Skip to content

OMS har avlyst alle arrangement frem til og med 19. april. Generalforsamling gjennomføres 20. eller 27. april hvis mulig.

Diskusjonsaften i Oslo Militære Samfund

  1. desember 2010.

Oblt Nils Arne Skaret, sjef HV-05

Foto: Stig Morten Karlsen, OMS

Presentasjonsfil:

2010-12-13-Skaret – presentasjon

Åpning

 

Jeg har tjenestegjort i Hæren siden 1980 og har vært distriktssjef i 3,5 år. Før jeg kom til HV var jeg sjef i PRT Meymaneh.

I mitt innlegg vil jeg prøve å etablere en kontrast til Bjergas innlegg, slik at vi har en basis for videre diskusjon. Jeg fokuserer på de ulikhetene som vi har mellom Hæren og HV.

Bildene viser noen av våre beste soldater som tar med seg sin sivile kompetanse og livserfaring inn i Heimevernet.

HV-soldatens sivile erfaring og kompetanse er ofte vesentlig for å kunne løse Heimevernets oppgaver på en god måte.

 

Heimevernet er en militær sikringsstyrke som legger forholdene tilrette for innsatsen fra – politiet (gjennom bistandsinstruksen), hær-, sjø-, luftavdelinger eller NATO-styrker.

Det er flere elementer som gjør det samme: INI, E-tj og FLO. Dermed ser vi at det er gunstig med spesialkompetanse innen visse fagområder.

FOH gir operative føringer og det er FOH som leder operasjonene. Generalinspektørene er kun styrkeprodusenter som utvikler og leverer styrkebidragene.

FOH har det territorielle ansvaret og jeg som distriktssjef samvirker med fylkesmenn og politimesterne.

 

Bjerga hevder at ”selvstendige byråkratier vokser fra hverandre”.

Samtidig hevdes det at ”Hæren og Heimevernet er blitt så like”

Jeg vil nå beskrive noen av ulikhetene.

På bildet ser dere for øvrig vår første Rheineklasse fartøy.

 

La meg starte med kapabilitetene.

Heimevernets evne og kapasitet er totalt forskjellig fra Hærens.

Heimevernet driver enkle defensive oppdrag knyttet til styrkebeskyttelse og objektsikring. Heimevernet skal sørge for at samfunnet fungerer. Hæren løser alle oppgaver innen warfighting. Inkluderer å slå fienden.

 

Materiellmessig er derfor Heimevernet oppsatt med enkle systemer med kort rekkevidde, mens Hæren har avanserte våpensystemer med lang rekkevidde.

Heimevernet har et styrkevolum som kan nyttes over tid og skape utholdenhet. Hæren har blitt svært liten og har derfor liten utholdenhet. (som luft og sjø)

 

Heimevernet har en desentralisert organisasjon med en lokal forankring. Heimevernet fokuserer på det territorielle forsvaret og innføring av Rheineklassen fartøyer viser at Heimevernet prioriterer kystsonen. Operasjoner i kystsonen krever som kjent kapasiteter på vannet.

Hæren har en sentralisert organisering der styrkeproduksjon til utenlandstjeneste har hovedfokus.

Det er fare for at større UTOPS-engasjement i framtiden vil kreve all fokus og at dette vil kunne gå utover det nasjonale forsvaret.

 

Heimevernet og Hæren har valgt forskjellige løsninger innen en del områder.

Heimevernet nytter HV-loven som hjemmel for å kalle inn mannskaper og på den måten har vi et meget billig system. Dagens volum gjør at vi skaper en forankring av Forsvaret i befolkningen.

Hæren bygger på verneplikten, men blir stadig mer spesialiser og profesjonalisert.

Hæren etablerer i 2012 en egen Hærreserve.

 

Hærreserven skal bestå av kadreavdelinger for styrkeoppbygging.

Man ser for seg å skrive kontrakter med Hær-offiserer.

Jeg mener at man bør tenke rasjonelt og benytte HV-løsningen som ligger der.

HV-loven hjemler 9 dagers trening for befal med mulighet for kurs på toppen av dette.

 

Her har trolig HV noe å bidra med til Hæren.

 

Avslutning:

Jeg har forsøkt å beskrive noen av forskjellene mellom HV og Hæren.

HV utvikler seg til å være komplementær til resten av Forsvaret og vår styrke er utholdenhet og lokalkunnskap.

HV-loven gir oss en meget kosteffektiv løsning for de oppdrag som HV har i dag.

Foredrag i Oslo Militære Samfund

mandag 6. november 2006

ved

Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold
Generalinspektør for Heimevernet

 Status og utfordringer i dagens Heimevern

 

Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold. Foto: Stig Morten Karlsen Oslo Militære Samfund

Ærede forsamling. Det er en stor glede for meg å kunne komme hit til Oslo Militære Samfund (OMS) å fortelle om Heimevernet. En gladhistorie om status i omstillingen av Heimevernet – kjent som Heimevernets Kvalitetsreform.

Det er ganske nøyaktig ett år siden sist jeg stod her og fortalte om hvor langt vi var kommet i omstillingen av Heimevernet. Mye har skjedd på dette året, blant annet har vi markert at Heimvernet er 60 år i år. Den 26. oktober 2006 vil for alltid være en merkedag i Heimevernets historie. Da overleverte Hans Majestet Kongen de nye fanene til Heimevernet.

 

La meg ganske raskt gå igjennom hva mitt foredrag her i kveld skal ta for seg:

 

  • Politiske føringer som forteller hvilken retning Heimevernet skal utvikles i retning av.
  • Hvordan vi er organisert i fredsstrukturen og krigsstrukturen
  • En rask gjennomgang av hva Heimevernet har levert siden stortinget, 14. juni 2004, bestemte at Kvalitetsreformen skulle gjennomføres.
  • Det territorielle ansvaret.
  • Kulturreformen i Heimevernet.

Hva har Heimevernet levert?

I erkjennelsen av at det ikke vil komme mer penger, må Heimevernets Kvalitetsreform finansieres ved omstilling og reduksjoner i egen struktur. Dette gjør vi ved å gjøre kloke grep som frigjører penger – penger som vi stort sett får beholde og skal brukes til å investere i kompetanse, moderne materiell og kvalitetstrening for hele strukturen.

Stortinget bestemte innretningen av Heimevernet 14. juni 2004. Allerede 13 måneder senere hadde vi lagt ned 18 Heimevernsdistrikter og opprettet 13 nye. Resultatet er en årsverkreduksjon på 135, gjennomført uten at noen gikk til arbeidsledighet.

I samme periode mer enn halverte vi bygningsmassen vår og la ned hele Avsnittsorganisasjonen. Antall Heimevernsområder ble redusert fra 520 til 280 områder og på den operative struktur er reduserte fra 83 000 soldater til 50 000. Krigsorganisasjonen er organisert i en I-F-O struktur.

Alt dette på 13 måneder – noe som må sies å være norsk rekord i omstilling.

Totalt har vi på denne måten spart 250 mill kroner årlig, noe som tilsvarer 25 % av Heimevernets driftbudsjett. Og som nevnt er dette penger vi stort sett beholder og som vi bruker på kompetanse, materiell og årlig kvalitetstrening for alle.

 

Politiske føringer

Allerede i oktober 2002 fikk Forsvarssjef politiske føringer for hvordan Forsvaret skulle utvikles. Ett godt grunnlag for Forsvarssjefens Militærfaglige utredning 2003 (MFU 03). La meg spesielt nevne de forhold som berørte Heimevernet:

  • ”Heimevernet må utvikles i takt og i samsvar med kravet til Forsvaret om å være en moderne, oppgavebasert, alliansetilpasset og bærekraftig organisasjon…”
  • Stortinget understreket viktigheten av Heimevernet som en del av territorialforsvaret og sivilmilitært samarbeid og samfunnssikkerhet.
  • ”HV-distriktenes organisering og antall må vurderes…”
  • ”Det bør tilstrebes at Heimevernet fortsatt er tilgjengelig i hele landet.”

 

Videre sier politikerne hvilke oppgaver som skal tilligge Heimvernet:

  • ”Å bidra til å forebygge og bekjempe terrorisme og andre asymmetriske trusler, samt å beskytte vitale samfunnsfunksjoner, skal prioriteres.

 

Heimevernets hovedoppgaver

Selv om det at Heimevernet skal forbygge og bekjempe terrorisme og andre asymmetriske trusler, har vi ingen ambisjon om å beherske anti-terror. Dette er politiets ansvar, og om det skulle bli behov for bistand til dette fra Forsvaret, vil avdelinger som Hærens Jegerkommando eller Marinejegere bli brukt til dette. Heimevernet skal støtte politiet og andre i forebyggende tiltak for å bekjempe terror.

Heimevernet er en defensiv, beskyttende organisasjon som skal beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner.
Dette innebærer:

  • Styrkebeskyttelse
    • uttak/rullering av forhåndslagret materiell
    • oppsetting og sammendragning av FIST- Sjø/Luft eller HSTY
    • besøk og alliert trening
  • Sikring av infrastruktur, nøkkelpersonell og materiell
  • Overvåkning og kontroll
  • Støtte til det sivile samfunn (§13-operasjoner)

 

Men la meg like godt først som sist avkrefte en myte: Heimevernet er ikke reservepoliti, brannvesen eller sivilforsvar!

Vi står selvstendig og trygt på egne bein som en del av Forsvarsmakten. Dimensjonert etter gjeldende trusselbilde.
Fredstruktur

Heimevernet har som nevnt lagt ned 18 Heimevernsdistrikter og opprettet 13 nye. Dette er viktig for meg å poengtere da de 13 nye på ingen måte kan sammenlignes med de tidligere distriktsstabene.

Til tross for reduksjon i antall årsverk er dagens distriktsstaber mer robuste. Det er en økning på 5-8 i antall årsverk i gjennomsnitt pr. Heimevernsdistrikt.

 

Innretningen er endret fra en statisk kommandoplass med fokus på ren styrkeproduksjon til dagens distriktsstab med integrerte mobile kommandoer med fokus på planlegging og ledelse av operasjoner og sivilmilitært samarbeid.

Vi har samlokalisert 7 nye distrikter med forsvarsgrenene for å rasjonalisere driften og utnytte eksisterende kompetansemiljøer. På denne måter har vi bidratt til en halvering av eksisterende eiendom, bygg og anlegg.

 

Operativ struktur – krigsorganisasjonen

Det er en bred misoppfatning om hvilken rolle Heimevernet skal operere i ved en eventuell krisesituasjon. Den kalde krigen er for lengst over og hele Heimevernet med sine 50 000 soldater skal ikke lenger kalles ut samtidig.

I dag er vi organisert, utstyrt og etter hvert trent, for væpnet bistand i fredstid. Dagens Heimevern er dimensjonert for et scenario hvor 5-10 000 soldater er ute samtidig i en fredstidsoperasjon med en varighet på 6 – 12 måneder.

Det totale volum er derfor avgjørende for å oppnå utholdenhet. Det er viktig å presisere at landet ikke er i krig, men at samfunnet skal fungere som normalt.

 

Derfor har vi organisert den operative struktur i en Innsatsstyrke på 3-5000 soldater. Forsterkningsstyrke på 25 000 og en Oppfølgingsstyrke på 20 000. Innsatsstyrken er basert på frivillighet og soldatene inngår en treningsavtale med Heimevernet om å trene inntil 25 dager i året. Realitetene er at soldatene er ivrige og motiverte, og mange trener langt mer en 25 dager i året på frivillig basis.

Forsterknings- og Oppfølgingsstyrkene trener 6-9 dager hvert år.

 

Æresnavn på Heimevernets Innsatsstyrker

Heimevernet har et godt og tett samarbeid med Linge klubben. Dette har resultert i at Heimevernets har fått tillatelse til å kalle våre innsatsstyrker etter navn på operasjoner som Linge kompaniet deltok i under 2. Verdenskrig. Navnene er lokale og operasjonene er gjennomført i lokalområdene til de respektive Innsatsstyrkene våre.

Navnene er vi veldig stolte over er takknemlig for at Heimevernet vår lov til å bringe historien om våre helter fra Linge kompaniet videre. Historiene skal aldri bli glemt.

 

Kapasiteter i Heimevernet

Heimvernet er en stor, entusiastisk, og formidabel organisasjon med mange forskjellige kapasiteter. Den viktigste endringen fra tidligere er at hele Avsnittsorganisasjonen er lagt ned. Dette nivået bidro lite til kampkraften og bandt ca 10 000 soldater. Enkelt fortalt er dette nivået erstattet av 13 Kommandoer med kommandoplasscontainere. Én i hvert Heimevernsdistrikt og 4 i Sjøheimevernskommandoene. Kommandoplasscontainerne er utstyrt med topp moderne Kommando, – Kontroll og Informasjonssystemer (K2IS), som gjør oss i stand til å lede enhver operasjon over hele landet. Dette er avgjørende for at Heimevernet skal drive taktisk samvirke mellom Landheimevern, Sjøheimevern og Luftheimevern.

Under neste års vinterøvelse skal vi gjennomføre troppeprøver på nytt konsept som vi kaller Taktisk Mobil Samvirkekommando (TMSK). Her skal hele Heimevernet øve innenfor felles ramme og geografisk område. Vi skal bl.a. produsere felles oppdatert land- og sjøsituasjonsbilde som vi skal overføre til FOHK og eventuelt andre samvirkepartnere.

 

Heimevernet har i tillegg fått mobilitet i form av militære kjøretøy og flerbruksfartøy, slik at vi ikke lengre er avhengig av å rekvirere dette. Heimevernet besitter nå disse kapasitetene selv.

Alt dette er store fremskritt og vi har på 2 år investert og arvet materiell i størrelsesorden 950 mill kroner – noe som betyr at Heimevernet har fått mer materiell de siste to årene enn de 20 foregående. I tillegg har vi oppdatert personlig bekledning og utrustning (PBU) og avdelingsmateriell, noe den enkelte soldat vil sette pris på.

 

En slik kvalitativ oppbygging er helt nødvendig for at Heimevernet skal bli en troverdig og gripbar ressurs. Vi jobber for å nå Full Operativ Kapasitet (FOK) på våre staber og kommandoer innen utgangen av 2006, mens avdelingene skal oppnå samme status ved utgangen av 2008. Dette tar vi meget seriøst og har etablert et evalueringssystem som skal brukes for å kvalitetssikre fremdriften.

 

Heimevernet i internasjonal operasjoner

Heimevernet har alltid bidratt med enkeltpersoner i internasjonale operasjoner. Vi har vært med mindre enheter i Kabul og er i dag i Kroatia med Liason and Observation Team.

Heimevernet vil, når omstillingen er ferdig, ha relevante kapasiteter/avdelinger som kan bidra i internasjonale operasjoner innenfor vakthold og sikring.

Lag/tropper og andre kapasiteter som Heimevernet har skal signere kontrakt med Forsvarsgrenene eller fellesinstitusjoner, og deltar som del av disse styrkene i internasjonale operasjoner. Etter redeployering overføres disse styrkene tilbake ti Heimevernet.

Hvis alt går etter planen vil dette bli en realitet allerede i løpet av 2008.

 

Oppsummering – status Kvalitetsreformen

Kvalitetsreformen er selve symbolet på omstillingen av Heimevernet. Den er tredelt:

  1. Personell med rett kompetanse
  2. Moderne materiell
  3. Årlig kvalitetstrening

 

Vi har i løpet av de siste to årene sett en betydelig økning i antall søkere til stillinger i Heimevernet. Dette gledelig, men ikke overraskende. Vi har fått en ny giv og tro på det vi driver på med, som andre har lagt merke til.

Kompetanseplaner både for freds- og krigsorganisasjonen er laget og vi er i full gang med kompetanseoppbygging.

Nytt og moderne materiell er som tidligere nevnt, på full fart inn i Heimevernsdistriktene. Faktisk mottar vi så mye materiell at vi har utfordringer med å utdanne personellet rettidig ift bruk. Det er selvfølgelig en gledelig og utfordrende problemstilling.

 

Det territorielle ansvar

Sjef FOHK har det nasjonale territorielle ansvar, mens Heimevernets distriktssjefer er lokale territorielle sjefer.

Heimevernet fikk det territorielle ansvar da Infanteriregimentene ble lagt ned i 2002. Min påstand er at Heimevernets distrikter ikke har vært bemannet eller organisert for å ivareta det territorielle ansvar før 1. august 2005.

 

Hva innebærer det territorielle ansvar?

I henhold til FOHKs instruks til distriktssjefer har distriktssjefene ansvar for (utdrag):

  • lokal planlegging og ledelse av operasjoner i fred, krise og krig innen eget kommandodistrikt med egne og tildelte styrker.
  • Lokalt samarbeid og nettverksbygging med sivile partnere og lokale myndigheter som politi, fylkesmenn, kommuner, etater, næringsliv med samfunnsansvar innenfor rammen av totalforsvaret.
  • Etablere kontakt opp mot politimestere og fylkesmenn. Forsvarets faste representant i de råd og nemnder disse har etablert (fred, krise, krig).
  • Områdesjefene representerer territorialforsvaret i de kommunale beredskapsråd.
  • Etablere samarbeidsavtaler med de lokale politimestrene vedrørende operativ- og håndhevelsesbistand.
  • Samarbeidsavtaler med lokalt PST-ledd for utveksling av informasjon og koordinering, herunder lede og gjennomføre møter i lokal sikkerhetsnemnd.
  • Stille representant i LRS ifm støtte fra Forsvaret.
  • Stille forbindelsesledd (liaison) til berørte etater ved operasjoner.

 

I dag ivaretar Heimevernet kontakten med det sivile samfunn og det territorielle ansvar, gjennom er meget tett nettverk mellom Heimevernets sjefer og Fylkesmenn, Politimestere, ordførere og andre myndighetspersoner. Dette samarbeidet er tuftet på tillitt og kjennskap til hverandre.

Det handler ikke om enten politi, brannvesen, sivilforsvar, helsevesen eller Forsvaret. Det handler om vår felles evne til å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner.

 

Råd og utvalgstrukturen i Heimevernet

Ved etableringen av Heimevernet i 1946 ble det etablert en Råds- og Utvalgsorganisasjon som skulle passe på at Heimevernet ikke utviklet seg i en retning som ikke var ønskelig.

Foruten militære medlemmer, består denne organisasjonen av et betydelig nettverk av representanter fra sivile organisasjoner. Disse er et rådgivende organ for Heimevernets sjefer, og besitter en betydelig kompetanse og ikke minst et nettverk som har stor innflytelse i samfunnet.

I tillegg er det etablert Heimevernsnemnder i hver kommune i Norge. Disse skal sørge for at det ikke kommer uønskede personer inn i Heimevernet.

Det er med andre ord ikke alle gitt å tjenestegjøre i Heimevernet.

 

Totalt består Råds- og Utvalgsstrukturen av et nettverk av ca 5000 sivile personer som alle jobber til det beste for Forsvaret og Heimevernet.

 

Kulturreformen i Heimevernet

Jeg mener at omstilling er 25 % konkrete grep(les: Kvalitetsreformen), og 75 % endring av kultur (les: Kulturreform).

For å få tak på disse 75 prosentene lanserte vi for ett år siden en Kulturreform i Heimevernet. Kvalitetsreformen vil ikke få full effekt uten at vi samtidig bygger på den gode kulturen i Heimevernet og tilpasser denne.

Kulturreformen er mer prosess, og er ikke gjort med konkrete håndgrep.

Vi har bestemt at for å konkretisere Kulturreformen bedre, og har vi delt den i fire deler:

  1. Hjemmelsgrunnlag
  2. Holdninger/etikk
  3. Kommunikasjon
  4. Ledelse

 

Dette skal vi ”rulle ut” i hele Heimevernet i løpet av høsten i år og hele neste år.

Sjefer på alle nivå skal bruke disse fire områdene til å implementere Kulturreformen i Heimevernet.

Vi skal lage en film i løpet av høsten hvor GIHV redegjør for Kulturreformen, hva jeg legger i den og hvordan jeg vil at den skal videreføres.

Det vil videre bli laget krisescenarier med klare innslag av hjemmelsgrunnlagsproblematikk og etisk- og holdningsmessige utfordringer. Disse scenariene vil distriktssjefene bli testet i under realistiske forhold ifm distriktsvise øvelser i 2007.

Her er det viktig at sjefene spiller på de ressurspersonene som alle distrikter har og som er spesialister innen sitt fagområde for å hjelpe sjefene til å formidle rett budskap, herunder PIO, jurist og prest.

 

Sammendrag og avslutning

Vi er stolte av den retning og fart som omstillingen av Heimevernet har. Kvalitetsreformen er godt forankret i så vel den politiske og militære ledelse som internt i hele Heimevernet.

Det er veldig viktig for meg å presisere at omstillingen på ingen måte er ferdig.

Omstillingen består av tre faser, hvor fase én er det jeg kaller for omorganisering/modelleringsfasen der vi formet organisasjonen og fikk på plass firkantorganisasjonen.

Fase to som er interim/opptrenings- og kompetansefasen, er vi akkurat begynt på. Mange av mine ansatte i Heimevernet skulle nok ønske vi var i siste fase som er fullførings/transformasjonsfasen.

Dette vitner egentlig bare om ungdommelig utålmodighet og kommer godt med i det videre løp i omstillingen.

 

Litt avsluttende karakteristikk av det gamle og nye Heimevern

Vi har beveget oss fra et Heimevern som var tilpasset den kalde krigen med et invasjonsscenario, til et nytt Heimevern som er tilpasset det nye trusselbildet.

 

Vi hadde store og personelltunge avdelinger som løste statiske oppdrag på faste objekter. I dag har vi avdelinger med en størrelse som til enhver tid er tilpasset det operative behov og de oppdrag som skal løses.

Vi gjennomgår en Kvalitetsreform hvor vi har fått, og stadig får, nytt og moderne materiell, og ikke minst kvalifisert personell som gjør at vi for første gang i historien trener hele Heimevernets organisasjon årlig.

Vi er for første gang mobile, noe som gjør oss i stand til å være på rett sted til riktig tid med rette kapasiteter. Dette innebærer også at vi også blir gode på å yte bistand til det sivile samfunn.

Til slutt har vi endret vårt motto fra: ”overalt – alltid” til
Verner – Vokter – Virker.

Dette mener vi sier mer om HVA Heimevernet er og hvilke oppgaver og roller vi har i samfunnet.

 

Vi VERNER om mennesker og viktige samfunnsfunksjoner!

Vi VOKTER over lokalsamfunnet!

Vi VIRKER med kraft!

Bernt Iver Ferdinand Brovold
Generalinspektør for Heimevernet

Foredrag: Fremtidens Heimevern

Heimevernet har siden 1993 tilpasset den operative struktur iht de endrede behov. Likevel er det riktig å si at den omstillingen som vi nå gjennomførerer er den største og mest omfattende i Heimevernet snart 60-årige historie. I kveld vil jeg informere om fremtidens Heimevern – noe som ikke ligger veldig langt frem i tid.

. Min orientering vil omfatte disse områdene:

· Historikk og bakgrunn

· Politiske føringer

· Kvalitetsreformen i Heimevernet

· Innretning på fremtidens Heimevern

· Prioriteringer

Aldri mer!

Bernt Iver Ferdinand Brovold. Foto: Stig Morten Karlsen/OMS

Vi kjenner alle bildet av tyske tropper som marsjerer ned Karl Johans gate om ettermiddagen 9. april1940. Tyskerne hadde langt på vei lykkes med sitt strategiske kupp og på denne måten hindret at norske styrker fikk gjennomført en ordnet mobilisering.

I 1946 ble Heimevernet opprettet med en av sine viktigste oppgaver å sikre mobiliseringen i tilfelle et angrep på Norge. I løpet av krigen var den militære delen av motstandsbevegelsen MILORG blitt bygget opp over nær sagt hele landet.

Organisasjonen hvor alle samfunnslag var representert utgjorde ved frigjøringen en styrke på 40 000 – 50 000 mann. Heimevernet var en direkte videreføring av MILORG og det var MILORG-folk som dannet grunnstammen i HV i de første ti-år etter krigen.

Historikk

Heimevernet har siden starten vært en landsdekkende, desentralisert og relativt statisk organisasjon hvor de viktigste oppdragene under den 40-årige øst-vest konfrontasjonen var sikring av mobilisering og sinke fiendtlig fremrykning, kommunikasjonsødeleggelser, overvåkning og kontroll, støtte til forsvarsgrenenes operasjoner og sikring av nøkkelpunkter og andre viktige sivile og militære objekter.

Heimevernet ble fra starten utstyrt med materiell som i stor grad ble utrangert i forsvarsgrenene. Materielloppsetningen ble følgelig meget uensartet, men evne til improvisasjon og praktisk sans oppveiet til en viss grad denne utilfredsstillende situasjon.

Fra 80-årene har dette gradvis bedret seg, men HV har frem til i dag manglet viktige materiellkomponenter som eksempel utstyr for å kunne operere effektivt i mørke. Dette har ført til at HVs stridspotensiale ikke har kunnet utnyttes i tilstrekkelig grad. Den pågående KVALITETSREFORM vil langt på vei rette opp disse fundamentale svakheter. Undersøkelser som nylig har vært gjennomført i befolkningen viser at svært mange har oppfattet HV-soldaten som en noe ”sidrumpet” og lite effektiv, traust soldat med gevær og ryggsekk. Sannheten er at den overveiende del av HV-mannskapene er både motiverte og engasjerte mennesker Han viser en forsvarsvilje, stolthet og entusiasme som det står stor respekt av.

Disse holdningene er meget verdifulle, og er egenskaper som vi skal videreforedle og ta med oss i det fremtidige Heimevernet. HV har grepet tak i alle omstillingene som Forsvaret har gjennomført i de senere år, og lojalt fulgt opp det som er blitt besluttet av våre politiske myndigheter.

Vi er stolte over å ha vært ”Overalt alltid”, men nå skal vi være ”På rett sted, til riktig tid med riktig kapasitet og kvalitet”.

Politiske rammer for Heimevernet

Det er ikke slik, som kanskje noen forledes til å tro, at denne omstillingen er noe FSJ og GIHV har funnet på selv. Den retning som er valgt er basert på politiske føringer. Forsvaret skal utvikles fra et invasjonsforsvar og nødvergeinstrument til dagens fleksible sikkerhetspolitiske verktøy. Den kompliserte og uforutsigbare sikkerhetspolitiske situasjon vi står overfor i dag krever at også Heimevernet tilpasser seg til denne realitet. De politiske rammene for omstillingen i Heimevernet finner vi detaljert beskrevet i diverse styrende dokumenter, bl a i forsvarsministerens føringer for Militærfaglig utredning 03 (MFU 03). Fra dette dokumentet vil jeg sitere følgende:

”Heimevernet må utvikles i takt og i samsvar med kravet til Forsvaret om å være en moderne, oppgavebasert, alliansetilpasset og bærekraftig organisasjon. … ”

Videre står det at Heimevernets oppgaver bl a skal være:

”Å bidra til å forebygge og bekjempe terrorisme og andre asymmetriske trusler, samt å beskytte vitale samfunnsfunksjoner, skal prioriteres”.

Rammene for omstillingen er basert på MFU prosessen som var FSJ innspill til FD ifm utarbeidelsen av Stortingsproposisjon nr 42. Denne beskriver at det sikkerhetspolitiske bilde har endret seg, at Heimevernet må endre seg i takt med resten av Forsvaret og bli mer relevant.

Gjennom denne omstillingen som Heimevernet har valgt å kalle Kvalitetsreform, skal styrkene få bedre og mer moderne utstyr. De skal trene bedre og riktigere og øves langt mer enn i dag. Videre skal HVs freds- og operative organisasjon tilføres ledere og mannskaper med solid kompetanse.

Dette skal vi få til gjennom en helt nødvendig omstilling hvor vi omstiller distriktsstrukturenfr a 18 til 13 HV-distrikter og reduserer dagens styrkevolum fra 83 000 mann til 50 000 mann. Den nye operative strukturen blir organisert i Innsatsstyrker, Forsterkningsstyrker og Oppfølgingsstyrker.

Dette vil gi oss mulighet til å styre større deler av HVs tildelte økonomiske ressurser til styrkeproduksjon og operativ virksomhet samtidig som den økonomiske ramme vil økes fra 1,2 mrd kroner til 1,4 mrd kroner i planperioden 2005 – 2008.

Dette er forutsetninger for å realisere KVALITETSREFORMEN.

”Hvorfor Kvalitetsreform i Heimevernet?”

HVs hovedoppgave er å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner.

Trusselen har endret seg og scenariene man ser for seg er for det første asymmetriske trusler knyttet til terror, hvor vi må beherske overvåkning og kontroll, beskytelse av viktig infrastruktur og nøkkelpersonell samt bidra til å forebygge og i sin ytterste konsekvens delta i bekjempelse av terrorisme.

Beskyttelse av våre viktige naturressurser mot en trussel vil være situasjoner vi må kunne håndtere.

En annen kapasitet det er blitt stor etterspørsel etter i den senere tid, er styrkebeskyttelse ved alliert aktivitet i Norge. I tillegg skal vi selvfølgelig fremdeles kunne støtte det sivile samfunn ifm katastrofer og ulykker – de såkalte § 13-operasjoner i henhold til Lov om Heimevernet.

Den nye struktur som er fastlagt har som mål å gjøre Heimevernet i stand til å løse sine oppgaver langs hele konfliktskalaen, fra såkalte ”fredskriser” til et klassisk krigsscenario.

Hva betyr dette for Heimevernet?

Oppmerksomheten dreies mer mot fredsoperativ virksomhet. Vi må huske på hvilke scenarier vi ser for oss at HV skal brukes i fremtiden.

Det er ikke lenger behov for et Heimevern hvor hele den operative styrke på 83 000 mann kalles ut til forsvar mot en invasjonstrussel på samme tid. Heimevernet skal kunne operere i begrenset geografisk område med totalt ca 5-10 000 soldater samtidig. Slike operasjoner kan komme til å vare i 6 – 12 måneder. Alt dette i fredstid.

Derfor er det ikke lengre behov for en operativ struktur på 83 000 soldater, og det stiller nye militære operative krav til:

· Tilgjengelighet

· Reaksjonsevne

· Utholdenhet

· Mobilitet

Økt trening og kompetanse med fokus på kvalitet vil være avgjørende for å lykkes, noe som igjen betyr at vi må anskaffe relevant og tidsriktig materiell og infrastruktur hvor vi kan gjennomføre kvalitetstrening.

Jeg tror Heimevernet om ikke lang tid vil inneha relevante kapasiteter og i tillegg kunne være en styrkebrønn med relevant kompetanse for Forsvarsgrenene til internasjonale operasjoner

Før vi går videre vil jeg oppsummere så langt med en karakteristikk av dagens Heimevern er:

· Basert på de kalde krigen
· Trent på forhånds fastlagte statiske oppgaver.

· Standardisert organisering – varierte utfordringer.

· Trener kun 50 % av mannskaper og befal årlig.

· Mangler kritisk viktig materiell

· Stprop 45/55: Dreining mot mer fleksible løsninger.

Karakteristikken av fremtidens Heimevern er:

· Tilpasset et uforutsigbart og uoversiktlig trusselbilde.

· Fleksibelt – der det trengs, når det trengs, med rett mengde og kvalitet

· 13 distriktsstaber og et Sjøheimevern organisert og i stand til å omsette

KVALITETSREFORMEN.

· Årlig trening av hele den operative styrken.

· Større økonomiske ressurser – tredobbelt investeringsbudsjett.

· Vesentlig bedre rustet også til § 13- oppgaver.

Hvilke grep tar vi for å få til omstillingen?

Altfor liten del av pengene til Heimevernet ble brukt til den ”spisse ende” – styrkeproduksjon.

Min uærbødige påstand er; om vi hadde fortsatt uten tilførsel av ytterligere ressurser ville Heimevernet blitt redusert til en ”speiderbevegelse” uten relevante militære kapasiteter. I dag har vi greid å snu trenden noe – til at langt mer av pengene brukes til den spisse ende. Og vi har som målsetting at minimum 70 % av ressursene skal gå til I – F- O strukturen.

Hva har vi gjort så langt for å dreie utviklingen av pengestrømmen?

I erkjennelsen av at det ikke kommer friske penger til Forsvaret, må vi gjøre noen kloke grep internt i HV.

Ved å redusere antall Heimevernsdistrikter fra 18 til 13, og den operative struktur fra 83 000 soldater til 50 000 mann, frigjør vi penger som vi kan bruke til Kvalitetsreformen. Vi reduserer fra 700 – 530 årsverk i Heimevernet fredsorganisasjon og reduserer betraktelig antall kvadratmeter bygg og anlegg. Dette er penger som vi ”sprøyter” inn i den spisse enden.

På denne måten kan vi øke investeringsbudsjettet fra ca 60 mill i 2004 via 150 mill kr i år til ca 260 mill kr i slutten av perioden.

Dette er helt nødvendig for troverdigheten av Kvalitetsreformen.

La meg bare minne om hva Kvalitetsreformen innebærer. Kvalitetsreformen betyr ikke at det ikke har vært kvalitet i Heimevernet tidligere. Det har det selvfølgelig vært, og vi er stolt over å hele tiden tilpasset oss endret trussel og sikkerhetspolitiske utfordringer.

Dagens Kvalitetsreform beskrives best som trefold, herunder:

· Personell med riktig kompetanse

· Moderne materiell

· Kvalitetstrening

Disse tre ”søylene” må utvikles i balanse. Det vil si at ingen av dem må ”rykke” fortere frem enn de andre. Det er altså ikke noe ønske om å ha topp moderne materiell hvis vi ikke har personell som kompetansemessig greier å bruke, drifte og vedlikeholde dette. Vi har allerede anskaffet moderne materiell til halvparten av Innsatsstyrken og vi har startet kvalitetstrening av personellet.

Jeg har som målsetting at materiellet skal vente på soldatene – og ikke som vi har erfart hittil, at soldatene venter på materiellet.

Kvalitetstrening er viktig. Spesielt for Heimevernet som består av befal og mannskaper som vi ”låner” fra det sivile samfunn noen dager i året. Vi låner bl.a. Hærens Taktiske Treningssenter og har selv anskaffet et antall filmskytebaner, hvor vi trener meget realistiske øvelser i engasjementsregler. Et meget godt opplærings- og treningssystem som vi har fått meget gode tilbakemeldinger på og som i stadig større grad er tilgjengelig for det øvrige forsvar og endog til for politiet.

Hva er så innretningen på fremtidens Heimevern?

I dag er den operativ struktur organisert i 18 HV distrikter, 102 Avsnitt og mer enn 500 HVområder.

En svært vesentlig endring i fredsstrukturen er at vi drar ut Sjøheimevernet fra Landheimevernet og etablerer en SHV- Utdannings- kompetansesenter i tilknytning til Sjøforsvarets ”høyborg” på Haakonsvern i Bergen og med en ”filial” ved Olavsvern i Troms. Dette skal ha ansvaret for fire operative SHV- kommandoer Som skal dekke hele vår lange kyst. Disse vil være under direkte operativ kommando av FOHK

Kommando og Kontroll

Hva er så forskjellen på dagens innretning på ledelse og det vi er i ferd med å etablere?

Dagens distriktsstab utgjør ett statisk hovedkvarter som leder gjennom statiske HVavsnittskommandoplasser.

Fremtidens operative og taktiske ledelse organiseres på følgende måte:

Vi erstatter dagens statiske avsnitt med to mobile ledelseselementer pr distrikt som er fullt integrert i distriktsstaben; Stab Innsatsstyrke og Stab Forsterkningsstyrke. Disse to mobile ledelseselementene består av i hovedsak yrkesbefal.

De skal drive fremskutt ledelse av enhver operasjon HV blir satt til løse. Når disse kommandoene er deployert, vil ansvaret til den resterende distriktsstaben være å støtte disse to kommandoene.

For å legge til rette for dette, er vi avhengig av moderne Kommando, Kontroll og Informasjonssystemer (KKIS). Vi har derfor gått til anskaffelse av dette og en moderne kommandoplasscontainer hvorfra vi kan lede enhver operasjon.Det er viktig å bemerke at disse containerne er verdiløse med mindre man fyller dem med moderne sambands- og ledelsessystemer – noe vi er i ferd med å gjøre.Heimevernet har allerede anskaffet 6-7 slike kommandoplasser og ambisjonen er at innen 1 august i år skal alle 13 distrikter ha én slik container. HV skal integreres i det fremtidige Nettverksbaserte forsvar og disse containerne med tilstrekkelig KKIS-utrustning er en forutsetning for dette.

I-F-O strukturen

La meg så kort beskrive den operative strukturen i det nye Heimevernet.
Den kan best beskrives som en trekant hvor spissen er Innsatsstyrken. I midten av trekanten finer vi Forsterkningsstyrken og nederst Oppfølgingsstyrken. Alle disse tre elementene har forskjellig ambisjonsnivå i forhold til treningsmengde, tilgjengelighet og materiellstandard iht. operative behov. Det er et gjensidig avhengighets- forhold mellom strukturelementene.

Personellet som skal bekle stillinger i de forskjellige styrkene kan på en måte ”flyte”mellom disse alt avhengig av tilgjengelighet og personlige behov. I en periode kan vedkommende være i I-styrken, men hvis den personlige situasjonen skulle tilsi det, gå over i f. eks Forsterkningsstyrken for en periode. Det er ikke behov for at hele denne strukturen, dvs I-, F- og O-styrkene skal være på oppdrag samtidig. Totalt består hele strukturen av 50 000 mann, og vi ser for oss at maksimalt 5 – 10 000 mann vil være på oppdrag samtidig. De resterende skal skulle sørge for utholdelse av styrken i 6 – 12 måneder.

I-styrken som er det ”nye” Heimevernet, er egentlig kjente troppetyper som vi allerede har i vår operative struktur, men vi vil rekruttere de beste, og gi dem bedre utstyr og kvalitetstrening.

La meg kort beskrive de forskjellige styrkene.

Innsatsstyrken (I-sty):

· Mobile fleksible enheter,

ca 3 – 5000 pers på landsbasis

· Trener i snitt 25 dager hvert år

· Pri 1 på materiell

· Reaksjonstid: kort

· Frivillighetskontrakt

Forsterkningsstyrken (F-sty):

· Forsterke og evt avløse innsatsstyrken og

ivareta utholdenhet.

· Flyttbare enheter, anslagsvis

25.000 på landsbasis

· Pri 2 på materiell

· Reaksjonstid: middels

· Trener 3 + 5 dager hvert år

Oppfølgingsstyrken (O-sty):

· I vesentlig grad statiske objektsikringstropper.

· Anslagsvis 20.000 på landsbasis

· Pri 3 på materiell

· Reaksjonstid: lang

· Trener: 2 + 4 dager hvert år.

Innsatsstyrkene i Landheimevernet og Luftheimevernet skal etableres i hvert distrikt, og avhengig av størrelse og omfang av distriktene, vil det være ulik antall mann i I-styrkene.

Alt fra 200 soldater i de minst befolkede distrikter til nesten 600 mann i de største distriktene.

Organisatorisk vil alle I-styrker ha forskjellig innhold og troppetyper, men eksempelvis kan I-styrken bestå av følgende:

· Mobil kommandoplass med moderne KKIS

· Stab og Stabstropp

· 5-6 Innsatstropper

· Jegertropper

· MP tropper

· Andre troppetyper

Enkelte ”spesialenheter” vil være svært kostbare å utruste, utdanne og trene. Disse vil vi etablere på det vi kaller regionsnivået og stilles til disposisjon for distriktene ved behov.

Vi er kommet godt i gang med anskaffelse av Personlig Bekledning og Utrustning (PBU),og det er en målsetting at alt materiell for I-styrken er på plass i 2005. I tillegg er hele Istyrken mobil med moderne felt- og lastevogner som overføres fra Hæren..

Det fremtidige Sjøheimevernet:

Som tidligere nevnt skal SHV nå trekkes ut fra distriktene og HV-distriktssjefens ledelse, og vi etablerer SHV som en egen organisasjon. Denne etableres som et SHV UtdanningsogKompetansesenter ved Haakonsvern i Bergen med 4 underlagte Kommandoer i Stavern, Værnes, Tromsø og Bergen.

Disse 4 SHV Kommandoene skal være etablert 1. august i år og skal ha følgende sammensetning og kapasiteter i hver region:

· Et mobilt taktisk ledelseselement med moderne KKIS

· Flerbruksfartøy (av Gyda og Hårek -klassen)

· Bordingslag

· Kontrolldykkere

· Mobile kystmeldeposter (KYP)

· Større fartøyer, de fleste rekvirerte, for overvåkning og kontroll og med stor utholdenhet

Prioriter

Heimevernets prioriteter er følgende:

• Oppstart av kulturreform.

• 13 HV distrikter og SHV utdannings- og kompetansesenter på plass innen 1 august 05

• Innsatsstyrken Interim Operativ Kapasitet (IOK) i løpet av 2005/06. Full Operativ Kapasitet (FOK) ila 2006/07.

• F og O- styrken IOK i løpet av 2006. FOK ila 2007-08

• Materiell til I-styrken i løpet av 2005.

• Materiell til F og O-styrken ila 2006/07.

Omstilling i HV er 25 % konkrete tiltak – dvs KVALITETSREFORM, og 75 % KULTURREFORM. Kvalitetsreformen har vi planlagt i 2004 og vil gjennomføre de konkrete tiltak fortløpende og som planlagt i 2005 – 2008. Vi har nå startet Kulturreformen som har til hensikt å videreføre den gode HV kulturen og tilpasse denne til en ny organisasjon og operativ struktur. Vi skal bevege oss fra en drifts- til en operativ rettet kultur. Med det mener jeg at all virksomhet i HV skal bygge på en ryddig personell-, materiell- og økonomiforvaltning som er fundamentet for alt vi gjør. Videre skal Kulturreformen ivareta og videreføre de rette etiske verdier, samt gode holdninger til all aktivitet. Sikkerhet for alle ansatte blir fortsatt en viktig faktor i Heimevernets Kulturreform.

Som dere vet er vi stolte over å ha vært Overlat – alltid.” Nå er vårt nye motto eller slagord skal fra nå av være: VERNER – VOKTER – VIRKER.

Det betyr at vi skal VERNE om vitale samfunnsfunksjoner – VOKTE over lokalsamfunnet og ikke minst: VIRKE når det kreves av oss.

Takk for oppmerksomheten.

Roar J. Haugen
Generalinspektør Hæren

Formann – Ærede forsamling!

Onsdag 19 juni 2002 fikk vi resultatet av St.prp.nr.55. Det ble et budsjettforlik for første gang i historien, noe vi har all grunn til å være fornøyd med. Hensikten med omstillingen av Forsvaret i perioden 02-05 er å rette opp den doble ubalansen, dvs ubalansen mellom investeringer og drift og ubalansen mellom struktur og oppgaver. For Hæren innebærer beslutningene at det bringes bedre balanse mellom investeringer og drift, men at ubalansen mellom struktur og oppgaver vil kunne forsterkes.

Gjennom budsjettprosessen tildeles Hæren hvert år ca 6 milliarder kroner for å gjennomføre pålagte oppdrag. Det utgjør ca 18% av forsvarsbudsjettet.

Tildelingen til drift og investering utgjorde i 2002 henholdsvis 4,6 og 1,3 mrd. En balanse mellom disse to kostnadsdelene er avgjørende for helheten, men samtidig er det viktig å fokusere på en størst mulig andel til investering, fordi investeringsmidlene retter seg direkte mot anskaffelse av materiell til Hærens strukturelementer. Fordelingen mellom investering og drift varierer imidlertid sterkt fra år til år, avhengig av FSJs prioriteringer. I planrammene for denne fireårsperioden ligger Hærens materiellinvesteringer på mellom 1,3-1,7 mrd, tilstrekkelig til å komme godt i gang med å realisere gjeldende strukturmålsetting.

Med bakgrunn i St.prp.nr.55 kommer første del av foredraget til å omhandle Hærens nye krigsstruktur, ny fredsstruktur inkl status i omstillingen, internasjonale operasjoner, personell og kompetanse ift ny struktur og intops, samt materiellinvesteringer til krigsstrukturen. I siste del vil jeg ta for meg det arbeidet som pågår i MFU, spesielt fokusert på Hærens innspill.

Krigsstrukturen

Oppgavene til Hæren er som kjent å bidra til forsvar av Norges territorium, ha en landsdekkende territoriell tilstedeværelse, delta i internasjonale operasjoner i rammen av NATO og FN samt yte støtte til det sivile samfunn. For å løse de forskjellige oppgavene har jeg pålegg om å produsere den krigsorganisasjonen som ble vedtatt i St.prp.nr.55, for øvrig gjort gjeldende i troppelistene 1 januar i år. Det er i tillegg etablert en støttestruktur som i krise og krig også avgis til sjef FOHK for å støtte den mobile Hærens operasjoner.

Den mobile krigsstrukturen som ble besluttet er på ca 15 000 mann. Med støttestrukturen til LDK’ene og FLO teller Hæren totalt ca 28 500, noe som er en reduksjon av mobhærens volum på ca 90% ila 10 år. Den mobile strukturen inneholder nå 6. divisjonskommando med divisjonstropper og Brigade 5 og N, samt Brigade 12 inkl Forsvarets Innsatsstyrke-Hær (FIST-H).

I tillegg til disse har Hæren som kjent fredsoperative avdelinger. Disse overvåker grensen mot Russland som er ytre grense for Schengen-området, beskytter Kongehuset og sist men ikke minst har en beredskap for å møte trusler som kan oppstå i forbindelse med terroraksjoner. Oppgavene er viktige samfunnsoppgaver som i dag løses ved hjelp av Grensevakten, Hans Majestet Kongens Garde og Hærens Jegerkommando.

Dette er alle avdelinger som i hovedsak nyttes til å håndtere kriser nasjonalt. Hærens Jegerkommando har også vært brukt i Afghanistan i forbindelse med Operation Enduring Freedom (OEF), og høstet stor anerkjennelse.

Brigade 12 med FIST-H

Innsatsstyrken er en nyskapning. For å skape en ramme rundt FIST-H ble det fra fagmilitært hold anbefalt at den i nasjonal sammenheng skulle inngå i Brigade 12. De to mekaniserte brigadene, Brig 12 og Brig N er like i struktur for å muliggjøre en kosteffektiv styrkeproduksjon med felles produksjonslinje både for FIST-H og den øvrige mobiliseringshæren. Dette er en forutsetning for å kunne holde driftskostnadene innenfor de vedtatte rammer. Imidlertid er Innsatsstyrken i seg selv ingen balansert operativ enhet, og de enkelte elementene forutsettes å inngå i høyere forband ved deltagelse i operasjoner utenlands. Det er selvfølgelig like viktig ved operasjoner i Norge.

FIST-H består av en Hurtig Reaksjonsstyrke (HRS), en Reaksjons- og Oppfølgingsstyrke (R&O), en Forsterkningsstyrke (FS) og Ledelses- og støtteavdelinger – eller Theatre Enabling Forces (TEF).
R&O-styrken er i grovt organisert som en mekanisert infanteribataljon, og løser for tiden oppdrag i Kosovo.

Slik jeg ser det er strukturen, slik den fremstår i dag, et resultat av et langsiktig arbeid med opprinnelse i St meld nr 38 (98-99). FIST-Hs nåværende organisasjon og inndeling er i samsvar med NATOs nye styrkestruktur slik den har blitt fra sommeren 2002. Med bakgrunn i begrensede ressurser har jeg valgt en produksjonsmodell hvor styrker som skal nyttes utenfor Norge er et produkt av en helhetlig nasjonal Hær, og ikke omvendt. Tiden hvor vi kunne produsere avdelinger eksklusivt for operasjoner utenfor landet bør være forbi. Å produsere fleksible styrker som kan brukes både hjemme og ute er et prinsipp som må videreføres i fremtiden.

Fredsorganisasjonen

FSJ har slått fast at Hæren skal ned til ca 3200 ÅV når tiltakene som er beskrevet i hans gjennomføringsdirektiv er implementert. Dette er en meget stor utfordring. Min konklusjon er at 3200 ÅV er under et kritisk minimum i forhold til de oppgaver og funksjoner som er pålagt Hæren, noe som er synliggjort i en egen konsekvensbeskrivelse. Med nåværende oppdragsportefølje trenger jeg nærmere 3700 ÅV. Hæren vil derfor, parallelt med pågående MFU-prosess, gjennomføre en utredning for å identifisere og terminere virksomhet i fredsstrukturen som ikke er en naturlig del av Hærens kjernevirksomhet. Kjernevirksomheten er å stille avdelinger KLAR, samt å opprettholde nødvendig hærkompetanse. Med bakgrunn i utredningen vil Hærens avdelinger få justert sine fremtidige rammer, herunder ambisjon, økonomi og årsverk.

Hovedprinsipper for utdanning

For å kunne utnytte ressursene i fredsorganisasjonen på en best mulig måte har jeg lagt en del føringer for produksjonen/utdanningen. Disse er:

· Avdelingsutdanningen skal i hovedsak foregå i Nord-Norge.

· Utdannings- og kompetansesentraene skal være i Sør-Norge.

· Misjonsspesifikk utdanning til intops skal foregå innenfor rammen av FIST-H i Sør-Norge.

· De fredsoperative avdelingene (grensevakt, HMKG og HJK) utdannes på sine respektive steder.

· Hæren skal ha livskraftige fagmiljøer, og avdelingene skal være til gjensidig støtte for hverandre slik at Hæren når målsettingen om å skape komplementære, kosteffektive miljøer.

Status omstilling
2002 har vært et krevende år for Hæren, og det året hvor hovedtyngden av omstruktureringene er blitt gjennomført. Betydelige personellmessige og strukturelle endringer er gjort i fredsorganisasjonen:

De fjorten territorielle regimentene er nedlagt, og et begrenset operativt ansvar er overført til Heimevernet.
Ni våpeninspektorater er slått sammen til tre UKSer.
Stab 6. divisjon er omorganisert til en funksjons- og prosjektorganisert stab.
Mindre omorganiseringer er gjort ved GSV, GP, HJK, KS og HMKG.
Distriktskommandoene er nedlagt, og i dag styrer jeg direkte på ti nivå 3-avdelinger (inkl DSA/GP).
Befalsskolene er slått sammen til 3; BS for Hærens Kampvåpen, BS for Hærens Logistikkvåpen og BS for Hærens Samband, men fremdeles foregår noe av utdanningen desentralisert i påvente av at infrastrukturen skal ferdigstilles på Terningmoen, Sessvollmoen og i Rena leir.
Festningsverkene Fredriksten i Halden, Gamlebyen i Fredrikstad, Bergenhus i Bergen og Kristiansten i Trondheim er overført til Forsvarsbygg sammen med leirene Evjemoen og Lahaugmoen. Heistadmoen er overført til HV-03.

Omstillingen i Hæren har så langt vært gjennomført på en svært tilfredsstillende måte, og det må kunne fastslås at Hærens avdelinger og staber har gjort en formidabel innsats i prosessen hittil.

Økonomi

For inneværende år er den økonomiske situasjonen stram mht Hærens driftsmidler, og det blir vanskelig å løse alle oppdrag Hæren er gitt. Bakgrunnen for dette er flere:

· Oppgaver og oppdrag er ikke redusert vesentlig som følge av de siste års omlegging, samtidig som det har foregått en kraftig reduksjon av antall årsverk.

· Kostnadsberegningene som er gjort av den nye hærstrukturen de siste årene, og som hittil har vært grunnlaget for de årlige tildelingene, er etter mitt syn undervurdert. Særlig gjelder dette for materiell i drift og ammunisjonsforbruk i styrkeproduksjonen. Dette er delvis tatt hensyn til i St.prp.nr.55, men fremdeles er kostnadsberegningene av Hæren for lave.

· Full kostnadsdekkende husleie gir større utgifter til eiendom, bygg og anlegg enn tidligere år, samtidig som situasjonen gjøres ytterligere usikker i forbindelse med årets innføring av full horisontal samhandel for varer og tjenester FLO/Land utfører for Hæren.

Planrammene for årene 2004-06 gir i øyeblikket klart lavere driftsrammer enn behovene tilsier og gir derfor grunnlag for stor bekymring. Det forsterkes av at all utdanning for internasjonale operasjoner nå tas innenfor driftsrammen, at det i årene som kommer ikke vil være samme mulighet til å tære på lagrene, og at full effekt av omstillingen i Hæren ikke vil være nådd før i 2005. Lavere tildeling enn behov forutsetter at avviket kan tas ut gjennom ytterligere effektivisering, endring i organisasjonen eller reduksjon i oppdrag og oppgaver Hæren skal løse, men muligheten for å lykkes med det blir etter hvert mindre.

Utfordringer omstilling 2003-2005

Organisasjonsmessige endringer i Hæren fremover:

Den resterende del av de ca 120 midlertidige stillingene i termineringsgruppene vil bli borte ila 1 kvartal 2003.
Forsvarets Hundeskole flytter fra Seiersten fort til Hauerseter til sommeren.
Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge nedlegges til sommeren, og virksomheten overføres til BS Kamp på Terningmoen/Rena (lett miljø på Terningmoen og tungt miljø på Rena).
Telemark Bataljon skal være etablert på beredskap pr 1 juli.
Dagens OPL/F’er skal reduseres med ytterligere 250-300 stillinger innen 2005.
BS-ingeniørlinje på Hvalsmoen og artillerilinjen på Haslemoen flytter til Rena, og teknisk utdanning fra Helgelandsmoen til Sessvoll ila 2004.
HIS/BA er integrert i Krigsskolen fra 1/1-03.
Innen utgangen av 2004 skal LOGUKS og KAMPUKS være fullt operative på hhv Sessvollmoen/Hauerseter og på Rena/Terningmoen.
Idrettskompaniet Kolsås overføres HV innen 1 august 2005.

· HV skal etter planen starte mannskapsutdanning ved Garnisonen i Porsanger (GP) innen 1 aug 2005, og det vil bli endelig avklart om Hæren eller HV skal ha ansvaret for driften.

Internasjonale operasjoner

I dag inngår hoveddelen av de norske KFOR-styrkene i den britisk ledede multinasjonale brigaden, med ansvarsområde rundt hovedstaden Pristina. I tillegg til NORBN har vi viktige bidrag innenfor militærpoliti, transport og stabsoffiserer i brigaden og KFORs hovedkvarter. Disse bidragene vil vi opprettholde også i år. Imidlertid vil kontingenten vi sender til Kosovo i juni/juli reduseres med 150 mann, og det norske bidraget vil muligens bli ytterligere redusert i tiden som kommer. Det er min holdning at Hæren ikke tilføres ny kompetanse dersom det samme oppdraget, med en forholdsvis identisk organisasjon, skal vedlikeholdes over mange kontingenter. I likhet med Forsvarssjefen og sjef FOHK, har jeg påpekt behovet for stadig å vurdere pågående operasjoner opp mot hvilken kompetanse som tilbakeføres til Hæren og Forsvaret. Den generelle samfunnssituasjonen i Kosovo har også blitt mer og mer stabil og normaliseres gradvis. Tung og statisk militær tilstedeværelse er derfor ikke lenger like nødvendig.

Nytt operasjonskonsept for KFOR legger opp til mer fleksible og mobile styrker enn tidligere, med en utstrakt bruk av reservestyrker på bataljons størrelse både på strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. Med bakgrunn i dette har Norge meldt NORBN VIII inn som en av fire COMKFORs Force Troop Manoeuvre Battalions (FTMB). Selv om bataljonen er innmeldt som en operasjonell reserve, vil den fortsatt opprettholde et territorielt ansvar. NORBN vil bli en del av den kommende multinasjonale nordisk/tsjekkiske brigaden, som innledningsvis vil ha finsk ledelse.

I tillegg til styrkene i Kosovo har Hæren nettopp sendt et CIMIC-bidrag på 16 mann til Afghanistan for å bidra til å effektivisere det sivil-militære samarbeidet. Enheten inngår i ISAF-styrken, der ledelsen nå vil bli overtatt av det tysk-nederlandske korpset. Dette er også en viktig funksjon i forhold til å gjenskape stabilitet og normale samfunnsstrukturer i et krigsherjet land.

FIST-styrkene må ses på som et styrkeregister med fastsatte kapasiteter. Dersom det oppstår en situasjon der norske styrker skal delta internasjonalt, vil vi kunne trekke ut de kapasitetene som det er behov for i det enkelte tilfellet. Basert på de erfaringene som Forsvaret gjorde i forbindelse med styrkegenerering til Afghanistan, ser vi nå på mulighetene for å etablere noen felles FIST-kapasiteter for hele Forsvaret. Dette dreier seg i første rekke om ledelse, strategisk samband og etablerings- og etterforsyningsressurser. Så langt ser FIST-konseptet ut til å fungere i henhold til Forsvarssjefens intensjon.
Personell

Ny krigs- og fredsstruktur med færre stillinger i staber og kommandoapparat krever en annen sammensetning av befalskorpset. Hæren satser i første omgang på å nedbemanne i gradssjiktet fra major og oppover på alderstrinnene fra 45 år. Samtidig må vi utdanne så mange som mulig ved befalsskoler og Krigsskolen for å fylle det underskuddet vi har av yrkesbefal på troppsnivå i både krigs- og fredsstrukturen.

En stor produksjon fra Krigsskolen kan imidlertid medføre at det pga ”rett og plikt til yrkestilsetting” skapes et nytt befalsoverskudd. Når det gjelder nedbemanning og tilpasning av befalskorpset imøteser jeg derfor resultatet av en ny eller justert befalsordning hvor virkemidlene for å få til en slik tilpasning er et viktig element.

Rekruttering av befal og vervede til reaksjonsstyrken i FIST-H har så langt vært en suksess. Det har vært stor interesse, og stillingene er 99% fylt opp.

FIST-H vil fortsatt ha høyeste prioritet. Vi går nå inn i den viktige fasen med å rekruttere personell på kontrakt til de øvrige FIST-H-avdelingene.

Hæren har etter hvert utviklet kompetanse som det er stor etterspørsel etter internasjonalt. Mineryddere, EOD-personell og spesialstyrker er kapasiteter som har gjort seg bemerket i flere operasjoner, nå senest i Afghanistan. Vi får ofte forespørsler om å stille slike kapasiteter i pågående operasjoner verden over. På personellsiden blir utfordringen for oss å balansere bidragene ute i forhold til nyrekruttering og kompetansebygging hjemme. Vi har allerede sett hvor sårbare disse kompetansemiljøene er i forhold til operasjoner som strekker seg ut over 3-6 måneder.

En viktig faktor som påvirker rekruttering er kontraktsbetingelsene. I løpet av det siste året har vi nok en gang sett hvordan endringer av økonomiske betingelser underveis i en kontingent påvirker motivasjon og nyrekruttering i negativ retning. Dersom vi ikke håndterer disse sakene på en riktig måte i fremtiden vil vi kunne få problemer med å rekruttere nok personell til våre internasjonale forpliktelser.

En av hovedutfordringene på personellsiden vil bli implementering av strategisk personalledelse. Langsiktige personellplaner vil være sentrale virkemidler for å beholde og utvikle motiverte offiserer, samt bidra til forutsigbarhet og trygghet for den enkelte. I 2003 vil vi sette i gang arbeidet med å lage disse langsiktige planene. Vår nye organisasjon, herunder lokalisering av avdelingene, og vårt store bidrag til internasjonale operasjoner har skapt nye utfordringer. Arbeidet med familiepolitiske tiltak er derfor av stor betydning for Hæren og Forsvaret. Vi skal ha profesjonelle offiserer og soldater som kan delta i operasjoner i inn- og utland, samtidig som at familien ivaretas. Vi vil også vektlegge å videreutvikle det sivile personellet som skal tjenestegjøre i Hæren i fremtiden. Det er ofte ansatte med lang erfaring og god kontinuitet og vil derfor kunne spille en viktig rolle i utviklingen av organisasjonen. Det vil bli stilt krav til mobilitet, og nye krav til den enkeltes kompetanse. Medarbeidersamtaler med fokus på utvikling av egen arbeidsplass, herunder kompetanse, skal derfor gjennomføres for sivilt personell.
Kompetanse

Retningslinjene for MFU innebærer at Hæren også i fremtiden vil ha et behov for å sende offiserer og avdelinger ut i internasjonal tjeneste. Denne aktiviteten er, og vil fortsatt være, en av Hærens viktigste oppgaver. Behovet for å ha oppdatert og riktig kompetanse tilgjengelig vil derfor være en forutsetning for å kunne videreutvikle Hæren i riktig retning.

Hæren benytter i dag simulatorer i utdanning av avdelinger og staber. Jeg vil fremheve Hærens Taktiske Treningssenter (HTTS) og Hærens Stabs- og Ledertrener (HSLT) som to utmerkede systemer. Begge er lokalisert i Rena leir. HTTS gir stridsteknikk –og taktikktrening opp til og med kompanistridsgruppe, og HSLT trener staber fra bataljonsnivå til og med divisjonsnivå. Hæren har dermed etablert et simulatorhierarki som kan tørrtrene alle nivåer i organisasjonen under tilnærmet realistiske og krevende forhold. Det viser seg at systemet gir en meget høy motivasjon hos soldater og offiserer. Realismen i konseptet gjør at avdelinger som gjennomfører en normal 5-dagers syklus, forbedrer sin stridsteknikk og taktikk betydelig, og det er et utmerket system for å trene lederskap og samvirke. HTTS vil også drifte en betydelig mengde simulatorer etter et såkalt ”hjemmebasekonsept.” Det betyr at avdelinger på Setermoen, Skjold og i Porsanger vil ha tilgang på samme type simulatorer som finnes på Rena for sin daglige trening på de grunnleggende nivåer. HTTS er delvis operativt i dag. Installeringen av systemet vil fortsette i 1. halvår 2003. Deretter vil det bli testet og benyttet frem til det skal være fullt ut operativt i august 2004.

Under alle operasjoner vi deltar i blir vi mer og mer avhengig av riktig og oppdatert informasjon på taktisk nivå. Dette vil kreve ny kompetanse. En nyskapning i denne sammenheng er Etterretning & Sikkerhetseskadronen i NORBN i Kosovo og i FIST-H. Her har vi opprettet en kapasitet som vil gi bataljonssjefen tilgang på tidsriktig informasjon innenfor sitt ansvarsområde.

De senere års operasjoner i utlandet har krevd større kapasitet på kryptert strategisk og taktisk samband. Overalt hvor vi har avdelinger er det behov for direkte samband tilbake til Norge. Hæren har derfor investert mye i materiell og kompetanse for å dekke dette behovet. Utfordringen innenfor dette fagområdet er ikke først og fremst tilgangen på riktig mengde materiell, men heller tilstrekkelig tilgang på riktig kompetanse. I denne sammenheng har Sambandsinspektøren tatt et godt initiativ overfor hele Forsvaret for å bygge opp en tilstrekkelig stor kompetansebrønn.

Materiellinvesteringer

Materiellinvesteringer til Hæren er en utfordring. Hæravdelinger kjennetegnes ved at de består av mange materiellsystemer innenfor hovedkategoriene ildkraft, mobilitet, kommando og kontroll, beskyttelse og utholdenhet.

Hærens perspektivplan for materiellanskaffelser prioriterer funksjoner og systemer som skal muliggjøre realisering av et manøverorientert operasjonskonsept iht FFOD, og samtidig sikre at våre avdelinger kan anvendes på en effektiv måte. Dette forutsetter innføring av både et moderne og interoperabelt K2IS fra divisjonsnivå og ned til lagsnivå for utvalgte enheter, og materiell som kan muliggjøre realisering av et nytt feltetterretningskonsept. Videre er det avgjørende at Hæren anskaffer materiell som er tilpasset den trusselen våre styrker kan stå overfor både nasjonalt og internasjonalt.

Ildkraft vil alltid være viktig for enhver militær organisasjon. Det er derfor avsatt betydelige midler også til ildkraft, selv om denne funksjonen ikke er gitt samme prioritet.

Perspektivplanen bygger på forutsetningen om at strukturmålene i St Prp 45 skal etableres innen 2005 og opprettholdes til 2010. Gjeldende plan forutsetter videre at Hæren får ca 1,5 Mrd kr i årlige investeringsmidler. Med en slik investeringstakt tar det ca 40 år å fornye Hæren fullstendig materiellmessig. En rask omstilling mot en helt annen hær enn den vi har i dag, vil kreve betydelig større investeringsmidler over kort tid enn det vi ser realistisk. Hæren vil derfor alltid ha et stort innslag av materiellarv.

Løpende prosjekter som leverer materiell til avdelingene i år er blant annet Leopard 2, pansrede spesialkjøretøy av M113-familien, Multirolle Radio (MRR), Lett Felt Radio (LFR), K2IS blokk 1 og 2 og taktisk treningssenter på Rena.

Av nye prosjekter vil jeg nevne:

ABC søke- og påvisningspanservogner, som er en etterspurt kapasitet i internasjonale operasjoner og i antiterrorsammenheng. Prosjektet er nettopp godkjent i FD.

· Nye håndvåpen. Dette er et fellesprosjekt for alle forsvarsgrener med GIH som ansvarlig inspektør. Vi hadde håpet å få prosjektet godkjent i vårpropen i år, men rekker det ikke før i prp 1 til høsten.

Nye artilleriskyts. Prosjektet er i definisjonsfasen og målsettingen er å få beslutningsgrunnlaget på plass i løpet av året for godkjenning i Stortinget tidlig neste år. Lykkes vi med det, vil artilleriet kunne få nye skyts fra ca 07/08.

Militærfaglig Utredning (MFU)

Som nevnt innledningsvis brukes ca. 6 milliarder kroner årlig på Hæren. Enkelte stiller spørsmål til om dette er for mye, ja sogar om vi i det hele tatt har behov for en Hær. Før jeg går over på MFU, vil jeg forsøke å forklare hvorfor Norge trenger en landmilitær kapasitet.

Norske landstyrker befinner seg i mer komplekse geostrategiske landskaper enn noen gang. Som operasjonene i Bosnia, Kosovo og Afghanistan viser er det ikke nok å vinne krigen, men vi må i høyeste grad også kunne vinne freden. Vår alliansetilknytning innebærer at norske styrker må være forberedt på å gjennomføre alt fra stabilitetsoperasjoner, katastrofehjelp og evakuering av sivile fra truede områder til fullskala krigsoperasjoner mot en hel rekke ulike typer motstandere. Disse operasjonene vil også kunne foregå i mange typer terreng, hvor tett bebyggede områder sannsynligvis vil være den største utfordringen for oss.

Det er i økende grad forestillinger om at kriger og konflikter kan vinnes på en armlengdes avstand. Langtrekkende, presisjonslevert ild tilbyr tilsynelatende en attraktiv mulighet for å vinne uten å bringe egne tropper i umiddelbar nærhet av motstanderens styrker. Det er imidlertid mange grunner til å tro at dette er en grov overforenkling av et så komplekst fenomen som det en konflikt mellom tenkende, tilpasningsdyktige motstandere er.

§ For det første gir ikke en motstander opp på grunn av hva som har skjedd, men på grunn av hva som vil kunne skje dersom han ikke gir seg. Selv om den mentale effekt av ildkraft kan være stor, er den forbigående, og dermed vesensforskjellig fra effekten av kontinuerlig tilstedeværende landstyrker. Ildkraft alene gir ikke varige mentale effekter, bare fysiske. Ensidig bruk av langtrekkende, presisjonslevert ild betyr metodisk og systematisk ødeleggelse av motstanderens evne. Dette står følgelig i direkte motsetning til et manøverorientert konsept, der motstanderens vilje – ikke hans evne – er det sentrale påvirkningspunkt.

§ For det andre presenterer ensidig bruk av langtrekkende, presisjonslevert ild motstanderen for en endimensjonal trussel. Det gjør det betydelig enklere for motstanderen. Langtrekkende, presisjonslevert ild stiller dermed motstanderen overfor et problem, men ikke i et uløselig dilemma.

§ For det tredje vil bebygde områder, tett skog, tilstedeværelse av et stort antall sivile og mange andre forhold innebære betydelige, i mange tilfeller endog uoverkommelige, problemer mht lokalisering, identifisering, følging og bekjemping av mål med langtrekkende, presisjonslevert ild. Kostnadene ved å kunne dekke også slike områder vil være så betydelige at det vil være mye mer kosteffektivt å bruke konvensjonell landmakt.

§ For det fjerde er langtrekkende, presisjonslevert ild en kapasitet som kun er relevant i konflikter der fiendtligheter allerede pågår. Konvensjonelle landmilitære kapasiteter er imidlertid helt vesentlige bidragsytere både for å forhindre at konflikt bryter ut, og for å sikre overgang fra krig til stabil fred i områder der vitale samfunnsfunksjoner er ødelagt av krigen. Her er det svært viktig at vi ikke blir sittende igjen med en landmilitær organisasjon bestående av lett utrustede styrker som blir henvist til å være hjelpeløse vitner til grove overgrep, som nederlenderne ble i Screbreniza.

Selve rasjonalet for moderne landmilitære styrker er evne til kontroll med og beskyttelse av territorium, infrastruktur og befolkning – ute som hjemme. Dette innebærer blant annet evne til å operere på kort hold – så kort at vi kan skille sivile fra væpnede, og legitime militære mål fra ikke-legitime mål. Dette vil alltid være risikabelt, men uten slik evne er ikke landmakten lenger relevant.

Hæren er inne i en brytningstid hvor det i økende grad dreies fra nasjonal fokus til en større vektlegging av det internasjonale engasjementet. I tidsperspektivet til MFU og LTD er dette trolig en riktig dreining. Imidlertid er det etter min oppfatning viktig å gjennomføre endringene i et tempo, og på en slik måte, at vi unngår at Hæren nok en gang mister operativ evne i det korte tidsperspektivet. Endringer basert på foreløpige anbefalinger i MFU og LTD må gjennomføres til riktig tid. Med andre ord er tidspunktet for dreining fra nåværende politisk vedtatt struktur til ambisjonene i MFU/LTD av vital betydning.

Jeg er personlig for meningsbrytninger og offentlige diskusjoner. Imidlertid bør alle være seg bevisst i hvilket tidsperspektiv man fører disse diskusjonene. Politiske og militært besluttede strukturer bør ikke være gjenstand for diskusjoner. I beste fall vil intern uenighet føre til misforståelser og forsinkelser i Hærens investeringer. I verste fall vil det få uheldige konsekvenser for Hærens operative evne i det korte og midlere perspektivet. Hæren har vært i kontinuerlig omstilling siden 1993, og det er nå på tide å få etablert en struktur før vi på nytt kastes inn i en omorganisering som følge av neste langtidsdokument. Etter min oppfatning er det nå helt avgjørende å få på plass en stabil strukturbasis, da det ser ut som om neste dreining blir både omfattende og komplisert.

Brigadesystem kontra nisjekapasiteter

Med bakgrunn i Forsvarsministerens rammer for MFU-03 fremstår én dreining som meget klar, nemlig økt grad av alliansetilpassing. Forsvarsministeren signaliserer at aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer og potensielle trusler må møtes på andre måter enn gjennom tradisjonelt militært nærvær i Norge. Den selvstendige nasjonale ambisjonen om forsvar av Norge er endret til å være en oppgave vi kun skal kunne gjøre sammen med allierte, et meget viktig og alvorlig signal. Det er blant annet med disse sentrale føringene Hæren nå jobber med en anbefaling for fremtidig hærstruktur.

For meg er balansen, og ikke minst prioriteringen, mellom strukturvolum, -bredde, og -kvalitet en av de sentrale faktorer som må drøftes. Majoriteten av de som bidrar inn i MFU-arbeidet er enig i at volum må vike til fordel for kvalitet. Spørsmålet er hvor lavt Hærens volum kan bli for i det hele tatt å kunne ta vare på egen kompetanse. Imidlertid er det trolig strukturbredden som volder størst bekymring. Forsvarsministerens føringer tilsier en økt satsning på et bredt spekter av nisjekapasiteter for å ivareta alliansens behov. Trekkes dette for langt, kan det fort bli styrkeprodusentens mareritt. For det første vil mange kompetansemiljøer virke svært fordyrende på fredsproduksjonen. For det andre er det krevende å oppebære kompetanse i mange små miljøer. Sist, men ikke minst, er det svært vanskelig å få en helhetlig operativ krigsstruktur med basis i stor strukturbredde, basert på nisjekapasiteter spesielt.

Hærens anbefaling til FSJ vil trolig bli at Hæren må reduseres noe i volum i forhold til i dag. Behovet for 4 brigader er ikke lenger tilstede, da vårt nasjonale ambisjonsnivå er redusert fra FS 2000 med terskelforsvar til det alliansetilpassede forsvar som skisseres i de politiske føringer gitt ifm MFU-03. Samtidig er jeg opptatt av å videreføre Hæren som system, hvor alle våpen- og troppearter spiller viktige roller for sluttproduktet, nemlig vår operative evne og mulighet til å løse oppdrag både hjemme og ute. Dette vil for det første innebære at belastningen spres på helheten av Hærens personell. For det andre vil det bidra til en størst mulig fleksibilitet for internasjonale operasjoner. For det tredje vil det bidra til kompetansebygging i hele Hæren, ikke bare for utvalgte funksjoner.

Når det gjelder økende evne til å delta internasjonalt, er det derfor min klare oppfatning at vi ikke utelukkende bør fokusere på nisjekapasiteter som sådan, men derimot på et helhetlig Hærsystem hvor ulike nisjer inngår og kan trekkes ut og brukes etter behov. Sagt med andre ord – Hæren bør i fremtiden ta sikte på å kunne stille med en komplett brigade for internasjonale operasjoner.

Brigadesystemet er et ”tverrsnitt” av Hærens kapasiteter. En brigade vil i tillegg til å kunne gjennomføre operasjoner i Norge også kunne stille i operasjoner utenfor Norge, som del av en divisjon eller et korps eller som enkeltstående avdelinger hvis det er behov for såkalte nisjekapasiteter.
Ambisjonen om å stille en brigade til internasjonale operasjoner kan løses på flere måter. Det ene ytterpunktet representeres av en 100% vervet struktur, hvor verneplikten ikke har noen plass utover å rekruttere til HV. Det andre ytterpunktet innebærer en betydelig økning av antall vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste, godt over 50% av årskullet, som inngår i stående brigader etter forutgående frivillighet. Dette krever nye økonomiske- og andre kompensasjonsordninger, men vil kunne være gjennomførbart. I en slik modell vil det fortsatt være behov for en profesjonell kjerne av befal og vervede i brigadene. Vi arbeider også med andre modeller mellom disse ytterpunktene.

Nettverksbasert Forsvar (NbF)

I de siste Forsvarsstudier har det vært lansert nye begreper og konsepter som har til hensikt å styrke Forsvarets slagkraft. I FS 2000 ble manøverkrigføring lansert som et viktig konsept. I MFU-03 er det Nettverksbasert Forsvar, eller Network Centric Warfare, som fremstår som et sentralt tema. I og med at dette er et relativt nytt begrep, også utenfor Norge, finnes det ingen anerkjent oppskrift for et slikt konsept. Det er derfor et kontroversielt tema. Som nevnt tidligere mener flere av aktørene at landmilitære styrker ikke skal avgjøre striden i det nære operasjonsområde, men i stedet skape avgjørelse med langtrekkende ildkraft på dypet. I mange sammenhenger settes det likhetstegn mellom langtrekkende ødeleggelse på dypet og NbF. Etter min oppfatning er dette en meget alvorlig feilslutning. Hovedideen bak NbF er å integrere våpensystemer (effektor), innhentingsorganer (sensor) og ledelsesnivå (beslutter) i et tettere og mer fleksibelt system. Hensikten blir således å utnytte de totale ressurser bedre gjennom endret ledelsesfilosofi og økt situasjonsforståelse. Jeg vil våge den påstand at hovedutfordringene i et nettverksbasert forsvar bare i begrenset grad handler om ny teknologi. Derimot handler det mer om organisasjonsfilosofi, operasjonskonsepter og mental endring. Praktiske eksempler fra virkelighetens verden, også utenfor militære kretser, synes å bekrefte dette.

Arkitekten bak det amerikanske Air Land Battle-konseptet (1982), BG Huba Wass de Czege, sier det samme[1]. Han advarer sterkt mot en overfokusering på langtrekkende kapasiteter. Han gjør derimot et poeng av å beholde balanserte kampenheter (combined arms) for å skape en kombinasjon av trusler for motstanderen og således skape et grunnlag for avgjørelse i det nære operasjonsområdet, riktignok støttet og eller forsterket av langtrekkende ild. Ny teknologi vil endre våre nåværende operasjonskonsepter, metoder, taktikk og organisasjon. Men ny teknologi er ikke selve svaret.

Avslutning

Jeg vil avslutningsvis understreke noen viktige sammenhenger:

· Hæren er nå i ferd med å etablere krigs- og fredsstrukturen som ble besluttet sist sommer. Det er av avgjørende betydning at vi får denne på plass før vi på nytt omorganiserer. Når vi så starter neste omorganisering et sted etter 05 har vi et solid fundament, og omstillingen til en mer alliansetilpasset og nettverksbasert Hær skal ha som mål å skape høyere kvalitet på Hæren på bekostning av noe volum og bredde, men med best mulig operativ fleksibilitet.

· Kompetanse har høyeste prioritet i Hæren. Alt står og faller på at et tilstrekkelig antall befal, spesialister og øvrige mannskaper besitter god nok kompetanse. Det er en nøkkelfaktor at kompetanse tar lang tid å opparbeide, mye lengre tid enn vi har til rådighet dersom en alvorlig krise skulle inntreffe. Videre prioriterer jeg en organisasjon som er så veltilpasset og effektiv som mulig, med det materiell og utstyr som oppdrag og ambisjoner til enhver tid forutsetter. Jeg prioriterer også meget høyt at Hæren alltid skal være en god og utfordrende arbeidsplass for samtlige ansatte.

Lykkes vi med disse ambisjonene, vil Norge også i fremtiden ha et tidsmessig og kompetent Landforsvar.

Takk for oppmerksomheten!

Status og utfordringer i Heimevernet
ved generalinspektør for Heimevernet (GIHV)

Generalmajor Odd Frøise Tangen
Status og utfordringer i Heimevernet

Jeg vil mine (damer og) herrer benytte det vesentligste av mitt foredrag i kveld til å belyse Heimevernets (HV) mulige fremtid i lyset av de store endringer som Forsvaret står foran. Jeg tenker her selvfølgelig på konsekvenser i henhold til forslag i Forsvarsstudie 2000, Innstilling fra Forsvars Politisk Utvalg, Sårbarhetsutvalgets innstilling og Forsvarssjefens innstilling om den framtidige kommandostrukturen i Forsvaret. Jeg vil allikevel først raskt se på status for Heimevernet i dag.

Heimevernets visjon er følgende: ”Et troverdig Heimevern som bidrar til trygghet i landet”

For å kunne lykkes med dette har GIHV de senere år hatt to strategiske mål:

  • å søke å skaffe Heimevernet tilstrekkelig stridsviktig materiell
  • å søke å øve alt heimevernspersonell tilstrekkelig for å nå og deretter opprettholde evnen til å løse alle pålagte oppgaver.

Etter en grundig operativ vurdering i 1994-95 ble det besluttet å øke styrken på Heimevernet fra ca 60000 til 83000 personell. Antallet HV-distrikter, avsnitt og områder er ikke endret på grunn av denne beslutningen. Det vil altså si at den opprinnelige krigsstrukturen er beholdt, men områdene er blitt tilført personell. Styrken på Heimevernet i dag er vel 81000, og vi hadde håpet å nå 83000 innen utgangen av neste år.

De direkte tildelinger til Heimevernet for inneværende år er på ca 815 millioner kroner. Av dette går ca 100 millioner til materiell investeringer. Dessverre har ikke Heimevernets budsjett steget i takt med styrkeøkningen, lønnsøkningen og prisøkningen for øvrig. Vi er dermed kommet i en situasjon der vi ikke klarer å øve våre mannskaper iht Stortingets målsetning. For inneværende år måtte vi hatt ytterligere 84 millioner kroner, eller 0,4 % av forsvarsbudsjettet. I år vil vi derfor stort sett alt befal og ca 2/3 av våre øvrige mannskaper bli øvet. Jeg kommer tilbake til dette, men jeg vil allikevel umiddelbart si at dette er en situasjon vi ikke kan leve med særlig lenge.

Når det gjelder materiell anskaffelser har situasjonen bedret seg vesentlig de siste år og Heimevernet håper og forventer at de store reduksjoner i Hæren vil muliggjøre store overføringer av materiell til HV. I enkelte Distriktskommandoer er dette arbeidet kommet langt mens det i andre områder går tregt og svært mye arbeid gjenstå.

Spesielt innen personlig bekledning og utrustning er vi kommet langt, mens det på avdelingsutrustning fortsatt er store mangler. Sambandsmidler har lenge vært HV ”akilleshel”, men her forventer jeg at vi skal få nytt utstyr i relativ nær framtid.

Når det gjelder befal så er situasjonen bedre en sannsynligvis noen gang tidligere. Dette skyldes nok at tidligere yrkes befal fra Hæren i større grad enn tidligere har gått inn i HV avsnitts- og områdestruktur, men i tillegg er det nå også en god søkning til vår grunnleggende kurser i Heimevernet. Dette er imidlertid en situasjon som meget raskt kan endre seg og jeg vil komme tilbake til dette senere. Husk også at Heimevernet trenger ca 800 ny frivillige pr år for å opprettholde befalsstrukturen i organisasjonen.

Standarden på våre avdelinger er meget varierende, men den øvingsvirksomhet vi gjennomfører er jeg gjennomgående meget godt fornøyd med. Stadig større del av øvingen foregår i avsnittsforband og gjennom et utviklet støtte – og evalueringssystem gir våre HV-skoler meget gode hjelp, støtte og evaluering ved mange avsnitts- og områdeøvelser hvert år. Dette vil vi videreutvikle og øke i kommende år.

Vi bygger kontinuerlig ut og oppruste EBAsiden (eiendom, bygg og anlegg) av vår freds- og krigsstruktur. Fortsatt mangler vi imidlertid mange tilfredstillene kommandoplasser for avsnitt og områder, og det samme med områdelagere, men vi har gjennom et enkelt og kost effektivt samarbeid med lokale skytter- og idrettslag løst mange av disse behov, til glede både for Heimevernet og våre samarbeidspartnere.

Samarbeidet med og støtte til politiet og det lokale samfunn er fortsatt svært viktig for samfunnet. Heimevernet er den eneste organisasjonen i Norge i dag, som i løpet av meget kort tid kan stille inntil flere hundre mannskaper med en organisert ledele til disposisjon på ethvert sted i landet. Jeg viser her til storstormen på Nordvest-landet i 1991, flommen på Østlandet i 1995, togulykken på Lillestrøm i år og diverse lete- og etter- søkningsaksjoner både i år og tidligere år.

Det er tidligere sagt at all PR er god PR. Dette utsagnet stiller jeg meget store spørsmålstegn ved. Det jeg tenker på her er den tilknytning som Heimevernet gjennom vårt ungdomsarbeid har fått i forbindelse med barnedrapene i Baneheia i Kristiansand. GIHV beklager selvfølgelig sterkt både det som skjedde i Baneheia, og ikke minst at de som er siktet i denne sammenheng har eller hadde hatt tilknytning til HV-ungdoms miljøet. Min påstand er imidlertid at dette ikke skjedde på grunn av, men på tross av at disse ungdommene var knyttet til HV-ungdoms miljøet. Jeg mener fortsatt at vi, og ikke minst samfunnet, trenger organisasjoner som forsøker å engasjere, aktivisere og stille krav til ungdom som kan være i en labil situasjon med tanke på hvilke miljø de søker tilknytning til. Vi vil i Heimevernet derfor også i fremtiden forsøke å gjennomføre et, for alle parter, positivt og aktivt ungdomsarbeid. At vi ikke ønsker og ha barnesoldater i Norge er GIHV helt enig i, men derfra og trekke den slutning ai HV-ungdomsarbeidet må bringes til opphør blir helt galt. Derfor er jeg meget godt fornøyd med at Stortinget har besluttet at alders- grensen for deltagelse i ungdomsheimevernet fortsatt skal være 16 år. Vi må heller ikke glemme at vi gjennom dette arbeidet rekrutterer mange til Forsvarets grunnleggende befalsutdanning.

Som jeg sa innledningsvis er ikke tildelingene tilstrekkelige for å øve Heimevernets organisasjon på en slik måte som GIHV ønsker. Vi har derfor på nytt måtte sett på om vi bruker de midler som vi får på den for oss optimale måte. Dette har medført at når det gjelder sponsing av våre nasjonale B-lag eller rekrutteringslag innen langrenn, skiskyting og skifeltskyting, kvinner og menn, vil jeg opprettholde min forgjengers beslutning, nemlig å avslutte dette forhold.

Vi fikk ikke den profilering vi hadde forventet gjennom forholdet, og med mangel på øvingsmidler til våre avsnitts –og område strukturer finner jeg det ikke riktig å bruke midler til sponsing av idretten på denne måten. Av samme årsak vil vi måtte finne nye og billigere måter for å støtte norske militære deltakelse under 4-dagers marsjen i Nijmegen i Holland.

La oss nå rette blikket mot fremtiden. Det er med ganske stor uro jeg registrerer den store mangel på kunnskap og forståelse for hva Heimevernet egentlig er og hvordan organisasjonen driftes. Denne mangel på forståelse og innsikt finner vi på mange nivåer innad i Forsvaret. Dette er særlig blitt avdekket gjennom det pågående arbeidet med FS 2000 og langtidsproposisjonen.

Heimevernet ble besluttet opprettet av Stortinget den 06. desember 1946, med bakgrunn i erfaringene fra 09. april 1940 og de erfaringer som ble etablert i hjemmefronten gjennom krigsårene. Dette er altså en politisk beslutning bygget på de erfaringer som det norske folk gjorde i krigsårene. Selv i dag, 55 år etter krigens slutt, oppfattes Heimevernet som folkeforsvaret. Heimevernet er fortsatt organisert i små og effektive avdelinger. Vi skal i henhold til Stortingets beslutning være:

  • en helhetlig organisasjon – under enhetlig ledelse
  • en landsdekkende og identifiserbar organisasjon.

 

Hva er så styrken til dagens Heimevern ?

  1. Vi har en meget høy beredskap både i fred og krise.

Vi er organisert slik at de som inngår i den lokale Heimevernsavdeling faktisk bor i eller like ved det sted eller område som den enkelte tilhører. Videre har det enkelte HV mannskap sin personlige bekledning og utrustning hjemme. For de fleste gjelder dette også personlig våpen og ammunisjon. Det kreves med andre ord lite for å klargjøre avdelingene for innsats.

  1. Vi har god lokal kunnskap

Med dette mener jeg både god geografisk kunnskap gjennom det faktum at de fleste er født og / eller oppvokst i det området hvor de inngår i HVs avdelinger, og det forhold at den enkelte har en meget god innsikt i hvordan avdelingen er organisert, avdelingens oppdrag og hvor de lokale ressurser finnes. Ikke minst vesentlig er integrasjonen mellom de enkelte i avdelingene. Gjensidig kjennskap og tillit er fundamentalt i enhver militær avdeling. Dette gruppe eller avdelingssamholdet er tilstede og blir godt vedlikeholdt i Heimevernet.

  1. Heimevernet har en vid kompetanse –og alders sammensetning

Heimevernet får kompetanse gjennom den enkeltes skolering og praktiske erfaring, og er bevisst på å nyttiggjøre seg dette. Et av Heimevernets meget sterke fortrinn er at vi har medlemmer fra alle yrkes og samfunnsgrupperinger, og Heimevernet må derfor spille på personellets erfaringer fra det sivile liv. Gjennom spredning i alder kan vi også overføre tidligere erfaringer uten alltid å legge dette inn som en formell del av utdannelsen. Gjennom avdelingens sammensetning og mangfold oppnår vi også en meget bred forankring i lokalbefolkningen.

  1. Heimevernet har aksepterte ledere

Svært mange av Heimevernets ledere er markante personer, ofte i sentrale posisjoner i lokalsamfunnet.

Gjennom høy grad av integritet, aksept som leder og hyppig trening på primær-oppgaven, når Heimevernets ledere et nivå vi ellers ikke ville klare. I svært mange tilfeller står og faller resultatet med lederens vilje og innsats.

  1. Enkel fredsorganisasjon

Det siste hovedpunktet jeg nevner på pluss siden er vår meget enkle fredsorganisasjon. Alle kjenner og forstår strukturen, også omverden kan enkelt forholde seg til denne. Den er dessuten lik i fred og i allfall første fase av en krisesituasjon.

Gjennom det jeg har nevnt ser vi at Heimevernet kan reagere raskt og være klar til innsats innen meget kort tid. Vi har lokalkunnskap og kjenner hverandre samt har et ledelsesapparat operativt fra starten. Med andre ord, vi er effektive nesten umiddelbart, dette også i situasjoner hvor vi støtter det sivile samfunn i oppgaver som ikke kommer inn under primæroppgavene. Jeg kommer tilbake til dette senere.

Selvfølgelig har vi også svake sider. Jeg nevner også disse i rask rekkefølge:

  • Vi har liten mobilitet. Dette gjelder både i fred og krisesituasjoner. Heimevernet er en organisasjon som er tiltenkt lokale oppgaver. Vi har derfor liten eller ingen transportkapasitet ut over den enkeltes egne kjøretøyer. Heimevernet er helt og holdent avhengige av rekvirerte kjøretøyer.
  • Vi har i dag store mangler på sambandssiden, og hadde det ikke vært for godt utbygd mobil –og telefonnett ville mange av våre lokale øvelser sannsynligvis ikke kunne gjennomføres. Som jeg sa tidligere venter jeg at dette ganske raskt blir forbedret.
  • Vi har de senere år fått mye og kvalitativt godt materiell, spesielt innen personlig utrustning og bekledning, men vi mangler fortsatt stridsviktig utrustning, og må søke å forbedre denne situasjonen ytterligere.
  • Vi har fortsatt et relativt lavt treningsnivå, og dette må generelt forsøkes hevet. Spesielt bekymrer det som sagt GIHV at vi ikke har tilstrekkelig midler til å øve alle mannskaper årlig.
  • De flest av HV-befalet utdannes gjennom Heimevernets egen kursvirksomhet. Det er selvfølgelig grenser for hva vi har kapasitet til i denne sammenheng, men også for hvor mye det enkelte befal er villig til å bruke av sin fritid til dette. Deler av dette kompenseres, som tidligere nevnt, gjennom den kunnskap og erfaring som de enkelte har fra sin sivile utdanning og sitt daglige virke.

Hvilke oppgaver har så Heimevernet hatt fram til i dag ?

  • Etablere et kuppberedskap
  • sikre nøkkel –og distrikts objekter iht operativ sjefs retningslinjer
  • sikre mobilisering av Forsvarets mobiliseringsenheter
  • overvåke og sikre kommunikasjonslinjer
  • overvåke og melde aktivitet i nære kystfarvann
  • sikre seighet for flystasjoner og kontroll- og varslingsstasjoner
  • støtte norske og allierte styrker etter at innledende mobiliseringsaktivitet er gjennomført.
  • håndtere mindre fiendtlige styrker
  • drive strid på dypet
  • I tillegg til dette skal vi i hht § 13 i Heimevernsloven, i fredstid være en robust og markant faktor i lokalsamfunnet som kan støtte dette i regionale og lokale krisesituasjoner.

Heimevernet er en integrert del av det militære forsvaret og primæroppgavene er selvsagt innsats i krise og krig. Forsvaret må i sin alminnelighet først og fremst konsentrere seg om å være i stand til å løse oppgaver i denne sammenheng.

Det er imidlertid nødvendig å ta inn over seg at det ”tradisjonelle” trusel bildet har endret seg dramatisk. Vi står overfor et variert og langt på vei uforutsigbart trusselbilde som er langt vanskeligere å forholde seg til enn den militære trussel vi sto overfor under den kalde krigen. De såkalte ” assymetriske trusler ” som terroranslag og sabotasje ansees som meget aktuelle, sannsynligvis som spillover fra konflikter utenfor norsk sikkerhetspolitisk interesseområde. Slike situasjoner kan oppstå uten at Norge er direkte truet av klassisk militær intervensjon og vi befinner oss kanskje i den nederste delen av krigsskalaen. Slike situasjoner kan være av en slik art at de vil håndteringsmessig ligge i grenseområdet mellom politiet og Forsvaret.

Sårbarhetsutvalgets innstilling beskriver også en rekke senarier som vil kreve betydelig innsats fra samfunnets side uten at det konkluderes med hvilke aktører eller resurser som vil anvendes eller ansees tjenlige for å håndtere den aktuelle situasjon.

Med sin desentraliserte organisasjon med innsats klare avdelinger over hele landet ned til kommunalt nivå og med sin høye beredskap, 70% av styrken klar til innsats innen 4 timer, vil Heimevernet utgjøre en av samfunnets viktigste ressurser i situasjoner langs hele ressursskalaen. Dette uansett om det dreier seg om operasjoner som ledes av politiet eller andre sivile myndigheter eller operasjoner av et slikt omfang at det ledes av Forsvaret.

I det framtidige trusselbildet vil det være vanskelig å trekke klare grenser mellom situasjoner som krever militær eller ”ikke militær” innsats. Heimevernet må i denne sammenheng betraktes som en samfunnsressurs med stor fleksibilitet, bred kompetanse, høy reaksjonsevne, lokal tilstedeværelse og ikke minst viktig lokalkunnskap. Denne utvidede oppgave for Heimevernet vil, av befolkningen, oppfattes som en riktig og viktig anvendelse av samfunnets militære ressurser. Heimevernet vil bidra til å skape trygghet i by og bygd. Dette vil i et utvidet perspektiv og i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet være et viktig bidrag til forsvarsvilje og oppslutning om Forsvaret i befolkningen.

GIHVs oppdrag er å produsere stridsklare Heimevernsstyrker.

 

Hva ligger så i begrepet ”styrkeproduksjon”? De fleste tenker selvfølgelig på trening og øvelser, men både i dagens situasjon og ikke minst dersom typer og omfang av oppgaver endres og økes er dette bare en del av en helhet. Vedlikehold og utvikling av stridsklare avdelinger innebærer i tillegg til trening og øvelse, rekruttering og utdannelse av befal, utdanning av spesialister, organisering av avdelinger, tilføring av personell, anskaffelse og distribusjon av materiell, kontroll og vedlikehold av utstyr og mye annet. Det er altså ikke bare øvingsvirksomheten ved HV-distriktene i dag som er viktig.

Den minimumsøving jeg mener er nødvendig er 5 døgn pr år for mannskaper, og i tillegg minimum 3 døgn for befalet og spesialister. I tillegg til dette kommer kurs og tilleggsutdanning for den enkelte. En faktor som de færreste er klar over, er at Heimevernet årlig trenger ca 800 personer som er villige til å gjennomføre lederutdanning for deretter å gå inn i lederoppgaver i avsnitts –og områdestrukturen. Dersom HV ikke gis muligheter til å øve tilstrekkelig, og dermed skape forutsetninger for å løse våre oppgaver på en tilfredsstillende måte, vil vi få store problemer med å rekruttere ledere. De mannskaper som frivillig påtar seg lederoppgaver i Heimevernet stiller krav til tilstrekkelig utdannelse og trening for seg selv, sitt befal og sine mannskaper. Dersom ikke disse naturlige betingelser kan innfris er det forståelig at HV-befal ikke finner å kunne ta det personlige ansvar for å lede sine avdelinger i krise og krig.

Heimevernet står og faller med et kompetent korps av frivillige ledere. Uten disse vil HV raskt ”råtne på rot”. Vi må til enhver tid føle at vi lykkes i løsningen av våre oppgaver og være stolte av det vi står for. Dermed blir vi positivt oppfattet så vel i egne rekker som i våre omgivelser. Dette gjør vi i dag, og dette ønsker jeg at vi også skal gjøre i fremtiden.

Hva kan så Forsvarsstudien 2000, Forsvarspolitisk utvalgs innstilling og Sårbarhetsanalysen bety for det fremtidige Heimevernet?

Alle utvalg leverte jo som kjent sine innstillinger med relativt korte mellomrom sist sommer. I tillegg leverte Forsvarssjefen 1. november sin innstilling om den fremtidige kommandostrukturen i Forsvaret. Denne vil også være av vesentlig betydning for det fremtidige Heimevernet. Jeg vil her berøre en rekke forhold som jeg mener vil ha betydning.

Før jeg starter med dette vil jeg presisere at det er utenkelig at en så kraftig omlegging som den vi nå står overfor i Forsvaret ikke også får betydning også for Heimevernet. Det som blir spørsmålet er hvilke endringer, og om vi er bevisst på konsekvensene og forberedt på alle sider ved disse. Som jeg sa innledningsvis i mitt foredrag er Heimevernet meget sterkt forankret over hele landet. Dette ikke kun gjennom de som i dag er, eller har vært, medlem i Heimevernet, men også gjennom alle de som har fått, eller har sett betydningen av å få støtte fra Heimevernet i diverse typer oppgaver eller aksjoner. Jeg snakker her om regionale og lokale politikere og ledere innenfor alle typer organisasjoner som Heimevernet gjennom mange år har hatt ett godt samarbeid med. Det er tallrike eksempler på at HV-mannskaper i forbindelse med naturkatastrofer, ulykker og ettersøkningsaksjoner har vært sentrale og viktige aktører. Rask ”mobilisering” i lokalmiljøet har gitt hurtig og effektiv hjelp fra villige og engasjerte mannskaper med lokalkunnskap. Videre så ville en rekke idrettsarrangementer ikke vært mulig, i all fall vanskeligere, å gjennomføre uten hjelp fra Heimevernet. Det er altså svært menge som GIHV verken kan, eller vil, gi ordre til, som har meget klare oppfatninger om hva Heimevernet er og bør være, og derfor vil delta i den kommende debatten om Heimevernets fremtid. Allerede nå er det mange som har kontaktet våre sentrale politikere i denne sammenheng, og flere vil det sannsynligvis bli når langtidsproposisjonen om Forsvarets fremtid er klar om 2-3 måneders tid. Dette er krefter som GIHV kun i liten grad har innflytelse over.

La meg da se på enkelte punkter i de nevnte utredninger. Når det gjelder Sårbarhets-utvalgets innstilling kommer jeg ikke til å si mer om denne, dette fordi det på nåværende tidspunkt ikke er besluttet eller diskutert hvilke oppgaver som kan få betydning for HV.

Jeg tror imidlertid at Sårtbarhetsanalysen har pekt på flere problemområder som i fremtiden vil måtte bli håndtert av Heimevernet.

I FS 2000 er det foreslått å redusere Heimevernets krigsstruktur fra dagens måltall på 83000, til ca 60000, Sjø –og Luft heimevern inkludert. Heimevernet struktureres selvfølgelig etter de oppgaver som de operative sjefer mener at Heimevernet skal løse. Det er imidlertid ikke mer enn 5-6 år siden at det ble gjennomført en meget grundig operativ vurdering som dannet grunnlaget for beslutningen om å øke Heimevernet fra ca 60000 mann til dagens krigsstruktur på 83000. Grunnen til at FS 2000 foreslår å redusere Heimevernet til 60000 er ikke en ny operativ vurdering, men hviler på den forutsetning at den økonomiske ramme for det framtidige territorialforsvar inkludert Heimevern skal ligge på dagens budsjettnivå for Heimevernet. Jeg klarer ikke å øve alle mannskaper og befal ihht det jeg mener er et minimum for å opprettholde en rimelig stridsevne, som tidligere nevnt, 5+3 dager. Om dette hadde vært et unntakstilfelle at ett HV-avsnitt eller HV-område måtte kutte årets trening, så kunne vi akseptert dette, men når utviklingen går i rettning av at stadig flere områder enten får utilstrekkelig årlig trening eller ikke blir trenet i hele tatt er dette en situasjon HV ikke kan leve med. Da er det sannsynligvis bedre å ha ett mindre Heimevern som kan trene regelmessig og opprettholde sin troverdighet.

I tillegg til å foreslå Heimevernet redusert med 23000 personell er det i FS 2000 samtidig foreslått at Heimevernet i sterkere grad skal fokuseres på sikring av nøkkelpunkter. Dette tolker jeg dit at større deler av fremtidens Heimevern vil bli benyttet i, eller i tilknytning til, de største sentra i Norge , som enten innen sitt område, eller i tilknytning til sitt område, har de fleste nøkkelpunkter. En slik endring av fokus i bruk av Heimevernet, vil selvfølgelig kunne medføre endringer i den avsnitts –og område strukturen som vi har i dag. Dette kan bety at Heimevernets slagord, HV – over alt – alltid, ikke lenger vil være gyldig. Det kan bli områder i Norge som ikke har en lokal Heimevernsavdeling, med de følger dette måtte få ikke minst i fredstid. Dette betyr at målsetningen om et landsdekkende Heimevern langt på vei forlates med de konsekvenser dette medfører for den operative beredskap og den støtte HV i dag forventes å kunne yte til det sivile samfunn i forbindelse med katastrofesituasjoner og i situasjoner hvor sivile lokale myndigheter trenger et oppegående Heimevern. Det er i denne situasjon nok å vise til Heimevernets betydelige innsats ifm støtte til det lokale politi i en rekke søk- og leteaksjoner inneværende år.

Heimevernet vil bli langt mindre synlig i deler av landet. Jeg er overbevist om at Heimevernets eksistens, tilstedeværelse og synlighet ikke minst gjennom årlig trening og aktiv støtte til lokalsamfunnet vil være en særdeles viktig faktor for opprettholdelse av forsvarsviljen i folket.

 

Det forhold som, til tross for det jeg har sagt til nå, bør vies størst oppmerksomhet er det fremtidige forhold mellom Hæren og Heimevernet. Gjennom FS 2000 går det klart fram at Heimevernet også i fremtiden vil utgjøre den desidert største delen av territorialforsvaret. Heimevernets oppgaver vil i fremtiden, som til nå, inkludere overvåkning av landterritoriet og våre nære kystområder, sikre samfunns viktige funksjoner og installasjoner, sikre forsvarsgrenenes og totalforsvarets mobilisering samt så langt som mulig yte støtte til forsvarsgrenenes operasjoner. Selv om sikringen av forsvarsgrenenes mobilisering blir redusert gjennom sentralisering og redusert størrelse på mobiliseringsforsvaret, vil dette fortsatt være en viktige oppgave. Gjennom redusert størrelse på Hæren må også territorialforsvaret være forberedt på økte oppgaver innen sikring av mottaksflyplasser og mottakshavner for internasjonale forsterkningsstyrker.

I de deler av landet hvor regulære Hæravdelinger ikke blir satt inn, må territorial-forsvaret være tilstrekkelig for å gi ønsket sikring. Gjennom lokal kjennskap og kunnskap, fleksibilitet, tilstrekkelig trening og adekvat utrustning burde alt det jeg her har nevnt være oppgaver som Heimevernet i territorial sammenheng skal kunne løse.

 

 

FSJ har i sitt forslag til ny kommandostruktur foreslått at det opprettes 8 Forsvarsdistrikter. Tanken var at FDIene skulle være fortsettelsen av våre til i dag 14 Territorielle regimenter og 18 HV-distrikter. Det er sikkert akseptabelt, sett fra et operativt synspunkt, å redusere antallet TR fra 14 til 8, men med tanke på HV som styrkeprodusent er det overhode ikke akseptabelt å redusere dagens 18 HV-distrikter til 8. Det vi her må huske er at HV-distriktsstabene er kjerneelementene i HVs styrkeproduksjon. Det er HV-distriktene som planlegger, leder og kontrollerer all årlig trening som foregår i distriktets avsnitter og områder. Det finnes i dag ingen fast heltidsansatt ved HV-avsnitt og HV-områder. Disse er derfor helt avhengige av distriktene ikke bare for å planlegge og gjennomføre de årlige treninger, men også for faglig og administrativ støtte gjennom hele året. Av denne grunn har FSJ akseptert at Heimevernet, i tillegg til de 8 HV-distrikter som vil bli kolokalisert med FDI stabene, ytterligere kan opprette 6 HV-øvingsdistrikter. Sett med GIHVs øyne, vil jeg umiddelbart presisere at når det gjelder HVs styrkeproduksjon er det ikke vesentlige forskjeller mellom et HV-distrikt og et HV-øvingsdistrikt, og begge vil ligge direkte under GIHVs kontroll i denne sammenheng.

Når det gjelder strukturen på våre FDIer og HV-distrikter og den kolokalisering som FSJ her foreslår er jeg både skuffet og overrasket over at vi ikke her tar skrittet fult og gjennomfører en full sammenslåing av disse. Det kan kanskje synes underlig at det er GIHV som foreslår dette, men faktum er at min anbefaling gikk på at disse to burde fult ut intergreres og jeg mener at dette er i tråd med intensjonene i FS 2000 og i tråd med FPUs anbefaling. Den valgte løsning betyr etter GIHVs mening at vi får to kolokaliserte enheter uten en felles sjef. Dette gir uklare kommandoforhold, uklare forvaltnings- og ressurslinjer og det hindrer dessuten en fleksibel utnyttelse av personell ressursene og resultatet blir dermed en unødig dyr og komplisert fredstidsorganisasjon. Slik ordningen synes å bli er det fortsatt uklart for meg hvem som er FDI-sjefens nermeste overordnede i flere sammenhenger.

Det er både ut fra hva jeg tidligere har sagt om HVs territoriale ansvar, det faktum at FDIet og HV-distriktet samlet vil benytte ca ¾ av de totale resurser til HVs styrkeproduksjon og at LDK kun skal ha operative oppgaver naturlig at GIHV er den nermeste overordnede for FDIsjefen i fredstid. Kommandooverføringe av FDI fra GIHV til operativ kommando når situasjonen krever dette synes problemfri.

At den operative sjefen, sjef VPV, evt GIH og andre kan ha direktivrett mot FDIsjefen i operative spørsmål, i sesjoneringssammenheng og evt andre spørsmål tror jeg at vi problemfritt og relativt lett kunne innpasset. En FDI-stab med både operativt og styrkeproduksjonsansvar hvor sjefen som har hatt utdanningsansvaret er den samme som leder avdelingene i krise og krig er udelt positivt og kosteffektivt. Jeg minner for øvrig om at vi allerede har nesten tilsvarende organisering for Stor-Oslo HV-distrikt og for HV-16 i Troms Det er altså med beklagelse jeg ser hvilken organisasjonsform FSJ har valgt i denne sammenheng.

At FSJ søker å legge FDIene til garnisoner eller områder hvor vi allerede har militær aktivitet for derved å redusere antallet forvaltninger er i tråd med intensjonene i FS 2000 og derfor fult forståelig. At vi også må se på de praktiske konsekvenser nå det gjelder øvingsmuligheter, avstander, kommunikasjonsmuligheter og befolkningstetthet er etter min mening innlysende og jeg håper derfor at enkelte endringer fortsatt er mulig å gjøre i denne sammenheng.

Som GIHV er jeg selvfølgelig fornøyd med utviklingen fra FSJs første forslag på 8 HV-distrikter til nå 14 HV-distrikter / øvingsdistrikter. Vi har imidlertid gjennomført en konsekvensanalyse av to sammenslåing av to valgte distrikter. Denne viste at det vi sparte i antallet stillinger ble spist opp av økte reise og transport kostnader. I tillegg kommer alle de faktorer som er vanskelig å prisfastsette, som nærhet, lokal kunnskaper, koordinering, fredsmessig kontrollspenn og lignende. Med en reduksjon fra 18 til 14 HV-distrikter vil det nødvendigvis medføre sammenslåing av flere distrikter. I flere av disse sammenslåingene vil enten den geografiske utstrekningen, kommunikasjonslinjene eller antallet avsnitter og områder være strukket til det maksimale for hva en distrikssjef har muligheten for å kontrollere. Jeg er redd for at reduksjonen av antallet HV-distrikter ikke vil gi vesentlig innsparingseffekt, men påføre dagens HV organisasjon utilsiktede og unødvendige skadevirkninger.

La meg sette fokus på et annet vesentlig forhold, denne gang fra FPUs innstilling. I motsetning til FS 2000 mener FPU at alle skikkede menn skal gjennomføre 1. gangstjeneste. Disse må etter avsluttet tjeneste mobiliseres i en organisasjon for dermed å rettferdiggjøre den innledende tjenesten. For at Forsvaret skal kunne absorbere vernepliktsmassen, mener FPU at dette kan oppnås gjennom å redusere tjenestealderen i Heimevernet fra i dag 44 år, til i fremtiden 34 år. Dette er en reduksjon av vernepliktstiden for den enkelte på 10 år. På denne måten er det mulig å gi plass til alle nyutdannede mannskaper. Ved første øyekast synes dette gunstig gjennom det faktum at Heimevernet får yngre og dermed nyligere utdannede og mer oppdaterte menige i rekkene, og samtidig kanskje øket fysisk yteevne. Begge disse faktorene er muligens riktige, men vi har glemt andre vesentlige og avgjørende faktorer. Dagens ungdom flytter langt mer enn tidligere i forbindelse med utdanning, lengre utdanningstid gir lenrge fritak for årlig militærtjeneste. Dette kan medføre at tiden som aktiv og stabil deltager i Heimevernet kan bli sterkt redusert.

Den kontinuitet- og kompetanse overføring som vi har i Heimevernet i dag kan derfor bli sterkt redusert som et resultat av lavere alder på våre mannskaper. Denne aldersreduksjonen vil også medføre økt hyppighet på våre kursgjennomføringer, fordi det er flere som må gjennom på kortere tid. Det mest bekymringsfulle er dog at vi gjennom redusert alder på mannskapene i Heimevernet vil få langt større vansker med å få frivillige til å ta lederoppgaver, samtidig som tiden til utdanning av de kommende ledere vil bli sterkt redusert. Hvorfor skulle en HV-menig som er ferdig med sin tjeneste om 4-7 år ta belastningen med en lederoppgave og dermed forlenge sin tid i Heimevernet med ca 10-20 år?

Med forslaget fra FPU kan vi i stor grad miste muligheten for å skaffe Heimevernet fremtidige frivillige ledere, noe som i så fall ville bli katastrofalt for Heimevernet.

 

I FS 2000 anbefaler FSJ at Værnes blir Heimevernets fremtidige utdannings –og kompetansesenter. Også i denne sammenheng kreves en politisk beslutning før dette kan gjennomføres. Jeg legger ikke skjul på at det er sterke meninger også i denne saken, både om sammenslåingen generelt og om lokaliseringen.

Forsvarssjefen ønsker av flere grunner at Heimevernet flytter til Værnes og i de fleste sammenhenger synes Værnes vel skikket som et fremtidig Utdannings –og Kompetansesenter for Heimevernet. Jeg er klar over at vi har svært gode fagmiljø ved våre skoler både på Dombås og Torpo, og det er selvfølgelig beklagelig å bryte opp godt fungerende miljøer, men å fortsette å drifte to forholdsvis små miljøer er ikke økonomisk gunstig, og dessuten ligger begge våre skoler slik til at reisetiden i forbindelse med kursavvikling blir for lang. Vår utfordring blir ved en eventuell flytting og bevare og sammenslå de gode miljøer vi har i dag og videreføre dette ved vårt nye kompetansesenter.

Uansett hvor vårt nye utdannings- og skolesenter skal ligge bør dette kommando og styringsmessig gjøres enklest mulig. Egentlig har jeg de samme argumenter i denne sammenheng som for en sammenslått FDI struktur. Om Værnes skulle bli valgt mener jeg at Heimevernet bør ha det totale ansvar både, for skolevirksomheten og den 1. gangstjeneste som skal gjennomføres her. Det blir for meg vanskelig å forstå argumenter som Heimevernet uskikket til å gjennomføre denne aktiviteten, når vi alle er klar over at de offiserer som skal utføre jobben i mange år har vært knyttet til tilsvarende aktivitet i Hæren. Man kan da ikke miste sine tidligere opparbeidede kvaliteter ved å sy et HV merke på skulderen.

Jeg mener også at dersom Værnes blir valgt som vårt nye senter må deler av den aktiviteten som er ved stasjonen i dag flyttes. Eksempelvis er det ikke naturlig at en flyskole ligger ved eller i et HV senter. Ikke tror jeg at det er et slikt miljø kommende piloter finner naturlig å være en del av og dessuten vil dette da føre til at ytterligere en sjef må ha styringslinjer inn til Værnes. Mitt håp er derfor at vi kan gjøre dette enkelt , oversiktlig og fleksibelt.

Jeg tror ikke nødvendigvis at Værnes har kapasitet til å gjennomføre all 1. gangstjeneste som er nødvendig for å tilføre HV tilstrekkelig mengder med nye mannskaper. Dette vil bety at andre garnisoner, eksempelvis Porsanger, også vil måtte gjennomføre slik tjeneste. Det er ikke dermed min mening at GIHV også her skal stå ansvarlig for den fysiske gjennomføringen av den daglige tjeneste på GP. Like naturlig, ut fra et enkelhets prinsipp, som det er at GIHV har det totale ansvar på Værnes mener jeg det er at GIH har dette for en evt HV utdannelse på GP.

Vi i Forsvaret er ofte og med rett kritisert for ikke å ta fulle konsekvenser av våre besluttninger og anbefalinger. Jeg er derfor overrasket og skuffet når jeg nå møter sterk motstand mot å begynne en evalueringsprosess med tanke på hvilke prosesser og beslutninger vi evt må ta , når disse må taes og i hvilke rekkefølge disse evt må taes dersom det blir en politisk beslutning om at HV skal ha Værnes som sitt framtidige senter. Igjen, jeg presiserer at dette ikke er en form for forskuttering av en evt kommende politisk beslutning, men heller et tegn på at vi vil forsøke å gjøre prosessen kortest og raskest mulig etter at en beslutning er tatt.

Jeg går ut fra at de fleste her husker tidligere statsråd Løvers utrulling av Forsvarets sendrektige prosess beskrivelser og den kritikk dette medførte, men å ta skritt for å korte prosessen synes meget vanskelig å få støtte for.

Det er to HV utdannelses steder / skoler jeg ikke har nevnt enda. Dette er Kongsvinger og Alta hvor vi driver vår utdannelse av vårt utskrevete befal, HVUB, og i tilleggfår vi våre Uber til sjøheimevernet utdannet ved BSMA, en ordning vi er meget godt fornøyd med.

Når det gjelder vår HVUB utdannelse i Alta, som fortsatt er inne i en prøve periode, var denne foreslått flyttet til Garnisonen i Porsanger, men det er mange forhold som taler for at denne kanskje bør forbli i Alta. Vi har tidligere forsøkt å drive denne utdannelsen ved GP, med det resultat at vi ikke klarte å rekruttere tilstrekkelig med elever og at denne virksomheten derfor ble nedlagt på GP. Det er helt klart er at vi trenger en utdanningsenhet for befal i Finnmark for gjennom denne å kunne fylle behovet for ledere i Heimevernet i Nord-Troms og Finnmark, noe som de senere år har vist seg meget vanskelig. Gjennom HVUB utdannelsen i Alta har vi også fått en langt større søkermasse enn tidligere fra den samiske befolkningen i Troms og Finmark, noe som vi selvfølgelig er svært glade for. For øvrig er skolen i Alta etter de flestes mening en ubetinget suksess også fordi den er nær knyttet til skolemiljøet i Alta. Jeg vil senere gi Forsvarssjefen en anbefaling i denne sammenheng.

Når det gjelder utdannelsen på Kongsvinger sitter den i dag i kanskje forsvarets mest moderne bygningsmasse. Det er snaut nok at malingen er tørr på veggene når vi begynner å vurdere en flytting av skolen, dette forstår jeg at det reageres sterk på. Denne utdannelsen som mange andre ligger også vel plassert i forholdet til monumenter fra vår tidligere militær historie. Igjen står vi mellom det å få færre enheter og jeg er overbevist om at også Værnes i denne sammenheng vil være meget velegnet. Også i Stjørdal er det meget gode sivile skoletilbud og fritidsmulighetene er mange. Vi må heller ikke glemme at BSIT er foreslått flyttet fra Trondheim og at heller ikke denne landsdelen derfor lenger har noen grunnleggende befalsutdannelse. Spørsmålet blir derfor hvilket argument som blir tillagt vekt, men GIHV vil svært gjerne se at vi får et skolesenter med tyngde og kompetanse, og jeg vil gjerne derfor knytte også HVUB utdannelsen til et slikt senter.

Innledningsvis snakket jeg om Heimevernets del av forsvarsbudsjettet og jeg minner om at vi snakker om de 3,2 % og at det som mangler er 4 promille for å kunne trene hele organisasjonen slik den er i dag. Når vi ser på de muligheter for innsparing som ligger i denne delen av budsjettet, holdt opp mot den store betydning Heimevernet spiller og vil komme til å spille som den alt overveiende del av vårt territorialforsvar, de oppgaver Heimevernet kan bli pålagt som et resultat av Sårbarhetsanalysen, de oppgaver som må løses av HV innen det fremtidige territorialforsvar, og ikke minst som støtte for potensiale allierte forsterkninger og som kanskje den organisasjon som fortsatt vil synliggjøre Forsvaret i hele landet, finner jeg det meget betenkelig dersom Heimevernet blir redusert.

Det er mange som med styrke mener at det ikke er forsvarlig å bryte opp en godt fungerende organisasjon for kanskje i beste fall å oppnå marginale innsparinger. Det blir mange, i tillegg til GIHV, som med spenning vil følge utviklingen for Heimevernet de kommende måneder og som vil arbeide energisk for å opprettholde et troverdig Heimevern som skal bidra til trygghet i landet.

 

Takk for oppmerksomheten.