Skip to content

Foredrag i Oslo Militære Samfund
mandag 5. mars 2007

ved

Flaggkommandør Arild-Inge Skram
Sjef for Kystvakten

En 30-årsjubilant i utvikling.

Kystvakten – oppgaver og utfordringer

Innledning

I år markerer Kystvakten to viktige jubileer:

Kystvakten fyller 30 år 1. april og det er 10 år siden Stortinget vedtok Kystvaktloven – loven som gir grunnlaget for dagens moderne kystvakt. Men Kystvakten er alltid aktuell og Kystvakten er alltid til stede – på mange arenaer og ikke minst ute på havet – jubileum eller ikke. Som en illustrasjon på vår tilstedeværelse og aktualitet kan det nevnes at Kystvaktskvadron Sør har gjort en omfattende og viktig jobb i forbindelse med Server-forliset. En jobb som har pågått lenge etter at medienes oppmerksomhet avtok. Denne innsatsen er forankret i Kystvaktens rolle som en del av Kystverkets oljevernberedskap.

Kystvaktskvadron Nord sender på sin side nå i mars KV Svalbard på et forskningstokt i isen ved Spitsbergen med personer og utstyr fra flere forskningsprosjekter ombord.

Dette viser noe av bredden i det arbeidet Kystvakten gjør og det viser også bredden i kompetanse Kystvakten må besitte for å kunne løse oppgavene vi er satt til å løse.

En 30-årsjubilant i utvikling

Kystvakten er statens viktigste myndighetshåndhever på havet og utfører sitt virke i hele det norske jurisdiksjonsområde. Opp gjennom årene har det vært fokus på å samle statlige maritime oppgaver hos én sentral aktør. Kystvakten har i denne sammenheng utviklet seg fra det sjømilitære fiskerioppsynet til dagens moderne kystvakt. Denne utviklingen har gitt dagens struktur, organisering, hjemmelsgrunnlag og roller/oppgaver på havet og langs kysten.

To viktige milepæler, ikke bare for Kystvakten men for alle statlige interesser på havet og langs kysten, er etableringen av Kystvakten i 1977 og Kystvaktloven som ble vedtatt av Stortinget i 1997. Kystvaktloven gir Kystvakten det nødvendige hjemmelsgrunnlaget for å kunne opptre på vegne av en lang rekke statlige institusjoner ute på havet og langs kysten.

Operasjonsområde

Det norske jurisdiksjonsområde til havs er mer enn 6 ganger større enn det norske fastlandet. Men Kystvaktens operasjonsområde inkluderer også internasjonale havområder som f eks det såkalte Smutthavet og Smutthullet. Avstanden fra Harstad til sentrale fiskefelt i Barentshavet er eksempelvis lenger enn avstanden fra Oslo til Trondheim. I tid betyr dette ca ett døgn for et fartøy. For å dekke det store ansvarsområde og aktivitetene som foregår her må Kystvakten være tilstede flere steder samtidig – i 2006 hadde Kystvakten i gjennomsnitt 14-15  fartøy på patrulje til enhver tid.

Området representerer en rekke maritime utfordringer som treffer Kystvakten. Det er et av verdens rikeste områder både i form av levende og fornybare ressurser som fisk og ikke fornybare ressurser som olje og gass. Samtidig er det et utsatt og sårbart område. I henhold til havretten henger våre rettigheter som kyststat i dette svære området sammen med våre forpliktelser til å forvalte. Det vil si at Norge må evne å forvalte ressursene i området på en slik måte at aktørene anser regimet rettferdig, troverdig og tillitsvekkende. I dette område hvor interessentene i tillegg til Norge inkluderer bl a Russland, EU og USA betyr det i praksis at Norge må være i stand til å håndtere dette selv.

På en vanlig dag er det om lag 350 store fiskefartøyer og mer enn 700 handelsfartøyer i dette området. I tillegg finnes det omkring 100 synlige olje og gass installasjoner på den norske kontinentalsokkelen.

Olje- og gassproduksjonen representerer både ressurser som må beskyttes og et behov for miljøvernberedskap. Ikke minst gjelder dette transport av olje og gass langs vår kyst.

Transport til havs og langs kysten generelt krever også en kapasitet til kontroll, beredskap og reaksjonstid.

Havområdene vi opererer i kan være svært krevende. Dette stiller store krav til den enkeltes kompetanse og det stiller store krav til kvaliteten på vårt materiell.

Disse forholdene er i sum dimensjonerende for behovet for Kystvakten og Kystvaktens behov.

Kystvaktens oppgaver – kystvaktloven

Kystvaktloven gir en oversikt over Kystvaktens oppgaver. Spekteret er stort og spenner seg over områder relatert til suverenitetshevdelse, fiskerijurisdiksjon, toll, politi, miljø og søk og redning.

Fiskerijurisdiksjon er en viktig oppgave og er førende for de havgående fartøyenes patruljer.

Søk og redning er alltid første prioritet når det er aktuelt. Et kystvaktfartøy er som regel den første enhet som er på plass når noe skjer og vil normalt forestå lokal ledelse under aksjoner.

Dette gjelder også i den nasjonale miljøberedskapen langs kysten og på havet hvor Kystvakten spiller en viktig rolle. Det nasjonale ansvaret for oljevernberedskapen ligger hos Kystverket som nå har utplassert oljevernutstyr på en rekke av Kystvaktens fartøy. Besetningene på fartøyene har tilsyn med utstyret, og det øves i bruk både lokalt, og i større oljevernøvelser i regi av Kystverket.

Kystvakten gir en viktig støtte til norsk forskning gjennom blant annet daglig rapportering av værobservasjoner til Meteorologisk institutt og fortløpende innsamling av data til havforskningen. Eksempelvis er det gjort en mengde lengdemålinger og det er tatt en rekke biologiske prøver fra fisk. Disse bruker forskere til å kartlegge vekst og leveforhold for fiskebestanden i våre havområder. Kystvaktens fartøy og mannskap er også jevnlig vertskap for ulike forskningsprosjekt.

Flere oppgaver er kanskje mindre kjent men ikke desto mindre en del av Kystvaktens patrulje aktivitet langs kysten, f eks oppgaver relatert til f eks fritids- og småbåt aktivitet og vern av kulturminner.

Aktivitet 2006

I 2006 tilbakela Kystvaktens fartøyer en distanse tilsvarende 29 ganger rundt ekvator. Til enhver tid var i gjennomsnitt 14-15 fartøyer på patrulje. Det ble gjennomført nesten 2200 fiskeriinspeksjoner som avdekket over 70 grove overtredelser i forhold til fiskeriregelverket. Det ble utført et betydelig antall oppdrag for andre statlige etater med blant annet en økning i både antall slep og søk og redningsoppdrag.

Samarbeid

Utfordringene på kysten og i våre havområder er sammensatte og komplekse og løsningene ligger ofte innenfor flere myndigheters ansvarsområder. Samvirke med disse etatene er regulert i samarbeidsavtaler. Kystvakten har nå slike avtaler med politiet, tollvesenet, Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Statens kartverk og Havforskningsinstituttet.

Hjemmelsgrunnlag – Kystvaktloven

Myndighet etter kystvaktloven

Kystvaktloven gir hjemmelsgrunnlaget for Kystvaktens myndighet langs kysten og til havs. Ifølge Kystvaktloven har Kystvaktens såkalt ”begrenset” politi- og påtalemyndighet. I ”begrenset” ligger at myndigheten er saklig begrenset til å spesifikke rettsområder. Videre er myndigheten stedlig begrenset. Det betyr ikke at Kystvaktens politimyndighet er noe annerledes eller mindre enn hva den er for politiet når man opererer innenfor Kystvaktens rettsområde.

Det er Sjef Kystvakten som har det faglige ansvaret for at Kystvakten opererer i tråd med de retningslinjer som er gitt i Kystvaktloven.

Kystvaktloven gir Kystvaktens tjenestemenn tre forskjellige typer myndighet; militær myndighet, kontrollmyndighet og politimyndighet i tillegg til en påtalemessig rolle. Utøvelsen er underlagt et spesifikt regelverk som vi plikter å følge. Utøvelsen skjer også i et ansvarsforhold til den respektive overordnede etat. Når vi etterforsker straffbare forhold knyttet til disse lovene er Kystvakten derfor underlagt Påtalemyndigheten og må følge Straffeprosessloven.

Kontrollmyndighet

Kystvaktloven gir Kystvakten myndighet til å føre kontroll med at regelverket på visse forvaltningsområder blir overholdt i norske farvann.

Ved slik kontroll utøver Kystvakten forvaltningsmyndighet og er underlagt forvaltningsloven og respektiv særlovgivning på det aktuelle rettsområdet. Videre må det være samsvar mellom forvaltningsorganets forvaltningspraksis og den måten Kystvakten utøver dens myndighet. Retningslinjer for dette gis i ovennevnte samarbeidsavtaler.

Innenfor kontrollmyndigheten har Kystvakten forskjellige virkemidler for å gjennomføre håndhevelsen.

Arild-Inge Skram. Foto Forsvaret

Politimyndighet

Kystvaktloven gir Kystvakten politimyndighet i forhold til håndhevelsen av rettsområdene som er nevnt i Kystvaktloven.

Politimyndighet utgjør den samlede kompetanse til å gi påbud og foreta/gjennomføre inngrep overfor publikum, om nødvendig med makt, som er særegen for politiet. Generelt gjelder dette myndighetsutøvelse som har som siktemål å opprettholde lovlydighet, den offentlige orden og sikkerhet, herunder forhindre og håndheve lovovertredelser.

Kystvakten utøver sin politimyndighet på samme måte og etter de samme grunnleggende prinsipper som innenfor det ordinære politiet. Dette forutsetter at utøvelsen skjer etter politilovens bestemmelser, herunder supplerende instrukser og direktiver som for eksempel politiinstruks og våpeninstruks m.m.

I kraft av politimyndigheten utfører Kystvakten også påtalemessige oppgaver. Dette er aktuelt når man i anledning straffbare forhold foretar etterforskning. Da kan Kystvakten ransake, ta beslag, pågripe og oppbringe.

I likhet med det ordinære politiet ved etterforsking og anvendelse av tvangsmidler, plikter Kystvakten å forholde seg til gjeldende straffeprosessuelle regler som straffeprosessloven og påtaleinstruksen.

Prinsipper for myndighetsutøvelse

Under utøvelsen av myndighet skal Kystvaktens personell forholde seg til en del prinsipper som skal ligge i ryggmargen. Enhver myndighetsutøvelse må utføres med hjemmeil i lov etter det såkalte legalitetsprinsippet. Videre skal proporsjonalitetsprinsippet følges, noe som innebærer at det ikke skal brukes mer makt enn nødvendig for å løse oppdraget.

Struktur og ressurssituasjon

Kystvakten er integrert i Forsvaret som en del av Sjøforsvaret.

Sjef Kystvakten er faglig ansvarlig for kystvaktens virke, herunder koordinering av oppdrag og prioritering av oppgaver. Han er også ansvarlig for at myndigheten i henhold til Kystvaktloven utøves innenfor gitt ramme og på korrekt måte, samt at virksomheten styres innenfor gitte budsjettrammer. Sjef Kystvakten er foresatt for Sjef Kystvaktskvadron Nord og Sjef Kystvaktskvadron Sør. Skvadronssjefene med fartøyer inngår også i den operative kommandokjeden under henholdsvis FOHK og LDKN.

Kystvakten skal alltid være klar med det materiellet som til enhver tid er tilgjengelig. Dette har følger for driftsmønster, personelltilgang og øving. Kystvakten struktur er inntil 21 fartøyer som er rammen iht inneværende planperiode (for tiden 18 fartøyer), ca 800 personell og et driftsbudsjett på vel 800 mill kr.

Dagens struktur

Kompetent personell og riktig utstyr er avgjørende for at Kystvakten skal kunne gjøre en tilfredsstillende jobb. Fartøyene og helikoptrene må være egnet til å løse det store spekteret av oppgaver. Plattformene må også ha egenskaper tilpasset det krevende miljøet de skal operere i. Disse faktorene er sentrale også for å oppnå troverdighet, tillit og respekt hos aktørene til havs.

Kystvakten har siden etableringen for over 25 år siden benyttet en rekke fartøyer som ikke har vært bygget for kystvakttjeneste. Dette dreier seg om sivile fartøyer innleid til kystvakttjeneste. De har en kombinasjonsbesetning bestående av sivile og militære og med militær sjef. Disse fartøyene har gjort en god jobb innenfor sine begrensninger, men de har ikke vært dimensjonert for dagens og fremtidens utfordringer. En gradvis utskifting har derfor pågått de siste årene. Dette gjelder også i sin helhet indre kystvakt som ble etablert for 10 år siden.

Nordkapp-klassen helikopter bærende fartøy har fremstått som et utmerket verktøy for Kystvakten siden de ble satt i drift tidlig på 80-tallet. De har i løpet av de siste årene vært gjennom en omfattende oppdatering. Problemene med fartøyenes helikopter radar er nå i ferd med å bli løst gjennom anskaffelse av nytt utstyr. Når KV Nordkapp som siste fartøy er ferdig med den system tekniske oppdateringen (bro, operasjonsrom og HK radar) sommeren 2007 vil alle de fire helikopterbærende fartøyene – Nok-kl og KV Svalbard – være teknisk tilgjengelig for full drift med helikopter.

Helikopter

Kombinasjonen Nordkapp-klassen og helikopter har vist seg å være meget effektivt. De 6 Lynx helikoptrene som ble anskaffet sammen med Nordkapp-klassen har i årenes løp fått et anvendelsesområde som går langt utover det som opprinnelig var planlagt. Helikoptrene benyttes bla til overvåking, inspeksjoner, transport av gods og materiell, søk og redning. Imidlertid har Lynx sine klare begrensninger. Forsvaret har besluttet å anskaffe 14 nye NH 90 helikoptre, 8 til Kystvakten og 6 til fregattene. NH 90 vil representere en vesentlig økning av helikopterkapasiteten i Kystvakten og vi har store forventninger til de nye helikoptrene – dette vil bli bra!

De nye helikoptrene er forsinket iht opprinnelig plan. Første helikopter forventes i 2008/2009 med innfasing frem mot 2012 da vi forventer full drift av alle 8 NH 90. Imidlertid er Lynx i ferd med å gå ut på dato. En pågående levetidsforlengelse vil øke tilgjengelighet frem mot 2011, men selv med en levetidsforlengelse vil vi i lange perioder måtte seile de fire helikopterbærende fartøyene uten helikopter om bord inntil NH 90 er fullt innfaset.

Dette er etter mitt syn den største utfordringen for kystvakten i de nærmeste årene. Vi er derfor i ferd med å utrede alternative løsninger som f eks innleie av helikoptre.

Arild-Inge Skram. Foto: Forsvaret/Torgeir Haugaard

Modernisering av kystvakten

Ved fornyelse av strukturen og ved anskaffelse av materiell generelt satses det nå bevisst på kvalitet og egnethet med tanke på kystvaktoperasjoner. Det første av 5 nye Nornen-kl lKV fartøyer bygget for tjenesten er nå på plass i KVSØR. I løpet av 2007 vil de øvrige 4 fartøyene være på plass i nord og sør. Fartøyene er et resultat av evalueringen av IKV-konseptet der samarbeidende etater har bidratt med blant annet behov og krav til nye fartøyer. Disse nye fartøyene vil være en vesentlig ressurs i kystsonen innen hele spekteret av kystvaktens oppgaver – også slepeberedskap hvor de gamle fartøyene har hatt klare begrensninger. IKV konseptet kjennetegnes ved bl a behovet for sonekunnskap og behovet for et omfattende kontaktnett i den enkelte sone.

3 nye havgående fartøyer vil være på plass fra henholdsvis 2008/2009. 2 av fartøyene vil ha navnene KV Barentshav og KV Sortland. Disse fartøyene vil bli gassdrevet noe som vil innebære mindre utslipp av co2 og nox.

Miljø i fokus

Miljø- og ressursforvaltning går som en rød tråd gjennom Kystvaktens aktiviteter og Kystvaktens arbeid er et sentralt bidrag til en bærekraftig ressursforvaltning i våre havområder. Fellesnevneren for de aller fleste av våre oppdrag er at de bidrar til å trygge miljøet i sårbare områder som er under press fra mange hold. Ettersom ressursforvaltning og miljøberedskap er så sentralt i vårt daglige virke er det naturlig at Kystvakten også tilstreber å ha en god miljøprofil i egen struktur. I alle nye prosjekter som planlegges legger Kystvakten derfor stor vekt på å velge miljøvennlige alternativ. Målet er at Kystvakten skal tilfredsstille alle nasjonale og internasjonale miljøkrav samtidig som den operative kapasiteten ivaretas.

Investering/leie

Selv om antallet fartøyer er redusert i løpet av de siste årene har Kystvakten økte driftsutgifter. Budsjettøkningen som Kystvakten har fått tildelt har i hovedsak gått til oppgradering av strukturen uten det har blitt produserte nevneverdig mer kystvakt i form av patruljedøgn. Dette er knyttet til det faktum at de nye fartøyene er innleide fartøyer. Kapitalutgiftene, i form av leie, ved anskaffelse av de nye fartøyene påføres driftsbudsjettet og ikke investeringsbudsjettet. En konsekvens av dette er at økte driftsrammer ikke nødvendigvis medfører mer Kystvakt i form av økte antall patruljedøgn. Moderniseringen av flåten er imidlertid nødvendig for å løse de oppgavene Kystvakten er pålagt og møte de utfordringer som følger av oppgavene.

Utfordringer fiskeriforvaltning

Kystvaktens kontroll med fiskeriene til havs er et viktig bidrag til en forsvarlig forvaltning av de levende ressurser i havet. En sentral oppgave er å bidra til å få oversikt over hvor mye av fiskeressursene som faktisk tas ut av havet.

Kystvakten gjennomfører årlig i størrelsesorden 2500 inspeksjoner. En fiskeriinspeksjon er en relativ omfattende aktivitet og kan vare fra 2-3 timer til over ett døgn. Fiskeriene er blitt stadig mer krevende å håndheve. En utfordring er å få bukt med ikke registrert uttak i havet. Stikkord i denne sammenheng er ulovlig omlasting (et fiskefartøy leverer fangsten til et transportfartøy som frakter fisken videre til land) og såkalt IUU-fiske (Illegal, Unreported and Unregulated) som også foregår i internasjonale havområder. IUU-fiske er både økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Det ulovlige uttaket utgjør milliardverdier – langt mer enn kystvaktbudsjettet.

Fastsatte kvoter, og kontrollen med disse, skal sikre at det ikke tas ut mer ressurser av havet enn det fiskebestandene tåler. Det uregistrerte vanskeliggjør en bærekraftig ressursforvaltning.

Overtredelsene er blitt mer alvorlige og mer komplekse. Et eksempel fra 2006 er oppbringelsen av fiskefartøyet ”Joana” i Smutthullet. Fartøyet fisket ulovlig og det var uklarhet omkring nasjonalitet. Det var første gang Kystvakten oppbrakte et fartøy fra et internasjonalt havområde. Vi konstaterer at det i ettertid ikke har vært tilsvarende overtredelser. De store sakene som er avdekket er et resultat av solid utdanning, erfarent personell med lang fartstid og kontinuitet. Og vi registrerer at Kystvaktens personell blir i økende grad utfordret i forhold til hvordan tjenesten utføres.

IUU-fisket har en global dimensjon og det er viktig for Kystvakten og norske myndigheter å delta på de arenaer og i de fora der vi kan ha kontakt med kolleger og andre som jobber med de samme problemstillingene. En slik arena er det nordiske kystvaktsjefmøte og vi har nylig hentet ideer til et nytt virkemiddel fra en av våre nordiske kolleger. Islendingene har økt fokuset på fartøy som støtter og forsyner IUU-fartøy ute på havet. De kaller nå opp støttefartøyene og opplyser om at ved å levere til det aktuelle IUU-fartøyet bidrar de til internasjonal kriminalitet. Islendingen har gode erfaringer med å supplere sin aktivitet med denne løsningen og SJKV har nå utarbeidet en instruks for hvordan dette skal gjennomføres av den norske kystvakten.

Tilstedeværelse

Tilstedeværelse og kontroll

Når en tanker ligger drivende med maskinproblemer 10 nautiske mil av kysten tar det 5 timer før den ligger i fjære hvis den driver med 2 knops fart. Enkelte fiskerier er hurtige og representerer store verdier. Utkast av mindre verdifull fisk til fordel for verdifull fisk er gjort i en håndvending. Derfor må Kystvakten være til stede for å kunne løse oppgavene. Overvåking fra diverse sensorer vil være et nyttig supplement og bidra til en effektiv utnyttelse av enhetene. Men det kan på ingen måte erstatte tilstedeværelse av fartøyer ok helikoptre. Et overvåkingskamera i et bysenter kan registrere en hendelse men vil selvsagt ikke kunne handle og gripe inn. Til havs må man evne å handle og gripe inn for f eks å hindre ulykker. Dessuten er tilstedeværelse preventiv i seg selv – du kjører ikke over 90 i 80-sonen når UP ligger bak.

Ovennevnte forhold gjelder i hele operasjonsområde til Kystvakten. I disse tider da det av gode grunner er stor fokus på nordområdet må vi ikke glemme den sørlige delen av operasjonsområdet. I Nordsjøen har vi truede bestander som krever tett forvaltningsmessig oppfølging. Der er også den tetteste trafikktettheten som fordrer tilstedeværelse og beredskap. Server-ulykken er en påminnelse på dette.

Multirolle kystvakt

Tilstedeværelsen og kontrollen i Norges forvaltningsområde til havs fordrer, i tillegg til en god situasjonsforståelse hos både Kystvakten og blant Kystvaktens støttespillere, en struktur med de nødvendige kapasiteter og en kvalitet på alle elementene i strukturen – fra personell til fartøy.

Et kystvaktfartøy er en kosteffektiv ressurs for nasjonen ettersom det er i stand til å utføre en rekke oppgaver. Det kan også løse flere oppgaver samtidig når det er på patrulje i et omfang som er avhengig av type kystvaktfartøy. Samtlige fartøyer kan gjennomføre fiskeriinspeksjoner. De kan yte såkalt ekstern assistanse hvis et fartøy har brann om bord, trenger medisinsk assistanse eller har fått not i propellen. Eksempelvis har flere av Kystvaktens fartøy utplassert oljevernutstyr om bord. Besetningene kan bruke utstyret og kan lede oljevernaksjoner.

Fartøyene har slepekapasitet og har gjennom årene bidratt til å avverge mangt et havari. For øyeblikket inngår to av Kystvaktens fartøyer i den statlige slepebåtberedskapen som er opprettet på strekningen fra Vesterålen til Grense-Jakobselv samtidig som de er patruljerende kystvaktvakfartøyer.

Og flere oppdrag kan løses samtidig – det er flere eksempler på at fiskefartøy har fått teknisk assistanse samtidig som at det har fått anmerking for overtredelser av fiskeriregelverket.

Ved inspeksjon av et handelsfartøy vil et indre kystvakt fartøy under samme inspeksjon inspisere anløpsregelverket for Forsvaret, Schengen regelverket for politiet, tollbestemmelsene for tollvesenet, farledsbevis for Kystverket og skipspapirer for sjøfartsdirektoratet.

Dette viser noe av mangfoldet i Kystvaktens rolle på havet og langs kysten og hvordan flere av statens oppgaver løses av én aktør. Og det viser hvordan en moderne og riktig utstyrt og bemannet kystvakt kan ivareta et bredt spekter av nasjonale oppgaver.

Personell

Personellet er av helt avgjørende betydning for Kystvaktens evne til å løse oppdragene. Hovedutfordringene er på den ene siden knyttet til oppgavespekteret og på den ande siden knyttet til innfasing av ny struktur. Kystvaktens personell skal beherske eksempelvis kompliserte fiskerijuridiske problemstillinger og være i stand til å oppdage overtredelser som er vanskelige å avdekke. De skal også beherske ekstreme situasjoner til havs i forbindelse med søk, redning og assistanse. I alt dette er det en klar ledesnor at vi skal fremstå som profesjonelle. Dette innebærer blant annet at personellet må tjenestegjøre lenge om bord for å tilegne seg nødvendig erfaring. Dette gjenspeiles også i den etablerte kystvaktutdanningen og treningen hvor vi søker å ta høyde for stadig økende krav til kompetanse på ulike områder.

Det er altså en forutsetning med et solid kystvaktfaglig erfaringsnivå om bord og i stab. Tatt i betraktning bredden i Kystvaktens oppgavespekter snakker vi her om både dybde-og breddekompetanse. Dette er noe som personellforvaltningen må legge til grunn i sitt virke i forhold til uttelling i forbindelse med personelldisponering.

Fornyelsen av strukturen med oppdatering og ut- og innfasing av fartøyer har medført kompliserte personellkabaler med en viss usikkerhet for den enkelte. Dette skjer samtidig som jobben skal gjøres på havet. Takket være en enestående fleksibilitet og tålmodighet fra personellets side skal vi klare å løse oppgavene.

Den viktigste faktoren for å kunne håndtere utfordringene i Kystvakten fremover er at vi evner å beholde personellet. Dette er en utfordring som vi må være bevisst på. Kystvakten skal være en attraktiv arbeidsplass for den enkelte med et jobbinnhold, forutsigbarhet og en forvaltning av arbeidsgiveransvaret som gjør at den enkelte trives og som gjør at den enkelte vil fortsette med å bidra i den viktige oppgaven som Kystvakten har.

Avslutning

Det er samfunnsøkonomisk fornuftig og kosteffektivt med en Kystvakt som kan ivareta et bredt spekter av statlige interesser på havet. Vi har 30 år med erfaringer fra Kystvakten – det har vært 30 år med stor utvikling som klart og tydelig har vist at det er behov for en oppegående Kystvakt. Flere problemstillinger er av internasjonal karakter som betyr at vi bør være tilstede i ulike fora både nasjonalt og internasjonalt. Den omfattende bredden og den økte kompleksiteten i oppdragene utfordrer Kystvakten og gjør at vi må være meget bevisst på kompetanseutvikling og hvordan tjenesten utføres. Og vi må ha fokus på å beholde personellet.

Kystvaktens enheter må være til stede med egnet materiell for å kunne løse oppgavene. Men det er et faktum at et fartøy kan være kun ett sted om gangen – uavhengig av kvalitet. For å kunne håndtere utfordringene i vårt store operasjonsområde på en tilfredsstillende og troverdig måte må vi være til stede flere steder samtidig i et omfang som det er opp til våre politiske ledelse å bestemme.

Foredrag i Oslo Militære Samfund
mandag 19. februar 2007

ved

Oberstløytnant Ingvild Jensrud, sjef 334 skvadronen
og
Kommandørkaptein Hallvard Flesland, skipssjef KNM Fridtjof Nansen

 

HELIKOPTEROPERASJONER FRA NYE FREGATTER
(Foredraget ble fremført i fellesskap, der Jensrud tok for seg helikopter NH-90, mens Flesland redegjorde for ny fregatt)

Alle tall og data i foredraget er ugradert informasjon hentet fra åpne kilder.

Ærede forsamling,

På vegne av KK Flesland og meg selv: Takk for invitasjonen.
Det er en stor ære og ikke minst en stor glede å få anledning til å komme i OMS og representere det vi begge brenner for og har jobbet med og for i mange år: Kampsystemet Fridtjof Nansen.

Initielt ble jeg forespurt om å komme hit og snakke om NH90 generelt, og fregattversjonen spesielt, men NH 90 i fregattrolle er en integrert del av kampsystemet Fridtjof Nansen og det synes derfor naturlig å presentere det som et helhetlig kampsystem, men med fokus på helikopteroperasjonene for å dermed å forsøke å synliggjøre effekten av helikopter i maritime operasjoner.

Som sjef 334 skvadron er nettopp en av mine viktigste oppgaver frem mot mottak av NH90, å bidra til en økt forståelse for helikopterets muligheter og begrensninger og det substansielle bidrag som dette representerer i kampsystemet. Den andre hovedoppgaven er å legge til rette for en god integrering av både personell og materiell, slik at den dagen vi skal sette dette i operativ drift er vi i stand til både praktisk, men ikke minst også mentalt og konseptuelt å utnytte de kapasitetene som helikopteret bringer inn i kampsystemet. Arbeidet innebærer derfor ikke bare rene helikopterrelaterte utfordringer, men går på tvers av etablerte fagmiljø og angår to forsvarsgrener, både faglig, praktisk og ikke minst kulturelt. Som luftmennesker må vi på 334 skvadron lære oss å være på sjøen, ikke bare må vi lære om fregatter, men vi har også en spennende utfordring i å bli kjent med og forstå resten av marinens kapasiteter og operasjonsmåter for å kunne gjøre en best mulig jobb, og på samme måte må også marinen lære av oss og med oss, om helikopter og utfordringene som ligge i å skulle operere helikopter fra fartøy over tid. Dette er en møysommelig prosess som vil gå over lang tid, men jeg vil påstå at dere allerede kan se de første fruktene av dette arbeidet når vi nå står her og skal holde en ”integrert” presentasjon.

Mitt navn er Hallvard Flesland og jeg har gleden og æren ved å være skipssjef på KNM Fridtjof Nansen.

Jeg støtter fullt ut oberstløytnant Jensrud sin beslutning om å velge og presentere helikopteroperasjoner fra nye fregatter med utgangspunkt i kampsystemet i stedet for å presentere helikopteret isolert. Kampsystemet Fridtjof Nansen består av fartøy og helikopter og det er dette som gir kampsystemet den iboende fleksibilitet og troverdighet som vi ser avtegner seg gjennom testing og evaluering.

Plansje 1

Bildet viser KNM Fridtjof Nansen med et NH90 helikopter på veg inn Oslofjorden 1. juni 2006. Personellet som på helikopterdekket er representanter for sivile og militære myndigheter, samt noen representanter fra leverandørene. Disse embarkerte utenfor Horten tidligere på dagen. Innseilingen til Oslo med en NH90 hengende over helikopterdekk, eskortert av to enheter fra Sjøheimevernet og KNM Narvik samt et antall sivile småbåter var en stor opplevelse. Hele oppholdet i Oslo 1. – 6. juni ble en stor opplevelse slik vi hadde håpet på. Takk for innsatsen til de som var involvert i planlegging og gjennomføring.

Bildene nederst viser helikopteroperasjoner på KNM Fridtjof Nansen så langt. Vi ser en Bell 412 og en Lynx. Det er gjennomført ca 40 landinger med Lynx og ca 200 landinger med Bell 412. Det er prøveflygerne fra FLO/prøveflygerkontoret i samarbeid med instruktører fra Helikopteravdelingen ved KNM Tordenskjold som har gjennomført denne aktiviteten. Prøveflygerne har fått nok data til å kunne utforme initiale flybegrensninger, SHOLS. Besetningen er klar for selvstendige helikopteroperasjoner.

Plansje 2

Nansen-klassen med organisk helikopter er et integrert kampsystem, hvor plattformene utfyller hverandres styrker og svakheter. Helikopteret bidrar til å utvide rekkeviddene for både våpen- og sensorsystemer, mens fregatten bidrar med utholdenhet, kontinuerlig 3 dimensjonal billedbygging og tilhørende våpensystem til det nettverkbaserte Forsvar.

Den nye fregatten er et multi-rolle fartøy, hvor funksjonen anti ubåtkrigføring i Norskehavet, Nordsjøen og norske kystfarvann har vært i fokus når man har stilt krav og laget spesifikasjoner. Fartøyets sjøgående egenskaper og rekkevidde, samt K2I systemer, våpen og sensorer utrusting gjør det velegnet for manøver og for å kunne ramme og/eller skjerme i 3 dimensjoner i våre primære operasjonsområder.

På samme måte er også NH90 et multi-rolle helikopter, hvor hovedfokus under anskaffelse har vært anti-ubåt krigføring i Norges interesseområder. Helikopterets utrustning og evne til å operere under svært varierte og krevende forhold både geografisk og meteorologisk gjør det til en meget godt egnet plattform for våre operasjonsområder og oppgaver.

Til sammen blir dette et multi-rolle kampsystem, med kapasiteter til å løse et bredt spekter av oppgaver.

Kampsystemets utgjør et vesentlig bidrag til fellesoperasjoner, men det er også verdt å merke seg at kampsystemet i seg selv representerer en kontinuerlig fellesoperasjon, i det at det bemannes og betjenes av både Marinen og Luftforsvaret.

Vi vil i dette foredraget prøve å vise hvilke kapasiteter og muligheter det nye kampsystemet representerer, med fokus på hvordan organisk helikopter med våpen og sensorer er en essensiell styrkemultiplikator.

Vi vil gi en kort beskrivelse av kampsystemet sensorer og våpen for deretter å illustrere hvordan disse systemene kommer til anvendelse – og utfyller hverandre – i de tre dimensjonene Luft – overflate og under vann.

Avslutningsvis vil vi se på hvordan kampsystemets fleksibilitet og kapasiteter bidrar til økt tilstedeværelse i hele vårt interesseområde, og hvordan kjernefaktorene i våre operasjoner – manøvrere – skjerme og ramme fylles av Kampsystemet med organiske helikopter.

Vi har ikke planlagt å snakke om anskaffelsesprosessen, vi har ikke tenkt å snakke om tekniske problemstillinger eller personellmessige problemstillinger som vi arbeider med hver eneste dag. Det er forventet at de problemstillingene vi arbeider med nå vil være løst på dette tidspunkt.

Vi vil heller ikke diskutere mulige oppdrag i fred krise eller krig da kapasitetene som kampsystemet vil være fleksible og vil kunne benyttes i løsningen av de fleste oppdrag.

Vi vil fokusere på kapasitetene som kampsystemet vil representere når kampsystemet er komplett i 2010 med NH90, NSM og militær SATCOM.

Plansje 3.

Jeg skal bruke et par minutter på fartøyet og de systemene som finnes der.

8 Naval Strike Missiles skal ettermonteres i 2009.

RESM, IFF, EOSS – Radar søke mottaker med analyse, en standard, roterende IFF og Elektro Optisk Sensors System, SPY 1F – multifunksonsradar, Luft, Overflate og ildledning

TIS – Target Illuminator System for terminal ildledning for ESSM,

VLS mk 41 – Vertical Launcher System, 1 launcer module med 8 celler og 4 ESSM i hver celle.

Oto Melara 76 mm Super rapid med overflate og luftvern ammunisjon,

Skrogmontert sonar – Thales sonar montert i en bulb i baugen,

3 navigasjonsradarer – 2 x 3cm og 1 x 10 cm, 1 3 cmvil sannsynligvis bli erstattet av en helikopter kontroll radar,

SATCOM – Sivil KU-bånd SATCOM installeres nå, militær SATCOM Super High Frequency og Ultra High Frequency monteres om bord i 2008,

Ship Launched Torpedo – Stingray Mod 0 skytes ut gjennom luker i skipssiden,

CIWS – Close in Weapon System, styrke og vekt beregnet for et eventuelt missil eller kanonsystem.

CAPTAS – Combined Active Passive Towed Array System, tauet sonar hvor senderdel og antennedel kan senkes ned på en gunstig dybde for oppdagelse av UVBer,

Helikopter NH90.

Før vi går inn på sensorer og våpen på NH90, vil jeg nevne at Nansen klassen forberedes for å kunne utføre jagerflykontroll med personell fra Luftforsvarets kontroll og varslingsorganisasjon. SPY 1F er meget vel egnet for flykontroll som ytterligere forbedres med TDL 16 som er implementert på fartøy nr 2, KNM Roald Amundsen og de påfølgende fartøyene og ettermonteres på KNM Fridtjof Nansen.

Plansje 4

 NH90 og systemer

Status helikopter:

Anskaffer 14 NH90 med full våpen- og sensorpakke for fregattoperasjoner for 6 av dem.

Helikopteret har en generell rekkevidde på over 600 Nm, hvilket vil si at det kan gå f. eks ut til 250 Nm fra et utgangspunkt (for eksempel fartøy) utføre et oppdrag i en begrenset periode og returnere til utgangspunktet.

Helikopteret er all-værs, med avisingsutstyr på essensielle flater, hvilket vil si at det kan operere i stort sett alle værforhold skal og opererer i forhold opp til og med moderat ising (sammenliknet med dagens helikopter) og skal kunne ta av/lande fra fartøy i sea state 5 (bølgehøyde). De foreløpige prøvene med helikopter på Nansen klassen tyder på at vi sannsynligvis vil kunne utvide dette, siden Nansen viser seg å være meget stabil i sjøen.

Helikopteret er utrustet med 4 hovedsensorer:

  • ENR – European Naval Radar (EADS). Overflateradar optimalisert for NH-90. detektere, lokalisere og tracke, ISAR funksjon for klassifisering.
  • EOS – Electrooptic System (IR og Laser avstandsmåler), SAGEM Infrarødt kamera for søk, lokalisering og tracking.
  • FLASH Sonar (Thales), Sonarsystem med nedsenkbar aktiv sonar samt kapasitet for å prossesere Sonarbøyer (aktive og passive).
  • EWS – Electronic Warfare System (ITT) Suite med både radar/laser/missil varsler og ESM som kan gi lokalisering, klassifisering og identifisering. Chaff og flare integrert.

Våpen

  • Sting Ray torpedo
  • Dypvannsbombe
  • Forberet for overflatemissil (MARTE)
  • NSM – stortinget frafalt i 2003

Kommunikasjon

  • HF
  • 3 V/UHF
  • Link -11

Tillegg

  • Redningsheis
  • Lastekrok
  • Troppeseter
  • Bårestativ
  • Utvendig (og innvendig) ekstra drivstofftank.

Både på sensor- og våpensiden er NH90 i grove trekk utrustet tilsvarende vårt maritime patruljefly P3Orion, men med betraktelig mindre mannskap (4 kontra 10) er systemene i mye større grad automatisert og integrert slik at operatørene skal kunne ta de riktige beslutningene til rett tid uten å gå i ”information overload” av detaljinformasjon fra alle sensorene.

Et sentralt prinsipp i anskaffelsen og valget av NH90 som enhetshelikopter for Forsvaret har vært rollebyttefunksjonen.. Ser her første norske NH90 på sin aller første flytur. 20. des 2006. Kystvakt – merket, avtakbare klistremerker slik at den på kort tid kan omgjøres til et fregatthelikopter dersom det skulle være behov for det. Viktig for en effektiv flåtestyring og hensiktsmessig utnyttelse av ressursene langs vår langstrakte kyst.

Helikopteret kan på under 4 timer konfigureres til hvilken rolle som helst. Hvilket vil si at vi kan skreddersy maskinen til oppdraget, dersom standardutrustningen medfører begrensninger eller hindre for å gjennomføre et spesifikt oppdrag som ønsket.

Første leveranse er pr i dag planlagt til 12. mai 2008, hvoretter alle 14 leveres over 3 år.

Plansje 5

Kommando og kontroll (K2)

Kampsystemets K2IS utrustning omfatter AEGIS, TDL 16, Link 11, MCCIS, NORCCIS II og en omfattende sambandsutrustning, bestående av blant annet INMARSAT eller KU-bånd, UHF og SHF SATCOM. Fartøyet tilfredsstiller NATO-krav til K2IS for å fylle oppgaven som flaggskip i en multinasjonal maritim styrke (NATO Task Group). Fregatten er dimensjonert og utrustet for å kunne embarkere og understøtte en styrkesjef med stab (f.eks. CSNFL).

Fregattenes evne til informasjonsutveksling gjennom taktisk datalink og gode sambands-utrustning medfører en god evne til datadistribusjon mot alle elementer på sjøen, i luften og på land. Disse systemene omfatter bl.a. Link 11 og Link 16, som sikrer interoperabilitet innen og mellom maritime styrker, mellom den maritime styrker og hovedkvarteret på land, samt mellom fartøy og tildelte luftressurser. I tillegg sikrer sambandsutrustningen kontinuerlig konektivitet. Fregatten vil således effektivt og direkte kunne inngå i et nettverkbasert Forsvar (NbF).

Logistikk

Planlegge og gjennomføre forflytning og vedlikehold av stryrker.

Nansen-klassen har en høy tilgjengelighet i hele spekteret av freds-, krise- og krigsoppdrag. Fartøyet er dimensjonert for 24/7 operasjoner i mer enn 30 døgn sammenhengende. Fregatten er i stand til å deployere bort fra base i mer enn 6 måneder ad gangen.

Mobilitet

 (TAKTISK) Evne til å forflytte seg og løse oppdrag innenfor operasjonsområdet, inkludert sjøgående egenskaper, våpenrekkevidde, logistikk (utholdenhet) og bemanning.

NAN ca 620 nm pr døgn ca distansen Bergen – Andfd utaskjærs. Bergen – Bjørnøya tilsvarer ca 38 timer med 25 knop.

NH90 vil kunne tilbakelegge samme distanse ila 4 timer uten bunkring underveis.

For meg har dette noe med tilstedeværelse å gjøre.

Delkonklusjon

Nansen-klassen har strategisk, operativ og taktisk mobilitet. Den har meget god mobilitet over hele NATOs operasjonsområde, inkludert under nasjonale kystnære og innenskjærs operasjoner. Tilgangen på mobile støttefartøy er avgjørende for å opprettholde fregattens utholdenhet og mobilitet og derigjennom, operativ sjefs mulighet for å utnytte kampsystemet operative kapasiteter optimalt.

Overvåkning/Etterretning

  • Luft
SPY 1F, Rekkevidde mer enn 200 nm, meget god sensor for deteksjon, lokalisering, tracking og identifisering

 

Støttefunksjon radar – begrenset bilde av luft – lavt og sakte (typisk: helikoptre)
IFF, Mk XII, Mode 1 – 3, Mode 3Charlie, Mode 4 og forberedt for mode 5 og mode S

 

 
RESM, Condor CS-3701, rekkevidde ca 1,5 x radarrekkevidde

 

 
EOSS, Sagem Vigy 20, line of sight, avhengig av værforhold

 

 

 
   
   

ALLE VERDIER ER UGRADERTE HENTET FRA Jane,s ELLER LIGNENDE PUBLIKASJONER. De er oppgitt for å gi en ide om kapasitet, og er ikke kvalifisert på noen måte.

Primære sensorer

  • Overflate
SPY 1F, Rekkevidde 40 km

 

Spesialtilpasset for NH90 –

Optimaliserte modus – long range short range small tgts – track while scan (tresifret antall )

Vær – navigasjon      Oppdage – lokalisere – tracke

Dekke et område på 150×100 Nm på 2,5 timer ISAR – silhuett av objektet – klassifisere

Viktig element i oppbyggingen av et godt overflatebilde, som igjen gir kampsystemet mulighet til å ta sine avgjørelser og velge sine handlingsmåter på et vesentlig tidligere tidspunkt enn tidligere.

 

 

RESM, Condor, rekkevidde ca 1,5 x radarrekkevidde Eneste nasjon som integrerer ESM i NH90 – vil styrke oss vesentlig i en overflaterolle (nasjonalt og i alliert sammenheng)

– oppdage – lokalisere – klassifisere og identifisere

1,5 ganger rdr rekkevidde

Passivt – ingen informasjon om vår egen tilstedeværelse

 

EOSS, Sagem Vigy 20, line of sight, avhengig av værforhold

 

 

passiv sensor som kan benyttes til oppdage – lokalisere – klassifisere –identifisere

Korte rekkevidder (10 Nm- væravhengig) men effektiv som støttesensor til radar for å slippe å gå helt inn på objektene

 

  • Undervann
Skrogmontert, Thomsom Marconi Spherion MRS 2000, skrogmontert sonar ???

 

Primærsensor for undervannsoperasjoner er Sonarsystemet. FLASH – Thales

Optimalisert for norske forhold og kystnære operasjoner (lavt frekvensområde)

·

Thomson Marconi Mk 2 CAPTAS 18 – 32 nm

 

·                    Bøyer passive/aktive

Delkonklusjon undervann

Fartøyets Sonar vil i de fleste tilfeller ha en større rekkevidde enn helikopterets, men med en kombinert bruk av fartøyets og helikopterets sonar vil man oppnå en effektiv overvåkning og billedbygging under vann, som ikke minst minimerer undervannstrusselen mot egne styrker.

–         feks gjennom at fartøyets sensorer kan fange opp en mulig kontakt, men i stedet for å måtte vente på at kontakten kommer nærmere og dermed utgjør en større trussel, kan helikopteret med sin sonar gå ut og lokalisere og identifisere kontakten.

–         På denne måten effektiviserer man bruken av ressursene, og resultatet er en mer komplett bilde på kortere tid, noe som blant annet betyr mulighet for å holde høyere speed of advance.

Sonarbøyer vil også kunne brukes fra helikopter, selv om det nok i første rekke vil være MPA og da i Norsk sammenheng vår orion som vi benytte dette. Men NH90 vil bære egne bøyer deployering, i tillegg til at man kan overta og prosessere bøyer som andre enheter allerede har lagt i vannet.

I praksis betyr dette at man for eksempel kan monitorere fjordmunninger eller en sektor/område, mens man samtidig befinner seg et annet sted selv.

Sonarbøyer (både aktive og passive) har vesentlig kortere rekkevidder enn dippingsonar og fartøyets skrogmonterte og slepe sonar, men er likevel en verdifull ressurs fordi det tilfører fleksibilitet og gir mulighet for større områdedekning.

Nansen-klassen med organisk helikopter vil være en helt enestående og svært kapabel bidragsyter i forbindelse med utøvelse av både taktisk og operativ kommando og kontroll. Kampsystemets hovedsensorer (NH-90 sitt FLIR, radar- og ESM-system, fartøyets SPY-1(F) og CAPTAS) innebærer en kvalitativ og kvantitativ forbedring av Forsvarets kollektive billedbyggingskapasitet. Denne kapasiteten underbygges av øvrige sonarsystemer (skrogmontert sonar, helikopterets dipping sonar og sonarbøyer), fartøyets navigasjonsradarer, elektro-optiske sensor system (EOSS) og ESM-system.

Ildkraft/beskyttelse

Nansen-klassens offensive kapasiteter er avgrenset til ASW og ASuW. K2I-systemets evne til å detektere, lokalisere, klassifisere/identifisere og engasjere på stor avstand uten forvarsel, er avgjørende for dets evne til å nedkjempe en motstander.

  • Luft

76 mm/62 Oto Melara Super Rapid, 12 km

ESSM RIM 162B 18 km mot subsoniske mål

SKWS, Therma chaff + IR

  • Overflate
76 mm 15,75 km

 

Forberedt for Marte
NSM 150 km ,

 

Mulighet for kal 12,7
NSM vil gi fregatten et fortrinn fremfor de fleste kampfartøy ved at den kan anvendes effektivt i åpent hav, kystnært og innenskjærs

 

 
SKWS Therma chaff + IR

 

 

Sekundært: bøyer/sonarsystemet

Helikopteret i seg selv

   
  • Undervann
Stingray Mod 0 – 5nm

Stingray Mod 0 – 5nm

LOKI acoustic Decoy

 

MK11 dypvannsbomber
SKWS,

ESM

FLIR

RadaR

Plansje nr 6, Oppsummering

Plansjen viser de samme avstandene som vi har snakket om tidligere men i et annet geografisk område. Tid og rom er i de fleste tilfeller interessante faktorer som gir grunnlag for begrunnede betraktninger.

Så langt har vi snakket om kampsystemet Fridtjof Nansen isolert sett. En fregatt opererer meget sjelden alene. Den seiler alltid under operativ kommando av FOHK som kan delegere operativ kontroll eller taktisk kommando/kontroll til andre f eks NORTG.

Store deler av tiden vil en kampsystemet Fridtjof Nansen jobbe sammen med andre og inneha rollen som OTC og/eller Warfare Commander. For en større styrke/kompleks operasjon vil CTG ansvar bli ivaretatt av NORTG.

En slik styrke vil muligens inneholde flere fartøyer med helikopter og med komplementære sensor og våpensystemer.

Jeg vil oppsummere ift operasjonskjernen i FFOD; Ramme, manøver, skjerme og med vekt på hvorledes et organisk helikopter påvirker kampsystemets kapasiteter i 3 dimensjoner.

Kampsystemet Fridtjof Nansen fremstår som svært gripbart, fleksibelt robust kampsystem som er deployerbart og mobilt, med en iboende evne til manøver og fremragende evne til

Ramme – og Skjerme.

Å bruke de offensive taktiske midlene man disponerer for å nå tildelte oppdrag ofte med en manøverorientert operasjonsplan.

Å oppnå en gunstig situasjon for å ramme motstanderen og/eller skjerme egne styrker eller interesser. Offensiv – defensiv. Direkte – inditrekte. Kraftsamle.

I maritim sammenheng betyr dette AAW, ASuW, ASW, minekrigføring etc.

I fellesoperartiv sammenheng kan dette bety å gjennomføre sjønektelse eller sjøkontroll.

Når det gjelder luft trusselen påvirker NH90 i liten grad fartøyets kapasitet. Jagerfly på CAP vil kunne ramme en trussel; dvs engasjere våpenbærer før våpenleveranse.

Når det gjelder overflate er NH90 i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ramme og vil være meget sentral i hele ”Detect to Engage including Battle Damage Assessment” sekvensen.

Jeg mener det må være et mål at overflatekrigen skal være utkjempet før motstanderen er innenfor 50 nm. Med kampsystemet Fridtjof Nansen skal vi kun unntaksvis snike oss rundt knatter og knøs med kanonen i høy ferdigstilling. Motstanderen skal være nøytralisert før han kan engasjere egne fartøy med sine våpen. Helikopteret får nøkkelrolle i denne typen operasjoner.

NSM eller et tilsvarende overflate missil må integreres/anskaffes til NH90 for at man skal kunne utnytte helikopteret på en optimal måte.

NSM må få en landmode for at kampsystemet skal kunne bidra bedre i en felleoperativ setting. Helikopteret vil da kunne øke rekkevidden for NSM betydelig.

Bruk av helikopter i operasjoner med spesialstyrker er et felt som må videreutvikles.

Bruk av helikopter ifm med episode- og krisehåndtering som involverer overflatefartøyer operasjoner på land må også videreutvikles.

Når det gjelder undervann vil helikopteret være en forutsetning for å kunne ramme. Kanskje ikke så mye for deteksjon men det er en forutsetning at helikopteret leverer våpen for å kunne utnytte sensorrekkevidden på eget fartøy. For å kunne levere egne våpen før en ubåt leverer sine våpen bør undervannsbåten være engasjert før den er innefor 20 nm. Den må UVBen være engasjert før den er innenfor 10 nm. Det er kun helikopteret som kan levere våpen på denne avstanden.

Jeg mener at det som vi har øvet på overskuelig fortid, Close ASW, må være historie. Ship Launched Torpedo må være å betrakte som en nødmode.

NH90 får en betydelig rolle for å kunne utnytte kampsystemets offensive og defensive potensiale innen overflate, undervann og som støtte til landoperasjoner.

Vi har en stor oppgave som gjenstår for å utvikle taktikk for optimal bruk av kampsystemet.

Kampsystemet Fridtjof Nansen er en fellesoperativ ressurs, hvor ikke minst dens evne til å etablere, vedlikeholde og formidle et gjenkjennbart situasjonsbilde vil direkte støtte operasjoner under og på overflaten, i luften og på land. Fartøyets K2IS utrustning, den desentraliserte ledelsen, samt besetningens brede kompetanse innen alle krigføringsområder, gjør fregatten dernest til en meget velegnet kommandoplattform.

Takk for oppmerksomheten