøre kloke grep som frigjører penger – penger som vi stort sett får beholde og skal brukes til å investere i kompetanse, moderne materiell og kvalitetstrening for hele strukturen.

Stortinget bestemte innretningen av Heimevernet 14. juni 2004. Allerede 13 måneder senere hadde vi lagt ned 18 Heimevernsdistrikter og opprettet 13 nye. Resultatet er en årsverkreduksjon på 135, gjennomført uten at noen gikk til arbeidsledighet.

I samme periode mer enn halverte vi bygningsmassen vår og la ned hele Avsnittsorganisasjonen. Antall Heimevernsområder ble redusert fra 520 til 280 områder og på den operative struktur er reduserte fra 83 000 soldater til 50 000. Krigsorganisasjonen er organisert i en I-F-O struktur.

Alt dette på 13 måneder – noe som må sies å være norsk rekord i omstilling.

Totalt har vi på denne måten spart 250 mill kroner årlig, noe som tilsvarer 25 % av Heimevernets driftbudsjett. Og som nevnt er dette penger vi stort sett beholder og som vi bruker på kompetanse, materiell og årlig kvalitetstrening for alle.

 

Politiske føringer

Allerede i oktober 2002 fikk Forsvarssjef politiske føringer for hvordan Forsvaret skulle utvikles. Ett godt grunnlag for Forsvarssjefens Militærfaglige utredning 2003 (MFU 03). La meg spesielt nevne de forhold som berørte Heimevernet:

  • ”Heimevernet må utvikles i takt og i samsvar med kravet til Forsvaret om å være en moderne, oppgavebasert, alliansetilpasset og bærekraftig organisasjon…”
  • Stortinget understreket viktigheten av Heimevernet som en del av territorialforsvaret og sivilmilitært samarbeid og samfunnssikkerhet.
  • ”HV-distriktenes organisering og antall må vurderes…”
  • ”Det bør tilstrebes at Heimevernet fortsatt er tilgjengelig i hele landet.”

 

Videre sier politikerne hvilke oppgaver som skal tilligge Heimvernet:

  • ”Å bidra til å forebygge og bekjempe terrorisme og andre asymmetriske trusler, samt å beskytte vitale samfunnsfunksjoner, skal prioriteres.

 

Heimevernets hovedoppgaver

Selv om det at Heimevernet skal forbygge og bekjempe terrorisme og andre asymmetriske trusler, har vi ingen ambisjon om å beherske anti-terror. Dette er politiets ansvar, og om det skulle bli behov for bistand til dette fra Forsvaret, vil avdelinger som Hærens Jegerkommando eller Marinejegere bli brukt til dette. Heimevernet skal støtte politiet og andre i forebyggende tiltak for å bekjempe terror.

Heimevernet er en defensiv, beskyttende organisasjon som skal beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner.
Dette innebærer:

  • Styrkebeskyttelse
    • uttak/rullering av forhåndslagret materiell
    • oppsetting og sammendragning av FIST- Sjø/Luft eller HSTY
    • besøk og alliert trening
  • Sikring av infrastruktur, nøkkelpersonell og materiell
  • Overvåkning og kontroll
  • Støtte til det sivile samfunn (§13-operasjoner)

 

Men la meg like godt først som sist avkrefte en myte: Heimevernet er ikke reservepoliti, brannvesen eller sivilforsvar!

Vi står selvstendig og trygt på egne bein som en del av Forsvarsmakten. Dimensjonert etter gjeldende trusselbilde.
Fredstruktur

Heimevernet har som nevnt lagt ned 18 Heimevernsdistrikter og opprettet 13 nye. Dette er viktig for meg å poengtere da de 13 nye på ingen måte kan sammenlignes med de tidligere distriktsstabene.

Til tross for reduksjon i antall årsverk er dagens distriktsstaber mer robuste. Det er en økning på 5-8 i antall årsverk i gjennomsnitt pr. Heimevernsdistrikt.

 

Innretningen er endret fra en statisk kommandoplass med fokus på ren styrkeproduksjon til dagens distriktsstab med integrerte mobile kommandoer med fokus på planlegging og ledelse av operasjoner og sivilmilitært samarbeid.

Vi har samlokalisert 7 nye distrikter med forsvarsgrenene for å rasjonalisere driften og utnytte eksisterende kompetansemiljøer. På denne måter har vi bidratt til en halvering av eksisterende eiendom, bygg og anlegg.

 

Operativ struktur – krigsorganisasjonen

Det er en bred misoppfatning om hvilken rolle Heimevernet skal operere i ved en eventuell krisesituasjon. Den kalde krigen er for lengst over og hele Heimevernet med sine 50 000 soldater skal ikke lenger kalles ut samtidig.

I dag er vi organisert, utstyrt og etter hvert trent, for væpnet bistand i fredstid. Dagens Heimevern er dimensjonert for et scenario hvor 5-10 000 soldater er ute samtidig i en fredstidsoperasjon med en varighet på 6 – 12 måneder.

Det totale volum er derfor avgjørende for å oppnå utholdenhet. Det er viktig å presisere at landet ikke er i krig, men at samfunnet skal fungere som normalt.

 

Derfor har vi organisert den operative struktur i en Innsatsstyrke på 3-5000 soldater. Forsterkningsstyrke på 25 000 og en Oppfølgingsstyrke på 20 000. Innsatsstyrken er basert på frivillighet og soldatene inngår en treningsavtale med Heimevernet om å trene inntil 25 dager i året. Realitetene er at soldatene er ivrige og motiverte, og mange trener langt mer en 25 dager i året på frivillig basis.

Forsterknings- og Oppfølgingsstyrkene trener 6-9 dager hvert år.

 

Æresnavn på Heimevernets Innsatsstyrker

Heimevernet har et godt og tett samarbeid med Linge klubben. Dette har resultert i at Heimevernets har fått tillatelse til å kalle våre innsatsstyrker etter navn på operasjoner som Linge kompaniet deltok i under 2. Verdenskrig. Navnene er lokale og operasjonene er gjennomført i lokalområdene til de respektive Innsatsstyrkene våre.

Navnene er vi veldig stolte over er takknemlig for at Heimevernet vår lov til å bringe historien om våre helter fra Linge kompaniet videre. Historiene skal aldri bli glemt.

 

Kapasiteter i Heimevernet

Heimvernet er en stor, entusiastisk, og formidabel organisasjon med mange forskjellige kapasiteter. Den viktigste endringen fra tidligere er at hele Avsnittsorganisasjonen er lagt ned. Dette nivået bidro lite til kampkraften og bandt ca 10 000 soldater. Enkelt fortalt er dette nivået erstattet av 13 Kommandoer med kommandoplasscontainere. Én i hvert Heimevernsdistrikt og 4 i Sjøheimevernskommandoene. Kommandoplasscontainerne er utstyrt med topp moderne Kommando, – Kontroll og Informasjonssystemer (K2IS), som gjør oss i stand til å lede enhver operasjon over hele landet. Dette er avgjørende for at Heimevernet skal drive taktisk samvirke mellom Landheimevern, Sjøheimevern og Luftheimevern.

Under neste års vinterøvelse skal vi gjennomføre troppeprøver på nytt konsept som vi kaller Taktisk Mobil Samvirkekommando (TMSK). Her skal hele Heimevernet øve innenfor felles ramme og geografisk område. Vi skal bl.a. produsere felles oppdatert land- og sjøsituasjonsbilde som vi skal overføre til FOHK og eventuelt andre samvirkepartnere.

 

Heimevernet har i tillegg fått mobilitet i form av militære kjøretøy og flerbruksfartøy, slik at vi ikke lengre er avhengig av å rekvirere dette. Heimevernet besitter nå disse kapasitetene selv.

Alt dette er store fremskritt og vi har på 2 år investert og arvet materiell i størrelsesorden 950 mill kroner – noe som betyr at Heimevernet har fått mer materiell de siste to årene enn de 20 foregående. I tillegg har vi oppdatert personlig bekledning og utrustning (PBU) og avdelingsmateriell, noe den enkelte soldat vil sette pris på.

 

En slik kvalitativ oppbygging er helt nødvendig for at Heimevernet skal bli en troverdig og gripbar ressurs. Vi jobber for å nå Full Operativ Kapasitet (FOK) på våre staber og kommandoer innen utgangen av 2006, mens avdelingene skal oppnå samme status ved utgangen av 2008. Dette tar vi meget seriøst og har etablert et evalueringssystem som skal brukes for å kvalitetssikre fremdriften.

 

Heimevernet i internasjonal operasjoner

Heimevernet har alltid bidratt med enkeltpersoner i internasjonale operasjoner. Vi har vært med mindre enheter i Kabul og er i dag i Kroatia med Liason and Observation Team.

Heimevernet vil, når omstillingen er ferdig, ha relevante kapasiteter/avdelinger som kan bidra i internasjonale operasjoner innenfor vakthold og sikring.

Lag/tropper og andre kapasiteter som Heimevernet har skal signere kontrakt med Forsvarsgrenene eller fellesinstitusjoner, og deltar som del av disse styrkene i internasjonale operasjoner. Etter redeployering overføres disse styrkene tilbake ti Heimevernet.

Hvis alt går etter planen vil dette bli en realitet allerede i løpet av 2008.

 

Oppsummering – status Kvalitetsreformen

Kvalitetsreformen er selve symbolet på omstillingen av Heimevernet. Den er tredelt:

  1. Personell med rett kompetanse
  2. Moderne materiell
  3. Årlig kvalitetstrening

 

Vi har i løpet av de siste to årene sett en betydelig økning i antall søkere til stillinger i Heimevernet. Dette gledelig, men ikke overraskende. Vi har fått en ny giv og tro på det vi driver på med, som andre har lagt merke til.

Kompetanseplaner både for freds- og krigsorganisasjonen er laget og vi er i full gang med kompetanseoppbygging.

Nytt og moderne materiell er som tidligere nevnt, på full fart inn i Heimevernsdistriktene. Faktisk mottar vi så mye materiell at vi har utfordringer med å utdanne personellet rettidig ift bruk. Det er selvfølgelig en gledelig og utfordrende problemstilling.

 

Det territorielle ansvar

Sjef FOHK har det nasjonale territorielle ansvar, mens Heimevernets distriktssjefer er lokale territorielle sjefer.

Heimevernet fikk det territorielle ansvar da Infanteriregimentene ble lagt ned i 2002. Min påstand er at Heimevernets distrikter ikke har vært bemannet eller organisert for å ivareta det territorielle ansvar før 1. august 2005.

 

Hva innebærer det territorielle ansvar?

I henhold til FOHKs instruks til distriktssjefer har distriktssjefene ansvar for (utdrag):

  • lokal planlegging og ledelse av operasjoner i fred, krise og krig innen eget kommandodistrikt med egne og tildelte styrker.
  • Lokalt samarbeid og nettverksbygging med sivile partnere og lokale myndigheter som politi, fylkesmenn, kommuner, etater, næringsliv med samfunnsansvar innenfor rammen av totalforsvaret.
  • Etablere kontakt opp mot politimestere og fylkesmenn. Forsvarets faste representant i de råd og nemnder disse har etablert (fred, krise, krig).
  • Områdesjefene representerer territorialforsvaret i de kommunale beredskapsråd.
  • Etablere samarbeidsavtaler med de lokale politimestrene vedrørende operativ- og håndhevelsesbistand.
  • Samarbeidsavtaler med lokalt PST-ledd for utveksling av informasjon og koordinering, herunder lede og gjennomføre møter i lokal sikkerhetsnemnd.
  • Stille representant i LRS ifm støtte fra Forsvaret.
  • Stille forbindelsesledd (liaison) til berørte etater ved operasjoner.

 

I dag ivaretar Heimevernet kontakten med det sivile samfunn og det territorielle ansvar, gjennom er meget tett nettverk mellom Heimevernets sjefer og Fylkesmenn, Politimestere, ordførere og andre myndighetspersoner. Dette samarbeidet er tuftet på tillitt og kjennskap til hverandre.

Det handler ikke om enten politi, brannvesen, sivilforsvar, helsevesen eller Forsvaret. Det handler om vår felles evne til å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner.

 

Råd og utvalgstrukturen i Heimevernet

Ved etableringen av Heimevernet i 1946 ble det etablert en Råds- og Utvalgsorganisasjon som skulle passe på at Heimevernet ikke utviklet seg i en retning som ikke var ønskelig.

Foruten militære medlemmer, består denne organisasjonen av et betydelig nettverk av representanter fra sivile organisasjoner. Disse er et rådgivende organ for Heimevernets sjefer, og besitter en betydelig kompetanse og ikke minst et nettverk som har stor innflytelse i samfunnet.

I tillegg er det etablert Heimevernsnemnder i hver kommune i Norge. Disse skal sørge for at det ikke kommer uønskede personer inn i Heimevernet.

Det er med andre ord ikke alle gitt å tjenestegjøre i Heimevernet.

 

Totalt består Råds- og Utvalgsstrukturen av et nettverk av ca 5000 sivile personer som alle jobber til det beste for Forsvaret og Heimevernet.

 

Kulturreformen i Heimevernet

Jeg mener at omstilling er 25 % konkrete grep(les: Kvalitetsreformen), og 75 % endring av kultur (les: Kulturreform).

For å få tak på disse 75 prosentene lanserte vi for ett år siden en Kulturreform i Heimevernet. Kvalitetsreformen vil ikke få full effekt uten at vi samtidig bygger på den gode kulturen i Heimevernet og tilpasser denne.

Kulturreformen er mer prosess, og er ikke gjort med konkrete håndgrep.

Vi har bestemt at for å konkretisere Kulturreformen bedre, og har vi delt den i fire deler:

  1. Hjemmelsgrunnlag
  2. Holdninger/etikk
  3. Kommunikasjon
  4. Ledelse

 

Dette skal vi ”rulle ut” i hele Heimevernet i løpet av høsten i år og hele neste år.

Sjefer på alle nivå skal bruke disse fire områdene til å implementere Kulturreformen i Heimevernet.

Vi skal lage en film i løpet av høsten hvor GIHV redegjør for Kulturreformen, hva jeg legger i den og hvordan jeg vil at den skal videreføres.

Det vil videre bli laget krisescenarier med klare innslag av hjemmelsgrunnlagsproblematikk og etisk- og holdningsmessige utfordringer. Disse scenariene vil distriktssjefene bli testet i under realistiske forhold ifm distriktsvise øvelser i 2007.

Her er det viktig at sjefene spiller på de ressurspersonene som alle distrikter har og som er spesialister innen sitt fagområde for å hjelpe sjefene til å formidle rett budskap, herunder PIO, jurist og prest.

 

Sammendrag og avslutning

Vi er stolte av den retning og fart som omstillingen av Heimevernet har. Kvalitetsreformen er godt forankret i så vel den politiske og militære ledelse som internt i hele Heimevernet.

Det er veldig viktig for meg å presisere at omstillingen på ingen måte er ferdig.

Omstillingen består av tre faser, hvor fase én er det jeg kaller for omorganisering/modelleringsfasen der vi formet organisasjonen og fikk på plass firkantorganisasjonen.

Fase to som er interim/opptrenings- og kompetansefasen, er vi akkurat begynt på. Mange av mine ansatte i Heimevernet skulle nok ønske vi var i siste fase som er fullførings/transformasjonsfasen.

Dette vitner egentlig bare om ungdommelig utålmodighet og kommer godt med i det videre løp i omstillingen.

 

Litt avsluttende karakteristikk av det gamle og nye Heimevern

Vi har beveget oss fra et Heimevern som var tilpasset den kalde krigen med et invasjonsscenario, til et nytt Heimevern som er tilpasset det nye trusselbildet.

 

Vi hadde store og personelltunge avdelinger som løste statiske oppdrag på faste objekter. I dag har vi avdelinger med en størrelse som til enhver tid er tilpasset det operative behov og de oppdrag som skal løses.

Vi gjennomgår en Kvalitetsreform hvor vi har fått, og stadig får, nytt og moderne materiell, og ikke minst kvalifisert personell som gjør at vi for første gang i historien trener hele Heimevernets organisasjon årlig.

Vi er for første gang mobile, noe som gjør oss i stand til å være på rett sted til riktig tid med rette kapasiteter. Dette innebærer også at vi også blir gode på å yte bistand til det sivile samfunn.

Til slutt har vi endret vårt motto fra: ”overalt – alltid” til
Verner – Vokter – Virker.

Dette mener vi sier mer om HVA Heimevernet er og hvilke oppgaver og roller vi har i samfunnet.

 

Vi VERNER om mennesker og viktige samfunnsfunksjoner!

Vi VOKTER over lokalsamfunnet!

Vi VIRKER med kraft!

Bernt Iver Ferdinand Brovold
Generalinspektør for Heimevernet

Foredrag: Fremtidens Heimevern

Heimevernet har siden 1993 tilpasset den operative struktur iht de endrede behov. Likevel er det riktig å si at den omstillingen som vi nå gjennomførerer er den største og mest omfattende i Heimevernet snart 60-årige historie. I kveld vil jeg informere om fremtidens Heimevern – noe som ikke ligger veldig langt frem i tid.

. Min orientering vil omfatte disse områdene:

· Historikk og bakgrunn

· Politiske føringer

· Kvalitetsreformen i Heimevernet

· Innretning på fremtidens Heimevern

· Prioriteringer

Aldri mer!

Bernt Iver Ferdinand Brovold. Foto: Stig Morten Karlsen/OMS

Vi kjenner alle bildet av tyske tropper som marsjerer ned Karl Johans gate om ettermiddagen 9. april1940. Tyskerne hadde langt på vei lykkes med sitt strategiske kupp og på denne måten hindret at norske styrker fikk gjennomført en ordnet mobilisering.

I 1946 ble Heimevernet opprettet med en av sine viktigste oppgaver å sikre mobiliseringen i tilfelle et angrep på Norge. I løpet av krigen var den militære delen av motstandsbevegelsen MILORG blitt bygget opp over nær sagt hele landet.

Organisasjonen hvor alle samfunnslag var representert utgjorde ved frigjøringen en styrke på 40 000 – 50 000 mann. Heimevernet var en direkte videreføring av MILORG og det var MILORG-folk som dannet grunnstammen i HV i de første ti-år etter krigen.

Historikk

Heimevernet har siden starten vært en landsdekkende, desentralisert og relativt statisk organisasjon hvor de viktigste oppdragene under den 40-årige øst-vest konfrontasjonen var sikring av mobilisering og sinke fiendtlig fremrykning, kommunikasjonsødeleggelser, overvåkning og kontroll, støtte til forsvarsgrenenes operasjoner og sikring av nøkkelpunkter og andre viktige sivile og militære objekter.

Heimevernet ble fra starten utstyrt med materiell som i stor grad ble utrangert i forsvarsgrenene. Materielloppsetningen ble følgelig meget uensartet, men evne til improvisasjon og praktisk sans oppveiet til en viss grad denne utilfredsstillende situasjon.

Fra 80-årene har dette gradvis bedret seg, men HV har frem til i dag manglet viktige materiellkomponenter som eksempel utstyr for å kunne operere effektivt i mørke. Dette har ført til at HVs stridspotensiale ikke har kunnet utnyttes i tilstrekkelig grad. Den pågående KVALITETSREFORM vil langt på vei rette opp disse fundamentale svakheter. Undersøkelser som nylig har vært gjennomført i befolkningen viser at svært mange har oppfattet HV-soldaten som en noe ”sidrumpet” og lite effektiv, traust soldat med gevær og ryggsekk. Sannheten er at den overveiende del av HV-mannskapene er både motiverte og engasjerte mennesker Han viser en forsvarsvilje, stolthet og entusiasme som det står stor respekt av.

Disse holdningene er meget verdifulle, og er egenskaper som vi skal videreforedle og ta med oss i det fremtidige Heimevernet. HV har grepet tak i alle omstillingene som Forsvaret har gjennomført i de senere år, og lojalt fulgt opp det som er blitt besluttet av våre politiske myndigheter.

Vi er stolte over å ha vært ”Overalt alltid”, men nå skal vi være ”På rett sted, til riktig tid med riktig kapasitet og kvalitet”.

Politiske rammer for Heimevernet

Det er ikke slik, som kanskje noen forledes til å tro, at denne omstillingen er noe FSJ og GIHV har funnet på selv. Den retning som er valgt er basert på politiske føringer. Forsvaret skal utvikles fra et invasjonsforsvar og nødvergeinstrument til dagens fleksible sikkerhetspolitiske verktøy. Den kompliserte og uforutsigbare sikkerhetspolitiske situasjon vi står overfor i dag krever at også Heimevernet tilpasser seg til denne realitet. De politiske rammene for omstillingen i Heimevernet finner vi detaljert beskrevet i diverse styrende dokumenter, bl a i forsvarsministerens føringer for Militærfaglig utredning 03 (MFU 03). Fra dette dokumentet vil jeg sitere følgende:

”Heimevernet må utvikles i takt og i samsvar med kravet til Forsvaret om å være en moderne, oppgavebasert, alliansetilpasset og bærekraftig organisasjon. … ”

Videre står det at Heimevernets oppgaver bl a skal være:

”Å bidra til å forebygge og bekjempe terrorisme og andre asymmetriske trusler, samt å beskytte vitale samfunnsfunksjoner, skal prioriteres”.

Rammene for omstillingen er basert på MFU prosessen som var FSJ innspill til FD ifm utarbeidelsen av Stortingsproposisjon nr 42. Denne beskriver at det sikkerhetspolitiske bilde har endret seg, at Heimevernet må endre seg i takt med resten av Forsvaret og bli mer relevant.

Gjennom denne omstillingen som Heimevernet har valgt å kalle Kvalitetsreform, skal styrkene få bedre og mer moderne utstyr. De skal trene bedre og riktigere og øves langt mer enn i dag. Videre skal HVs freds- og operative organisasjon tilføres ledere og mannskaper med solid kompetanse.

Dette skal vi få til gjennom en helt nødvendig omstilling hvor vi omstiller distriktsstrukturenfr a 18 til 13 HV-distrikter og reduserer dagens styrkevolum fra 83 000 mann til 50 000 mann. Den nye operative strukturen blir organisert i Innsatsstyrker, Forsterkningsstyrker og Oppfølgingsstyrker.

Dette vil gi oss mulighet til å styre større deler av HVs tildelte økonomiske ressurser til styrkeproduksjon og operativ virksomhet samtidig som den økonomiske ramme vil økes fra 1,2 mrd kroner til 1,4 mrd kroner i planperioden 2005 – 2008.

Dette er forutsetninger for å realisere KVALITETSREFORMEN.

”Hvorfor Kvalitetsreform i Heimevernet?”

HVs hovedoppgave er å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner.

Trusselen har endret seg og scenariene man ser for seg er for det første asymmetriske trusler knyttet til terror, hvor vi må beherske overvåkning og kontroll, beskytelse av viktig infrastruktur og nøkkelpersonell samt bidra til å forebygge og i sin ytterste konsekvens delta i bekjempelse av terrorisme.

Beskyttelse av våre viktige naturressurser mot en trussel vil være situasjoner vi må kunne håndtere.

En annen kapasitet det er blitt stor etterspørsel etter i den senere tid, er styrkebeskyttelse ved alliert aktivitet i Norge. I tillegg skal vi selvfølgelig fremdeles kunne støtte det sivile samfunn ifm katastrofer og ulykker – de såkalte § 13-operasjoner i henhold til Lov om Heimevernet.

Den nye struktur som er fastlagt har som mål å gjøre Heimevernet i stand til å løse sine oppgaver langs hele konfliktskalaen, fra såkalte ”fredskriser” til et klassisk krigsscenario.

Hva betyr dette for Heimevernet?

Oppmerksomheten dreies mer mot fredsoperativ virksomhet. Vi må huske på hvilke scenarier vi ser for oss at HV skal brukes i fremtiden.

Det er ikke lenger behov for et Heimevern hvor hele den operative styrke på 83 000 mann kalles ut til forsvar mot en invasjonstrussel på samme tid. Heimevernet skal kunne operere i begrenset geografisk område med totalt ca 5-10 000 soldater samtidig. Slike operasjoner kan komme til å vare i 6 – 12 måneder. Alt dette i fredstid.

Derfor er det ikke lengre behov for en operativ struktur på 83 000 soldater, og det stiller nye militære operative krav til:

· Tilgjengelighet

· Reaksjonsevne

· Utholdenhet

· Mobilitet

Økt trening og kompetanse med fokus på kvalitet vil være avgjørende for å lykkes, noe som igjen betyr at vi må anskaffe relevant og tidsriktig materiell og infrastruktur hvor vi kan gjennomføre kvalitetstrening.

Jeg tror Heimevernet om ikke lang tid vil inneha relevante kapasiteter og i tillegg kunne være en styrkebrønn med relevant kompetanse for Forsvarsgrenene til internasjonale operasjoner

Før vi går videre vil jeg oppsummere så langt med en karakteristikk av dagens Heimevern er:

· Basert på de kalde krigen
· Trent på forhånds fastlagte statiske oppgaver.

· Standardisert organisering – varierte utfordringer.

· Trener kun 50 % av mannskaper og befal årlig.

· Mangler kritisk viktig materiell

· Stprop 45/55: Dreining mot mer fleksible løsninger.

Karakteristikken av fremtidens Heimevern er:

· Tilpasset et uforutsigbart og uoversiktlig trusselbilde.

· Fleksibelt – der det trengs, når det trengs, med rett mengde og kvalitet

· 13 distriktsstaber og et Sjøheimevern organisert og i stand til å omsette

KVALITETSREFORMEN.

· Årlig trening av hele den operative styrken.

· Større økonomiske ressurser – tredobbelt investeringsbudsjett.

· Vesentlig bedre rustet også til § 13- oppgaver.

Hvilke grep tar vi for å få til omstillingen?

Altfor liten del av pengene til Heimevernet ble brukt til den ”spisse ende” – styrkeproduksjon.

Min uærbødige påstand er; om vi hadde fortsatt uten tilførsel av ytterligere ressurser ville Heimevernet blitt redusert til en ”speiderbevegelse” uten relevante militære kapasiteter. I dag har vi greid å snu trenden noe – til at langt mer av pengene brukes til den spisse ende. Og vi har som målsetting at minimum 70 % av ressursene skal gå til I – F- O strukturen.

Hva har vi gjort så langt for å dreie utviklingen av pengestrømmen?

I erkjennelsen av at det ikke kommer friske penger til Forsvaret, må vi gjøre noen kloke grep internt i HV.

Ved å redusere antall Heimevernsdistrikter fra 18 til 13, og den operative struktur fra 83 000 soldater til 50 000 mann, frigjør vi penger som vi kan bruke til Kvalitetsreformen. Vi reduserer fra 700 – 530 årsverk i Heimevernet fredsorganisasjon og reduserer betraktelig antall kvadratmeter bygg og anlegg. Dette er penger som vi ”sprøyter” inn i den spisse enden.

På denne måten kan vi øke investeringsbudsjettet fra ca 60 mill i 2004 via 150 mill kr i år til ca 260 mill kr i slutten av perioden.

Dette er helt nødvendig for troverdigheten av Kvalitetsreformen.

La meg bare minne om hva Kvalitetsreformen innebærer. Kvalitetsreformen betyr ikke at det ikke har vært kvalitet i Heimevernet tidligere. Det har det selvfølgelig vært, og vi er stolt over å hele tiden tilpasset oss endret trussel og sikkerhetspolitiske utfordringer.

Dagens Kvalitetsreform beskrives best som trefold, herunder:

· Personell med riktig kompetanse

· Moderne materiell

· Kvalitetstrening

Disse tre ”søylene” må utvikles i balanse. Det vil si at ingen av dem må ”rykke” fortere frem enn de andre. Det er altså ikke noe ønske om å ha topp moderne materiell hvis vi ikke har personell som kompetansemessig greier å bruke, drifte og vedlikeholde dette. Vi har allerede anskaffet moderne materiell til halvparten av Innsatsstyrken og vi har startet kvalitetstrening av personellet.

Jeg har som målsetting at materiellet skal vente på soldatene – og ikke som vi har erfart hittil, at soldatene venter på materiellet.

Kvalitetstrening er viktig. Spesielt for Heimevernet som består av befal og mannskaper som vi ”låner” fra det sivile samfunn noen dager i året. Vi låner bl.a. Hærens Taktiske Treningssenter og har selv anskaffet et antall filmskytebaner, hvor vi trener meget realistiske øvelser i engasjementsregler. Et meget godt opplærings- og treningssystem som vi har fått meget gode tilbakemeldinger på og som i stadig større grad er tilgjengelig for det øvrige forsvar og endog til for politiet.

Hva er så innretningen på fremtidens Heimevern?

I dag er den operativ struktur organisert i 18 HV distrikter, 102 Avsnitt og mer enn 500 HVområder.

En svært vesentlig endring i fredsstrukturen er at vi drar ut Sjøheimevernet fra Landheimevernet og etablerer en SHV- Utdannings- kompetansesenter i tilknytning til Sjøforsvarets ”høyborg” på Haakonsvern i Bergen og med en ”filial” ved Olavsvern i Troms. Dette skal ha ansvaret for fire operative SHV- kommandoer Som skal dekke hele vår lange kyst. Disse vil være under direkte operativ kommando av FOHK

Kommando og Kontroll

Hva er så forskjellen på dagens innretning på ledelse og det vi er i ferd med å etablere?

Dagens distriktsstab utgjør ett statisk hovedkvarter som leder gjennom statiske HVavsnittskommandoplasser.

Fremtidens operative og taktiske ledelse organiseres på følgende måte:

Vi erstatter dagens statiske avsnitt med to mobile ledelseselementer pr distrikt som er fullt integrert i distriktsstaben; Stab Innsatsstyrke og Stab Forsterkningsstyrke. Disse to mobile ledelseselementene består av i hovedsak yrkesbefal.

De skal drive fremskutt ledelse av enhver operasjon HV blir satt til løse. Når disse kommandoene er deployert, vil ansvaret til den resterende distriktsstaben være å støtte disse to kommandoene.

For å legge til rette for dette, er vi avhengig av moderne Kommando, Kontroll og Informasjonssystemer (KKIS). Vi har derfor gått til anskaffelse av dette og en moderne kommandoplasscontainer hvorfra vi kan lede enhver operasjon.Det er viktig å bemerke at disse containerne er verdiløse med mindre man fyller dem med moderne sambands- og ledelsessystemer – noe vi er i ferd med å gjøre.Heimevernet har allerede anskaffet 6-7 slike kommandoplasser og ambisjonen er at innen 1 august i år skal alle 13 distrikter ha én slik container. HV skal integreres i det fremtidige Nettverksbaserte forsvar og disse containerne med tilstrekkelig KKIS-utrustning er en forutsetning for dette.

I-F-O strukturen

La meg så kort beskrive den operative strukturen i det nye Heimevernet.
Den kan best beskrives som en trekant hvor spissen er Innsatsstyrken. I midten av trekanten finer vi Forsterkningsstyrken og nederst Oppfølgingsstyrken. Alle disse tre elementene har forskjellig ambisjonsnivå i forhold til treningsmengde, tilgjengelighet og materiellstandard iht. operative behov. Det er et gjensidig avhengighets- forhold mellom strukturelementene.

Personellet som skal bekle stillinger i de forskjellige styrkene kan på en måte ”flyte”mellom disse alt avhengig av tilgjengelighet og personlige behov. I en periode kan vedkommende være i I-styrken, men hvis den personlige situasjonen skulle tilsi det, gå over i f. eks Forsterkningsstyrken for en periode. Det er ikke behov for at hele denne strukturen, dvs I-, F- og O-styrkene skal være på oppdrag samtidig. Totalt består hele strukturen av 50 000 mann, og vi ser for oss at maksimalt 5 – 10 000 mann vil være på oppdrag samtidig. De resterende skal skulle sørge for utholdelse av styrken i 6 – 12 måneder.

I-styrken som er det ”nye” Heimevernet, er egentlig kjente troppetyper som vi allerede har i vår operative struktur, men vi vil rekruttere de beste, og gi dem bedre utstyr og kvalitetstrening.

La meg kort beskrive de forskjellige styrkene.

Innsatsstyrken (I-sty):

· Mobile fleksible enheter,

ca 3 – 5000 pers på landsbasis

· Trener i snitt 25 dager hvert år

· Pri 1 på materiell

· Reaksjonstid: kort

· Frivillighetskontrakt

Forsterkningsstyrken (F-sty):

· Forsterke og evt avløse innsatsstyrken og

ivareta utholdenhet.

· Flyttbare enheter, anslagsvis

25.000 på landsbasis

· Pri 2 på materiell

· Reaksjonstid: middels

· Trener 3 + 5 dager hvert år

Oppfølgingsstyrken (O-sty):

· I vesentlig grad statiske objektsikringstropper.

· Anslagsvis 20.000 på landsbasis

· Pri 3 på materiell

· Reaksjonstid: lang

· Trener: 2 + 4 dager hvert år.

Innsatsstyrkene i Landheimevernet og Luftheimevernet skal etableres i hvert distrikt, og avhengig av størrelse og omfang av distriktene, vil det være ulik antall mann i I-styrkene.

Alt fra 200 soldater i de minst befolkede distrikter til nesten 600 mann i de største distriktene.

Organisatorisk vil alle I-styrker ha forskjellig innhold og troppetyper, men eksempelvis kan I-styrken bestå av følgende:

· Mobil kommandoplass med moderne KKIS

· Stab og Stabstropp

· 5-6 Innsatstropper

· Jegertropper

· MP tropper

· Andre troppetyper

Enkelte ”spesialenheter” vil være svært kostbare å utruste, utdanne og trene. Disse vil vi etablere på det vi kaller regionsnivået og stilles til disposisjon for distriktene ved behov.

Vi er kommet godt i gang med anskaffelse av Personlig Bekledning og Utrustning (PBU),og det er en målsetting at alt materiell for I-styrken er på plass i 2005. I tillegg er hele Istyrken mobil med moderne felt- og lastevogner som overføres fra Hæren..

Det fremtidige Sjøheimevernet:

Som tidligere nevnt skal SHV nå trekkes ut fra distriktene og HV-distriktssjefens ledelse, og vi etablerer SHV som en egen organisasjon. Denne etableres som et SHV UtdanningsogKompetansesenter ved Haakonsvern i Bergen med 4 underlagte Kommandoer i Stavern, Værnes, Tromsø og Bergen.

Disse 4 SHV Kommandoene skal være etablert 1. august i år og skal ha følgende sammensetning og kapasiteter i hver region:

· Et mobilt taktisk ledelseselement med moderne KKIS

· Flerbruksfartøy (av Gyda og Hårek -klassen)

· Bordingslag

· Kontrolldykkere

· Mobile kystmeldeposter (KYP)

· Større fartøyer, de fleste rekvirerte, for overvåkning og kontroll og med stor utholdenhet

Prioriter

Heimevernets prioriteter er følgende:

• Oppstart av kulturreform.

• 13 HV distrikter og SHV utdannings- og kompetansesenter på plass innen 1 august 05

• Innsatsstyrken Interim Operativ Kapasitet (IOK) i løpet av 2005/06. Full Operativ Kapasitet (FOK) ila 2006/07.

• F og O- styrken IOK i løpet av 2006. FOK ila 2007-08

• Materiell til I-styrken i løpet av 2005.

• Materiell til F og O-styrken ila 2006/07.

Omstilling i HV er 25 % konkrete tiltak – dvs KVALITETSREFORM, og 75 % KULTURREFORM. Kvalitetsreformen har vi planlagt i 2004 og vil gjennomføre de konkrete tiltak fortløpende og som planlagt i 2005 – 2008. Vi har nå startet Kulturreformen som har til hensikt å videreføre den gode HV kulturen og tilpasse denne til en ny organisasjon og operativ struktur. Vi skal bevege oss fra en drifts- til en operativ rettet kultur. Med det mener jeg at all virksomhet i HV skal bygge på en ryddig personell-, materiell- og økonomiforvaltning som er fundamentet for alt vi gjør. Videre skal Kulturreformen ivareta og videreføre de rette etiske verdier, samt gode holdninger til all aktivitet. Sikkerhet for alle ansatte blir fortsatt en viktig faktor i Heimevernets Kulturreform.

Som dere vet er vi stolte over å ha vært Overlat – alltid.” Nå er vårt nye motto eller slagord skal fra nå av være: VERNER – VOKTER – VIRKER.

Det betyr at vi skal VERNE om vitale samfunnsfunksjoner – VOKTE over lokalsamfunnet og ikke minst: VIRKE når det kreves av oss.

Takk for oppmerksomheten.